Barnefar i nytt forhold

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jytte skrev:

Kan bare svare for meg selv, men ja, vi overnattet av og til borte også før barnet var ett år, eller la barnet der og bar det over i bilstolen og kjørte hjem. 

Nei, jeg ville ikke følt at det var helt greit at barnets far etter tre mnd. tok med barnet til helt fremmede, men jeg kunne ikke gjort annet enn å akseptere det, og hadde prøvd å få til at dere alle tre (4) møtes. Frykten min hadde vel vært at han om et halvt år finner en ny igjen. 

Hva om han ville tatt med barnet til en fetter han ikke har sett på fem år, ville det være greit? 

Selvfølgelig hadde det vært greit om de overnattet hos en fetter. Poenget er at dette blir jo da selvfølgelig en gjentagende ting som vil føre til at samvær ofte vil foregå boende hos henne, fremfor hjemme hos han. Og jeg mener barnet trenger en fast base når han har samvær, men nå får barnet plutselig tre hjem og forholde seg til. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[Jytte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det barnet trenger mest er trygghet, og jeg mener han skaper en utrygg situasjon. Jeg er såpass opptatt av mitt barns beste at da får det heller bli drama. 

Anonymkode: 5dce3...121

Les det du har skrevet en gang til så ser du hvor selvmotsigende det er. Du har ikke svart hvorfor helsestasjonen mener barnet er utrygt? 

[AnonymBruker]

Du har dessverre ingen rett til å nekte, men jeg mener det er temmelig korttenkt av far at barnet skal tilbringe noe av den lille tiden hun har samvær med far sammen med han og ei dame han er nyforelska i. Barnet behøver fars fulle oppmerksomhet så kort tid etter bruddet, og særlig siden han har såpass lite samvær. Å måtte «dele» pappen sin med en ny kjæreste i et døgn akkurat nå er en særs dårlig ide, og far bør fokusere på barnet den korte tiden de har sammen nå. 

Anonymkode: d5951...829

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det barnet trenger mest er trygghet, og jeg mener han skaper en utrygg situasjon. Jeg er såpass opptatt av mitt barns beste at da får det heller bli drama. 

Anonymkode: 5dce3...121

Da er du faktisk ikke så opptatt av barnets beste, men ditt eget behov og mening. Konflikter mellom mor og far er langt mer skadelig for barnet. Far er tilstede ved overnatting. Hva om faktisk denne dama var helt super med barnet deres og barnet følte seg veldig trygg? 

Du skaper en usikker situasjon. 

Anonymkode: d2eaf...a2d

[Jytte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig hadde det vært greit om de overnattet hos en fetter. Poenget er at dette blir jo da selvfølgelig en gjentagende ting som vil føre til at samvær ofte vil foregå boende hos henne, fremfor hjemme hos han. Og jeg mener barnet trenger en fast base når han har samvær, men nå får barnet plutselig tre hjem og forholde seg til. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

Barn med trygg tilknytning føler seg hjemme der foreldrene er. Evt. besteforeldre, tanter, onkler og andre de møter jevnlig. Men, faren er jo med så jeg forstår ikke problemet. Han har møtt en ny kvinne, og vil introdusere henne for barnet og kanskje de sover over der. Du kan ikke hindre det i å skje, så hvorfor lage DRAMA. Da dummer du deg bare ut, og blir enda mer fortvilet hvis du angrer fordi du selv har startet et dårlig samspill med hans nye kjæreste. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jytte skrev:

Les det du har skrevet en gang til så ser du hvor selvmotsigende det er. Du har ikke svart hvorfor helsestasjonen mener barnet er utrygt? 

Det er ikke absolutt ikke selvmotsigende. Jeg kan ikke la være å passe på at barnet mitt har det bra for å unngå drama? Så hvis hun hadde blitt slått, skulle jeg latt være å ta tak i det fordi det kunne skapt drama? 
 

Barnet er utrygt fordi barnefar blant annet har drevet med manipulering, han har hatt problemer med sjalusi og det har vært mange konflikter som har ført til at vi ikke har fungert optimalt som foreldre sammen. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

Nå høres det ikke lengre ut som det er far som gjør barnet utrygt. 

Anonymkode: d932e...f71

[Jytte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har dessverre ingen rett til å nekte, men jeg mener det er temmelig korttenkt av far at barnet skal tilbringe noe av den lille tiden hun har samvær med far sammen med han og ei dame han er nyforelska i. Barnet behøver fars fulle oppmerksomhet så kort tid etter bruddet, og særlig siden han har såpass lite samvær. Å måtte «dele» pappen sin med en ny kjæreste i et døgn akkurat nå er en særs dårlig ide, og far bør fokusere på barnet den korte tiden de har sammen nå. 

Anonymkode: d5951...829

Jeg er uenig. Selvsagt har det gått kort tid, men en to-åring tenker ikke i de baner. Hva mener du med fars fulle oppmerksomhet? Kan han ikke be venner og annen fjern og nær slekt på besøk eller besøke dem? Barn har godt av å se at vi voksne også har behov for kontakt med andre. Antagelig er den nye kjæresten et stort pluss i livet til barnet siden hun har godtatt "full pakke". De fleste stemødre er helt ok (har aldri vært det selv), og ikke som de vi leser om her inne. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er du faktisk ikke så opptatt av barnets beste, men ditt eget behov og mening. Konflikter mellom mor og far er langt mer skadelig for barnet. Far er tilstede ved overnatting. Hva om faktisk denne dama var helt super med barnet deres og barnet følte seg veldig trygg? 

Du skaper en usikker situasjon. 

Anonymkode: d2eaf...a2d

Selvfølgelig ikke. barnet merker jo ikke noe til at det er «drama» som dere kaller det, jeg er ikke dum. 

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå høres det ikke lengre ut som det er far som gjør barnet utrygt. 

Anonymkode: d932e...f71

Hvorfor?

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

1 time siden, Ishm skrev:

Derfor venter man med å få barn

Så var det dét med å faktsik svare på hovedinnlegget da. Vanskelig nok for noen det, ser det ut til.....
 

stått opp med feil fot?

eller er det bare at verden går deg imot, så du bare måååå komme med en surmaga kommentar?

Anonymkode: b98f0...e59

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig ikke. barnet merker jo ikke noe til at det er «drama» som dere kaller det, jeg er ikke dum. 

Anonymkode: 5dce3...121

Hvis du heletiden skaper konflikter, prøver å styre far og i tillegg ikke tror barnet blir påvirket av dette så er det jo ikke rart barnet er utrygt. 

Kanskje denne nye dama blir en god trygghet for barnet deres. 

Anonymkode: d2eaf...a2d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du heletiden skaper konflikter, prøver å styre far og i tillegg ikke tror barnet blir påvirket av dette så er det jo ikke rart barnet er utrygt. 

Kanskje denne nye dama blir en god trygghet for barnet deres. 

Anonymkode: d2eaf...a2d

Men, hvem har sagt at jeg hele tiden skaper konflikter? Og at jeg prøver å styre far? Du kan ikke komme påstander når du ikke har peiling på hva du snakker om.

Anonymkode: 5dce3...121

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Jytte skrev:

Jeg er uenig. Selvsagt har det gått kort tid, men en to-åring tenker ikke i de baner. Hva mener du med fars fulle oppmerksomhet? Kan han ikke be venner og annen fjern og nær slekt på besøk eller besøke dem? Barn har godt av å se at vi voksne også har behov for kontakt med andre. Antagelig er den nye kjæresten et stort pluss i livet til barnet siden hun har godtatt "full pakke". De fleste stemødre er helt ok (har aldri vært det selv), og ikke som de vi leser om her inne. 

Det er faktisk forskjell på å ha besøk av familie/venner og å ha ny kjæreste der. Ja, barn har godt av å se foreldrenes venner og være sosiale, men ikke når de skal introduseres for nye kjærester så fort. Hvorfor så hastverk? Mine barns far er på sin 6. dame nå, 4 år etter brudd, og de har møtt alle. Noen var der lenger enn andre, men plutselig var det jo slutt og de såg aldri mer den dama og fikk ikke vite noe. Er det bra i lengda? 
Dessverre kan far og mor gjøre som de vil, men det er heldigvis ikke ulovlig å bruke huet å tenke på barna.

Anonymkode: c108c...1a0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk forskjell på å ha besøk av familie/venner og å ha ny kjæreste der. Ja, barn har godt av å se foreldrenes venner og være sosiale, men ikke når de skal introduseres for nye kjærester så fort. Hvorfor så hastverk? Mine barns far er på sin 6. dame nå, 4 år etter brudd, og de har møtt alle. Noen var der lenger enn andre, men plutselig var det jo slutt og de såg aldri mer den dama og fikk ikke vite noe. Er det bra i lengda? 
Dessverre kan far og mor gjøre som de vil, men det er heldigvis ikke ulovlig å bruke huet å tenke på barna.

Anonymkode: c108c...1a0

Takk!! Det er godt å se at det er noen fornuftige mennesker her inne, jeg mister troen på menneskeheten av å lese noen av svarene folk kommer med. 
 

TS

Anonymkode: 5dce3...121

[Jytte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk forskjell på å ha besøk av familie/venner og å ha ny kjæreste der. Ja, barn har godt av å se foreldrenes venner og være sosiale, men ikke når de skal introduseres for nye kjærester så fort. Hvorfor så hastverk? Mine barns far er på sin 6. dame nå, 4 år etter brudd, og de har møtt alle. Noen var der lenger enn andre, men plutselig var det jo slutt og de såg aldri mer den dama og fikk ikke vite noe. Er det bra i lengda? 
Dessverre kan far og mor gjøre som de vil, men det er heldigvis ikke ulovlig å bruke huet å tenke på barna.

Anonymkode: c108c...1a0

Nei, og jeg har ikke sagt at det er bra hvis du leser det jeg har skrevet og ikke bare ett innlegg. Men har sett det gå bra med barn som nå er voksne, som har vokst opp med en far som ofte byttet ut damene sine. Ikke min eks, han holdt seg ganske rolig når han ble temmet par ganger av sine nye. I den familien jeg nevner har ingen av barna overtatt fars oppførsel, de har et fornuftig syn på dette til tross for og ikke pga. han. 

Ts kan dessverre ikke bestemme over han, og det kan heller ikke vi andre. Jeg svarer utfra det. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvem har sagt at jeg hele tiden skaper konflikter? Og at jeg prøver å styre far? Du kan ikke komme påstander når du ikke har peiling på hva du snakker om.

Anonymkode: 5dce3...121

Du prøver jo å styre far når det kommer til hva han velger å gjøre når han har samvær. Du sier også at du ikke bryr deg om du skaper drama. Det er ingen god start på et godt samarbeid, det er oppskrift på et dårlig samarbeid. 

Jeg skrev "hvis" du gjør det er det ikke rart at barnet er utrygt. Og jo, barn fanger opp slikt.

Dere skal samarbeide i mange år, og da er kommunikasjon og hvordan man ordlegger seg ekstremt viktig. I stede for å si til far at det er helt uaktuelt at barnet kan overnatte med far og ny kjæreste. Allerede her så legger du opp til konflikt, og som flere sier, du kan faktisk ikke nekte han. Du burde heller si noe som "Jeg synes det er ubehagelig med tanke på at barnet er såpass utrygt og hadde ønsket at dere ikke gjorde det så tidlig, samtidig stoler jeg på at du gjør det som er riktig for barnet" eller noe i den duren. Da er det faktisk større sannsynlighet at han tenker seg om en ekstra gang og blir enklere å samarbeide med. 

Anonymkode: d2eaf...a2d

[AnonymBruker]

Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke har barn med TS. Konfliktsøkende helikoptermor, blir helt uvel av tanken. 

Anonymkode: d9e0f...01a

[Jytte]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvem har sagt at jeg hele tiden skaper konflikter? Og at jeg prøver å styre far? Du kan ikke komme påstander når du ikke har peiling på hva du snakker om.

Anonymkode: 5dce3...121

Du sier i ett innlegg at det var far som skapte konflikter i forholdet (sjalusi blant annet), men nå er det du selv som prøver på det samme. Et brudd er alltid litt sårt, og ekstra sårt når det er barn med i bildet, men det må man ta høyde for når man får barn sammen med en annen. For alt du vet sier han dette med overnatting og ny dame kun for å prøve å provosere deg, og det har han klart inntil nå. Håper du ser hele bildet, og en ny kjæreste betyr ikke en "bonus-mamma" som vil overta din rolle. (Liker ikke ordet bonus-mamma, men det er en annen sak). Liker heller ikke at ste-bestemødre kaller seg bestemor, men trekker bare på skuldrene av det og bryr meg ikke selv om det angår min egen familie. "Bestemor" i mitt tilfelle er et positivt innslag i familien og kan aldri overta min rolle. 

Velg dine kamper. En mann som har herjet med deg, sjalusi osv. vil gjerne glede seg over det hvis du skaper drama nå. Det er nå en ting, men av hensyn til barnet må du la det være. 

Hvis du er en såkalt helikopter-mamma som en påpeker at du kan minne om bør du oppsøke psykolog. For din egen del, og for barnets del ikke minst. 

[AnonymBruker]

Jeg håper dere som svarer her inne ikke er represantivt for hvordan samfunnet generelt tenker, for da er jeg redd på deres barns vegne. Dere vet ingenting om vår situasjon, men det er jo flott at dere svarer basert på antagelser. Jeg prøver ikke å skape konflikter, jeg prøver å ta vare på barnet mitt. Hvis ikke dere forstår at barnet kommer først etter et samlivsbrudd så har dere like store problemer som pappaen til barnet mitt. Som for øvrig også har avskrevet seg alt ansvar for barnet utenom samvær, som har sagt at nå er det hans tid til å være egoistisk og tenke på seg selv, så derfor vil han helst ikke ha noe med oss å gjøre, som aldri har vært involvert i noe som har med barnet i gjøre i de to første leveårene, og som blir sykelig opptatt av å ha kontroll på partnerene sine. Han er altså ikke noe trygg farsfigur. Hvis ikke man vet hva man snakker om er det bedre å bare holde kjeft. 

Anonymkode: 5dce3...121