Hvem inviterer vi til barnebursdager o.l?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er skilt, samboers foreldre er gift. Her inviterer vi kun til en feiring, og har alltid gjort det. Hans foreldre bør klare å oppføre seg såpass voksent at bursdagsfeiring av barnebarn kan feires sammen. Jul feires litt annderledes. Nyttår feirer mine foreldre med venner så den feirer vi med samboers familie.

Anonymkode: c5ca4...c49

[AnonymBruker]

Mannens foreldre her er også skilte, vært det siden mannen min var veldig liten. Vi inviterer alle til et felles selskap, og de som kan komme kommer, de som ikke kan eller vil får stå over. De er voksne mennesker og evner heldigvis å legge personlige uenigheter til side til slike anledninger.
 

Med mindre bruddet skyldes svært grove årsaker ser jeg ingen problemer med å feire sammen. 

Anonymkode: d1206...60c

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Samboer mener at vi skal invitere til foreksempel to bursdager. En bursdag med min familie og hans ene side av familien, og da de resterende dagen etter.

Dette synes jeg er ganske vesentlig. Det er hans familie, han kjenner dem best. Hvorfor skal barnets mor overprøve dette? Om samboer er ukomfortabel med felles feiring bør dette veie veldig tungt.

Anonymkode: dde26...eb1

[Ulrikke]

Man inviterer til ETT selskap, så kommer de som ønsker det og som klarer å oppføre seg som folk de to-tre timene! Det er ikke noe "alternativt" selskap dagen etter.....

Er de ikke på talefot i det hele tatt? Eller tar han sorgene på forskudd? Hvis en av foreldrene hans ytrer at det blir vanskelig, så bør han kontant svare: "Det respekterer jeg, men dette er barnets bursdag. Vi har ett selskap. Vi ønsker at du kommer, men du velger selv. Og kommer du forventer vi at du oppfører deg hyggelig. Som sagt, vi håper inderlig du kommer for barnets skyld, men du velger!"

Jeg er stemor til tre, vi har feiret bursdager sammen i alle år. For BARNAs skyld!

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer min har kommet til et lite dilemma. Vi er nylig blitt foreldre og har begynt å snakke om feiringer rundt bursdager, jul, nyttår osv. 

Mine samboers foreldre er skilt men har begge nye partnere (disse har vært sammen i 6-7 år) Mens mine foreldre bor sammen og har alltid gjort det. Samboer fortalte her om dagen hvor dumt han synes det er at foreldrene hans ikke er sammen, fordi det gjør det vanskelig når alle skal inviteres til felles feiringer. (Dette barnet er det første barnebarnet for alle besteforeldrene også)

Samboer mener at vi skal invitere til foreksempel to bursdager. En bursdag med min familie og hans ene side av familien, og da de resterende dagen etter.

Jeg mener at det holder å invitere til en bursdag så får de som vil komme komme og de som ikke vil komme bli hjemme. De er alle voksne personer og bør klare å legge uenigheter til side? Og kun fokusere på barnebarnet sitt?

Har du noen lignende situasjoner i din familie? Hva tenker du om det?

Anonymkode: 5d962...279

inviterte alle sammen. De som er skilt for ta konsekvensen av det.

Anonymkode: 33de6...7cb

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Ulrikke said:

Man inviterer til ETT selskap, så kommer de som ønsker det og som klarer å oppføre seg som folk de to-tre timene! Det er ikke noe "alternativt" selskap dagen etter.....

Er de ikke på talefot i det hele tatt? Eller tar han sorgene på forskudd? Hvis en av foreldrene hans ytrer at det blir vanskelig, så bør han kontant svare: "Det respekterer jeg, men dette er barnets bursdag. Vi har ett selskap. Vi ønsker at du kommer, men du velger selv. Og kommer du forventer vi at du oppfører deg hyggelig. Som sagt, vi håper inderlig du kommer for barnets skyld, men du velger!"

Jeg er stemor til tre, vi har feiret bursdager sammen i alle år. For BARNAs skyld!

Jøss, så bastant da gitt. Hva er galt med to feiringer?

Anonymkode: dde26...eb1

[AnonymBruker]

Det hadde aldri falt meg inn å ha 2 selskaper fordi voksne folk ikke klarte å være i samme rom for en barnebursdag. 

Vi har derimot delt opp min og mannen sin familie av praktiske årsaker. Det er så mange folk på den ene siden (7 søsken hvor rundt halvparten har 2-3 barn). Hadde vi invitert alle hadde vi blitt 40 stk i hvert besøk 🤭

Anonymkode: f514b...3ec

[AnonymBruker]

Ts her: De skilte foreldrene snakker ikke sammen med mindre de virkelig må. Jeg ser hvorfor samboer kan syntes det blir ubehagelig men da får heller de «voksne» som ikke ønsker å komme bli hjemme 

Dersom vi skulle hatt to feiringer syns jeg det er vanskelig å vite hvem vi skal invitere sammen med mine foreldre. Blir jo urettferdig uansett hvordan vi hadde løst det, og kanskje vanskelig for alle å bli kjent med de andre om det er annenhver side av samboers familie der annenhver bursdag? 

Nei det blir nok invitert til én bursdag. Jul får vi prøve å rulere så det blir rettferdig og greit for alle

Anonymkode: 5d962...279

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde aldri falt meg inn å ha 2 selskaper fordi voksne folk ikke klarte å være i samme rom for en barnebursdag. 

Vi har derimot delt opp min og mannen sin familie av praktiske årsaker. Det er så mange folk på den ene siden (7 søsken hvor rundt halvparten har 2-3 barn). Hadde vi invitert alle hadde vi blitt 40 stk i hvert besøk 🤭

Anonymkode: f514b...3ec

Ja det forstår jeg hadde blitt litt for mange😅🙈

Anonymkode: 5d962...279

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Ulrikke skrev:

Man inviterer til ETT selskap, så kommer de som ønsker det og som klarer å oppføre seg som folk de to-tre timene! Det er ikke noe "alternativt" selskap dagen etter.....

Er de ikke på talefot i det hele tatt? Eller tar han sorgene på forskudd? Hvis en av foreldrene hans ytrer at det blir vanskelig, så bør han kontant svare: "Det respekterer jeg, men dette er barnets bursdag. Vi har ett selskap. Vi ønsker at du kommer, men du velger selv. Og kommer du forventer vi at du oppfører deg hyggelig. Som sagt, vi håper inderlig du kommer for barnets skyld, men du velger!"

Jeg er stemor til tre, vi har feiret bursdager sammen i alle år. For BARNAs skyld!

Har da alle inviterte pleid å komme? Når dere har bursdager osv?

Anonymkode: 5d962...279

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her: De skilte foreldrene snakker ikke sammen med mindre de virkelig må. Jeg ser hvorfor samboer kan syntes det blir ubehagelig men da får heller de «voksne» som ikke ønsker å komme bli hjemme 

Dersom vi skulle hatt to feiringer syns jeg det er vanskelig å vite hvem vi skal invitere sammen med mine foreldre. Blir jo urettferdig uansett hvordan vi hadde løst det, og kanskje vanskelig for alle å bli kjent med de andre om det er annenhver side av samboers familie der annenhver bursdag? 

Nei det blir nok invitert til én bursdag. Jul får vi prøve å rulere så det blir rettferdig og greit for alle

Anonymkode: 5d962...279

Jeg hadde blitt veldig trist om noen av mine besteforeldre ikke kom i bursdagen min fordi mamma nektet to feiringer av prinsipielle grunner. Dessuten stusser jeg på at du bare skjærer gjennom, når din samboer er uenig.

Forslag til alternativ løsning: et selskap for hver av samboers foreldre, din familie får velge hvilket selskap de skal komme i. Hvis dere planlegger flere barn kan din familie bytte hvilken av hans foreldre de feirer med.

Anonymkode: dde26...eb1

[Ulrikke]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har da alle inviterte pleid å komme? Når dere har bursdager osv?

Anonymkode: 5d962...279

Alle har kommet. Selv mors foreldre som egentlig ikke var på talefot (skilt de også). De fikk klar beskjed om at selskapet var da og da, og at begge var ønsket, men at det var deres valg. I starten var det litt trykket, men det gikk bedre og bedre. I konfirmasjoner har det vært mor og far, stemor og stefar, alle disses foreldre med evt nye partnere osv. Tviler ikke på at noen har syntes det har vært litt vanskelig til tider, ihvertfall de første årene, men det har vært minimalt merkbart, alle har gjort sitt for at barnet skulle ha en fin dag.

[AnonymBruker]

Vi har en liknende situasjon i min familie der svogeren min sine foreldre ikke går overens. Der inviterer de til én felles feiring der alle utenom hans far + ny kone dukker opp. De kommer som regel bare innom ved en senere anledning. Tenker at de som ikke klarer å omgås får bli hjemme og heller komme innom på et kort besøk. I jula tror jeg de fleste bytter på annenhvert år. Eller i deres tilfelle hvert tredje år

Anonymkode: 192f5...3d3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde blitt veldig trist om noen av mine besteforeldre ikke kom i bursdagen min fordi mamma nektet to feiringer av prinsipielle grunner. Dessuten stusser jeg på at du bare skjærer gjennom, når din samboer er uenig.

Forslag til alternativ løsning: et selskap for hver av samboers foreldre, din familie får velge hvilket selskap de skal komme i. Hvis dere planlegger flere barn kan din familie bytte hvilken av hans foreldre de feirer med.

Anonymkode: dde26...eb1

Hvis det viser seg at noen av besteforeldrene nekter å komme så må vi jo selvsagt prøve å dele opp. Nekter jo ikke for to feiringer selvsagt, vil jo at barnet vårt skal bli inkludert hos alle. Men så lenge alle kommer og oppfører seg så er det vell ikke noe problem? 

Anonymkode: 5d962...279

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis det viser seg at noen av besteforeldrene nekter å komme så må vi jo selvsagt prøve å dele opp. Nekter jo ikke for to feiringer selvsagt, vil jo at barnet vårt skal bli inkludert hos alle. Men så lenge alle kommer og oppfører seg så er det vell ikke noe problem? 

Anonymkode: 5d962...279

Nei, dere har jo god tid på å snappe opp dårlig stemning og evt justere tradisjonen før barnet blir gammel nok til å merke noe også. Så ja, dere kan jo prøve og se hvordan det går. Men ville vært åpen for å dele det opp senere om det ikke funker. Sikkert greiere å få med samboeren på den planen også.

Anonymkode: dde26...eb1

[AnonymBruker]

Dette må jo din samboer bestemme, det er hans foreldre. 

Anonymkode: a6f92...9c6

[AnonymBruker]

Inviter alle, så får de velge selv om de vil komme eller ei.. dette er barnets bursdag, og da skal du slippe å ha flere feiringer for at alle skal komme. 

Anonymkode: 63cff...312

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri tvunget samboeren min til å ha én felles bursdag. Hadde vi invitert alle hadde de kommet uansett, ingen hadde blitt hjemme selv om de hater hverandre. Dette hadde ført til ekstremt mye stress for samboeren min. Det er lett å si at de er voksne og burde oppføre seg slik, men sånn er det dessverre ikke alltid i realiteten. Jeg ordner gladelig med to bursdager om det betyr at samboeren min slipper å grue seg intenst til bursdagen, og være meget ukomfortabel under feiringen. Jeg syns du bør lytte til samboeren din her. 

Anonymkode: 15aa0...ac5

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Inviter alle, så får de velge selv om de vil komme eller ei.. dette er barnets bursdag, og da skal du slippe å ha flere feiringer for at alle skal komme. 

Anonymkode: 63cff...312

Som du sier, det er barnets bursdag. Hvorfor er det mor som skal slippe noen ting? Hvorfor skal ikke far slippe å grue seg? Hva vet du om hvorvidt barnet vil foretrekke en eller flere feiringer? 

Anonymkode: dde26...eb1