Hvorfor er jeg ikke overvektig? Og går alle på diett?

[AnonymBruker]

Jeg føler det er så mange som er på diett. Er det bare en motesak eller er det så mye dårlig mat at dette er nødvendig?

Jeg er fra overvektig familie. Pappa var jojoslanker. Vet det er en del overvekt der, og kjenner alle på morsiden og alle er store. Holder seg bra om de passer på inntaket og holder seg aktive. Men selv da er de ganske kraftige. Mamma var nesten anorektisk i sine unge dager, men har hatt 4 svangerskap og er i 50-åra. Er bygd større enn meg også.

Selv har jeg bmi på 17. Testet på sykehus i vinter og jeg er undervektig grad 2, som vil si at jeg er på grensa til å bli farlig undervektig. 
 

Jeg var den mest aktive som barn og er det enda. Men er ingen idrettsperson og trener fordi jeg føler kroppen råtner om jeg blir helt passiv. Får fort synlig sixpack men det er nok fordi jeg har så lite fett. Ingen lår, jeg går altså ganske rett opp/ned. 
 

Jeg spiste veldig usunt i barneårene og tenårene. McDonald’s og potetgull, kaker osv. Fikk kjenne dette på kroppen når jeg ble 16. I form av depresjon og slapphet. Men like tynn. Gikk opp til såkalt normalvektig når jeg ble 18, men det var pga all alkoholen i russefeiringa. Drakk meg full nesten hver dag. Spiste på gatekjøkken og masse masse kaker. Spiste fordi jeg kjedet meg i tillegg. Plutselig kom høsten og buksene måtte på igjen, etter en sommer i bare shorts og løstsittende. Ble overrasket da jeg nesten ikke kom inn i favorittjeansen. Men studiene startet, lommeboka tynnere og det ble slutt på drikkingen. Da raste det vekk med en eneste gang. Møtte mamma igjen når det var ferie da og hun sa «buksene faller ikke av den igjen håper jeg?». Og slik har jeg vært til nå og er 29. Er voksen og smaken er forandret. Har ikke dette behovet for kaker og liker ikke McDonald’s så godt lenger. Har jo spist der, prøvde et lite eksperiment i vinter, spiste der hver dag en periode flere ganger om dagen. Cheeseburger og søtpotetfries med cheddardip. Eneste som skjedde var treig fordøyelse og det var ikke noe særlig. Kroppen blir mer følsom på slik med alderen. Nå går det i mye fisk. Diverse oster Halloumi som burger , og lager ofte pizza. Putter i meg mye fett. Elsker kokosmelk fra Änglamark. Er jo som å drikke fløte, men får jeg lyst på milkshake så drikker jeg heller det for det er ikke sukker i det. Lager mye fløtevaffler som jeg elsker som frokost. Ikke egg i, men speltmel/havre/emmer og noen ganger mandelmel med fløte og litt melk.

Egg er omtrent hverdagskost. Gresk/tyrkisk yoghurt. Fibersirup /honning HVIS jeg må ha noe søtt. Sukker gir kviser. Iskrem kan jeg ta av og til. Potetgull har det vært mye av igjen i sommer. 

Likevel så er jeg ekstremt tynn. Så hvorfor er søsken og resten av slekta overvektige? 
 

Lurer på om jeg også bør starte med diett? Men hvilken? Kanskje jeg egentlig er ganske lavkarbo i og med at det stort sett går i egg, yoghurt og mye fett? Kuttet ut potetgullet, isen igjen fordi det gir bare mer cravings. Og jeg blir trettere om morgenen når jeg spiser høykarbo om kvelden. Prøvde meg på diett når jeg var 21, men utviklet seg til Ortoreksi. Brukte jo over 1 time i butikken fordi jeg leste hva som er i alt.... ble veldig ensporet kost fordi jeg ikke turte å spise noe annet enn det jeg spiste da som var salat med tunfisk, cottage cheese og all mulig «supermat» fra helsekost. Dyrt også... 

Anonymkode: 179e4...68e

[AnonymBruker]

Diett er vel kanskje ikke det rette å begynne med, men de fleste kan alltids bedre kostholdet sitt. Styrketrening gjør også at man får litt mer muskler, og da ser man gjerne ikke syltynn ut.

I min familie er det omvendt... Jeg er den eneste overvektige noensinne! Jeg har vært overvektig fra fødsel av, bortsett fra et par perioder i ungdomstiden når jeg vokste, og da jeg ammet (ammet 24/7...) Jeg har alltid vært aktiv og trener hele året. Jeg legger kun på meg rundt magen og bryst. Rumpe, ben og armer er tynne. Jeg har gjennom årene forstått at jeg tåler karbohydrater dårlig. Det legger seg rundt magen med EN gang. Jeg spiser lite, men altfor mye karbohydrater, type tykke brødskiver med en liten skinkebit oppå, pizza med TYKK bunn, chips, pommes frites med litt kjøtt. Jeg er nemlig altfor glad i karbohydrater, og det liker kroppen min dårlig. Foreldrene mine har alltid spist mye brødmat osv, sikkert derfor jeg har blitt avhengig, men de legger ikke på seg av det... Tynne som streker.

Anonymkode: 77a34...253

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Diett er vel kanskje ikke det rette å begynne med, men de fleste kan alltids bedre kostholdet sitt. Styrketrening gjør også at man får litt mer muskler, og da ser man gjerne ikke syltynn ut.

I min familie er det omvendt... Jeg er den eneste overvektige noensinne! Jeg har vært overvektig fra fødsel av, bortsett fra et par perioder i ungdomstiden når jeg vokste, og da jeg ammet (ammet 24/7...) Jeg har alltid vært aktiv og trener hele året. Jeg legger kun på meg rundt magen og bryst. Rumpe, ben og armer er tynne. Jeg har gjennom årene forstått at jeg tåler karbohydrater dårlig. Det legger seg rundt magen med EN gang. Jeg spiser lite, men altfor mye karbohydrater, type tykke brødskiver med en liten skinkebit oppå, pizza med TYKK bunn, chips, pommes frites med litt kjøtt. Jeg er nemlig altfor glad i karbohydrater, og det liker kroppen min dårlig. Foreldrene mine har alltid spist mye brødmat osv, sikkert derfor jeg har blitt avhengig, men de legger ikke på seg av det... Tynne som streker.

Anonymkode: 77a34...253

Fascinerende egentlig. Skulle likt å visst hvorfor det er slik. Hvorfor noen kropper bare ikke tåler det, mens andre kan innta ubegrenset. 

Anonymkode: 179e4...68e

[Million]

Jeg hadde BMI på 16,4 i mange, mange år. Hele mitt voksne liv faktisk, fra jeg var tenåring til jeg rundet 40. Uansett hva jeg spiste, så la jeg ikke på meg. Men rundt førti år skjedde det noe. Da kom kiloene krypende, og i dag er jeg normaltvektig (50 år +).

Aner ikke hva som gjorde meg så tynn hele livet. Alle trodde jo jeg hadde anorexia eller noe sånt, og bedriftshelsetjenesten på jobben sugde tak i meg i heisen eller kantina stadig vekk om de så meg der, og ba meg komme på kontroll. Sjekket meg på alle bauger og kanter, og i smug holdt de også øye med hva jeg hadde på lunsjbrettet mitt under lunsjen i kantina... De sa selv at "vi ser jo at du spiser solide lunsjer, så vi tror ikke du sulter deg". Men likevel kunne de ikke riktig tro at det gikk an å være så tynn og samtidig spise normalt.

Så bestemte de en dag at jeg skulle på fetekur. Hver gang jeg sa meg fornøyd og følte meg mett, så skulle jeg f.eks ta én vaffel til eller drikke enda ett glass til med melk. Føye til noen få kcal her og der dagen igjennom på den måten.

Etter en stund på fetekur, kom jeg på kontrollveiing og så viste det seg at jeg veide bare noen hundre gram mer.... Det kunne like gjerne være en stor bæsj i tarmene, eller væske i kroppen pga stadie i menssyklusen. Så det var ikke vellykket. Jeg var nesten kvalm av tanken på mat, og å hele tiden måtte stappe i meg mer etter at jeg følte meg både mett og godt forsynt. Så det sluttet jeg med da bedrifthelsetjenesten sa vi kunne gi opp fetekuren og gå tilbake til normalen.

Det er bare å innse at noen av oss mennesker har høy forbrenning, i alle fall deler av livet. Jeg la på meg da middelalderen satte inn, og forbrenningen gikk ned. Samtidig, noen få år etterpå, sluttet jeg å røyke, og det gjorde at jeg la på meg noen kg til i løpet av ett års tid. Det var kiloer jeg kledde godt. I dag er jeg normaltvektig, men har faktisk et par kg for mye rundt livet. Det hadde man aldri trodd om man kjente meg for 20 år siden!

[Gjest Albbas]

Hvorfor vil du på diett?

Familien din er overvektige fordi de spiser for mye i forhold til aktivitetsnivå. Det gjør ikke du, derfor er du ikke overvektig. Så enkelt er det faktisk... 

[AnonymBruker]

Det er gener som bestemmer hvor godt man tåler det dårlig kostholdet de aller, aller fleste i Norge har. Vi spiser altfor mye karbohydrater, altfor mye planteoljer og for lite naturlig animalsk mat som var det vi levde på i gamle dager.

På moren min sin side er alle overvektige. På faren min sin side er alle slanke. Vi er fem søsken i min familie og vi har alle hatt det samme kostholdet i barndommen. Mine 2 søsken som ligner på faren min har alltid vært slanke uten å jobbe for det. Jeg og mine 2 søsken som ligner på moren vår har slitt med vekta hele livet. Jeg var størst og er på vei ned mot slank nå som jeg endelig har lært meg at ernæringsrådene fra helsedirektoratet er dårlige og har gjort meg overvektig. Jeg har kuttet ut brød, ris, poteter, sukker, planteoljer og sånt og spiser nå godt med naturlig animalsk fett og rent kjøtt. Den ene broren min har blitt slank ved hjelp av keto og har holdt seg der i ett år nå. Den andre broren min var på vei ned mot slank ved hjelp av keto, men så innhentet de dårlige vanene hans ham igjen og han spiser mye karbohydrater igjen og er stor igjen.

De gamle i slekta til mora mi var slanke i sin barndom, inkludert mora mi. Mora var slank frem til slutten av 80-tallet, litt etter de nye kostholdsrådene kom for fullt. Kostholdsrådene som kom da var at man skulle kutte ned på fett, og i alle fall mettet fett, erstatte animalsk fett med plantefett (margarin, soyaolje, olivenolje osv), spise mer karbohydrater. Hun var så slank før det at jeg kunne ikke lenger bruke de kule, gamle klærne hennes da jeg var 12 år... Nå er hun feit. Og hva spiste de før? Hovedsaklig animalsk. Hun kom fra gård og de var lut fattige, så de spiste det de kunne lage, fange eller høste selv. Og resten av familien på den siden kom fra en støl og måtte også klare seg på det de produserte selv.

Anonymkode: dc25f...1d2

[AnonymBruker]

Du minner meg om venninna mi, selv om hun er mer ekstremt. Hun har aldri trent i hele sitt liv. Skal hun på butikken(10 minutt å gå), tar hun bilen. Og på butikken kjøper hun sukkerbrus, boksis, chips og smågodt. Spiser gjerne alt på en dag(ikke bulimi). Hun er 175 og måtte begynne på prevensjon for å komme over 50 kilo. Det er helt ekstremt. Hadde jeg gjort det der hadde jeg trilla. Men det er vel like greit, lurer på hvordan hun ser ut inni.

Anonymkode: c78c7...477