Jeg tok slankeoperasjon

[Gjest Albbas]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Slankeoperasjoner er jo tidenes bløff, om endel år vil man se tilbake til det som galskap. Vi mennesker skal jo alltid velge den lette utveien, ikke jobbe for å oppnå noe.

Anonymkode: 97546...c27

En operasjon er jo ikke en enkel utvei, det er et verktøy, ikke en ferdig løsning. Man må fortsatt gjøre den samme jobben som de som ikke opererer seg, men man har et lite ekstra verktøy som kan hjelpe for en periode. 

20 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo åpenbart at dette handler om det mentale. Det er jo ikke farlig å ikke føle seg stappmett etter et måltid. Istedenfor en slik operasjon ville jeg heller brukt pengene på en god psykolog. Så blir man kvitt problemet og ikke bare symptomene. Akkurat som at jeg ble jo ikke kvitt anoreksien av å være innlagt og foret opp i vekt. Det måtte jo jobbes med i lang tid etterpå. Pluss at jeg må passe på dette resten av livet.

Anonymkode: 420c5...ab4

Men en psykolog som garantert greier å hjelpe deg med å fikse de mentale problemene dine er jo ikke lett å finne. Har du dypt alvorlige psykiske problemer er det ikke noe du bare kan gå til psykolog med og komme frisk tilbake igjen etter 6 måneder, og der var den lykkelige historien slutt. Det er livsvarig arbeid, med tilbakefall på tilbakefall, og den type oppfølging er det dessverre veldig vanskelig å få her i landet. 

Jeg er helt enig i at mange trenger hjelp med det mentale arbeidet og at det er det som er det viktigste, men det er altså IKKE lett å få hjelp, eller bli frisk selv om man får hjelp. Har du kreft er du ikke garantert å bli frisk selv om du finner den beste legen. Blir du frisk fra kreft er du ikke garantert å være ellers frisk i kroppen. Slik er det med psykisk helse også, alle kan ikke "fikses". 

Operasjon er et veldig nyttig verktøy for mange, men ikke alle. Dessverre er det ikke så lett å vite på forhånd, og dessverre er det i dette landet en holdning om at vektnedgang må man fikse selv, helsevesenet kan bidra med operasjon, men ellers må du klare deg selv innimellom de dårligste periodene. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Albbas skrev:

En operasjon er jo ikke en enkel utvei, det er et verktøy, ikke en ferdig løsning. Man må fortsatt gjøre den samme jobben som de som ikke opererer seg, men man har et lite ekstra verktøy som kan hjelpe for en periode. 

Men en psykolog som garantert greier å hjelpe deg med å fikse de mentale problemene dine er jo ikke lett å finne. Har du dypt alvorlige psykiske problemer er det ikke noe du bare kan gå til psykolog med og komme frisk tilbake igjen etter 6 måneder, og der var den lykkelige historien slutt. Det er livsvarig arbeid, med tilbakefall på tilbakefall, og den type oppfølging er det dessverre veldig vanskelig å få her i landet. 

Jeg er helt enig i at mange trenger hjelp med det mentale arbeidet og at det er det som er det viktigste, men det er altså IKKE lett å få hjelp, eller bli frisk selv om man får hjelp. Har du kreft er du ikke garantert å bli frisk selv om du finner den beste legen. Blir du frisk fra kreft er du ikke garantert å være ellers frisk i kroppen. Slik er det med psykisk helse også, alle kan ikke "fikses". 

Operasjon er et veldig nyttig verktøy for mange, men ikke alle. Dessverre er det ikke så lett å vite på forhånd, og dessverre er det i dette landet en holdning om at vektnedgang må man fikse selv, helsevesenet kan bidra med operasjon, men ellers må du klare deg selv innimellom de dårligste periodene. 

Vanskelig betyr ikke nødvendigvis umulig. Mange kan få god hjelp med med det mentale, om man er villig til å jobbe med seg selv.

"dessverre er det i dette landet en holdning om at vektnedgang må man fikse selv". Jeg har ikke det inntrykket, mitt inntrykk er at man ikke kan fikse vektnedgang selv, og det er hva jeg vil si "dessverre" til. Hvem ellers, hvordan ellers?

Anonymkode: 204c3...93d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Albbas skrev:

En operasjon er jo ikke en enkel utvei, det er et verktøy, ikke en ferdig løsning. Man må fortsatt gjøre den samme jobben som de som ikke opererer seg, men man har et lite ekstra verktøy som kan hjelpe for en periode. 

Men en psykolog som garantert greier å hjelpe deg med å fikse de mentale problemene dine er jo ikke lett å finne. Har du dypt alvorlige psykiske problemer er det ikke noe du bare kan gå til psykolog med og komme frisk tilbake igjen etter 6 måneder, og der var den lykkelige historien slutt. Det er livsvarig arbeid, med tilbakefall på tilbakefall, og den type oppfølging er det dessverre veldig vanskelig å få her i landet. 

Jeg er helt enig i at mange trenger hjelp med det mentale arbeidet og at det er det som er det viktigste, men det er altså IKKE lett å få hjelp, eller bli frisk selv om man får hjelp. Har du kreft er du ikke garantert å bli frisk selv om du finner den beste legen. Blir du frisk fra kreft er du ikke garantert å være ellers frisk i kroppen. Slik er det med psykisk helse også, alle kan ikke "fikses". 

Operasjon er et veldig nyttig verktøy for mange, men ikke alle. Dessverre er det ikke så lett å vite på forhånd, og dessverre er det i dette landet en holdning om at vektnedgang må man fikse selv, helsevesenet kan bidra med operasjon, men ellers må du klare deg selv innimellom de dårligste periodene. 

Jeg må bare minne om at man som voksen er jo ansvarlig for eget liv. Alt du skriver handler om hva du ikke får osv. Det er bare de aller sykeste psykisk syke som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. De som ikke er psyke nok for dps, sykehus, rasp osv, må betale for behandling selv. Og det er mange av disse som velger å betale for slankeoperasjon selv, og da anbefaler jeg å heller bruke de pengene på psykolog. Og selvfølgelig er man ikke garantert å bli bra av å gå til psykolog. Men dersom du faktisk har en spiseforstyrrelse er jo dette veien å gå! Tilbakefall og langvarig tung jobbing gjelder jo for alle psykiske lidelser. Poenget er at du selv må gjøre jobben, men psykologen kan hjelpe deg. Akkurat som du sier at en operasjon kan gi starthjelp. Det er et livslangt prosjekt uansett, og det samme gjelder for alle psykiske lidelser. Og som normalvektig må jeg også alltid passe på kostholdet for å ikke gå opp i vekt, så dette er noe vi alle driver med,

Anonymkode: 420c5...ab4

[AnonymBruker]

Jeg tror også ofte problemet med slankeoperasjon er at det ikke tar seg av det underliggende problemet som ofte er psykisk. Det hjelper fint lite å gjøre magesekken mindre hvis vedkommende har en spiseforstyrrelse i bunn som hen ikke får bukt med.

Anonymkode: 2fb6e...fed

[Gjest Albbas]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg må bare minne om at man som voksen er jo ansvarlig for eget liv. Alt du skriver handler om hva du ikke får osv. Det er bare de aller sykeste psykisk syke som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. De som ikke er psyke nok for dps, sykehus, rasp osv, må betale for behandling selv. Og det er mange av disse som velger å betale for slankeoperasjon selv, og da anbefaler jeg å heller bruke de pengene på psykolog. Og selvfølgelig er man ikke garantert å bli bra av å gå til psykolog. Men dersom du faktisk har en spiseforstyrrelse er jo dette veien å gå! Tilbakefall og langvarig tung jobbing gjelder jo for alle psykiske lidelser. Poenget er at du selv må gjøre jobben, men psykologen kan hjelpe deg. Akkurat som du sier at en operasjon kan gi starthjelp. Det er et livslangt prosjekt uansett, og det samme gjelder for alle psykiske lidelser. Og som normalvektig må jeg også alltid passe på kostholdet for å ikke gå opp i vekt, så dette er noe vi alle driver med,

Anonymkode: 420c5...ab4

Jeg har ikke skrevet i tråden før og det handler ikke om hva JEG får eller ikke får, jeg er ikke kandidat for operasjon og sliter heldigvis ikke psykisk.

Vi er enige i mye, jeg bare syns at det i tidligere innlegg fremlegges som om det er en så bent rett frem løsning på overvekt - bare å skjerpe seg eller gå til psykolog! Men det er jo ikke så lett, det er vanskelig å finne den hjelpen, og mange faller mellom to stoler. Ikke psykisk syke nok til å få langvarig hjelp i det offentlige, men strever for mye til at bare slankeoperasjon hjelper. Vil man ikke operere seg er det mange leger som bare drar på skuldrene og sier "javel, da kan jeg ikke hjelpe deg". Psykolog kan ha noe effekt for noen, men ikke alle, og det er veldig preget av tilfeldigheter - treffer du akkurat DEN psykologen som faktisk kan litt om dette, og som du har kjemi med? 

Man har ansvar for eget liv ja, men det samme kan man si til anorektikere og narkomane også. Likevel er det større vilje der til å tilby noe mer enn operasjon.

Er du bare sykelig overvektig? Skjerp deg eller kom tilbake for operasjon, snakkes. Det ER holdningen mange overvektige møter. Hvordan få bukt med overvektsproblematikken er så grådig nedprioritert i helsevesenet at det er en skam, og det blir ikke anerkjent hvor utrolig vanskelig det er for enkelte. Likevel blir operasjon ukritisk foreslått for en del pasienter. 

Jeg tror at det for mange hadde vært nyttig med oppfølging av et tverrfaglig team, men det er jo ikke et tilbud. Ernæringsfysiolog må du betale for selv, psykolog må du betale for selv med mindre du er veldig syk (eller heldig og bor i en kommune med ok tilbud). 

[Silva Pluvialis]

Ikke alle undervektige har anoreksi heller 

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

Jeg var undervektig i mange år, ikke på grunn av anoreksi, men rett og slett grunnet massivt stress. Jeg gikk ned masse grunnet sorg, og spiste lite fordi jeg mistet matlyst. 

Ikke alle undervektige har anoreksi heller 
 

Nei . Heldige de som ikke har anoreksi i tillegg . 

Anonymkode: c14a3...466

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig betyr ikke nødvendigvis umulig. Mange kan få god hjelp med med det mentale, om man er villig til å jobbe med seg selv.

"dessverre er det i dette landet en holdning om at vektnedgang må man fikse selv". Jeg har ikke det inntrykket, mitt inntrykk er at man ikke kan fikse vektnedgang selv, og det er hva jeg vil si "dessverre" til. Hvem ellers, hvordan ellers?

Anonymkode: 204c3...93d

Men hvor skal man få denne hjelpen? Det skulle gjerne jeg likt å vite, for jeg har prøvd det meste for å få hjelp, men det får jeg ikke. Men jeg fikk hjelp med spiseforstyrrelsen min i tenårene, da jeg ble svært undervektig. Men nå som jeg er overvektig, finnes det ikke hjelp og få. På DPS, sa de at det var ikke noe å gjøre med det, da jeg har hatt spiseforstyrrelse alt for lenge, og med alt som ligger bak. Så vet de ikke hvordan de kan hjelpe meg. 

Anonymkode: d73e6...630

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor skal man få denne hjelpen? Det skulle gjerne jeg likt å vite, for jeg har prøvd det meste for å få hjelp, men det får jeg ikke. Men jeg fikk hjelp med spiseforstyrrelsen min i tenårene, da jeg ble svært undervektig. Men nå som jeg er overvektig, finnes det ikke hjelp og få. På DPS, sa de at det var ikke noe å gjøre med det, da jeg har hatt spiseforstyrrelse alt for lenge, og med alt som ligger bak. Så vet de ikke hvordan de kan hjelpe meg. 

Anonymkode: d73e6...630

Det finnes tilbud i kommunen som fastlegen kan henvise til. Det har mest med fysisk aktivitet å gjøre tror jeg, pluss samhold. Det finnes steder som feks evje-klinikken og Modum bad. Dersom dps mener de ikke kan hjelpe deg kan du be om henvisning til rasp. Men der må man være ganske syk for å få plass. Dersom hovedproblemet er at man har fedme og ikke klarer å gå ned, er operasjon en mulighet. Dersom man ikke er syk nok til å få hjelp offentlig eller ikke er fornøyd, kan man betale for privat psykolog eller villa sult feks. Alt jeg har skrevet her gjelder for alle spiseforstyrrelser. Har man anoreksi uten at den har blitt veldig alvorlig, er det fastlegen som skal følge deg opp. Alle kan ikke bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Og det gjelder alle sykdommer, også psykiske. Men dersom du har en fastlege som ikke vil prøve å følge deg opp på annen måte enn å sende deg til operasjon, ville jeg byttet fastlege. For da gjør han ikke jobben sin. Det er hjelp å få, men det er svært krevende å komme ut av en spiseforstyrrelse og det krever intens innsats fra deg selv. De aller fleste blir aldri helt friske og må leve med rester av det resten av livet.

Anonymkode: 420c5...ab4

[AnonymBruker]

Kanskje en god ide å melde seg på Grete Roede kurs e.l.?

Anonymkode: c14a3...466

[AnonymBruker]

På 9.7.2020 den 12.43, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har mange ganger ønsket meg en annen type lidelse, og seriøst vurdert å gå over til narkotika, for å heller bruke det som en måte å avlede meg selv fra "trøkket" når det står på som verst. Jeg hadde garantert blitt møtt med mindre fordommer om jeg var narkoman enn som feit! 

Anonymkode: b7b38...d08

Nei det hadde du ikke. Virker som du mangler en god del empati selv. Tunge rusmisbrukere er virkelig noen av de som møter mest fordommer av alle i samfunnet. I tillegg så har de ikke det perfekte livet du beskriver utenom problemet sitt. De som er tunge heroinmisbrukere for eksempel lever stort sett avhengigheten sin hver dag. Rusavhengigheten går ut over alt - familieliv, forhold, sosiale relasjoner, boligforhold, jobb.. Skjønner at det er kjipt å ha en spiseforstyrrelse og at du møter fordommer pga du sliter med fedme, men sykt at du sammenligner det med mennesker som virkelig står helt utenfor samfunnet og sier at du møter mer fordommer. Herlighet.

Anonymkode: 83447...0d1

[AnonymBruker]

Rusmisbrukere er i det minste ofte slanke ihvertfall !!!

Anonymkode: c14a3...466

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor skal man få denne hjelpen? Det skulle gjerne jeg likt å vite, for jeg har prøvd det meste for å få hjelp, men det får jeg ikke. Men jeg fikk hjelp med spiseforstyrrelsen min i tenårene, da jeg ble svært undervektig. Men nå som jeg er overvektig, finnes det ikke hjelp og få. På DPS, sa de at det var ikke noe å gjøre med det, da jeg har hatt spiseforstyrrelse alt for lenge, og med alt som ligger bak. Så vet de ikke hvordan de kan hjelpe meg. 

Anonymkode: d73e6...630

Hva slags hjelp søker du? 

Anonymkode: 204c3...93d

[AnonymBruker]

17 timer siden, Albbas skrev:

Jeg har ikke skrevet i tråden før og det handler ikke om hva JEG får eller ikke får, jeg er ikke kandidat for operasjon og sliter heldigvis ikke psykisk.

Jeg tror det var ment som et "kollektivt" du, ikke nødvendigvis deg.

Sitat

Vi er enige i mye, jeg bare syns at det i tidligere innlegg fremlegges som om det er en så bent rett frem løsning på overvekt - bare å skjerpe seg eller gå til psykolog! Men det er jo ikke så lett, det er vanskelig å finne den hjelpen, og mange faller mellom to stoler. Ikke psykisk syke nok til å få langvarig hjelp i det offentlige, men strever for mye til at bare slankeoperasjon hjelper. Vil man ikke operere seg er det mange leger som bare drar på skuldrene og sier "javel, da kan jeg ikke hjelpe deg". Psykolog kan ha noe effekt for noen, men ikke alle, og det er veldig preget av tilfeldigheter - treffer du akkurat DEN psykologen som faktisk kan litt om dette, og som du har kjemi med? 

Man har ansvar for eget liv ja, men det samme kan man si til anorektikere og narkomane også. Likevel er det større vilje der til å tilby noe mer enn operasjon.

Er du bare sykelig overvektig? Skjerp deg eller kom tilbake for operasjon, snakkes. Det ER holdningen mange overvektige møter. Hvordan få bukt med overvektsproblematikken er så grådig nedprioritert i helsevesenet at det er en skam, og det blir ikke anerkjent hvor utrolig vanskelig det er for enkelte. Likevel blir operasjon ukritisk foreslått for en del pasienter. 

Jeg tror at det for mange hadde vært nyttig med oppfølging av et tverrfaglig team, men det er jo ikke et tilbud. Ernæringsfysiolog må du betale for selv, psykolog må du betale for selv med mindre du er veldig syk (eller heldig og bor i en kommune med ok tilbud). 

Jeg tror mange bare "hører" ett av to budskap: 1) Overvektige er hardtarbeidende, men også dypt traumatiserte og stigmatiserte, kroppen deres jobber mot dem, og det finnes ingen hjelp for dem, stakkars”, eller 2) “feite folk er late, dumme og ekle, de skulle vært skutt og brukt til hundefor. Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg”. Jeg personlig hører ABab4 her si noe helt annet enn noen av disse to alternativene. Og det var å oppfatte dette, som gjorde meg i stand til å ta tak i, og løse, mitt eget mat/vekt-problem.

Så jeg tenker at man må få bukt med svart-hvitt-tenkningen, offermentaliteten, infantiliseringen, før man kan drømme om å få bukt med overvektsproblematikken. 

Anonymkode: 204c3...93d

[AnonymBruker]

Operert i 2013. Vektstabil. Må til tider jobbe med meg selv - slik som folk flest må for å unngå vektoppgang. Før operasjonen hadde jeg store problem med en ødelagt forbrenning som følge av perioder med overspising og perioder der jeg ikke spiste i det hele tatt for å «straffe» meg selv for maten jeg hadde spist. Med dette jobbet jo kroppen for å beholde det jeg spiste - for den viste jo ikke når den kom til å få mat neste gang.. jeg er fornøgd og angrer ikke på operasjonen. Operasjonen ble for meg første dagen i mitt nye liv. Et liv som innebærer trening, 6 små måltid per dag og mye jobb, etterhvert har jeg lært hva som trigger meg både når det gjelder overspising men også spisevegring. Om du går opp i vekt etter en slik operasjon ville jeg bedt om hjelp fra ernæringsfysiolog - de kan hjelpe med å snu deg i riktig retning iglen. Lykke til 

Anonymkode: 13899...79e