Gå til innhold

Hva gjør dere med eiendelene etter deres kjære?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Slik som kåpen hun alltid gikk med, med tlf hennes, med sminkevesken, med brillene etc? 
skal rydde etter vår elskede mor, hun døde ung og uventet. Kan ikke forstå hvor vi skal gjøre av tingene, vil ikke kaste det.. 😢💔 Men hva har jeg bruk for etter noen år?❤️

Anonymkode: 99d82...8a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kondolerer! 

Jeg tror jeg hadde spart på de tingene som var typisk henne og gå med, som forsterker minenene av henne. 

Bedre og pakke ned i noen bokser og lagre, om du ha muligheten. Bedre og lagre en og angre på kast. 

Sminke vesken hadde jeg tatt i bruk selv, om det hadde vært ok for andre søsken så klart. Og brillene hadde jeg pyntet i stuen min sammen med et bilde av moren min. Tror jeg! 

 

Anonymkode: a0d98...87d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinne487

Etter mannen min døde ung og uventet (37 år), har jeg spart på blant annet Ulvang genseren som han gikk med halve året, favoritt fin genseren, turklærne, parfymen han brukte osv. Den kan jeg lukte på hver kveld ❤️ Mobilen, elektronikk duppeditter, bilen, kanoen, PlayStation osv har jeg solgt. De tingene jeg har tatt vare på blir med med videre når jeg selger leiligheten og kjøper rekkehus til meg og barnet på 4 år. 
 

For sorgen og bearbeidelsen er det viktig å ta vare på de tingene som er emosjonelle for meg, mens det andre fint kan selges. Dyre klær/sko har jeg gitt bort til pappa. Og han bruker det med respekt, spør om det er ok osv. ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

:klem: Kondolerer!

Mistet min far for litt siden og fordi jeg bodde et annet sted så hadde jeg 1 uke på meg å ta meg av alle tingene hans, vaske og legge den ut for salg. Alt ble liksom bare hastet ferdig fordi jeg hadde dårlig tid(kunne ikke få mer fri fra jobb), så ble ikke tid til å sørge noe. Men ting jeg har tatt vare på er litt sånt som jeg har gitt ham i gave i årenes løp; alt fra hjemmelagde grytekluter fra kunst og håndtverktimene på barneskolen, til et maleri jeg malte ham for noen år siden. Jeg har også tatt noen av skjortene og genserene hans og tenkte å sy puter av dem. Spørsmålet er om jeg har hjerte til å klippe i dem... Ellers hadde han jo ikke akkurat så mye klær som passet og det meste var ganske nytt for han var så tynn på slutten.
Ellers har jeg beholdt en del turutstyr og verktøy og andre ting jeg ikke har men trenger etter ham. Særlig turutstyret ønsket jeg, for han var så glad i naturen og ingen av oss var religiøse så vi så begge på døden som å returnere til naturen. Så føler jeg liksom kan oppsøke ham der. Samtidig føler jeg så mye skyld over at jeg har en masse ting som ikke tilhører meg... Det er pappa sine ting:( Og jeg er i slutten av 20-åra så jeg føler jeg er for ung til å ikke ha pappa.

Anonymkode: c8bc5...e2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

:klem: Kondolerer!

*snipp*

Anonymkode: c8bc5...e2b

Herregud jeg svarer jo ikke en gang på det du spør om...

Ang. alle tingene så beholdte jeg jo en del, måtte begrense meg til det jeg fikk plass til i en liten bil. Så en del gikk til veldedighet, andre som ønsket seg ting fra boet var velkommen til å komme innom men ingen kom...:\ Noen ganger kan det være slik at man ønsker å beholde ting som briller, jakker osv. som de brukte ofte til å begynne med, men så gir man det bort e.l. etterhvert. Jeg donerte min fars gamle briller f.eks., men beholdt det paret jeg husket best. Har også beholdt klokken og nøkkelhanken.

Anonymkode: c8bc5...e2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg mistet begge mine foreldre ung, og måtte rydde ut huset etter dem. Fra mamma tok jeg vare på smykker, enkelte klesplagg (en jakke, bluse og veske), pynteting som minnet meg om henne, enkelte kjøkkenting, og fotoalbum. Resten av garderoben ga vi vekk til venner av henne, eller Fretex. Brukt kosmetikk ble kastet. Brillene tror jeg ble returnert til brillebutikken, og mobilen til gjenvinning av elektronikk (det var en veldig gammel og umoderne telefon).

 

Fra pappa ga vi vekk klær og typiske "manne-ting" til kamerater, slektninger eller Fretex (han hadde kun døtre, så ikke så mye av hans ting vi kunne bruke). Samme opplegg som mamma med brillene og mobilen.

Så hadde de noen ting felles (f.eks elektronikk og småmøbler) som vi ville ta vare på. Men det meste av større ting i huset ble solgt eller gitt vekk.

 

Lykke til i denne prosessen <3

Anonymkode: d19cd...003

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Når mamma og bestemor døde når jeg var 13 tok jeg varebpå alt. I voksen alder har jeg solgt, kastet og gitt bort nesten alt. Har noen få ting som jeg selv bruker eller har fremme dom jeg elsker. Slik hedrer jeg dem. De hadde ikke villet at jeg skulle sitte å gråte over eske på eske med gammel pynt, hårbørste, klær jeg ikke ville gått i osv. 

Jeg har det mye bedre med meg selv uten masse gjenstander. De du elsker lever videre i hjertet ditt, ikke i dill og dall de eide. 

Anonymkode: d65bc...ae8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen eiendeler kaster vi, andre blir gitt bort til loppemarked, og noen gjenstander beholder vi som minner,/gir bort til familie medlemmer. 

Å ta vare på alt har ingen hensikt. Bare fyller opp plass. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det var vanskelig i starten å skulle kaste , gi bort og ta vare på det som hadde affeksjonsverdi for meg. Jeg hadde mulighet å ta det stegvis. Først tok jeg vare på mye , både ting og klær men innså at det hadde jeg ikke plass til Og etterhvert var det lettere å gi slipp . For meg har nå ikke tingene spesiell verdi for meg men har tatt vare på noe. Jeg har tatt vare på klær som jeg bruker selv , eller de er så kule at jeg sparer dem til mine barn. Tatt vare på en dress min mor gikk mye med,  den henger der til minne. Pappa gikk stort setter dongeri og genser , men har tatt vare på en dress som er hel norsk produsert. 

Anonymkode: f634e...86e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Mitt i sorgen vil jeg ikke kvitte meg med tingene. Det er når sorgen er over at jeg kan kvitte meg med det 

Anonymkode: 0aee0...f76

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Familien gikk sammen om å fordele.  Mye gikk naturlig - klær gikk til min bror, noe til svigerbror, gaver gitt fra en av oss fikk vi tilbake, gjenstander man hadde felles opplevelser over eller ting som kun en hadde interesse eller bruk for, feks fiskestang, instrument og sykkel. Mye ble donert eller kastet om det var utslitt. 

I dag sitter jeg igjen med kanskje 5 ting. Den ene er et klesplagg jeg brukte mye de første ukene etter at han gikk bort - jeg tipper det plagget kanskje forsvinner ved neste opprydning.

Det beste jeg har er et hvitt slips med pent mønster, som jeg en dag håper å kunne sy inn i en eventuell brudekjole...

Anonymkode: d2b42...c6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...