Bør ein vegre seg for å sende bekymringsmelding ?

[Gjest Anonym Bruker]

Vi har alle eit ansvar, og plikt til å melde ifra dersom vi har ein følelse av at mennesker og dyr ikkje har det bra.     En bekymringsmelding er ikkje en anmeldelse, men ein varsel  overfor fagpersonell om situasjoner som ein sjølv føler ein ikkje kan håndtere.     

Sende for en tid siden en bekymringsmelding på bakrunn av en hendelse  hos naboen.   Naboen blei kjent med hvem som  hadde sendt denne bekymringsmeldingen,og reaksjonen lot ikkje vente på seg.     Naboen vart rasende sint og div, straffereaksjoner blei iverksatt.   Hensikten med bekymringsmeldingen var sjølvsagt å skape eit dårlige naboforhold, men å få avdekket om det var grunn til bekymring.

Vil herved oppfordere  folk om at de  bør vera varsame med å sende en bekymringsmelding, og  bare innta en gji F.... n .holdning .    Vi har ingenting med å legge oss borti andre sin livstil,  og  vi har ingenting med å legge oss borti hvordan  andre oppdrar sine barn, hund. m.m. 

Sender man en bekymringsmelding så kan ein vera anomym, men anonymiteten kan bli avslørt, og da kan ein vera ille ute.     

Undrespå om andre har noen opplevelser omkring bekymringsmeldlinger, og hvordan dette er blitt håndtert  ?      

Endret 10. juli 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en skal vegre seg veldig, med mindre det er snakk om vold, rus, fare for liv og helse, eller overgrep.

Dårlige foreldreferdigheter er ingen god nok grunn. Man må tenke på hvilket enormt traume det er for barn å bli revet bort fra sine foreldre, de mister kontakten med hele sin biologiske slekt og opplever det verste som kan skje dem, nemlig at mor og far er borte. 

Det å bli fratatt sine foreldre er det verste overgrepet et barn kan oppleve. Forholdene i hjemmet må derfor være rimelig ekstreme før det kan rettferdiggjøres å fjerne barna. Dessverre skjer det feil i barnevernet, barn fratas sine foreldre som egentlig burde ha blitt kurset i foreldreferdigheter.

Folka fra barnevernet klarer ikke alltid å være nøytrale og gi hjelp. De går inn i familien for å lete etter feil, det er jo det som er jobben deres. Og der man leter finner man. Hvem som helst kan bli usikre sosialt med slike argusøyne på seg, så ja, jeg ville ha vegret meg.  Men ikke hvis jeg virkelig visste at barna led alvorlig.

Anonymkode: cccdf...dbc

[Gjest Anonym Bruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at en skal vegre seg veldig, med mindre det er snakk om vold, rus, fare for liv og helse, eller overgrep.

Dårlige foreldreferdigheter er ingen god nok grunn. Man må tenke på hvilket enormt traume det er for barn å bli revet bort fra sine foreldre, de mister kontakten med hele sin biologiske slekt og opplever det verste som kan skje dem, nemlig at mor og far er borte. 

Det å bli fratatt sine foreldre er det verste overgrepet et barn kan oppleve. Forholdene i hjemmet må derfor være rimelig ekstreme før det kan rettferdiggjøres å fjerne barna. Dessverre skjer det feil i barnevernet, barn fratas sine foreldre som egentlig burde ha blitt kurset i foreldreferdigheter.

Folka fra barnevernet klarer ikke alltid å være nøytrale og gi hjelp. De går inn i familien for å lete etter feil, det er jo det som er jobben deres. Og der man leter finner man. Hvem som helst kan bli usikre sosialt med slike argusøyne på seg, så ja, jeg ville ha vegret meg.  Men ikke hvis jeg virkelig visste at barna led alvorlig.

Anonymkode: cccdf...dbc

Helt enig i mye av det du skriver her, men også en tankevekker over dine holdninger.     Sendte for en tid sidan en bekymringsmelding til mattilsynet om en hund som eg hadde misstanke stod i bur over flere dager medan eier-e var bortreist, +  andre forhold omkring omsorgen både  eg m.fl, har reagert på..   Matmor kom på besøk seinkveld å ga hunden mat,  når eier var bortreist så  hunden   leid nok ingen overlast  i matvegen.     Eier har ærkjent at han ikkje har tid å gå turer med hunden ,så hunden holdes  derfor mye innendørs.

   En bekymringsmelding er ingen anmeldelse, men ment som eit hjelpetilak.     Dersom det var slik at hunden stod innelåst så kunna han idet  minste  spurdt nabo om han  hadde høve til å lufte hunden.   Hunden  er  imidlertid stor og sterkt , og har vist seg å kunne bite ifra seg.   

Etter denne mottagelsen så er eg ikkje så motivert av å tilby noen lufting av hunden, og tar reaksjonen til etterrettning og vil nok vegre meg heretter å sende noen bekymringsmeldinger hverken om dyr eller mennsker.    Dersom meldingen skulle vise seg å vera ubegrunnet så  melder blir avslørt så er troleg "helvete løs".  

   

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du vegrer deg! Du kan ødelegge livet til moren! 

Er du klar over hvor mange liv barnevernet har ødelagt for mennesker? Du kan ikke gjøre noe, før du er hundre prosent sikker. Hun vil risikere å bli forhåndsdømt og forfølgt resten av livet... Ikke gjør det, hvis du ikke har beviser. 

Anonymkode: 4cd11...127

[Ann Mo]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at en skal vegre seg veldig, med mindre det er snakk om vold, rus, fare for liv og helse, eller overgrep.

Dårlige foreldreferdigheter er ingen god nok grunn. Man må tenke på hvilket enormt traume det er for barn å bli revet bort fra sine foreldre, de mister kontakten med hele sin biologiske slekt og opplever det verste som kan skje dem, nemlig at mor og far er borte. 

Det å bli fratatt sine foreldre er det verste overgrepet et barn kan oppleve. Forholdene i hjemmet må derfor være rimelig ekstreme før det kan rettferdiggjøres å fjerne barna. Dessverre skjer det feil i barnevernet, barn fratas sine foreldre som egentlig burde ha blitt kurset i foreldreferdigheter.

Folka fra barnevernet klarer ikke alltid å være nøytrale og gi hjelp. De går inn i familien for å lete etter feil, det er jo det som er jobben deres. Og der man leter finner man. Hvem som helst kan bli usikre sosialt med slike argusøyne på seg, så ja, jeg ville ha vegret meg.  Men ikke hvis jeg virkelig visste at barna led alvorlig.

Anonymkode: cccdf...dbc

Støttes 100 %

[AnonymBruker]

Dattra til ei venninne gikk selv ned til bv da hun var 17. Sa  at de hadde ødelagt halve barndommen deres. 

Anonymkode: fb12f...d05

[Gjest Anonym Bruker]

Har ingen ærfaring m/ å sende bekymringsmeldinger til  barnevernet, men vet det er  blitt brukt mot noen  som eit ledd i en nabokrangel.    Når slikt skjer så er det mer snakk om "psykisk terror " mot naboen en sunn fornuft.     Konsekvensen blei at  naboen valgte å bare flytte, og  det er veldi trist når slikt skjer, og hva som var det egentlige motivet er vanskeleg å fastslå.

Mange opplever å komme i en situasjon der ein  føler bekymring for en person sin  Mentale tilstand,  Hygieniske  forhold ,  Miljø- forurensning. m.m.  Vi har alle ein plikt å melde ifra dersom ein har misstanke om at ting ikkje er som det bør vera, og her kjem det ofte mye an på holdningen, øyet som ser, ører som hører.

    Vi har alle lover å regler å forholde oss til, og dersom ein nabo foretar seg noe som kan oppfattes å vera i strid m/ loven så har ein plikt å seie ifra.    Å ta saken i egne hender overfor en kverulant til nabo kan i verste fall  akselirere  eit dårleg naboforhold, og da er bekymringsmelding til kommunen  det beste.

En bekymringsmelding bør vera ein indikasjon på at vi "bryr oss om hverandre"  og ikkje bygger skott, og murer mellom hverandre.      Vi må ikkje stelle oss slik at vi slutter å bry oss om hverandre sjølv om folk snakker, og kommuniserer mindre saman en før.   Uhygieniske forhold hos naboen kan  vera ein invitasjon til skadedyr som rotter o.l  som lett  kan forplante seg over til naboen.           

           

Endret 11. juli 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Å ja, en barnevernstråd!

Anonymkode: df76a...8c4

[Ann Mo]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å ja, en barnevernstråd!

Anonymkode: df76a...8c4

Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv

[AnonymBruker]

Hvorfor har jeg et skikkelig deja vu med denne tråden?

Anonymkode: ed5d9...76d

[AnonymBruker]

Nei! Jeg ringer inn bekymringsmeldinger nesten hver uke. Det er bare å melde. Det er barna som er viktig, ikke foresatte. 

Anonymkode: fb907...c12

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Ann Mo said:

Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv

Det har vi diskutert før.

Anonymkode: df76a...8c4

[Ann Mo]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har jeg et skikkelig deja vu med denne tråden?

Anonymkode: ed5d9...76d

Sikkert fordi dette skjer om og om igjen i Norge. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor har jeg et skikkelig deja vu med denne tråden?

Anonymkode: ed5d9...76d

Fordi det er så mange barn som blir omsorgsovertatt av barnevernet, fordi de fikk med seg en brødskive med Nugatti i barnehagen.

Anonymkode: df76a...8c4

[AnonymBruker]

Man melder ifra om man vet at det foregår vold eller narkotika. Thats it. Å gå rundt å spekulere er ikke god nok grunn til å melde fra. Barn er avhengig av foreldrene sine, og det skal mye til for at alternativet blir bedre for et barn hvis det må bo borte fra de.

Anonymkode: d6674...13a

[AnonymBruker]

Dette handla om en HUND.

Anonymkode: 57341...7dc

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 19.48, AnonymBruker skrev:

Man melder ifra om man vet at det foregår vold eller narkotika. Thats it. Å gå rundt å spekulere er ikke god nok grunn til å melde fra. Barn er avhengig av foreldrene sine, og det skal mye til for at alternativet blir bedre for et barn hvis det må bo borte fra de.

Anonymkode: d6674...13a

Feil! FEIL! FEIL! Det beste er å vokse opp som et barnevernsbarn. 

Anonymkode: fb907...c12

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp hørt på barnehjemsbanden podcasten, og følger noen på institusjon på snapchat, og tenker at folk er sykt naive om de tror at alt løser seg så fint bare de ringer barnevernet så de kan "rydde opp" i ting. Sykt uansvarlig system hele greiene, og de setter absolutt ikke barns beste først! 

Anonymkode: 9d0b8...d2b

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 19.48, AnonymBruker skrev:

Man melder ifra om man vet at det foregår vold eller narkotika. Thats it. Å gå rundt å spekulere er ikke god nok grunn til å melde fra. Barn er avhengig av foreldrene sine, og det skal mye til for at alternativet blir bedre for et barn hvis det må bo borte fra de.

Anonymkode: d6674...13a

100% enig!

Anonymkode: 9d0b8...d2b

[AnonymBruker]

På 10.7.2020 den 23.28, Anonym Bruker skrev:

Helt enig i mye av det du skriver her, men også en tankevekker over dine holdninger.     Sendte for en tid sidan en bekymringsmelding til mattilsynet om en hund som eg hadde misstanke stod i bur over flere dager medan eier-e var bortreist, +  andre forhold omkring omsorgen både  eg m.fl, har reagert på..   Matmor kom på besøk seinkveld å ga hunden mat,  når eier var bortreist så  hunden   leid nok ingen overlast  i matvegen.     Eier har ærkjent at han ikkje har tid å gå turer med hunden ,så hunden holdes  derfor mye innendørs.

   En bekymringsmelding er ingen anmeldelse, men ment som eit hjelpetilak.     Dersom det var slik at hunden stod innelåst så kunna han idet  minste  spurdt nabo om han  hadde høve til å lufte hunden.   Hunden  er  imidlertid stor og sterkt , og har vist seg å kunne bite ifra seg.   

Etter denne mottagelsen så er eg ikkje så motivert av å tilby noen lufting av hunden, og tar reaksjonen til etterrettning og vil nok vegre meg heretter å sende noen bekymringsmeldinger hverken om dyr eller mennsker.    Dersom meldingen skulle vise seg å vera ubegrunnet så  melder blir avslørt så er troleg "helvete løs".  

   

Ble meldt en gang til Mattilsynet av en nabo som åpenbart hadde for mye fritid.

Feilen min var at jeg hadde labradorer som faktisk var tynne og ikke belmfeite slik endel labradorer blir. 

Mat og drikke var alltid tilgjengelig og de fikk mer enn nok mosjon,ble med en 30 min vissitt og vetrinær m.m var nøgd. Ja jeg var ful som ga de beskjed om heller gå melderen i sømmene og jupp hun burde heller passet sine egne dyr som ikke fikk all den oppmerksomheten og oppfølgingen de burde hatt.

Anonymkode: 9112f...cf0