Når søsken kommer hjem på ferie

[AnonymBruker]

Jeg er vant med mine søsken at når vi alle er hjemme så møtes vi og finner på ting sammen. Lager foreldrene våre grillparty eller lignende blir vi alle invitert, ingen holdes utenom. Initiativ kommer fra alle hold.
 

I min manns familie er det annerledes oG jeg blir aldri vant dette. Det skaper mye frustrasjon. Min mann har lyst til å treffe sine søsken, men de gjør det vanskelig. De tar sjeldent initiativ til å møtes og de er vanskelig å få tak i. De har nemlig den uvanen at telefonene er avslått så lenge de selv ikke skal ringe ut med dem. Ingen kan ringe dem. Kommer de på besøk så er det uten å spørre på forhånd om det passer. Og da er det å sitte i sofaen med hver sin kaffekopp og tørrprate. Og spesielt kona til min svigerbror er fæl til å sitte å sukke høyt og himle med øynene. Det føles veldig som det kun er et pliktbesøk de er på, og da kan de egentlig like godt la vær. 
Foreldrene kan finne på ting med bare noen av barna. Sjeldent at de inkluderer alle. Kan kanskje skje en gang i året, maks, at de inviterer alle over på grilling eller kaffe. 

I dag fikk vi høre via omveier at en av søsknene hadde tenkt seg hit i dag. Vi får ikke tak i vedkommende for å sjekke om dette stemmer eller for å høre tidspunkt etc slik at vi kan planlegge rundt det. Endte med at vi skrinla våre planer, for mannen vil jo se sitt søsken. Men vedkommende har enda ikke dukka opp🙈.

Vi kunne godt å tenkt oss å foreslå å møtes for å gå en tur eller gjøre noe annet trivelig sammen. Lage god mat og sitte utover kvelden med god drikke og skravle. Ett eller annet. Men når vi har prøvd tidligere så har vi ikke nådd frem. Og det er jo himla vanskelig å planlegge noe sammen med dem når de ikke tar telefonen. 
 

Er ikke det at vi planlegger ihjel dagen så det ikke blir rom for det de ønsker å gjøre eller spontanitet heller. For det er mye man kan få til med litt kommunikasjon, smidighet og vilje. Noe det mangler fullstendig fra andre kanten.

Vi bor på samme plass som foreldrene, de andre kommer på ferie (har egne hytter de bor på). 
 

Blir bare så frustrert og lei hver jævla sommer. Mannen har lyst å treffe søsken og syns det er sårt det skal være som det er. Ungene har lyst å se søskenbarna sine. Ungene blir og veldig såra når de ser at besteforeldrene tar de andre med på ting de aldri blir tatt med på (fisketurer, bowling, spise ute, hyttetur etc) 

Anonymkode: ab6fa...ab4

[AnonymBruker]

Hva lurte du egentlig på? Kjipt at familien til mannen din ikke er like sammensveiset som din, men det er jo ikke akkurat så mye du får gjort med det.🤷‍♀️

Anonymkode: 82605...6e4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva lurte du egentlig på? Kjipt at familien til mannen din ikke er like sammensveiset som din, men det er jo ikke akkurat så mye du får gjort med det.🤷‍♀️

Anonymkode: 82605...6e4

Var nok mest ment for å få it frustrasjon.

Problemet er ikke at de ikke er så sammensveiset. De er det, de andre. De finner på ting sammen. Foreldrene finner på ting med de andre og direkte utelukker oss. Vi hsr prøvd så mange ganger å ta initiativ til å gjøre noe alle, men får ikke respons. Vi kan være på bedøk hos foreldrene og få beskjed om at vi må gå for de skal på fisketur med de andre. Eller denne «vi har nå invitert de andre over på middag. Men vi har ikke beregnet til dere så vi har ikke nok til alle» og då blir vi enten sittende og vente på at de skal bli ferdig, eller vi hår hjem for at de skal få være i fred. Besteforeldrene gjør ting med de andre barnebarna de aldri har gjort med våre. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

[AnonymBruker]

Som feks en gang. Vi ble lei av å ikke få til å møtes iallfall en gang på sommeren, så vi heiv oss i bilen spontant og kjørte ut på hytta til de. Da kom vi midt oppi det slektstreffet. Foreldre, alle de andre søsknene, alle de andre ungene i familien, flere tanter og onkler. Da var det festmiddag med påfølgende kaffe. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som feks en gang. Vi ble lei av å ikke få til å møtes iallfall en gang på sommeren, så vi heiv oss i bilen spontant og kjørte ut på hytta til de. Da kom vi midt oppi det slektstreffet. Foreldre, alle de andre søsknene, alle de andre ungene i familien, flere tanter og onkler. Da var det festmiddag med påfølgende kaffe. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Fy f..., så såret jeg hadde blitt av noe sånt! Det hadde vært vondt nok om det var svigerfamilen, men om det hadde vært min egen familie vet jeg virkelig ikke om jeg hadde klart å holde maska, så jeg har enormt med medfølelse med deg og enda en del ekstra med mannen din. 

Beklager at jeg ikke har noen gode råd å komme med, men jeg ville bare si at jeg ikke synes det er det minste rart at du reagerer. 

Anonymkode: 00b4f...4d1

[AnonymBruker]

Skjønner du reagerer, men hva er grunnen til at dere spesifikt blir utelatt? 

Anonymkode: 6177b...80b

[AnonymBruker]

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var nok mest ment for å få it frustrasjon.

Problemet er ikke at de ikke er så sammensveiset. De er det, de andre. De finner på ting sammen. Foreldrene finner på ting med de andre og direkte utelukker oss. Vi hsr prøvd så mange ganger å ta initiativ til å gjøre noe alle, men får ikke respons. Vi kan være på bedøk hos foreldrene og få beskjed om at vi må gå for de skal på fisketur med de andre. Eller denne «vi har nå invitert de andre over på middag. Men vi har ikke beregnet til dere så vi har ikke nok til alle» og då blir vi enten sittende og vente på at de skal bli ferdig, eller vi hår hjem for at de skal få være i fred. Besteforeldrene gjør ting med de andre barnebarna de aldri har gjort med våre. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Hva har dere å vinne på å gjøre dette?  Dere har å gjøre med folk som dere ønsker tilbringe tid med. Men som helt åpenbart ikke ønsker tilbringe tid med dere.

Da har dere to valg:

1. Kutte kontakten og finne nye folk å bruke tiden på. Dette er helt klart det mest rasjonelle. «Familie» er enten folk en deler gener med, som en kanskje ikke får så mye glede utav. Eller det er folk en liker å bruke tid med som en ikke deler gener med. Det siste er alltid å foretrekke. Min anbefaling er å finne nye folk.

2. Innse at dere ønsker å tilbringe tid med noen som ikke ønsker å tilbringe tid med dere. Slutt å ta hensyn til at de sier at det ikke er plass, nok mat eller lignende. «Vi skal på båttur så dere må gå». Mannen: «men så flott, da. Ungene har lyst å bli med. Har dere redningsvest? Bare til to unger? Ja, men da blir vår eldste med, og så leker de yngste i fjøra» «vi har invitert på middag så dere må gå» mannen: «neimen, det vil,e jo være for galt, nå har vi det jo så festlig. Jeg skjærer noe ekstra brød og dekker på til 5 til, så får vi det mye mer moro!» og så bare brauter dere plass og setter dere i båten eller til bords. 

Anonymkode: 30312...aae

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner du reagerer, men hva er grunnen til at dere spesifikt blir utelatt? 

Anonymkode: 6177b...80b

Vet rett og slett ikke. Har visst vært sånn siden før jeg kom inn i bildet. Helt siden søsknene var små.

Anonymkode: ab6fa...ab4

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet rett og slett ikke. Har visst vært sånn siden før jeg kom inn i bildet. Helt siden søsknene var små.

Anonymkode: ab6fa...ab4

Så rart. Vet egentlig litt hvordan det er. Jeg har ingen kontakt med mine søsken heller, jeg ble født sist. Senere fikk min far ny familie men der ble jeg aldri inkludert. 

Jeg var 14, ikke 29 liksom, så føler vel ikke at ansvaret var på meg.. 

Nå i voksen alder har jeg bare en bror jeg har kontakt med og egentlig går det helt fint. Ikke bruk tiden deres på folk som ikke vil være med dere. 

Anonymkode: 6177b...80b

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vant med mine søsken at når vi alle er hjemme så møtes vi og finner på ting sammen. Lager foreldrene våre grillparty eller lignende blir vi alle invitert, ingen holdes utenom. Initiativ kommer fra alle hold.
 

I min manns familie er det annerledes oG jeg blir aldri vant dette. Det skaper mye frustrasjon. Min mann har lyst til å treffe sine søsken, men de gjør det vanskelig. De tar sjeldent initiativ til å møtes og de er vanskelig å få tak i. De har nemlig den uvanen at telefonene er avslått så lenge de selv ikke skal ringe ut med dem. Ingen kan ringe dem. Kommer de på besøk så er det uten å spørre på forhånd om det passer. Og da er det å sitte i sofaen med hver sin kaffekopp og tørrprate. Og spesielt kona til min svigerbror er fæl til å sitte å sukke høyt og himle med øynene. Det føles veldig som det kun er et pliktbesøk de er på, og da kan de egentlig like godt la vær. 
Foreldrene kan finne på ting med bare noen av barna. Sjeldent at de inkluderer alle. Kan kanskje skje en gang i året, maks, at de inviterer alle over på grilling eller kaffe. 

I dag fikk vi høre via omveier at en av søsknene hadde tenkt seg hit i dag. Vi får ikke tak i vedkommende for å sjekke om dette stemmer eller for å høre tidspunkt etc slik at vi kan planlegge rundt det. Endte med at vi skrinla våre planer, for mannen vil jo se sitt søsken. Men vedkommende har enda ikke dukka opp🙈.

Vi kunne godt å tenkt oss å foreslå å møtes for å gå en tur eller gjøre noe annet trivelig sammen. Lage god mat og sitte utover kvelden med god drikke og skravle. Ett eller annet. Men når vi har prøvd tidligere så har vi ikke nådd frem. Og det er jo himla vanskelig å planlegge noe sammen med dem når de ikke tar telefonen. 
 

Er ikke det at vi planlegger ihjel dagen så det ikke blir rom for det de ønsker å gjøre eller spontanitet heller. For det er mye man kan få til med litt kommunikasjon, smidighet og vilje. Noe det mangler fullstendig fra andre kanten.

Vi bor på samme plass som foreldrene, de andre kommer på ferie (har egne hytter de bor på). 
 

Blir bare så frustrert og lei hver jævla sommer. Mannen har lyst å treffe søsken og syns det er sårt det skal være som det er. Ungene har lyst å se søskenbarna sine. Ungene blir og veldig såra når de ser at besteforeldrene tar de andre med på ting de aldri blir tatt med på (fisketurer, bowling, spise ute, hyttetur etc) 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Herlighet for noen sære mennesker. 

Er de medlem i en "Slå av telefonen sekt"? Jeg regner med du har snakket med de om hvorfor de har avslått telefon? 

Jeg har ikke noen andre råd til deg enn at først må de lære seg å ha telefonen på, gjerne på vibrerende modus hvis det ikke er for skummelt. Så må de lære seg å kommunisere. 

Anonymkode: 7c419...e61

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var nok mest ment for å få it frustrasjon.

Problemet er ikke at de ikke er så sammensveiset. De er det, de andre. De finner på ting sammen. Foreldrene finner på ting med de andre og direkte utelukker oss. Vi hsr prøvd så mange ganger å ta initiativ til å gjøre noe alle, men får ikke respons. Vi kan være på bedøk hos foreldrene og få beskjed om at vi må gå for de skal på fisketur med de andre. Eller denne «vi har nå invitert de andre over på middag. Men vi har ikke beregnet til dere så vi har ikke nok til alle» og då blir vi enten sittende og vente på at de skal bli ferdig, eller vi hår hjem for at de skal få være i fred. Besteforeldrene gjør ting med de andre barnebarna de aldri har gjort med våre. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Det er jo bare dårlig gjort, 

Anonymkode: 8ec4a...961

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en prat med mannen og spurt om vet årsaken til at det er slik. Det er sjelden man overhodet ikke har peiling, man må bare grave litt. Hvis de er helsøsken i samme alder og har kjent hverandre hele livet og bodd under samme tak i oppveksten, så er det vel et eller annet som har skjedd, enten da eller senere.

Hvis han genuint ikke vet, så får han ta en prat med foreldre og søsken. Jeg hadde presset på for at han skulle gjøre det, og t.o.m. sagt at jeg nektet å forholde meg til dem som dere gjør nå, med uanmeldte besøk og aldri faste planer. Slektstreffet du nevnte hadde vært en naturlig arena for det. Eventuelt er mannen din bare ekstremt konfliktsky.

Anonymkode: acb85...746

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt en prat med mannen og spurt om vet årsaken til at det er slik. Det er sjelden man overhodet ikke har peiling, man må bare grave litt. Hvis de er helsøsken i samme alder og har kjent hverandre hele livet og bodd under samme tak i oppveksten, så er det vel et eller annet som har skjedd, enten da eller senere.

Hvis han genuint ikke vet, så får han ta en prat med foreldre og søsken. Jeg hadde presset på for at han skulle gjøre det, og t.o.m. sagt at jeg nektet å forholde meg til dem som dere gjør nå, med uanmeldte besøk og aldri faste planer. Slektstreffet du nevnte hadde vært en naturlig arena for det. Eventuelt er mannen din bare ekstremt konfliktsky.

Anonymkode: acb85...746

Enig. Jeg ville også sagt at uanmeldte besøk ikke er velkomment. Har gjort det selv, men bodde alene. Mange reagerte, men de respekterte det.  

Anonymkode: d59a8...24e

[Bjæk]

På 11.7.2020 den 16.29, AnonymBruker skrev:

Var nok mest ment for å få it frustrasjon.

Problemet er ikke at de ikke er så sammensveiset. De er det, de andre. De finner på ting sammen. Foreldrene finner på ting med de andre og direkte utelukker oss. Vi hsr prøvd så mange ganger å ta initiativ til å gjøre noe alle, men får ikke respons. Vi kan være på bedøk hos foreldrene og få beskjed om at vi må gå for de skal på fisketur med de andre. Eller denne «vi har nå invitert de andre over på middag. Men vi har ikke beregnet til dere så vi har ikke nok til alle» og då blir vi enten sittende og vente på at de skal bli ferdig, eller vi hår hjem for at de skal få være i fred. Besteforeldrene gjør ting med de andre barnebarna de aldri har gjort med våre. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Dette var jo bare trist. Har mannen din satt seg ned og snakket rolig med foreldrene sine om dette "i fredstid"? Og spurt om det er noen spesiell årsak til at dere ikke blir inkludert, for det blir dere jo helt åpenbart ikke. Jeg ville forsøkt det, alternativt skrevet et brev, og dersom jeg ikke hadde fått et tilfredsstillende svar eller ting hadde endret seg radikalt, hadde jeg trukket meg stille og rolig tilbake og funnet meg andre å tilbringe tiden med. 

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 16.38, AnonymBruker skrev:

Som feks en gang. Vi ble lei av å ikke få til å møtes iallfall en gang på sommeren, så vi heiv oss i bilen spontant og kjørte ut på hytta til de. Da kom vi midt oppi det slektstreffet. Foreldre, alle de andre søsknene, alle de andre ungene i familien, flere tanter og onkler. Da var det festmiddag med påfølgende kaffe. 

Anonymkode: ab6fa...ab4

Fy søren så dårlig gjort! Jeg har virkelig ikke ord...

Men hva sier mannen din? Som noen andre nevnte, om han ikke aner hvorfor han er ekskludert så ville dette vært en utmerket anledning for en prat i ettertid av selskapet... Er han den eneste i familien som er ekskludert?

Anonymkode: d233c...4a6