Onkler og tanter som er lite engasjerte

[Daria]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid.

Så nå kan man ikke invitere foreldre med på noe uten barn, med mindre man også sørger for å skaffe barnevakt for dem? Den var ny...

Jeg leker gjerne med tantebarna hjemme hos dem, men det er ikke så enkelt å invitere en småbarnsfamilie hjem til en liten ikke-barnevennlig leilighet uten utemuligheter. Den eldste har jeg hatt med på ting et par ganger, men de to yngste er såpass viltre at jeg hverken tør eller orker. Å ta ansvar for andres barn når man ikke er særlig barnevant selv er mer krevende enn mange foreldre tror. 

[Yuumi]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjøre vene, så aggressiv tone. Jeg vet at det er mitt ansvar, men av og til har man vel litt brutte forventninger også, det må da være lov. 

Anonymkode: e3a67...69e

Du kan ikke bare forvente noe når det kommer til dette tenker jeg. Det er forventningene dine som er feil, du burde faktisk ikke forvente noen ting uten å avtale med noen først.  Det er som alle andre sier du har valgt å få barn selv, dine og hans søsken har foreløpig ikke valgt det. 

[AnonymBruker]

Det er urimelig å bli sur og bitter, ja. De er dine barn og det er helt feil å forvente at andre skal engasjere seg. Du kan såklart ønske at søskene deres tilbringer mer tid sammen med barna, men da må du ytre det til dem det gjelder i stede for å bli sur og bitter. 

Da jeg ble tante kom det automatisk med en forventning om at jeg skulle passe disse barna, hjelpe dem med ditt og datt og generelt avlaste mine søsken for diverse oppgaver i deres nye familieliv. Dette krasjet totalt med mine egne ønsker og interesser. Ikke minst føltes det sårende at jeg ikke lenger ble sett på som en søster, men som en tante. Jeg husker min søster endelig spurte om jeg hadde lyst å være med på en bytur en dag et år etter førstemann kom. Jeg takket ja og gledet meg til bytur. "Flott, for da kan du sitte i bilen med babyen mens jeg er inne hos optikeren først og så hos kiropraktoren. Så kan vi plukke med oss noen boller fra bakeren og spise dem i bilen på vei hjem". Du sa hva? 

Mitt inntrykk er at "barnløse" søsken ofte blir sett på som gratis ressurser og det er helt feil. Om du derimot ønsker at søskene deres skal engasjere seg for barnas del og ikke deres (aka avlastning), så må du si dette til dem. Men om du ønsker engasjement for din egen del (aka avlastning), så må fjerne forventningene dine og la søskene dine selv ta initiativ om de selv ønsker det.

 

 

 

Anonymkode: 5e661...07d

[Pia Sofia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke barn selv tipper jeg😅

Anonymkode: e3a67...69e

Joda, men nå valgte vi faktisk bare ett, blant annet for å slippe å trenge ferie etter ferien og for at hverdagen ikke skulle være et slit. Jeg skjønner godt at man blir sliten, men det er fortsatt ikke greit å bli sur og bitter på andre! 

[AnonymBruker]

Det er en tid for alt.. for de er ikke tante/ onkel Arna viktige og noe de orker å bruke så mye tid på.

da jeg ble tante som 20 åring var det superstas. Jeg passet barna mye opp igjennom årene. Men da jeg fikk barn, forventet jeg å få samme tilbake.. Men det skjedde ikke. Nettopp fordi de selv hadde vært gjennom 7 år med småbarn og var mettet. Slik er det bare. 
nå har vi fått et nytt tantebarn på andre siden, og vi elsker han og han er super! Men jeg orker ikke passe han mer en. Noen timer nå og da, fordi nå er våre barn blitt ungdommer, og for første gang på lenge kan jeg slappe Av litt uten småbarn.. jeg nyter det 

Anonymkode: 8c99f...9bc

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er urimelig å bli sur og bitter, ja. De er dine barn og det er helt feil å forvente at andre skal engasjere seg. Du kan såklart ønske at søskene deres tilbringer mer tid sammen med barna, men da må du ytre det til dem det gjelder i stede for å bli sur og bitter. 

Da jeg ble tante kom det automatisk med en forventning om at jeg skulle passe disse barna, hjelpe dem med ditt og datt og generelt avlaste mine søsken for diverse oppgaver i deres nye familieliv. Dette krasjet totalt med mine egne ønsker og interesser. Ikke minst føltes det sårende at jeg ikke lenger ble sett på som en søster, men som en tante. Jeg husker min søster endelig spurte om jeg hadde lyst å være med på en bytur en dag et år etter førstemann kom. Jeg takket ja og gledet meg til bytur. "Flott, for da kan du sitte i bilen med babyen mens jeg er inne hos optikeren først og så hos kiropraktoren. Så kan vi plukke med oss noen boller fra bakeren og spise dem i bilen på vei hjem". Du sa hva? 

Mitt inntrykk er at "barnløse" søsken ofte blir sett på som gratis ressurser og det er helt feil. Om du derimot ønsker at søskene deres skal engasjere seg for barnas del og ikke deres (aka avlastning), så må du si dette til dem. Men om du ønsker engasjement for din egen del (aka avlastning), så må fjerne forventningene dine og la søskene dine selv ta initiativ om de selv ønsker det.

 

 

 

Anonymkode: 5e661...07d

Gratis ressurser. Det kan i hvert fall ikke vi kalle det. En av den har passet barnet alene 2 timer en gang. Barnet er nå 8 år. Men det er greit nok det, så kan ikke de forvente at jeg orker å avlaste dem når jeg er ferdig med å ha små barn. Som man høster, sår man. 

Anonymkode: e3a67...69e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke barn selv tipper jeg😅

Anonymkode: e3a67...69e

La meg gjette: du er en av de som drar trumfkortet BARN i hytt og vær. Du forventer også at barnløse selvfølgelig skal gjøre mer enn deg på jobb fordi du må komme senere og gå tidligere, og mener st de selvfølgelig også må komme i andre rekke når det gjelder å komme med ferieønsker. 

Anonymkode: f8fc2...7ea

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk forventninger til egen familie. Jeg har den ideen om at familie hjelper hverandre og støtter hverandre. Noen ganger trenger en hjelp til flytting, male huset, være SAMMEN i høytider, lytte hvis det er sykdom osv. Og noen ganger kan det være utrolig fint om familie stiller opp for barna, spesielt om man behøver en avlastning

 

 

Anonymkode: b706e...f5a

[Pia Sofia]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk forventninger til egen familie. Jeg har den ideen om at familie hjelper hverandre og støtter hverandre. Noen ganger trenger en hjelp til flytting, male huset, være SAMMEN i høytider, lytte hvis det er sykdom osv. Og noen ganger kan det være utrolig fint om familie stiller opp for barna, spesielt om man behøver en avlastning

 

 

Anonymkode: b706e...f5a

Men for å få hjelp så må man jo si ifra at man trenger hjelp! 

Endret 24. juli 2020 av Pia Sofia

[AnonymBruker]

Tror nære relasjoner mellom søsken er mer vanlig på landet. Jeg treffer min slekt i jula og synes det er helt greit. Vi har ett godt forhold, men har få felles interesser etc.

Anonymkode: 0523d...8e2

[AnonymBruker]

Jeg synes du er urimelig. Det er dine barn. Du kan ikke pålegge andre å passe dem. Ikke alle liker barn, og ikke alle er komfortable med å være alene med andres barn.

Jeg har to nevøer, og jeg har aldri passet dem. Jeg er skikkelig ukomfortabel med dem, og synes de er voldsomme og uoppdragne og vil ikke ha ansvar for dem alene. 

Det syntes jeg både før jeg selv fikk barn, og synes nå fremdeles når jeg er tobarnsmor selv. 

Søsteren min passer heller aldri mine, og det er helt ok. Hun er heller ikke glad i unger.

Anonymkode: 7d233...d1e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du er urimelig. Det er dine barn. Du kan ikke pålegge andre å passe dem. Ikke alle liker barn, og ikke alle er komfortable med å være alene med andres barn.

Jeg har to nevøer, og jeg har aldri passet dem. Jeg er skikkelig ukomfortabel med dem, og synes de er voldsomme og uoppdragne og vil ikke ha ansvar for dem alene. 

Det syntes jeg både før jeg selv fikk barn, og synes nå fremdeles når jeg er tobarnsmor selv. 

Søsteren min passer heller aldri mine, og det er helt ok. Hun er heller ikke glad i unger.

Anonymkode: 7d233...d1e

Dere har barn, men liker ikke barn? Gir bare ikke mening

Anonymkode: b706e...f5a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Du er ikke urimelig, men kanskje noe urealistisk. Jeg er Bygstad 3 og mannen yngst av 4 og for å si det sånn. Vi har passet våre tante og onkelbarn MYE mer enn de har passet våre. Dere er skitne etter ferie med barna nå, dere kommer aldri til å ha overskudd til å passe yngre søskens barn så lenge dere har hjemmeboende barn selv. Yngre søsken forventes alltid å være super tanter og onkler, men får sjeldent dette i retur. 

Anonymkode: f5d72...f0a

[AnonymBruker]

Syns du har urealistisk forventinger. Mannen sine søsken tar seg ikke av barna våre, noe jeg heller ikke forventer. De har frivillig valgt et barnløst liv. 

I tillegg kan dine i nei til å ta imot middagsgjester, eller foreslå at dere heller kan spise hos de. 

Jeg forguder mine egne barn, man det kunne ikke falle meg inn å frivillig passe andre sine barn. Heller ikke den tiden før jeg fikk unger. 

Anonymkode: 872f6...63d

[AnonymBruker]

Får sjeldent barnepass av mine søsken! sitter heller ikke barnepass for dem, og blir ikke spurt. Men leker så klart med barna når jeg treffer de. Broren min har derimot lite interesse i å snakke med å bli kjent med mitt barn, desverre. Han er heller nærere sine tanter og onkler på faren sin side.

Anonymkode: ca4a6...52f

[AnonymBruker]

Kommer du til å være masse barnevakt og ta med deres barn på lekeland og badeland når de får barn? Ikke forvent mer av andre enn av deg selv. Bare fordi dere er først ut.

Anonymkode: 2c61e...7c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere har barn, men liker ikke barn? Gir bare ikke mening

Anonymkode: b706e...f5a

Jo Det er veldig veldig mange som ikke er glad i barn generelt, men som likevel elsker sine egne barn. Jeg liker ikke andres barn, har aldri likt unger, og det gjelder både min mor og bestemor også Ens egne barn har man kontroll på selv. Andres barn kan være uoppdragne og ufordragelige uten at man får gjort en dritt med det.

Anonymkode: 7d233...d1e

[Sensi]

Kan du ikke bare spørre dem? Kan dere passa barna sånn og sånn. Men ville spurt som om det var en engangs ting. Sånn at de ikke føler på noe press. Kanskje de syns det er uvant, ikke har lyst. Men så kanskje de syns det er gøy likevel? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

Når skal dere skjønne at det er DERES u ger? Har sett dette flere ganger før. Når DERE presser ut den ene ungen etter drn andre, er det DERES ansvar. En tante eller inkel har null ansvar. Firstår du? Det er DINE unger!

Anonymkode: 7ee8b...e75

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når skal dere skjønne at det er DERES u ger? Har sett dette flere ganger før. Når DERE presser ut den ene ungen etter drn andre, er det DERES ansvar. En tante eller inkel har null ansvar. Firstår du? Det er DINE unger!

Anonymkode: 7ee8b...e75

Mye skrivefeil på mobilen. Jeg blir så matt av foreldre som forventer alt mulig. Ta vare på deres egne unger.

Anonymkode: 7ee8b...e75