Hva med MITT liv (stemor)?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tenkt å presse ham. Tvert imot, så er det han som presser meg. Jeg har snakket om hybel som alternativ for meg, men da vil han skilles. Ergo kan jeg like gjerne flytte dit jeg egentlig vil bo, for skilt blir jeg visst enten jeg flytter 200 meter eller 200 mil. 
Jeg tror bare, at hvis jeg flytter, så flytter han også. Av eget valg, ikke mitt press.

Anonymkode: a5c15...f9d

Men har dere tenkt å flytte 200 mil? Unna der hvor barna bor med mor..? 

Anonymkode: 60d98...f76

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tenkt å presse ham. Tvert imot, så er det han som presser meg. Jeg har snakket om hybel som alternativ for meg, men da vil han skilles. Ergo kan jeg like gjerne flytte dit jeg egentlig vil bo, for skilt blir jeg visst enten jeg flytter 200 meter eller 200 mil. 
Jeg tror bare, at hvis jeg flytter, så flytter han også. Av eget valg, ikke mitt press.

Anonymkode: a5c15...f9d

Han kan like fullt ende opp med å klandre deg for at han sviktet sine barn, selv om han flyttet av «eget valg».

Anonymkode: b5abe...962

[AnonymBruker]

Hva om far tar telefonen når mor ringer barna, så sier han at hun får ikke drive å mase på barna når de er her, det skaper for mye uro. Er det noe viktig, så kan hun sende en sms til ham. Så forklarer han barna at det ikke er bra for dem å stå midt i kaos. Mamma har det fint, hun er voksen, og koser seg med egne ting når dere barna ikke er der. Det er ikke dere barns jobb å passe på henne, det er hennes jobb å passe på dere.

Anonymkode: 12e47...9f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva om far tar telefonen når mor ringer barna, så sier han at hun får ikke drive å mase på barna når de er her, det skaper for mye uro. Er det noe viktig, så kan hun sende en sms til ham. Så forklarer han barna at det ikke er bra for dem å stå midt i kaos. Mamma har det fint, hun er voksen, og koser seg med egne ting når dere barna ikke er der. Det er ikke dere barns jobb å passe på henne, det er hennes jobb å passe på dere.

Anonymkode: 12e47...9f2

Far ønsker jo ikke det. Det er det samme hva vi måtte mene.

Anonymkode: b5abe...962

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

'Han blir stresset og lei av å måtte slippe alt han har i hendene, og jeg blir stresset og lei av å i praksis aldri ha barnefri. Nå snakker eldste om å bo her fast. Da må vi ha enda mer med barnemor å gjøre, og jeg kjenner at jeg ikke takler det!'

vet du hva? Sånn er det å ha barn. Barn som vil hentes, som vil bo med foreldre, som vil ha oppmerksomhet og som man må gi omsorg til

Anonymkode: 29f82...8b8

Men han tar da ikke hensyn til hun som passer ungene hans og betaler halve regninga....

Anonymkode: ec25e...f3e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moroklumpen 😄

Det er ingen problem å være en omsorgsperson for barna. I ti år nå har jeg kjøpt klær, betalt for en større bolig enn jeg trenger selv, kjørt og hentet, betalt for ferier og alt annet.

Men: Jeg orker ikke mer med barnemoren. Det har vært en evig strøm av djevelskap fra den kanten, og ti år er nok. Ikke alle har det i seg å være mor.

Anonymkode: a5c15...f9d

Finn en kjæreste til henne så får hun annet å tenke på enn å plage dere, og tar seg mer av barna for å holde fasaden. 

Anonymkode: 04020...d68

[AnonymBruker]

Hva med at ungene har sykler og kan farte rundt fritt selv? Så trenger ikke de voksne å farte rundt så mye.

Anonymkode: bb423...073

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

hun ber stebarnet sende melding til far om at han må betale halvparten av en strømpebukse når det er det første hun kjøper på flere år.

Kan ikke hun bare ta det med far på vipps da? De trenger vel ikke involvere deg

Anonymkode: bb423...073

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen forteller meg langt ifra om alt. Barna forteller meg en del, og de ukene de er her så er det ikke til å unngå å få det med seg. Jeg er litt enig med deg i at jeg burde vært skjermet mer, samtidig som det både er vanskelig å få til i praksis, og at jeg selvsagt ønsker å være en støtte for far.

utifra det du beskriver så synes jeg det hørest ut som det er barna som må skjermes. Virker som barna går med hovedansvaret for kommunikasjonen her når det er far som burde være mer streng og ta litt tak. Han sier selv at "noen må være ansvarlig" ( eller hva det var?) og det er ikke ansvarlig å si til minste at "avtal det selv" slik at ungen begynner å grine. Han kommer vel til far for støtte og styrke mtp mor som er den som er mest ustabil av alle. 

Forstår godt at du synes det er vanskelig, og så synes jeg det er dårlig av mannen å true med skilsmisse om du flytter ut. Da tenker jeg at hans syn på deg er at du bare har verrdi om du bor i huset. Ikke om du tar vare på deg selv og flytter for å få litt avstand fra rotet han ikke greier å rydde opp i.

Anonymkode: bb423...073

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jo ikke at barnemor lar barna flytte med, så det blir mest sannsynlig uten dem da.

Anonymkode: a5c15...f9d

Det er jo en helt sinnsyk egoistisk ting å gjøre isåfall! Ovenfor barna!

Anonymkode: 9df8f...58a

[AnonymBruker]

Moren til barna dreper forholdet, og han lar det skje! 

Anonymkode: be0f6...9e1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen er i grunnen det. Han er kjærlig, støttende, vi har like interesser og felles framtidsplaner. Det jeg egentlig funderer over er om vi bare skal begynne på den framtiden og ikke vente til yngste er 16.

Anonymkode: a5c15...f9d

Men truer med skilsmisse om du ikke hopper når han sier hopp, skal du da svare :hvor høyt?

Anonymkode: 0d35a...1a3

[AnonymBruker]

Om ungene ønsker å bo med dere, er det rett og rimelig at de får lov til det. Mor høres ikke ut som en god omsorgsperson. 

Anonymkode: ff6df...fad

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det tror du, at barna ville valgt dette livet? Hvor barnemor synes det viktigste er å plage far? 

Nei, nettopp! Det er SÅ lite på barnas premisser at eldste heller vil bo fast hos far. Så ville det da blitt så mye fælere for dem om barnefar bodde et annet sted? Konflikten blir der ikke daglig i det minste.

Anonymkode: a5c15...f9d

Men det får jo ikke eldste - for da skal du flytte! Meg-meg-meg står det en gjeng voksne og roper. 
Sett deg inn i hvordan barna har det. Ta begge ungene med dere - og så flytter dere! 

Anonymkode: 0c346...2dc

[Gjest Lama_Drama]

Ungene flytter til dere, har kun helgesamvær med mor og hun må forholde seg til dette. Da har dere nesten to uker uten maset hennes.

[Raven.Writingdesk]

Er disse barna klar over at du/dere planlegger å flytte «langt vekk» fra dem? 
 

Det du beskriver er barn med en psykisk syk mor. Barnefar forsøker etter beste evne å ivareta barna der hvor biologisk mor svikter. Din løsning er å flytte på hybel, sånn at du slipper å bli utsatt for dette. Aller helst kunne du bare ta med deg barnefar og flytte «langt vekk» nå, så kunne barna sitte igjen med en psykisk og ustabil mor, uten far..
Du høres ut som en fantastisk støttespiller..  

[AnonymBruker]

Selv om moren her tydeligvis er den «mest gale» handler det vel så mye om en far som ikke tar ansvar/setter med foten. Han er det største problemet her!

Nå som mellomste også ønsker å flytte til dere ville jeg stått i det, og trolig tatt hele saken til retten. Far har vært unnvikende i for lang tid, og for å skjerme yngste bør trolig hele saken løftes. Moren har jo balletak på faren - hun vet han vil gjøre alt for å unngå retten. Nå må han vise at han - for barnas beste - ikke er redd for retten men faktisk mener det er en nødvendig vei å gå!

Usikker dog på om du får med far på dette, men han må jo rette seg noe mer opp og kreve noe av henne - slik at barna ikke blir skadelidende lenger (særlig yngste)!

Anonymkode: 2d318...567

[Raven.Writingdesk]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om moren her tydeligvis er den «mest gale» handler det vel så mye om en far som ikke tar ansvar/setter med foten. Han er det største problemet her!

Nå som mellomste også ønsker å flytte til dere ville jeg stått i det, og trolig tatt hele saken til retten. Far har vært unnvikende i for lang tid, og for å skjerme yngste bør trolig hele saken løftes. Moren har jo balletak på faren - hun vet han vil gjøre alt for å unngå retten. Nå må han vise at han - for barnas beste - ikke er redd for retten men faktisk mener det er en nødvendig vei å gå!

Usikker dog på om du får med far på dette, men han må jo rette seg noe mer opp og kreve noe av henne - slik at barna ikke blir skadelidende lenger (særlig yngste)!

Anonymkode: 2d318...567

Det TS beskriver er jo noen som sliter med psykisk sykdom (truer med selvmord, barn som er genuint bekymret for mors helse) 

Da er dette snakket om å «sett ned foten» helt feil retorikk.

La oss si barnemor og barnefar fortsatt var gift, og barnemor hadde suicidale tanker, klarte ikke gjennomføre planlagte avtaler med barna og barna var bekymret for mors helse. Skulle barnefar da også «sette ned foten»...? Hva innebærer isåfall det..? Å «ta en alvorsprat»..? Eller å droppe å hjelpe barna..? 
 

Dette med å «sette ned foten» overfor noen som åpenlyst sliter blir feil retorikk for meg. De får heller ta det via barnevern og familievernkontoret, og komme til noen felles løsninger. Det krever jo mer arbeid, mer samarbeid, mer ansvar, som ser ut til å være det motsatte av hva TS ønsker seg (hun vil jo bare pakke sakene sine og stikke) Men det er hva far har å gjøre, som ansvarlig for disse barna. 
Ja; biomor kan være ei dårlig mor. Det hjelper neppe å «sette ned foten» om det er tilfellet. Og det hjelper iallfall ikke barna å forlate dem sammen med den dårlige foreldren. 
Det barnefar gjør er jo absolutt det riktige. Ikke rart barna vil bo hos ham på fulltid. 

[AnonymBruker]

Mor virker ikke som om hun tar godt vare på barna, og er helt ustabil. Kjør rettssak, få full omsorg, flytt langt bort. Hun ødelegger barna, og far er ikke tøff nok. 

Anonymkode: 4f62c...853

[AnonymBruker]

Som voksen er du ansvarlig for DITT eget liv -men  du har selv valgt å flytte sammen med en som har barn, og han er i mange år til - fortsatt ansvarlig for barna sine. 

Du kan ta valget om å flytte -  men det valget har virkelig IKKE din samboer.

 

Anonymkode: 48396...4e4