Er jeg som mann dømt til barnløshet selv om jeg tar tak i problemene mine?

[AnonymBruker]

Sitter med inntrykket av at det er null håp for meg, som mann som sliter med psykiske vansker av moderat grad. Fungerer i jobb og i det daglige, men har dager hvor alt er mørkt og jeg ikke ønsker å leve. Tankene om å ende livet er ikke akutte eller alvorlige.

Har lite med venner og omgangskrets. Mange kaller meg smart, men jeg har aldri sett den siden ved meg selv og vurderer meg til gjennomsnittlig. Jeg er nevrotisk og redd for en hel del ting som de fleste mestrer greit.

Har helt og holdent mistet troen på at noen vil starte et liv med meg. Jeg tror ikke engang at det å søke hjelp vil endre noe annet enn at jeg klarer å lure meg selv til å fortsette. Kanskje føle litt mindre, men likevel ikke oppnå det jeg vil.

Jeg vet at jeg per i dag ville kunne gitt et barn min fulle og hele kjærlighet og tid. Hadde lett viet mesteparten av mitt liv til den oppgaven. Det hadde gitt livet mening, selv om jeg vet at det å ha barn ikke bare er fordeler.

Hvorfor jeg vil ha barn? Fordi i min bok gir et liv uten barn null mening. Helt meningsløst. Uten barn i familien i det store og det hele gjør det enda mer fortvilende. Jula er en fin tid som jeg absolutt setter pris på uansett, men det er da det stikker som mest. Enkelte sanger gjør at jeg tenker på ting jeg ville ha gjort med barn i jula; lage julepynt, gå ut i skogen for å hugge juletre for så å pynte det osv.. Da kommer klumpen i halsen..

Jeg jobber med meg selv for å bedre situasjonen hele tida, men min store frykt er at det aldri vil være nok.

Anonymkode: d91eb...3b8

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke dømt til barnløshet! Du trenger ikke være perfekt for å være en god far. Men du vil vel ha en mor til disse barna? Prøv å være litt aktiv, bli kjent med noen nye folk, få nye interesser.. Klem!

Anonymkode: 5ce47...376

[Silva Pluvialis]

Du er ikke dømt til noe som helst, og du kan få til det du vil om du jobber for å nå målene dine  

 

[AnonymBruker]

Hvis du blir så psyk av å ikke ha barn, ville jeg kanskje jobbet med psyken først. Jeg mener det ikke spydig eller vondt, men det er ganske mørkt om du vurderer å ta livet ditt fordi du har lyst på barn men ikke har fått ennå. Ønsker du å ha barn i livet ditt samtidig som du også ønsker å dø? 

Du blir sikkert en god far, ettersom du er såpass innstilt på å vie tiden din til oppdragelse. Hvorfor har du null håp? 

 

Anonymkode: 35958...b2e

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fokusere på å bygge opp deg selv. Fint at du vil elske og bruke tid på et barn, men det er ikke sunt for noen om du lever gjennom barnet. Du må ha ditt eget liv også. I tillegg er det viktig at du ikke overfører nevrotisk/redd/smått suicidal til et barn, som skal finne et trygt fotfeste i livet selv. Så begynn i riktig ende, og lykke til!

Anonymkode: 359a7...d2b

[AnonymBruker]

Du må ta på deg din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Dette er ikke tiden for å fokusere på barn for deg. Søk hjelp, og få livet på stell. Et bar er et lite menneske, ikke en grunn til å fortsette å leve. 

Anonymkode: d6186...1ea

[AnonymBruker]

I min mening burde ikke psykisk syke få barn. Man skal kunne gi et barn alt, og selv de mest friske og velfungerende sliter i småbarnsperioden - og er ofte mye værre for de som ikke en gang klarer seg 100% friskt/sunt psykisk alene

Ta vare på deg selv og bli 100% velfungerende og stabil før du vurderer å ta vare på andre.
Etter du er frisk er det å finne seg en egnet mor og bygge et trygt hjem og stabilt samliv - og deretter om begge er klare. kan man tenke på barn.

 

min mening

Anonymkode: 15d0a...54c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nevrotisk og redd for en hel del ting som de fleste mestrer greit.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg per i dag ville kunne gitt et barn min fulle og hele kjærlighet og tid.

Synes disse to påstandene er motstridende.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg per i dag ville kunne gitt et barn min fulle og hele kjærlighet og tid. Hadde lett viet mesteparten av mitt liv til den oppgaven. Det hadde gitt livet mening, selv om jeg vet at det å ha barn ikke bare er fordeler.

Du tenker mye på barnet, men hvor er tankene dine om mora til dette barnet?

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg vil ha barn? Fordi i min bok gir et liv uten barn null mening. Helt meningsløst. Uten barn i familien i det store og det hele gjør det enda mer fortvilende. Jula er en fin tid som jeg absolutt setter pris på uansett, men det er da det stikker som mest. Enkelte sanger gjør at jeg tenker på ting jeg ville ha gjort med barn i jula; lage julepynt, gå ut i skogen for å hugge juletre for så å pynte det osv..

Høres ut som du driver med skjønnmaling av hvordan det er å ha barn.

 

Har du søsken som har barn, som du er onkel til?

Hvordan er det du jobber med deg selv egentlig?

Anonymkode: b6e4c...8cd

[AnonymBruker]

Har sett artikler med menn som velger å bli fedre uten en partner. Det er mulig, men du må stå på litt mer enn en dame i samme situasjon.

Anonymkode: fb051...58e

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Har sett artikler med menn som velger å bli fedre uten en partner. Det er mulig, men du må stå på litt mer enn en dame i samme situasjon.

Anonymkode: fb051...58e

Surrogatmor og eggdonasjon koster gjerne bortimot 1 million kroner da.

Anonymkode: 01700...d4c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Surrogatmor og eggdonasjon koster gjerne bortimot 1 million kroner da.

Anonymkode: 01700...d4c

Ts her. Det er ikke mye aktuelt, og jeg ville aldri bevisst tatt eneansvar for barn. Vil at det skal være to om det.

Anonymkode: d91eb...3b8

[AnonymBruker]

Først går du til psykolog og får hjelp med problemene dine. Bekymringer for det ene og det andre, eksploderer når en får barn. 

Og du bør tenke litt mer realistisk, en bestemmer ikke hvordan barnet blir. Noen er lettvinne og stabile i humøret, andre tester foreldrene til bristepunktet. Jeg har selv en av hver. 

Men nei, ingen umulig oppgave. Men du bør fokusere på å bli mer robust psykiskt først.

Anonymkode: de08b...da0

[AnonymBruker]

På 16.7.2020 den 1.46, AnonymBruker skrev:

 

Synes disse to påstandene er motstridende.

 

Du tenker mye på barnet, men hvor er tankene dine om mora til dette barnet?

Høres ut som du driver med skjønnmaling av hvordan det er å ha barn.

 

Har du søsken som har barn, som du er onkel til?

Hvordan er det du jobber med deg selv egentlig?

Anonymkode: b6e4c...8cd

 

Anonymkode: d91eb...3b8

[AnonymBruker]

På 16.7.2020 den 1.46, AnonymBruker skrev:

 

Synes disse to påstandene er motstridende.

 

Du tenker mye på barnet, men hvor er tankene dine om mora til dette barnet?

Høres ut som du driver med skjønnmaling av hvordan det er å ha barn.

 

Har du søsken som har barn, som du er onkel til?

Hvordan er det du jobber med deg selv egentlig?

Anonymkode: b6e4c...8cd

Har ikke barn i familien. Jobber med meg selv ved å lese selvhjelpsbøker for å bli mer robust psykisk. Kanskje psykolog også må til.

Anonymkode: d91eb...3b8

[Gjest 24/7SylviaPlath]

Fikk litt vondt i hjertet her. Tror mange familieorienterte kvinner hadde satt pris på deg som barnefar  Gå til psykolog, finn deg en hobby som bygger deg opp og lag deg en datingprofil for å komme i gang igjen. Jeg har trua!

[AnonymBruker]

Du skjønnmaler det å ha barn. Klassisk felle å gå i. Det du tenker på er de øyeblikkene av kos og lykke som kanskje oppstår innimellom når man har barn. Men det meste er faktisk hverdager. 

Anonymkode: 5598e...62a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Pusejenta13 skrev:

Fikk litt vondt i hjertet her. Tror mange familieorienterte kvinner hadde satt pris på deg som barnefar  Gå til psykolog, finn deg en hobby som bygger deg opp og lag deg en datingprofil for å komme i gang igjen. Jeg har trua!

Takk for det.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skjønnmaler det å ha barn. Klassisk felle å gå i. Det du tenker på er de øyeblikkene av kos og lykke som kanskje oppstår innimellom når man har barn. Men det meste er faktisk hverdager. 

Anonymkode: 5598e...62a

Vet ikke det. Er selvfølgelig klar over totalpakken det innebærer.

Anonymkode: d91eb...3b8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt problemer med både angst selvskading  (ikke selvmordstanker da), og har av den grunn valgt bort barn, hvertfall foreløpig. Det betyr ikke at jeg mener det er uforsvarlig å få barn når man sliter, men det er lurt å tenke over hvor tøff hverdagen kan bli.

 Jeg er mye bedre nå, men med barn vet jeg at man må være 100 % tilstede og tåle flere år uten ordentlig søvn i verste fall, og det er skummelt når man vet hvor viktig søvn er for psykisk helse. I tillegg virker det vanskelig å ha barn når man får dårlige dager, de gjennomskuer deg og blir usikre hvis du er for langt nede, og man må tåle å stå i avvisninger og få høre mye fælt rett fra levra som vi som sliter kanskje tåler dårligere enn andre.

Jeg har hund da, det er genialt for å ha en grunn til å komme opp av senga, en som viser "barnslig glede" i hverdagen, og gir deg morsjon og ekstra rutiner etter jobb. Om du liker dyr er det å anbefale, så får du også testet det å ta ansvar for noen som er hjelpesløse uten deg.

Anonymkode: 59869...a8c

[AnonymBruker]

På 24.7.2020 den 5.14, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt problemer med både angst selvskading  (ikke selvmordstanker da), og har av den grunn valgt bort barn, hvertfall foreløpig. Det betyr ikke at jeg mener det er uforsvarlig å få barn når man sliter, men det er lurt å tenke over hvor tøff hverdagen kan bli.

 Jeg er mye bedre nå, men med barn vet jeg at man må være 100 % tilstede og tåle flere år uten ordentlig søvn i verste fall, og det er skummelt når man vet hvor viktig søvn er for psykisk helse. I tillegg virker det vanskelig å ha barn når man får dårlige dager, de gjennomskuer deg og blir usikre hvis du er for langt nede, og man må tåle å stå i avvisninger og få høre mye fælt rett fra levra som vi som sliter kanskje tåler dårligere enn andre.

Jeg har hund da, det er genialt for å ha en grunn til å komme opp av senga, en som viser "barnslig glede" i hverdagen, og gir deg morsjon og ekstra rutiner etter jobb. Om du liker dyr er det å anbefale, så får du også testet det å ta ansvar for noen som er hjelpesløse uten deg.

Anonymkode: 59869...a8c

Du har mange gode poenger her.

Hvis man sliter er det viktig å fikse seg selv tilstrekkelig nok til å ha overskuddet til å ta seg av et barn. Det er så klart ikke kompatibelt med barn om man sliter skikkelig, og sliter med dagligdagse gjøremål.

Anonymkode: d91eb...3b8

[AnonymBruker]

Det eneste vi er dømt til her i livet er døden.

Anonymkode: 54a0e...b79