Barnefar i nytt forhold

[Huset]

26 minutter siden, Jytte skrev:

Må han virkelig sitte alene med en to-åring i sitt nye hjem? Barn har godt av at foreldrene har det bra. Igjen, det er ikke noe ts kan styre. En på to tenker ikke på sex, og jeg regner med at de tar hensyn. 

Har litt problemer med å se at man skal lage drama av dette, som ts sier hun skulle gjøre? Hun bør gjøre seg selv trygg i henhold til den nye situasjonen, det er punkt nummer en. 

Ja, barn har det godt av at foreldre har det bra igjen. Men far kan jo ha det bra selv om den nye damen kommer hjem til ham. Hvorfor må de på død og liv være hos den nye dama i en periode med mange omveltninger for ungen?

Jeg er uenig i at punkt nummer én er å gjøre ts trygg på den nye situasjonen. Punkt nummer én er å gjøre ungen trygg på den nye situasjonen, og det innebærer blant annet å ta ting gradvis i forhold til hvor man overnatter med et utrygt barn som opplever store omveltninger i livet sitt. En ting om gangen. 

[Gjest WhisperingWind]

Det er idioti og galskap å introdusere ny dame etter noen mnd. 

Men det er faktisk ikke noe du kan gjøre. 

Alt jeg ville gjort var å si til far at å introdusere et menneske til barnet er utrolig egoistisk for barnet vil lide om det skulle bli slutt... 

[AnonymBruker]

Stakkars unge... Det er altfor tidlig å møte ny partner nå. Få med barnefar på fvk så vil de backe deg der. I tillegg er ungen utrygg... Da burde dine varsellamper hyle høyt. Ungen vil iallefall ikke bli mer trygg av at pappa leker familie med en ny dame allerede. 

Anonymkode: e8b22...7b7

[AnonymBruker]

Jeg introduserte mitt barn for min nye kjæreste innen første måneden. Nå ha vi vært sammen i flere år og barnet fra før har fått søsken. 

Anonymkode: ec277...432

[Gjest Geirfuglen]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet mitt er ikke om jeg kan nekte barnefar å ta henne med dit på overnatting, jeg forstår at ikke jeg kan det. Jeg og barnefar må jo diskutere viktige ting i barnets liv, og sammen komme frem til hva som er best for barnet. Mitt spørsmål er om dere andre hadde syntes at det var greit at barnefar tok barnet med på overnatting? 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

Som de andre skriver er det jo lite du kan gjøre hvis han absolutt vil, men jeg ville nok sagt at jeg skulle ønske han ventet litt med å sove der siden hun er så utrygg og at du håper han gjør det som er best for henne. Og at barnet har godt av å ikke måtte forholde seg til to overnattingsplasser nå i starten.

Når det gjelder det å møte nye kjæresten ville jeg tenkt at det var uinteressant om man ikke hadde barn. Når man derimot har felles barn, tenker jeg det er fornuftig å få et visst inntrykk av hvordan ny partner er; hun skal sannsynligvis være en del rundt barnet, og da er det fint om dere alle har muligheter for å omgås, f.eks. ved viktige anledninger som skoleavslutninger, bursdager, konfirmasjon osv. I en ideell verden selvsagt, det er jo ikke nødvendigvis så enkelt å få til i praksis. 

[A.M.]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke knust, og bryr meg ikke om at han har gått videre. Men jeg har heller ingen interesse av å møte den nye kjæresten. Er det normalt å treffe nye kjærester til partnere? 

Anonymkode: 5dce3...121

Om det er normalt eller ikke vet jeg ikke, men det er ihvertfall lurt. Når mine ( eldre) barn skjønte at jeg hadde møtt henne og at jeg syntes hun var kul så slappet de synlig av. Det gjorde enorm forskjell for dem ift trygghet i situasjonen. 

[AnonymBruker]

Det er vel normalt at man møter den nye partneren. Jeg traff min nye samboer på eksen da vi alle var på legevakta med junior. Så de har hilst, men de omgås ikke. 

Anonymkode: ec277...432

[AnonymBruker]

17 timer siden, Whistler skrev:

Jeg synes jo i utgangspunktet at tre måneder fra dørstokk til ny dame er litt kort, og det er kanskje det det hele handler om?
 

Hva er den konkrete årsaken til at du ikke vil at han skal ta henne med seg dit? 

Det har hun skrevet sist i innlegget sitt.

 

Anonymkode: 14c81...648

[Jytte]

12 timer siden, Huset skrev:

Ja, barn har det godt av at foreldre har det bra igjen. Men far kan jo ha det bra selv om den nye damen kommer hjem til ham. Hvorfor må de på død og liv være hos den nye dama i en periode med mange omveltninger for ungen?

Jeg er uenig i at punkt nummer én er å gjøre ts trygg på den nye situasjonen. Punkt nummer én er å gjøre ungen trygg på den nye situasjonen, og det innebærer blant annet å ta ting gradvis i forhold til hvor man overnatter med et utrygt barn som opplever store omveltninger i livet sitt. En ting om gangen. 

Er jo enig i at kjæresten bør komme til far, men det kan ikke ts styre. Kan hende barnefar tilbringer nesten all sin tid hos den nye siden alt har gått så raskt. 

[Huset]

11 minutter siden, Jytte skrev:

Er jo enig i at kjæresten bør komme til far, men det kan ikke ts styre. Kan hende barnefar tilbringer nesten all sin tid hos den nye siden alt har gått så raskt. 

Vel, styre og styre, om ts har innvendinger mot hvor far er med felles barn, har hun faktisk noe hun skulle sagt og det er nokså normalt å ha en dialog om og utvikle en enighet rundt disse spørsmålene.

Hvor far er når han ikke har barnet er jo en helt annen sak. Far må kunne skille på tiden han er alene og samværstiden. 

[Whistler]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen følelser hengende igjen...............

Anonymkode: 5dce3...121

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke råd? Jeg har allerede skrevet at jeg skal jobbe med kommunikasjonen i forhold til barnefar. Men utover det så har det stort sett vært svar i form av at jeg er en dårlig mor. 

Anonymkode: 5dce3...121

Det er klart at du har følelser hengende igjen.  Å tro noe annet er å lure seg selv.  Det er også grunnen til at jeg i min første post spør om hva som er den konkrete årsaken til spørsmålet ditt.

Det er så vidt jeg kan se i tråden ingen som har asgt at du er en dårlig mor.  Det handler om helt andre ting.  Det kan derimot fremstå som om de følelesene du sitter igjen med etter en branefar som flytter ut med overlapp er akkurat som det skal være.  Ny dame umiddelbart får alle flagg til å veive om at sannheten ikke har stått øverst på lista i samtalene.  De fleste blir sutrete når det ender slik, og det er helt forståelig.  Hvis det er slik at du lever godt med situasjonen, er det ikke spesielt gode grunner til at du skal fremstå som eksen fra helvete.  Fyren du har tegnet et bilde av er en "drittsekkjæreste", men det betyr ikke at han er en "drittsekkfar".

 

[Random]

Dårlig gjort av faren. Har man barn og skiller seg er det best for barna om foreldre aldri får nye seriøse forhold.

[AnonymBruker]

Så mye dritt du får, jeg skjemmes.. Det er alt for tidlig å sove over, faktisk for tidlig å introdusere henne til barnet. Det er vanskelig nok å ikke få være med foreldrene sine samtidig, å bli trygg på en ny bolig, og savne en forelder kanskje hver eneste dag. Barnet har bare sett foreldrene være kjærlig med hverandre. Da kan det bli veldig vanskelig å skulle forholde seg til at far er kjærlig med en ny person, og at man må tilbringe samværet med en tredjeperson, på en annen plass. Spesielt når barnet allerede er utrygg! Å gjøre barnet trygt bør være førsteprioritet. Nå har de allerede valgt å gå fra hverandre, vel vitende om at barnet kan bli mer utrygt. Jeg regner med at det var en del av vurderingen, og at de begge da er villige til å sette denne utfordringen først.

Du skriver at du samarbeider med helsestasjonen, men gjør far det? Er han klar over situasjonens omfang? Han bør i alle fall bli med dit en gang før han velger å gjennomføre dette. 

Anonymkode: 58bee...4aa

[Jytte]

13 minutter siden, Huset skrev:

Vel, styre og styre, om ts har innvendinger mot hvor far er med felles barn, har hun faktisk noe hun skulle sagt og det er nokså normalt å ha en dialog om og utvikle en enighet rundt disse spørsmålene.

Hvor far er når han ikke har barnet er jo en helt annen sak. Far må kunne skille på tiden han er alene og samværstiden. 

Hun har sagt at han er ustabil, men ikke som far, bare som partner. Og hun kan ikke nekte han dette, så hva blir resultatet? Det ender lett med drama, som igjen barnet vil merke på stemningen. 

 

[Huset]

1 minutt siden, Jytte skrev:

Hun har sagt at han er ustabil, men ikke som far, bare som partner. Og hun kan ikke nekte han dette, så hva blir resultatet? Det ender lett med drama, som igjen barnet vil merke på stemningen. 

 

Det blir feil om man bruke hans ustabilitet som argument, da blir det jo slik at ts må gi etter på alle punkt også i fremtiden kun fordi far er ustabil. Han er så vidt vi vet stabil som far. Da bør han kunne ta hensyn til barnet. Dette starter med en god dialog med mor om disse tingene, som de får til enten alene eller via hjelp.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mye dritt du får, jeg skjemmes.. Det er alt for tidlig å sove over, faktisk for tidlig å introdusere henne til barnet. Det er vanskelig nok å ikke få være med foreldrene sine samtidig, å bli trygg på en ny bolig, og savne en forelder kanskje hver eneste dag. Barnet har bare sett foreldrene være kjærlig med hverandre. Da kan det bli veldig vanskelig å skulle forholde seg til at far er kjærlig med en ny person, og at man må tilbringe samværet med en tredjeperson, på en annen plass. Spesielt når barnet allerede er utrygg! Å gjøre barnet trygt bør være førsteprioritet. Nå har de allerede valgt å gå fra hverandre, vel vitende om at barnet kan bli mer utrygt. Jeg regner med at det var en del av vurderingen, og at de begge da er villige til å sette denne utfordringen først.

Du skriver at du samarbeider med helsestasjonen, men gjør far det? Er han klar over situasjonens omfang? Han bør i alle fall bli med dit en gang før han velger å gjennomføre dette. 

Anonymkode: 58bee...4aa

Takk! Nei, far er ikke med på samarbeid på helsestasjonen fordi han ikke ønsker å være involvert utenom samvær. Jeg prøver å informere han om alt som skjer i livet til barnet, men kommunikasjonen mellom oss er naturlig nok noe vanskelig. Jeg prøver forøvrig alt jeg kan for at vi skal ha en hyggelig tone, og som en sier over her så anser jeg ikke meg selv som eksen fra helvete. Om det har fremstått sånn så er det nok fordi jeg er stresset over situasjonen, men jeg og barnefar klarer veldig fint å omgås hverandre sammen med barnet under overrekkelsen eller hvis vi tilfeldigvis treffer på hverandre.

Dette handler kun om barnets trygghet, og jeg føler at dette skaper en unødvendig situasjon som kan påvirke barnet i negativ retning. Men jeg ønsker selvfølgelig ikke å være vanskelig bare for å være vanskelig. Jeg ønsker at barnefar skal ha det fint sammen med ny kjæreste, og jeg ønsker at barnet vårt skal oppleve at vi alle har det bra. Men jeg vil ikke at hun skal bli utsatt for noe som kan oppleves som utrygt, det er det dette handler om.

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å høre deres meninger om en diskusjon jeg har med pappaen til barnet mitt. 

Vi flyttet fra hverandre for litt under tre måneder siden. Nå har pappaen til barnet mitt fått seg ny kjæreste. Han ønsker å introdusere barnet for den nye kjæresten om  et par uker. Jeg har sagt at det er ok, men at det er uaktuelt at barnet mitt skal overnatte hos henne (hun bor et lite stykke unna) Han har samvær annehver helg og hver onsdag, og jeg mener at når han har samvær bør de «bo» hos han, og ikke en person som er fremmed for barnet. Dette mener han er et helt urimelig krav fra min side, og han sier at han skal ha henne med på overnatting. Det må legges til at jeg samarbeider med helsestasjonen fordi barnet mitt regnes som utrygt, og at barnet sliter mye med søvn. Barnet er litt over 2 år.
Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: 5dce3...121

Klarer ikke helt å se at du kan diktere hvor barnet sover når det er hos far? Du bestemmer når barnet er hos deg, han når barnet er der.

Når det er sagt så syns jeg det gikk veldig kort tid fra bruddet til introduksjonen av ny partner. Ville aldri ha introdusert barna mine for en ny partner så tidlig.

Anonymkode: 3bce2...fc3

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg introduserte mitt barn for min nye kjæreste innen første måneden. Nå ha vi vært sammen i flere år og barnet fra før har fått søsken. 

Anonymkode: ec277...432

Det er forskjell på å introdusere og å overnatte. Jeg kan ikke se for meg at barnet vil bli påvirket av å hilse på en ny voksen person, men at hun plutselig skal «bo» hos en fremmed dame når far har samvær tenker jeg er å utsette barnet for en potensielt utrygg situasjon. Og det er ingen grunn for at barnet skal måtte gå gjennom den situasjonen, far kan sove sammen med kjæresten sin så mye han vil utenom samvær. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer ikke helt å se at du kan diktere hvor barnet sover når det er hos far? Du bestemmer når barnet er hos deg, han når barnet er der.

Når det er sagt så syns jeg det gikk veldig kort tid fra bruddet til introduksjonen av ny partner. Ville aldri ha introdusert barna mine for en ny partner så tidlig.

Anonymkode: 3bce2...fc3

Jeg prøver ikke å diktere noe som helst, jeg prøver å tenke på hva som er best mulig for barnet. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kan bestemme hva barnefar gjør under samvær, ikke ønsker jeg det heller. Men jeg må være stemmen til barnet når barnet ikke kan si ifra selv. Jeg sier ikke at min mening er den riktige, men utifra situasjonen så tenker jeg at det er unødvendig å dra barnet med på overnatting hos ny partner. Uansett må dette løses ved at jeg og barnefar kommer til en løsning sammen, og det har vi tenkt til å prøve å gjøre. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg kan vedde på at dersom tråden handlet om en mor de fått seg ny kjæreste 3 mnd etter bruddet og som spurte om det var greit å ta barnet med på overnatting hos den nye kjæresten så kort tid etter de ble sammen hadde hun fått helt andre svar. 

Anonymkode: eb3ca...9b1