Gå til innhold

Er det normalt å begynne å føle seg ond og empatiløs?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Føler jeg har blitt mer og mer mørk. Det har liksom begynt å svartne for meg. Jeg føler ikke empati eller noen følelser,  ikke for noen. Jeg kan like noen, Men jeg kan ikke elske. Dette med følelser tror jeg at jeg aldri har hatt på ekte. Jeg har bare alltid vært opptatt av å framstå som god, fordi jeg ville være den snille. Men så har det på en måte blitt litt nok nå. Jeg er sliten av p sette på meg en maske... Er jeg ond? Går det Ann på virkelig? 

Det virker også som om familien har begynt å trekke seg mer og mer unna, rett og slett fordi jeg tror de begynner å gjennomskue meg.. at jeg ikke egentlig er så snill som jeg har fremstått tidligere.  

Har aldri hatt mange venner. Ikke nære venner fordi jeg ikke liker mennesker så godt, har rett og slett vært nok med familie og kollegaer og forholde seg til. 

Nå har jeg de to siste årene inngått et vennskap fordi jeg ville finne ut om jeg hadde evnen til å kunne bli glad i noen. Men jeg følte bare avsky. Vi er ikke venner og jeg klarte aldri å følé noe. 

Der er akkurat som om jeg har behov jeg aldri får tilfredsstilt. Fordi det ikke er gode ting å gjøre. Og det rakner for meg snart. Jeg er så sint. Hva skal jeg gjøre? Hvem er jeg? 

Anonymkode: 1213d...5f1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres egentlig mer ut som depresjon, sjalusi eller sinne.

Anonymkode: 06cb9...146

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette opplever jeg også. Tror det er en prosess. Onde mennesker finnes ikke, men onde handlinger basert på menneskets kunnskapsløshet finnes. Det er ingenting galt med deg. Alt har en forklaring. Det beste du kan gjøre når du er forvirret er å be til universet om at du skal få oppleve glede sammen med andre mennesker igjen. 

Sånn som jeg ser det så er dette en prosess der man lærer ulike sider av seg selv. Og man kan ikke alltid vite hva som er godt før man har opplevd den andre siden. Ofte er det sånn, dessverre. Men det er ikke nødvendig å lide over lang tid.

Anonymkode: 3855c...63d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje du har en psykisk diagnose du ikke vet om? shizofreni eller personlighetsforstyrrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ond person ville ikke stilt spørsmål om han/hun kunne være ond. Jeg kan trygt si at du nok helt sikkert ikke er ond. 

Kan det være at du ikke helt har kontakt med følelsene dine? Mange som har det sånn, og det betyr ikke at du er ond :)


 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om onde mennesker finnes eller ikke avhenger vel litt av definisjonen man legger til grunn. 

Men du høres vel først og fremst deprimert ut.

Anonymkode: 43167...48d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan var barndommen din? Forholdet ditt til dine foreldre? Tidligere kjærester/partnere? Mye ligger der. 

Snakk med en psykolog. Livet går i faser. Noen ganger kommer det opp ting og tang fra fortiden som forkler seg som mørke følelser og tanker. Du må utforske dem, finne ut hvor de kommer fra og hvorfor. Det meste kan nøstes opp i, hvis du er villig til det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten nevnte ikke det over, men hvis du har opplevd urett i livet så er det helt naturlig at man er forbannet og "ond". Slike tanker og følelser oppstår ikke i et vakum.

Anonymkode: 06cb9...146

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, mellomtomater67 skrev:

kanskje du har en psykisk diagnose du ikke vet om? shizofreni eller personlighetsforstyrrelse?

Det er sinne jeg sliter mest med. Jeg ønsker å skade andre. Men jeg kan ikke det før det et uke lov og det  stiler meg i et dårlig lys. Så føler jeg at jeg blir mer og mer borte siden jeg ikke får tilfredsstilt de grusomme behovene mine. Og mange mennesker ser nok på meg som sårbar og de synes synd på meg og det gjør at jeg hater meg selv enda mer - Siden jeg er ikkje snill. 

Mye av sinnet mitt kommer av misforståelser fra samfunnet og her jeg er oppvokst. Kommer fra en liten bygd og alle vet hvem jeg er ( alle vet jo hvem alle er, så det er ganske enkelt å skille seg ut) - enten kan folk le av meg eller si ting om meg eller så får jeg sånne empatiske blikk eller at de synes synd på meg og jeg føler meg så dum. Har hørt folk ofte sier at f.eks det er bare trist osv..  

Anonymkode: 1213d...5f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er sinne jeg sliter mest med. Jeg ønsker å skade andre. Men jeg kan ikke det før det et uke lov og det  stiler meg i et dårlig lys. Så føler jeg at jeg blir mer og mer borte siden jeg ikke får tilfredsstilt de grusomme behovene mine. Og mange mennesker ser nok på meg som sårbar og de synes synd på meg og det gjør at jeg hater meg selv enda mer - Siden jeg er ikkje snill. 

Mye av sinnet mitt kommer av misforståelser fra samfunnet og her jeg er oppvokst. Kommer fra en liten bygd og alle vet hvem jeg er ( alle vet jo hvem alle er, så det er ganske enkelt å skille seg ut) - enten kan folk le av meg eller si ting om meg eller så får jeg sånne empatiske blikk eller at de synes synd på meg og jeg føler meg så dum. Har hørt folk ofte sier at f.eks det er bare trist osv..  

Anonymkode: 1213d...5f1

Jeg forstår deg utmerket godt hva du føler. Kjenner meg igjen for jeg har hatt det samme, men det er under depresjon sånne tanker kan komme. Tror du har en begynnelse på en depresjon. Har du noen hobbyer du kan begynne på som gjør at du kan le? Er viktig med trening og hobbyer. Og bare hev deg over hva andre sier. Kanskje ta en time hos psykolog eller noe også. Kan også være noe undertrykt sinne du kjenner på. Du kan gå ut i skogen pg brøle alt du har ut. Elsk deg selv og få deg selv til å le og bare gjør gode ting for deg selv. Husk du er sterk. 😇❤️Sender deg en stor og Varm trøsteklem .😇🌹

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om du har en form for psykisk lidelse. Du bør utredes hos psykolog.

Anonymkode: 9ba29...3f1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Føler det samme , at jeg har mistet empatien jeg hadde . Ikke helt, den er der , men jeg tenker mye negativt om menneskene rundt meg .
Føler de er så egoistiske og overfladiske , de tar så lett på ting .
Jeg tror ikke du er på vei til å bli ond,  tror bare du er såret av folk`s oppførsel . At du "ser" dem nå for det de er..
 

Anonymkode: a1563...4c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke normalt 

Anonymkode: 067ad...740

Det synes ikke jeg heller. Det er skremmende at andre sier depresjon når det nok ligger noe mer bak det. Når jeg har vært deprimert har jeg aldri tenkt som ts. Det store spørsmålet er hvor lenge ts har følt det sånn. Er det hele livet?

Anonymkode: 1022c...f5c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestill deg en time til fastlegen. Skriv ned det du har skrevet her og eventuelt mer hvis du vil, og lever det når du møter opp til time. 
Det vil bli bedre, første skritt er allerede tatt ved at du skrev dette innlegget💪
Lykke til🧡

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tenker at det normalt å føle seg slik i kortere eller lengre perioder. Det skjer hos meg også når ting i livet mitt plager meg eller jeg har smerter eller noe som tapper meg for mental energi  men hvis det vedvarer er det nok en grunn til å bli litt mer bekymret 

Anonymkode: e43b0...955

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...