Onkler og tanter som er lite engasjerte

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs, og har ingen ambisjoner om å være noen supertante. Jeg er glad i tantebarna mine og vi hygger oss sammen noen timer på kaffebesøk, men å ha ansvar for dem alene og ta med med på ting er ikke noe jeg prioriterer. Jeg har droppet å få barn nettopp fordi den slags aktiviteter og ungeskrål ikke tiltaler meg, å slippe å tilbringe et eneste minutt i Leos Lekeland eller på Knerten-kino er faktisk oss barnløses privilegium. 

Så er jo dette med å stille opp noe som går to veier, det er mye snakk om at vi barnløse skal stille opp for småbarnsfamiliene, men dere er sjelden innom vår banehalvdel. Når jeg spør min søster om å ta et glass vin eller gå på konsert eller hjelpe meg å male et strøk i leiligheten min, får jeg nei i 9/10 tilfeller, fordi hun har planer med barna eller bare vil ha taco-fredag på sofaen med mannen sin. Og det er greit, jeg skjønner at det er sånn det er å være småbarnsforeldre, men det er altså livet hun har valgt. Hun har valgt å få så mange barn (3 stk) at hun ikke har særlig mye tid igjen til oss andre. På samme måte må jeg som barnløs få velge å fylle livet mitt med så mange egne interesser at pass av tantebarn kommer langt ned på lista.

Anonymkode: 65ae3...bcc

[AnonymBruker]

Det handler da om hvor nær relasjon en har til sine søsken. Jeg har aldri hatt noen nær relasjon til mine, selv om vi ikke har noe problem med å omgås.

Satt litt barnevakt for min bror et år eller noe etter samlivsbrudd hvor han hadde ungene 100%, men siden det treffer jeg dem i Jula, konfirmasjoner og begravelser.

Anonymkode: 0523d...8e2

[Gjest loveli]

Vet ikke hvordan dine barn er, men jeg er tante til to drittunger. Jeg vet at det ikke er barna sin skyld at de har blitt sånn, men det betyr uansett at jeg ikke orker å passe dem. De er sure, aggressive, respektløse, frekke, bråkete, slemme, ondskapsfulle osv. Spesielt det ene barnet ser etter ting å ødelegge konstant og så sier han alltid "oj, unnskyld det var ikke meningen" når jeg ser at øynene lyser av jævelskap før han knuser noe i bakken. Jeg har veldig lite hyggelig å si om dem. 

Dessuten har jeg så mye som skjer i eget liv at det å passe barna til noen andre sjeldent eller aldri passer. Jeg legger det inn i kalenderen hvis jeg blir spurt, men jeg tar aldri initiativ til det selv fordi jeg ikke ønsker eller klarer å prioritere det.

I tillegg syens jeg moren har en helt sinnsykt dårlig oppdragerstil, som gjør at jeg ikke blir respektert når jeg snakker. Det er ganske grusomt å passe barn som ikke hører på hva du sier og som prøver å gjøre mest mulig faenskap. Jeg har ikke dette problemet med noen andre barn (selv om jeg ikke passer de heller), men tantebarn mine er sånn.

Ønsker du fri hadde jeg spurt direkte. Og så hadde jeg, hvis det er en del av problemet, tenkt over hvordan barna er å være sammen med. Har du oppdratt barn det er mulig å like? Eller er de umulius 1, 2 og 3?

[AnonymBruker]

Har aldri brukt tanter/onkler som barnevakt. De har aldri tatt med ungene våre ut på noe. Har heller aldri forventet det eller gjort det motsatt vei.. Våre barn er da vårt ansvar og vi må legge opp livene våre etter det. Vi treffes i familiesammenheng av og til men jeg forventer heller ikke masse engasjement. Det får være naturlig etter kjemi/personlighet tenker jeg.

Våre foreldre har forøvrig nesten heller aldri vært barnevakt bortsett fra at moren min hjalp litt noen ganger det første året. Bortsett fra det kan vi telle på en hånd når de har vært barnevakt og nå er ungene våre voksne. Vi har jobbet fullt hele tiden.

Et eldre søskenbarn av ungene har vært passejente mot betaling da.

 

Anonymkode: 2031b...473

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har 6 nevøer/nieser tilsammen på begge sider og jeg er dessverre ikke interessert i dem. Jeg er glad i dem og vil dem vel men barn kjeder meg. Jeg, syntes det var stas med mine egne små, men ikke andres. Nå som mine er store og selvgående vil jeg nyte at fritiden min er tilbake, ikke bruke den på å passe andres unger. Jeg ser for meg at jeg kanskje blir bestemor en dag så frem til det vil jeg ha noen år uten å passe barn. Jeg møter tantebarna til bursdags feiringer og jul og med så stor familie som vi er så er det en bursdag hver mnd. Det er veldig hyggelig men også akkurat passe mengde av hva jeg orker å bruke av tid på dem.

Anonymkode: a961a...548

[AnonymBruker]

Forstår deg godt TS.  

Ja barna er dere foreldres ansvar. Men det hadde ikke vært unaturlig om de hadde hatt lyst til å  tatt med ungene/tatt initiativ, evt en og en om det blir for mye med alle, en gang i blant.

Når de i tillegg er stadig på middager hos dere så er det helt innafor å bidra med noe tilbake. Det handler om normal folkeskikk og balanse i en relasjon.

Men sikkert mange uten barn som koser seg over et sånt innlegg, så de kan fortelle at barna kun er foreldrenes ansvar og ikke forvent noe hjelp.

Handler også om å investere i tante/onkelbarn og den  relasjonen. Hvis de ønsker et godt forhold til ungene da. Hvis ikke er det jo ikke så mye å gjøre.

 

 

 

Anonymkode: 1aa7a...d2b

[Den Sagnomsuste]

På 24.7.2020 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Tja, jeg er egentlig LITT enig med deg TS. Jeg er selv onkel til tre og er like glad i dem som jeg ville vært i mine egne, men det er klart jeg blir sliten når de lager mye leven!  Når det er sagt så tror jeg ikke at jeg kommer til å orke å engasjere meg så mye i eventuelle nr 4/5/6/7 osv... 

Når sant skal sies så er jeg glad i barn da så. Jeg jobbet tidligere i barnehage (under studiene) og har veldig god kontakt med mitt indre barn for å si det sånn. Jeg kan være litt barnlig når det trengs 

når det er sagt så er folk veldig forskjellige. Jeg har ikke barn selv og det har heller ikke søstera mi, men hun misliker å leke med tantebarn og bruke mye energi på dem. Så man er forskjellige her i verden antar jeg 

Når det er sagt så er barna deres ansvaret deres. Hjelp er fint, men må være helt frivillig. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det er familiens barn og ikke søskena mine sine UNGER. Andres unger er jo nettopp det, andres. Nieser og nevøer er våre barn i mine øyne.

 

Endret 27. juli 2020 av Den Sagnsomsuste

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler også om å investere i tante/onkelbarn og den  relasjonen. Hvis de ønsker et godt forhold til ungene da. Hvis ikke er det jo ikke så mye å gjøre.

Det kan du ikke vite, vel? Jeg stilte mye opp for tantebarna mine da de var små, ikke av plikt men av lyst. Nå er de begge sent i tjueårene, og de tar aldri kontakt. De har ikke barn da, så kanskje tante kontaktes om noen år når de trenger barnevakt? Gidder ikke til å stille opp på det.

Anonymkode: 442fa...364

[AnonymBruker]

På 25.7.2020 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Du er urimelig ja. Blir provosert av å lese hvor dum du er.

Jeg har en søster som har 2 barn, hun klagde over at jeg og min bror viste liten interesse for barna hennes. Da tok jeg det opp med henne, jeg er ikke interessert i barn. Har ikke bestillt noen tantebarn som jeg skal bruke masse tid på, greit å komme på besøk en gang i blant. Men det holder for meg.

Det er lettere å besøke hjemme hos noen med barna enne å dra de med seg ut, det sier seg jo selv. Skal jeg invitere min søster på besøk så skal jeg bestemme om barna skal være med. Det er ikke bare enkelt å ha med noen krapyl på besøk.

Ta ansvar for ditt eget liv, du har selv valgt å få barn. Du kan også si nei til å få dine søsken ofte på besøk, om du føler det er restaurant du driver.

Om du tror noen orker å ha med barn på badeland etc som IKKE har barn fra før....glem det!

Anonymkode: 7d654...9dc

Å jeg blir provosert over svaret ditt til TS.

I mange familier er det sånn at man har lyst til å være sammen, lyst til å hjelpe  og støtte hverandr. Når det kommer små barn inn i storfamilien er det stas og noen en ønsker å se vokse opp, få et godt forhold til og hjelpe på livets vei. Å som kanskje da vil støtte deg i en annen fase av livet når de selv er blitt voksne. Det er normalt vil jeg si. 

Blir bare trist på dine- og andre svar på dette innleggets vegne, at du ikke har mer interesse for barn og samhold i familien din. 

 

Anonymkode: 1aa7a...d2b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg godt TS.  

Ja barna er dere foreldres ansvar. Men det hadde ikke vært unaturlig om de hadde hatt lyst til å  tatt med ungene/tatt initiativ, evt en og en om det blir for mye med alle, en gang i blant.

Når de i tillegg er stadig på middager hos dere så er det helt innafor å bidra med noe tilbake. Det handler om normal folkeskikk og balanse i en relasjon.

Men sikkert mange uten barn som koser seg over et sånt innlegg, så de kan fortelle at barna kun er foreldrenes ansvar og ikke forvent noe hjelp.

Handler også om å investere i tante/onkelbarn og den  relasjonen. Hvis de ønsker et godt forhold til ungene da. Hvis ikke er det jo ikke så mye å gjøre.

 

 

 

Anonymkode: 1aa7a...d2b

Mellom mamma og tante er det 12 års aldersforskjell. Mamma fikk meg i midten av tjueårene. Jeg var tantes gullunge i 15 år og møtte henne flere ganger i mnd, overnattet, besøkte henne når hun flyttet for å gå skole, tok meg med på fotballkamper, badeland osv. Vi var kjempeclose. Når hun fikk sitt første barn da jeg var 15, flyttet de et par timer unna for å få litt større bolig. Siden de flyttet for 13 år siden, har jeg kun møtt henne i begravelse og konfirmasjon. Så mye for den relasjonen/investeringen når hun selv fikk avkom. Og det er vel kanskje dette som ofte skjer, at mange kanskje ikke synes det er så stas med tantebarn når de selv får/har barn🤷🏼‍♀️
 

Nå er jeg ikke tante selv så kan ikke uttale meg på det punktet.

Anonymkode: 329b3...b4f

[AnonymBruker]

På 24.7.2020 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Hvor har du denne absurde ideen fra, Ts?  Hvorfor er andres eller egne barn noe man skulle «ofre» tid på? Man tilbringer tid med mennesker fortid man får noe utav det. Får man ikke noe uttav egne eller andres barn? Ja, da får man ikke barn, og man passer ikke andres barn. Er ikke verre enn det.  

Når det kommer til dette med barnevakt så må dere jo si fra. Dere er voksne mennesker. «Vi kan komme om en av dere sitter barnevakt» er en helt ok ting å si til en invitasjon. Det er også helt ok om de svarer «ingen av oss har lyst til det, så da blir det middag uten dere». 
 

Og når det kommer til middag så må dere jo også si fra. De er ikke tankelesere. Veldig mange med barn synes det er 1000 ganger lettere å invitere enn å bli invitert. Da kan barna leke på egne rom, ta seg en lur, legge seg for natta +++ uten at selskapet må bryte opp. Dro dere til dem så måtte de jo kjøpe leker, eller dere ta med, en måtte lage et opplegg etc.. synes dere at besøk er mer bry? Si det. Er helt normalt å si «nei, vi synes det er så slitsomt å være vertskap hele tiden, så om vi skal treffes til middag i dag må det bli hos dere.»

Anonymkode: c8bda...8f3

[AnonymBruker]

Mine tre søsken er i alderen starten til slutten av 20-årene, og alle er barnløse. De er engasjerte i barnet mitt når vi treffes. De både koser, leker og prater med barnet. De gir gaver til bursdag og jul og noe snop eller en liten oppmerksomhet av og til ellers. De føler seg allikevel ikke komfortable med å passe et barn helt alene noen av dem, og det syns jeg heller ikke man kan forvente av folk som ikke har egne barn. Barnet mitt har et veldig godt forhold til mine søsken, selv om det aldri har vært alene med noen av dem. Det viktigste er jo at de bygger en god relasjon, ikke at vi får barnevakt. 

Anonymkode: 42eda...e50

[Pentagon]

Barnepass skal være noe familie ønsker å gjøre fordi de er glad i barna. Er de ikke det så er selvfølgelig kjipt og det er lov å bli lei seg eller frustrert over at din egen familie ikke er glad i dine barn. Klart det er trist, og det kan du sette ord på i samtaler med mannen din eller eventuelt med søsknene dine hvis du føler for det, men du kan ikke forvente at de skal passe dine barn hvis de ikke vil, bare for å avlaste dere. Snille, kule folk gjør sånt, så det er vel bare å innse at de ikke er særlig snille eller kule da.. 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for tull, avsporinger, brukerdebatt, brukerangrep og svar til dette.

Perelandra, mod.