Burde psykisk syke få barn?

[AnonymBruker]

Synes ikke dette er et ja/nei-spørsmål. Man kan bli frisk fra psykisk sykdom, akkurat som man kan bli frisk fra kreft. Hvis du kan gi kjærlighet, støtte, og en stabil oppvekst til barnet så er jo det det viktigste. 

Anonymkode: 4c9ea...1b4

[Silva Pluvialis]

Det er ikke noe sort/hvitt svar på dette, men det som fikk meg til å rygge unna av det du skrev er alkoholavhengighet. Du må for all del ikke få barn om du er alkoholiker (!!), så det må i alle fall være et tilbakelagt kapittel før du eventuelt blir mor. Det er svært traumatiserende for barn å vokse opp i rusmisbruk, så det må du ikke finne på. Men om du blir frisk fra alkoholismen, så kanskje det kan være mulig på sikt - men det er noe du bør drøfte med behandlerne dine.  

 

 

Endret 14. juli 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

Jeg syns ingen som har hatt en negativ tanke i løpet av livet burde få barn. De kan arve denne negativiteten!

Anonymkode: 1cf62...bdc

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk, men er i jobb. Har fått godkjenning av lege og psykolog at det ikke er noe problem at jeg får barn. Er klar over min situasjon, alle diagnosene er pga en vanskelig oppvekst, så det er ikke noe arvelig sånn sett. Har en stabil partner.

Anonymkode: 6eb2a...59e

[AnonymBruker]

NEI. Man burde være fysisk og psykisk i stand til å ta vare på barn. Folk med store/moderate psykiske problemer burde ikke få barn i min mening, samme med folk med store handicap, folk uten økonomi til det osv. (i min mening)

 

I en "perfekt" fantasi-verden burde man måtte søke om å få barn. Helsesjekk, stabilt hjem, langvarig forhold og at man er skikket.

Anonymkode: 96085...4d7

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kun 20 år, men tenker mye på dette. Jeg har vokst opp i en veldig utradisjonell familie med en alenemor og bror med utviklingshemning, og har alltid drømt om å ha et fint A4-liv med mann, barn og hund i et hus med hvitt gjerde. Ble akutt psykisk syk for noen år tilbake og er i skrivende stund diagnostisert med tilbakevendende depresjon og angst, PTSD, alkoholavhengighetssyndrom og ADHD. Mulig jeg har andre diagnoser, jeg har en del innviklet symptomer. 

Jeg håper selvsagt på å bli ordentlig friskemeldt en dag, men foreløpig ser det ut som jeg bare må ta til takke med å ha gode perioder, og dårlige perioder. Ville aldri falt meg inn å få barn før jeg hadde fått en ordentlig behandlingsplan til disse dårlige periodene, og jeg måtte selvsagt hatt en stabil partner som evt kunne tatt på seg litt mer ansvar i disse periodene, men selv da er jeg usikker. Psykiske lidelser er jo også arvelig, og det er veldig klart og tydelig i min familie i hvert fall. Hva tenker dere? 

Anonymkode: 1be5a...bbc

Nei nei nei! Ikke du.Altfor mye allerede i forhold til ansvar for ett lite barn!

Om noen er psykisk syk så kan de faktisk være bedre foreldre enn de som ikke er det. 

Så handler ikke om det.Og alle er forskjellige!

Noen ser heller ikke at de er syk mens andre vet og gjør noe med det.

Noen kan tro de er bedre og så blir de verre etter fødsel.

 

Anonymkode: 5e71d...41c

[AnonymBruker]

Det kommer selvfølgelig an på grad av psykisk sykdom.

Men det er et enormt ansvar å ha barn. Du skal være tryggheten i barnets liv. Du skal orke søvnløse netter, gråting, protestering, sutring, og at det er mye som skjer til en hver tid. Når du selv er så trøtt at du holder på å svime av, må du ta vare på et barn som virker utrøstelig - for det kommer til å skje minst en gang. Dette er slitsomt for alle, men tenker det spesielt er slitsomt for folk som sliter psykisk. Etterhvert skal du følge opp skole og fritidsaktiviteter. Du får nye søvnløse netter når ungdommen begynner å dra ut om nettene. Sier ikke dette for å virke slem, men fordi det er realiteten. Det er knalltøft å få barn, men har man overskudd tror jeg man bedre klarer å nyte de fine små glimtene inni alt dette som gjør det så veldig veldig verd det. Men barndommen varer evig, og det er dårlig gjort mot et barn å ikke kunne være en trygghet (sier ikke at du ikke kan være det, ts).

Anonymkode: 8c945...c05

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig nei. Det sier jeg fordi det å gå gravid, føde, barseltid og oppforstre barn kan være skikkelig tøft og dersom man ikke har en balansert psykisk helse kan det bli for tøft. Med det mener jeg at mor kan oppleve en betydelig forverring og at dette igjen påvirker barnet. Uansett hvor tett på partneren din er, så vil ikke barnet være helt upåvirket. 

Man vet heller ikke hva slags barn man får, eller svangerskap. Jeg kjenner flere som har opplevd det å ha barn med feks kolikk som ekstremt psykisk (og fysisk) krevende. Vi har en veldig aktiv og krevende femåring og en toåring med lakenskrekk som hyler og hyler, og jeg har mer enn en gang følt at jeg såvidt henger sammen. Opplevelsen av noe fysisk og psykisk krevende (lite søvn, mye lyd, mye frustrasjon i prosessen med å oppdra barn) kan være sterke trigger om man har en dårlig psykisk helse i utgangspunktet. 

Anonymkode: e07aa...043

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

NEI. Man burde være fysisk og psykisk i stand til å ta vare på barn. Folk med store/moderate psykiske problemer burde ikke få barn i min mening, samme med folk med store handicap, folk uten økonomi til det osv. (i min mening)

 

I en "perfekt" fantasi-verden burde man måtte søke om å få barn. Helsesjekk, stabilt hjem, langvarig forhold og at man er skikket.

Anonymkode: 96085...4d7

Helt enig! Folk ser alt for lett på det å få barn. Man skal være tryggheten til dette barnet og ha helse, overskudd og økonomi til det!

Anonymkode: 696a2...b14

[AnonymBruker]

Dessverre er det sånn at det alltid er ok med damer som er psykisk syke. De kan få barn.

Menn derimot, de vil aldri ha en sjanse. De skal være sterke og stabile, og er totalt uaktuelle både for friske damer som ønsker seg en like sterk og stabil partner. Damer som sliter psykisk vil også søke en sterk og stabil partner, da iallefall èn av foreldrene må være friske.

Så psyke menn taper uansett, på alle områder. 

Gi meg gjerne EN grunn til at jeg, som en mann som sliter moderat psykisk, er i midten av 30-åra uten partner eller barn eller et stabilt arbeidsliv, logisk sett skal kunne få et stabilt liv i denne verdenen?

Er det ikke best at jeg forsvinner? Greit å luke ut oss menn som sliter, er det ikke?

Anonymkode: 1cf62...bdc

[Bohemchick]

Nei 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre er det sånn at det alltid er ok med damer som er psykisk syke. De kan få barn.

Menn derimot, de vil aldri ha en sjanse. De skal være sterke og stabile, og er totalt uaktuelle både for friske damer som ønsker seg en like sterk og stabil partner. Damer som sliter psykisk vil også søke en sterk og stabil partner, da iallefall èn av foreldrene må være friske.

Så psyke menn taper uansett, på alle områder. 

Gi meg gjerne EN grunn til at jeg, som en mann som sliter moderat psykisk, er i midten av 30-åra uten partner eller barn eller et stabilt arbeidsliv, logisk sett skal kunne få et stabilt liv i denne verdenen?

Er det ikke best at jeg forsvinner? Greit å luke ut oss menn som sliter, er det ikke?

Anonymkode: 1cf62...bdc

Nei det er heller ikke ok at psykisk syke damer får barn. Barn trenger stabile og trygge rammer.

Anonymkode: 696a2...b14

[Nappetass1]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre er det sånn at det alltid er ok med damer som er psykisk syke. De kan få barn.

Menn derimot, de vil aldri ha en sjanse. De skal være sterke og stabile, og er totalt uaktuelle både for friske damer som ønsker seg en like sterk og stabil partner. Damer som sliter psykisk vil også søke en sterk og stabil partner, da iallefall èn av foreldrene må være friske.

Så psyke menn taper uansett, på alle områder. 

Gi meg gjerne EN grunn til at jeg, som en mann som sliter moderat psykisk, er i midten av 30-åra uten partner eller barn eller et stabilt arbeidsliv, logisk sett skal kunne få et stabilt liv i denne verdenen?

Er det ikke best at jeg forsvinner? Greit å luke ut oss menn som sliter, er det ikke?

Anonymkode: 1cf62...bdc

SUKK🙄 Som alltid: stakkars, stakkars menn. 

Men ja, det er tross alt ønskelig at både mor OG far har god psykisk syke samt jobb og velfungerende økonomi. Er det så uforståelig? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er heller ikke ok at psykisk syke damer får barn. Barn trenger stabile og trygge rammer.

Anonymkode: 696a2...b14

Men likevel kan de velge selv å få barn, så lenge de er attraktive for en mann og rent biologisk kan få barn.

Begrepet psykisk syk er et veldig løst begrep som innbefatter mange variabler og funksjonsnivå. Hva vil du legge i det å ikke være kapabel til å få barn?

Anonymkode: 1cf62...bdc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nappetass1 skrev:

SUKK🙄 Som alltid: stakkars, stakkars menn. 

Men ja, det er tross alt ønskelig at både mor OG far har god psykisk syke samt jobb og velfungerende økonomi. Er det så uforståelig? 

Det er derfor aldri menn kan åpne seg opp om sine problemer. Vi blir ikke tatt seriøst.

Anonymkode: 1cf62...bdc

[AnonymBruker]

Kg altså 🙄 man kan være en god forelder selv om man har psykiske utfordringer. 

Anonymkode: 90633...87b

[Nappetass1]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er derfor aldri menn kan åpne seg opp om sine problemer. Vi blir ikke tatt seriøst.

Anonymkode: 1cf62...bdc

Det er vanskelig å ta deg seriøst fordi du er sutrete og passiv-aggressiv, ikke fordi du er mann. 

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kg altså 🙄 man kan være en god forelder selv om man har psykiske utfordringer. 

Anonymkode: 90633...87b

Absolutt, men når TS er alkoholiker, så vil uansett BV komme på banen i graviditeten og etter fødsel. Er man alkoholiker så bør man ikke få barn.

 

[Gjest Calm]

Bør man få barn viss en har en somatisk sykdom? Begrepet psykisk helse og psykiske lidelser er ganske vidt. Vi alle har en psykisk helse og hvor vi befinner oss på skalaen vil variere gjennom livet, livserfaringer, genetikk osv. Det å ha en psykisk lidelse eller psykiske vansker er ikke ensbetydende med at en ikke innehar omsorgskompetanse. Trodde alle visste dette i 2020. Men TS må gjerne stille mer konkrete spørsmål rundt dette, for å øke kunnskapen sin. Så skal jeg svare. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nappetass1 skrev:

Det er vanskelig å ta deg seriøst fordi du er sutrete og passiv-aggressiv, ikke fordi du er mann. 

Det er sånn en mann som tar opp sine problemer alltid vil bli tolket som av mange kvinner. Spesielt på et forum, hvor det er lav takhøyde for slikt.

Ingenting av det jeg skrev i mitt første innlegg er usannheter, og kan ikke betraktes som sutring. På et forum vil ALLE som lufter sine problemer bli ansett som sutrere av noen, uansett.

Anonymkode: 1cf62...bdc