Onkler og tanter som er lite engasjerte

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Kjøre vene, så aggressiv tone. Jeg vet at det er mitt ansvar, men av og til har man vel litt brutte forventninger også, det må da være lov. 

Anonymkode: e3a67...69e

Brutte forventninger når man aldri har delt noe om disse forventningene (les: sagt til de det gjelder at du gjerne vil at de skal ta med seg barna på fotballkamp i stedet for å bare sitte å håpe på at de melder seg frivillig) er bare idiotisk. Hvordan kan folk liksom vite om disse forventningene når du ikke sier noe om dem?

Anonymkode: 5f98a...655

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Ja du er urimelig. Hadde aldri drømt om at mine søsken skulle ta seg av barna mine i form av barnepass . Sliten av barn ? Har vært 100% alene med mine i 13 år , siden de var små, Aldri kjent på det at jeg er sliten etter ferien eller tenker at andre skal stille opp for mine barn . 

Anonymkode: eb848...73a

[AnonymBruker]

På 24.7.2020 den 15.32, AnonymBruker skrev:

Enig. Når ble det alle andres ansvar å ta vare på andres barn. Helt absurde forventninger.

Anonymkode: 021cd...716

«It takes i whole village to raise a child». Det er en vanlig holdning i andre land og kulturer, og var også en vanlig holdning i Norge før i tiden. Nå for tiden skal alle være så selvstendige og man må klare seg selv. Får inntrykk av at mange synes det er et ork å hjelpe til og engasjere seg. Barn har godt av å være hos andre i familien og erfare at andre er glad i dem og vil tilbringe tid med dem, ikke bare foreldrene. Hyggelig både for barnet og foreldrene. 

Anonymkode: 9964d...265

[Forbanna]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

«It takes i whole village to raise a child». Det er en vanlig holdning i andre land og kulturer, og var også en vanlig holdning i Norge før i tiden. Nå for tiden skal alle være så selvstendige og man må klare seg selv. Får inntrykk av at mange synes det er et ork å hjelpe til og engasjere seg. Barn har godt av å være hos andre i familien og erfare at andre er glad i dem og vil tilbringe tid med dem, ikke bare foreldrene. Hyggelig både for barnet og foreldrene. 

Anonymkode: 9964d...265

Ja sikkert veldig hyggelig for de. Ikke så hyggelig for de stakkars uskyldige familiemedlemmene som ikke fikk være med å bestemme om barna skulle lages eller ikke. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Forbanna skrev:

Ja sikkert veldig hyggelig for de. Ikke så hyggelig for de stakkars uskyldige familiemedlemmene som ikke fikk være med å bestemme om barna skulle lages eller ikke. 

Trist at mange har den holdningen, men selvfølgelig er det opp til den enkelte. Jeg er familiekjær selv og har alltid stilt opp for mine tantebarn 

Anonymkode: 9964d...265

[WonderWomaan]

På 24.7.2020 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

For det første. Det er ditt valg og mannen din sitt valg at dere ville ha barn. Du kan ikke legge ansvar og klage på andre at de ikke gidder være barnepass for barn dere ville ha. 

For det andre, om de inviterer seg selv på middag for du sette ned foten og si det passer ikke hos dere, og om ikke de heller kan invitere og dere tar det hos dem. Si du er lei være hjemme med barna hele tiden og hadde vært hyggelig spise hos dem istedenfor. 

Du legger selv opp til slike prblemer ved å være dumsnill

[AnonymBruker]

På 24.7.2020 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Du er urimelig ja. Blir provosert av å lese hvor dum du er.

Jeg har en søster som har 2 barn, hun klagde over at jeg og min bror viste liten interesse for barna hennes. Da tok jeg det opp med henne, jeg er ikke interessert i barn. Har ikke bestillt noen tantebarn som jeg skal bruke masse tid på, greit å komme på besøk en gang i blant. Men det holder for meg.

Det er lettere å besøke hjemme hos noen med barna enne å dra de med seg ut, det sier seg jo selv. Skal jeg invitere min søster på besøk så skal jeg bestemme om barna skal være med. Det er ikke bare enkelt å ha med noen krapyl på besøk.

Ta ansvar for ditt eget liv, du har selv valgt å få barn. Du kan også si nei til å få dine søsken ofte på besøk, om du føler det er restaurant du driver.

Om du tror noen orker å ha med barn på badeland etc som IKKE har barn fra før....glem det!

Anonymkode: 7d654...9dc

[AnonymBruker]

Jeg har aldri passet tantebarna mine, barn er utrolig kjedelige og krevende mens de enda er små. Nå er jeg gravid selv og broren min kommer jo aldri til å passe mitt barn når de selv har to små i barnehagealder. Hvis jeg hadde blitt spurt direkte et par ganger de trengte det hadde jeg stilt opp, men da gjerne slik at det var enkelt å passe, feks at barna ble levert hos meg eller ble passet hjemme hos seg selv. Det ville aldri falt meg inn å ta de med på badeland eller noe annet dyrt på eget initiativ, spesielt hvis foreldrene ikke skulle noe spesielt selv - altså ikke hadde spurt meg om hjelp. 

Anonymkode: 9d806...007

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig overrasket over forventninger foreldre har til slekt som de mener må passe på barna deres.

Jeg har overhodet ingen forventninger, men blir gledelig overrasket om feks. mine foreldre tar med seg barnet mitt på hytten en natt eller to. Jeg er helt alene om et barn med ekstra utfordringer, og det er klart jeg er sliten innimellom. Men sånt går over. Alle foreldre opplever gode og dårlige perioder. 

På 24.7.2020 den 17.34, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det samme, ikke fordi jeg trenger barnevakt, men for at barna mine skal bli kjent med andre enn meg og pappaen. Ha flere gode voksenpersoner rundt seg. Lære andre å kjenne. Ha det morsomt med andre enn bare kjernefamilien. Ha noen som kan gi de full oppmerksomhet, og finne på morsomme ting uten oss. Her er desverre søsken opptatt med sitt, og tar aldri ungene med på noe som helst. Her har vi funnet vennepar i samme situasjon, der vi fungerer som tanter/onkler for hverandre. Vi tar ofte med deres barn på ting, inviterer til middager etc. Og får det samme igjen. Er det en mulighet? 

Anonymkode: 9ebce...f0b

Jeg skjønner egentlig ikke argumentasjonen her. Barnet mitt klarer utmerket godt å bli kjent med andre voksne selv om jeg er tilstede. Angående middager så kan jo barnet mitt spise middag hos venner, og venner spise middag hos oss uten foreldrene. Men vil påstå at barnet mitt kjenner mine foreldre og min søster bedre enn foreldrene til venner, selv om de sjeldent er sammen med barnet mitt alene. Og barnet opplever å ha det morsomt sammen med andre, selv om jeg er i nærheten. 
 

Det er strengt tatt mine behov som blir tatt hensyn til de gangene barnet skal være helt alene med noen andre enn meg. Da får jeg et lite pusterom til å gjøre akkurat hva som passer meg. Utover det syns jeg løsningen dere har kommet opp med er en god løsning, og kan så absolutt være smart for foreldre som har behov for pusterom innimellom. Og det er klart at det ofte er kjekt for barna å bli med på morsomme aktiviteter selv om foreldrene ikke er med.

Anonymkode: 28f5d...e83

[got2go]

Jeg har valgt å ikke ha barn fordi jeg ikke gidder alt peset med de. Det forandrer seg jo ikke når jeg blir tante!

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri passet tantebarna mine, barn er utrolig kjedelige og krevende mens de enda er små. Nå er jeg gravid selv og broren min kommer jo aldri til å passe mitt barn når de selv har to små i barnehagealder. Hvis jeg hadde blitt spurt direkte et par ganger de trengte det hadde jeg stilt opp, men da gjerne slik at det var enkelt å passe, feks at barna ble levert hos meg eller ble passet hjemme hos seg selv. Det ville aldri falt meg inn å ta de med på badeland eller noe annet dyrt på eget initiativ, spesielt hvis foreldrene ikke skulle noe spesielt selv - altså ikke hadde spurt meg om hjelp. 

Anonymkode: 9d806...007

Nettopp! Yngre søsken forventes å være supertanter/onkler, men de får aldri den passen igjen av eldre søsken når det er deres tur å få barn. Da har de eldre søsknene nok med eget familieliv. 

Anonymkode: f5d72...f0a

[AnonymBruker]

Snakk med dem. De er dine søsken. 

Anonymkode: b60bb...2e5

[maskinisten]

På 24.7.2020 den 12.01, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Du burde lære deg et ord: NEI!

Jeg skulle jo tro du kunne dette ordet fra før av mtp at du har barn.

Det er forøvrig ikke andres oppgave å passe dine barn. Du har satt dem til verden, ikke de.

[Gjest WhisperingWind]

De har nok valgt å ikke få barn for en grunn. 

Om du er lei av å ha dem på middagsbesøk så ikke inviter dem. 

Om dere ikke orker å pleie forholdet til fremtidige nevøer og nieser er dere i deres fulle rette til å ikke gidde å involvere dere. 

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs men har to søsken med unger, og har ikke akkurat passet dem noe særlig og nå er de tenåringer.. dette er det flere grunner til: jeg er generelt ikk spesielt glad i barn (liker tanteungene da), mest fordi det er så mye mas og høyt støynivå at jeg blir veldig sliten. Jeg vet heller ikke hvordan man underholder eller leker med barn og syns det er kjedelig å leke med barn. Som en annen nevnte her også så ser alt så bra ut på utsiden at jeg sjeldwnt har tenkt at de ønsker så mye hjelp.. og det virker som de heller ikke har hatt behov for masse avlastning heller. 

Dessuten var det ikke mitt valg at de skulle få barn, så det er faktisk ikke mitt ansvar. Jeg har stilt opp når de har spurt og det har latt seg gjøre, med glede. Og jeg vil jo hjelpe familie,men jeg føler samtidig at jeg har fullt rett til å si nei. Alle er klar over at jeg ikke er spesielt begeistret for barn. Syns og det er lettere å hjelpe mennesker som ikke prøver å gi meg skyldfølelse og heller ikke forventer ting hele tiden sånn uten videre.

Nå er barna blitt tenåringer og derfor er det også nå mye hyggeligere å være med dem. Leser også at det er klager på at ikke ungene også blir bedt ut av søsken.. sånn er det her og. Jeg ber alltid søsknene mine uten unger fordi det er svært sjeldent vi har voksen alene tid, og min erfaring når man har med unger er at alt fokus er på dem og at det nesten er umulig å få kobtakt..

Anonymkode: 3cc44...dda

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det er litt urimelig å forvente at søsken uten barn skal tilby alt mulig uten at dere spør om det. Vet jo ikke hvordan det er med ts sine søsken, men før jeg fikk barn selv hadde jeg null erfaring med små barn og f.eks å ta med en unge på lekeland hadde vært en helt fjern idé for meg. Ville gjerne stilt opp og hjulpet til om søsken spurte meg om det, men ville ikke visst helt hva jeg burde foreslå... så det kan være noe der, at de bare ikke aner hva dere har behov for. 

Ang middag: hos mange barnefamilier kan man fort få inntrykk av at hverdagen (særlig alt rundt middag og legging) er veldig regelstyrt og "satt", så jeg tipper at de tror at det er lettere for DERE å være hjemme hos dere til middag (selv om jeg synes det er litt drøyt at de tar seg til rette hos dere uten å i det hele tatt spørre om dere ville likt å komme til dem en gang). Er det en mulighet å ta dette opp med dem, ikke i form av en irettesettelse ("dere stiller aldri opp" osv), men bare foreslått noen ting? "Hadde du likt å ta med lille XX på en tur til parken en dag", liksom?

Anonymkode: b0b97...038

[AnonymBruker]

Tja, min første tanke er; har du spurt dem om pass? Jeg har ikke barn selv, har tre tantebarn. Har siden førstemann ble født tilbudt å passe, enten de trenger noen timer en ettermiddag, en hel dag eller en/flere kan komme hit på overnatting. På ti år har jeg passet tre ganger. Enten er det besteforeldre som stiller opp eller barna går til noen i nabolaget. Nå er de jo blitt så gamle at når de ikke er vant til å være her, har de ikke lyst til det heller, så løpet er kjørt. Jeg har tilbudt men blir aldri spurt, så derfor lurer jeg på om du spør eller bare forventer? Jeg har snakket om at jeg gjerne kan ta en/flere når det er planleggingsdag og gå på tur, kino, bake ect, og foreldrene sier ja, men spør ikke når det faktisk er planleggingsdag (og uten barn vet jeg ikke det selv). 

Jeg syns for øvrig ikke man kan forvente at andre skal stille opp når det tross alet er DU som har valgt å få barn. Er det så slitsomt burde du stoppet etter en. 

Anonymkode: 4ad29...e19

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For en dømmende kommentar. Jeg bor sentralt og dette er på ingen måte nytt for meg. Kanskje du er fra en litt spesiell familie?

Anonymkode: 7c6d8...bb5

Utrolig rart å mene at det er vanlig å koordinere barnefødsler med søsknene sine, for så å være svært aggressiv når noen er uenige og insinuere at de umulig kan være norske for det er liksom en sentral del av norsk kultur?🤦🏻‍♀️ Altså, du er jo helt nedsnødd. Det er på ingen måte vanlig, og du må ha en svært spesiell omgangskrets hvis du har dette inntrykket. Du går til og med så langt som å mene at søsken med 10 års aldersforskjell skal koordinere barna? 😂

Anonymkode: b5dcc...d21

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som er 8 år eldre enn meg som fikk 3 barn da jeg var 16 til 23 år. Da jeg var i midten av 20-årene ble jeg kraftig skjelt ut av søsteren min på at jeg ofte takket nei til å være barnevakt og hun mente jeg stilte alt for lite opp. Sannheten var at jeg var singel og ville heller være sammen med venner og feste enn å være en gratis barnevakt. Ikke var jeg noe spesielt glad i barn heller på den tiden. Jeg husker hun sa til meg en gang "vent til du selv får barn". Mine tanker den gangen var at det ikke lå noen forpliktelser i å være tante og at det måtte være min rett å takke nei.

Mitt første barn fikk jeg som 38-åring og ja, jeg skjønner nå hvor desperat man kan bli på å få barnevakt og forvente at familie stiller mer opp. Både min søster og hennes datter er faddere for mine barn. Men barnevakt har de aldri stilt opp som og har heller aldri tilbudt seg. Datteren hennes har som jeg hadde på samme alder helt andre prioriteringer i livet.

Jeg mener ennå at det ikke følger noen forpliktelser og at alle må få lov å ha det engasjementet de ønsker som tante eller onkel. 

Anonymkode: 51235...46b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tja, min første tanke er; har du spurt dem om pass? Jeg har ikke barn selv, har tre tantebarn. Har siden førstemann ble født tilbudt å passe, enten de trenger noen timer en ettermiddag, en hel dag eller en/flere kan komme hit på overnatting. På ti år har jeg passet tre ganger. Enten er det besteforeldre som stiller opp eller barna går til noen i nabolaget. Nå er de jo blitt så gamle at når de ikke er vant til å være her, har de ikke lyst til det heller, så løpet er kjørt. Jeg har tilbudt men blir aldri spurt, så derfor lurer jeg på om du spør eller bare forventer? Jeg har snakket om at jeg gjerne kan ta en/flere når det er planleggingsdag og gå på tur, kino, bake ect, og foreldrene sier ja, men spør ikke når det faktisk er planleggingsdag (og uten barn vet jeg ikke det selv). 

Jeg syns for øvrig ikke man kan forvente at andre skal stille opp når det tross alet er DU som har valgt å få barn. Er det så slitsomt burde du stoppet etter en. 

Anonymkode: 4ad29...e19

Dette opplever vi også, vi tilbyr men nei

Anonymkode: e0abe...dab