Føler at jeg traff partneren for tidlig

[AnonymBruker]

Da vi møttes var jeg ikke ferdig utdannet, var usikker som person og mye deprimert. Nå har jeg stor suksess i jobben, har blitt mye tryggere på meg selv og har det bra med meg selv. Det som skjer da er jo at jeg får mye mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn og har mange fler å velge mellom enn sist jeg var singel. Så føler både at det er mye mer jeg kunne ha opplevd (flere sexpartnere!), men også at det er så mange potensielle enda bedre partnere der ute. Flere som har følt på dette?

Anonymkode: 14150...b13

[AnonymBruker]

Ja, men ikke helt på samme måte. 

Jeg traff mannen da jeg var 21. Jeg elsket singellivet, var null interessert i forhold, flørtet og datet i alle retninger, levde virkelig studentlivet. Jeg skulle ikke forplikte meg til noe seriøst på mange år. 

Men så sa det virkelig pang, alt var så riktig og godt. Så min eneste tvil i mange år var nettopp dette at jeg ikke hadde levd nok,  og i den tvilen kom også tankene om "er det noen som potensielt er bedre". 

Nå er dette 15 år siden. Og når jeg ser på hva enkelte venninner ender opp med, og tenker over det jeg kjenner for mannen, er det ikke tvil om at jeg tok det riktige valget. 

Så dette kan du bare kjenne på selv. Om forholdet er riktig og godt får du ignorere følelsene. Er det ting som skurrer er det vare å komme seg ut på markedet igjen når du føler du er på topp. 

 

Anonymkode: 1525a...5a3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men ikke helt på samme måte. 

Jeg traff mannen da jeg var 21. Jeg elsket singellivet, var null interessert i forhold, flørtet og datet i alle retninger, levde virkelig studentlivet. Jeg skulle ikke forplikte meg til noe seriøst på mange år. 

Men så sa det virkelig pang, alt var så riktig og godt. Så min eneste tvil i mange år var nettopp dette at jeg ikke hadde levd nok,  og i den tvilen kom også tankene om "er det noen som potensielt er bedre". 

Nå er dette 15 år siden. Og når jeg ser på hva enkelte venninner ender opp med, og tenker over det jeg kjenner for mannen, er det ikke tvil om at jeg tok det riktige valget. 

Så dette kan du bare kjenne på selv. Om forholdet er riktig og godt får du ignorere følelsene. Er det ting som skurrer er det vare å komme seg ut på markedet igjen når du føler du er på topp. 

 

Anonymkode: 1525a...5a3

Takk for svar. Forholdet vårt er så riktig og godt og trygt, men det har aldri vært den helt store gnisten.

Anonymkode: 14150...b13

[AnonymBruker]

Seff.. ble sammen med en da jeg var 20. Jeg så ut som en nerd og var ny i Oslo, kom fra ei lita bygd. Kunne knapt lakke neglene og eide ikke stilsans . Etterhvert ble jeg utdannet på universitetet, begynte style meg mye mer og plutselig merket jeg stor interesse fra det motsatte kjønn. Ble jo også mer moden, tøffere, hadde lyst til å oppleve mer.

Jeg var likevel glad i daværende kjæreste. Han var utrolig god og snill, men jeg angrer på at jeg ble så lenge. Vi mistet helt intimiteten de 3-4 siste årene. Vi ble nesten som søsken, hang sammen og kunne prate om det meste. Og jeg stolte på han 110%. Han hjalp meg gjennom tøffe studier, boligjakt og andre milepæler. Og jeg hjalp han.

Men vi skulle avsluttet før. Jeg var ikke trofast i hodet mitt. Drømte om og så på andre menn. Etterhvert begynte jeg chatte med mange menn på nett, fordi jeg holdt på å bli gal 

Til slutt bare kranglet vi. Siste halve året. Før han endelig sa: dette går jo ikke lenger, dette er jo ikke noe forhold. Jeg elsker deg ikke sånn mer og du gjør heller ikke det. Du fortjener så mye bedre.

Det var et sjokk. Først klarte jeg ikke helt å absorbere det. Hadde tenkt at etter 10 år sammen var det kanskje naturlig å føle slik vi gjorde. Men idag innser jeg at jeg lurte meg selv.

Møtte en ny mann og har aldri følt noe lignende. Det er sånn det er å være forelsket jo!! Hadde aldri disse følelsene for forrige mann, ikke i starten, aldri.

Jeg tenker det er best å bare avslutte når man kjenner så sterkt på de følelsene du beskriver. Det kommer til å rakne før eller siden. 

 

Anonymkode: e0ce5...fcb

[AnonymBruker]

Møtte min man når vi begge var 18 år. Vi har valgt hverandre utallige ganger gjennom livet, både når vi studerte og måtte flytte grunnet jobb. Jeg har alltid fått mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, men har aldri følt behovet for noen andre. Nå er vi snart 3-barnsforeldre, vært sammen i 15 år, og jeg syns han er den fineste i hele verden. Jeg tror at man vet hvis man er sammen med riktig person, og jeg tror at du kommer til å angre hvis du ikke lever litt singellivet og tester terrenget. 

Anonymkode: 2a4bd...fe6

[McMary]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Forholdet vårt er så riktig og godt og trygt, men det har aldri vært den helt store gnisten.

Anonymkode: 14150...b13

Her har du svaret ditt selv. Det er ikke slik at alle som er lykkelige er det fordi de har vært sammen 5 menn før de "slo seg til ro", det er fordi de er sammen med en de elsker. Hvis du virkelig ville ha mannen din, ville ikke tanken på at du var populær slå deg en gang. Gjør mannen en tjeneste og la han få finne en dame som virkelig elsker han. Jeg var lykkelig sammen med ungdomskjæresten min i et kvart liv og syntes oppmerksomhet fra andre var ubehagelig, helt til jeg en dag plutselig syns en annen mann ble alt for interessant, da begynte jeg å ane at forholdet gikk mot slutten.