Onkler og tanter som er lite engasjerte

[AnonymBruker]

Sender trolig ut en brannfakkel nå, men jeg er sliten og trøtt etter en lang ferie med barna. Jeg og mannen min har to og tre søsken hver. Ingen av tantene eller onklene har barn. De inviterer seg ofte hjem på middag hos oss, men de inviterer aldri tilbake. Fordi vi er eldst og har barn er vi visstnok alles «restaurant». Greit nok, men det hadde vært deilig å for en gangs skuld bli invitert til dem. 
 

De inviterer oss ofte ut om kvelden, da uten barn. Men hvem skal være barnevakt for barna våre da, nei det glemmer de alltid. Når vi først er sammen leker de med barna i kanskje 10 min, da er de leie. Jeg skulle ønske at de tok med seg barna på fotballkamp, lekeplass, badeland, osv, men det foreslår de aldri. Kjenner jeg blir litt bitter og sur. Tenker at jeg trolig orker å ofre mye fritid for å passe deres barn når den tid kommer. Er jeg urimelig? 

Anonymkode: e3a67...69e

[Trikken]

Hvor mange barn har dere? 
jeg har 3 tantebarn, ene er hver dag. 
Jeg har passet noen helger om det er noe, men det er utrolig krevende med 3 barn i forskjellig alder. Tar de 2 eldste på kino osv. Men i full jobb og eget liv har jeg ikke kapasitet til ha alle 3 hele tiden. 
 

Men jeg er veldig aktiv i deres liv da, men lage middag til alle er sjeldent. Men de 2 eldste er alltid velkommen til oss og ene spiser nesten hver dag med oss. 
 

Hvor nært forhold har dere? Vi drar på ferier osv. Men sikkert bare 3 helt felles middager i mnd.

Hadde det vært min søster hadde jeg sport hvorfor inviterer du ikke alle innimellom, kanskje er det snakk om økonomi eller lignende. Hvem vet. 
Personlig er jeg nervøs når jeg har alle her.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de kanskje tenker at det er lettere å ta det hos dere? Jeg foretrekker iallfall å ha middag her istedet for å ta med ungene overalt 

Anonymkode: e4895...22b

[AnonymBruker]

Dere valgte å få barn, ikke prøv å legg noen forventninger eller ansvar på noen andre. Helt innafor å leke litt med de når de er hos dere, de er til os, ikke for barnevakt.

 

Og de inviterer sikkert ikke hjem, fordi de ikke vil ha siklende barn som tar på alt i hjemmet sitt. Fullt forståelig

 

Deres unger, deres ansvar

Anonymkode: 3eb23...f3c

[AnonymBruker]

Er det ikke veldig mange tråder her nå om småbarnsforeldre som forventer noe hele tiden? Besteforeldre, ste-besteforeldre, tanter og onkler - alle skal bruke masse tid på barna deres? Syns du har litt urealistiske forventninger her, TS. 

Anonymkode: 462bc...fc5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det ikke veldig mange tråder her nå om småbarnsforeldre som forventer noe hele tiden? Besteforeldre, ste-besteforeldre, tanter og onkler - alle skal bruke masse tid på barna deres? Syns du har litt urealistiske forventninger her, TS. 

Anonymkode: 462bc...fc5

Enig. Når ble det alle andres ansvar å ta vare på andres barn. Helt absurde forventninger.

Anonymkode: 021cd...716

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert onklene og tantene liker barn engang. Hvorfor antar du at "den tid kommer"? Hvis de hadde syntes barn var så spennende hadde de helt sikkert vært mer interesserte.

Og om de blir det kan dere jo bytte plass da, fremfor å forvente at de skal ville ta på seg den jobben nå.

Anonymkode: 3efa7...cfd

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er at mennesker som vanligvis jobber full stilling syntes det er for slitsomt med egne barn hjemme i ferien. Det bør være mindre slitsomt å være på ferie med barna sine enn på jobb. Det heter jo ferie.....   Si meg... Setter dere ikke grenser? Eller aktiviserer dem? 

Anonymkode: 1485a...fd4

[Pia Sofia]

Det er faktisk ikke innafor å bli sur og bitter. Snakk med dem og spør rett ut! De tenker sikkert ikke over det! Si at dere hadde syntes det var deilig hvis de passet barna litt! Ikke forvent at de er tankelesere og synes det er gøy å passe unger! 

Men hvis de vet at dere trenger det, så hjelper de sikkert! 

Endret 24. juli 2020 av Pia Sofia

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikke skjønner er at mennesker som vanligvis jobber full stilling syntes det er for slitsomt med egne barn hjemme i ferien. Det bør være mindre slitsomt å være på ferie med barna sine enn på jobb. Det heter jo ferie.....   Si meg... Setter dere ikke grenser? Eller aktiviserer dem? 

Anonymkode: 1485a...fd4

Du har ikke barn selv tipper jeg😅

Anonymkode: e3a67...69e

[SoWhat?]

Jeg har noen tanteungene, og de var ganske ofte hos meg, og enda mer nå da jeg har flyttet. Men foreldrene krever det ikke, og ene lillesøstra mi er ikke særlig engasjert. Ingen sier noe på det. Jeg tror ikke at hun takler barn så godt, men hun er hyggelig mot dem når de møtes så klart.

Vi mennesker er forskjellige. Jeg har alltid elsket babyer og barn. Andre gjør ikke det. En får respektere det, og du bør ikke bli sur og bitter. Men, kanskje du kan ta det opp med dine søsken? 

Endret 24. juli 2020 av SoWhat?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at de kanskje tenker at det er lettere å ta det hos dere? Jeg foretrekker iallfall å ha middag her istedet for å ta med ungene overalt 

Anonymkode: e4895...22b

Jeg foretrekker helt klart å heller dra på middag med unger, men jeg synes det er småfrekt å invitere seg hjem til middag hos oss

Anonymkode: e3a67...69e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har ikke barn selv tipper jeg😅

Anonymkode: e3a67...69e

Det er ikke normalt å forvente hjelp fra andre. Hvis du ikke klarer å ta vare på barna dine, burde du ikke fått barn. Dine barn, ditt ansvar. Jeg har ALDRI forventet hjelp eller pass fra noen. Barna skal være "kos" for esten av familien, de er ikke barnepass, det er DIN oppgave.

Anonymkode: 3eb23...f3c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pia Sofia skrev:

Det er faktisk ikke innafor å bli sur og bitter. Snakk med dem og spør rett ut! De tenker sikkert ikke over det! Si at dere hadde syntes det var deilig hvis de passet barna litt! Ikke forvent at de er tankelesere og synes det er gøy å passe unger! 

Men hvis de vet at dere trenger det, så hjelper de sikkert! 

Enig i dette. Jeg har ikke barn selv og tenker ikke over hvordan det er og om venner eller familiemedlemmer trenger hjelp. Fra utsiden ser det ut som en velsmurt maskin. Kommer ikke nødvendigvis på av meg selv å inkludere barna i invitasjoner heller. Er barnevakt og med på tur og lekeplassen hvis jeg blir spurt.

Kjenner meg igjen i det med mat også. Fordi... vi uten barn kan være veldig fleksible, spise ute, ha middag til kvelds etc. De med barn har faste middagstider, og hvis jeg stikker innom etter jobb (etter avtale, selvfølgelig), så er det alltid mat og jeg blir alltid tilbudt middag.

Når jeg selv inviterer - jeg har null barnesikring i leiligheten min og jeg er faktisk redd for at to ville 4-åringer som aser hverandre opp skal skade seg fordi de kommer borti noe, får tak i noe etc. For min del er det mangel på kunnskap og liten evne til å se behovene til venner og familie så sant de ikke spør.

Og ikke minst - når du ikke er vant til barn... etter tre timer som barnevakt for to små som har én hobby, og det er å prøve å drepe hverandre, så er jeg helt, helt, heeeelt knust etterpå både av støynivå og forhandlinger og aktivisering.

Så... det er ikke nødvendigvis ille ment, men rett og slett at de/vi ikke tenker over eller kan sette oss inn i hvordan det er. Og så er det jo en grunn til at jeg ikke har fått barn selv - hadde aldri taklet den omstillingen og alt det krever av deg 24/7. 

Anonymkode: 45e0e...4e0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke normalt å forvente hjelp fra andre. Hvis du ikke klarer å ta vare på barna dine, burde du ikke fått barn. Dine barn, ditt ansvar. Jeg har ALDRI forventet hjelp eller pass fra noen. Barna skal være "kos" for esten av familien, de er ikke barnepass, det er DIN oppgave.

Anonymkode: 3eb23...f3c

Kjøre vene, så aggressiv tone. Jeg vet at det er mitt ansvar, men av og til har man vel litt brutte forventninger også, det må da være lov. 

Anonymkode: e3a67...69e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette. Jeg har ikke barn selv og tenker ikke over hvordan det er og om venner eller familiemedlemmer trenger hjelp. Fra utsiden ser det ut som en velsmurt maskin. Kommer ikke nødvendigvis på av meg selv å inkludere barna i invitasjoner heller. Er barnevakt og med på tur og lekeplassen hvis jeg blir spurt.

Kjenner meg igjen i det med mat også. Fordi... vi uten barn kan være veldig fleksible, spise ute, ha middag til kvelds etc. De med barn har faste middagstider, og hvis jeg stikker innom etter jobb (etter avtale, selvfølgelig), så er det alltid mat og jeg blir alltid tilbudt middag.

Når jeg selv inviterer - jeg har null barnesikring i leiligheten min og jeg er faktisk redd for at to ville 4-åringer som aser hverandre opp skal skade seg fordi de kommer borti noe, får tak i noe etc. For min del er det mangel på kunnskap og liten evne til å se behovene til venner og familie så sant de ikke spør.

Og ikke minst - når du ikke er vant til barn... etter tre timer som barnevakt for to små som har én hobby, og det er å prøve å drepe hverandre, så er jeg helt, helt, heeeelt knust etterpå både av støynivå og forhandlinger og aktivisering.

Så... det er ikke nødvendigvis ille ment, men rett og slett at de/vi ikke tenker over eller kan sette oss inn i hvordan det er. Og så er det jo en grunn til at jeg ikke har fått barn selv - hadde aldri taklet den omstillingen og alt det krever av deg 24/7. 

Anonymkode: 45e0e...4e0

Takk for et utfyllende svar. Jeg forstår at folk uten barn ikke nødvendigvis ser helt hvor tøft alt kan være i perioder. Fullt forståelig. Kanskje jeg bør være litt mer direkte. I hvert fall til egne søsken 

Anonymkode: e3a67...69e

[AnonymBruker]

Å leke med barn er jo dritkjedelig, så det skjønner jeg godt godt at de ikke gidder.

Anonymkode: 92c32...062

[AnonymBruker]

Du kan da ikke forvente at de skal ta med seg barna dine på lekeland eller lignende??!  

Anonymkode: f8fc2...7ea

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjøre vene, så aggressiv tone. Jeg vet at det er mitt ansvar, men av og til har man vel litt brutte forventninger også, det må da være lov. 

Anonymkode: e3a67...69e

Er ikke aggresiv. Nei du kan ikke forvente hjelp - det er du som har valgt barn. De burde nyte barnefri for alt i verden - de skal ikke føle de må passe andres.

 

Du kan spørre søskene dine HVORFOR de ikke ønsker å invitere deg hjem, så ser du hva de svarer. Men du kan ikke forvente/kreve barnepass eller at folk vil ha barn løpende hjemme hos de

Anonymkode: 3eb23...f3c

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme, ikke fordi jeg trenger barnevakt, men for at barna mine skal bli kjent med andre enn meg og pappaen. Ha flere gode voksenpersoner rundt seg. Lære andre å kjenne. Ha det morsomt med andre enn bare kjernefamilien. Ha noen som kan gi de full oppmerksomhet, og finne på morsomme ting uten oss. Her er desverre søsken opptatt med sitt, og tar aldri ungene med på noe som helst. Her har vi funnet vennepar i samme situasjon, der vi fungerer som tanter/onkler for hverandre. Vi tar ofte med deres barn på ting, inviterer til middager etc. Og får det samme igjen. Er det en mulighet? 

Anonymkode: 9ebce...f0b