Jeg tok slankeoperasjon

[AnonymBruker]

Jeg tok slankeoperasjon for to år siden. Men jeg orker nå like mye mat som før og er veldig sulten. Flere?

Anonymkode: a38ac...39c

[AnonymBruker]

Ja det er nesten som at snarveier ikke funker for varig vekttap 

Anonymkode: b2353...01c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok slankeoperasjon for to år siden. Men jeg orker nå like mye mat som før og er veldig sulten. Flere?

Anonymkode: a38ac...39c

Men magesekken er vel mye mindre enn før operasjonen??

Anonymkode: c14a3...466

[Silva Pluvialis]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men magesekken er vel mye mindre enn før operasjonen??

Anonymkode: c14a3...466

Den kan utvides om man spiser like mye mengder som før. 

En slankeoperasjon gjør ingenting med hva man spiser og hvor ofte man spiser. Den regulerer bare mengde, men om den tøyes over tid, så kan magesekken utvides igjen og operasjonen vil da ikke lenger være virkningsfull. Da går mange opp i vekt igjen.

 

Endret 8. juli 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok slankeoperasjon for to år siden. Men jeg orker nå like mye mat som før og er veldig sulten. Flere?

Anonymkode: a38ac...39c

Mange flere. De som fikser vekta, derimot, har fikset hodet, ikke magen. Vi skjønner at det å være sulten, ikke er noen akutt krise og at man ikke nødvendigvis trenger like mye som man orker.

Anonymkode: 204c3...93d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange flere. De som fikser vekta, derimot, har fikset hodet, ikke magen. Vi skjønner at det å være sulten, ikke er noen akutt krise og at man ikke nødvendigvis trenger like mye som man orker.

Anonymkode: 204c3...93d

Men da er motivasjonen min borte hvis man ikke blir mettere etter operasjonen!

Anonymkode: c14a3...466

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da er motivasjonen min borte hvis man ikke blir mettere etter operasjonen!

Anonymkode: c14a3...466

Burde ikke motivasjonen være å få en hjelp til å gå ned i vekt og endre livet ditt for å holde vekten?

En slankeopeerasjon er ett stort valg som kan gi mange komplikasjoner, det er heller ikke en quick fix for varig vektnedgang, man må faktisk være innstilt på å gjøre jobben selv med en livsstilsendring slik at man ikke havner tilbake i samme sporet som før. For man er jo overvektig i utgangspunktet pga en livsstil som gir en overvekt, om ikke man endrer seg selv så er jo man like langt etter noen år..

Anonymkode: e00ab...e72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde ikke motivasjonen være å få en hjelp til å gå ned i vekt og endre livet ditt for å holde vekten?

En slankeopeerasjon er ett stort valg som kan gi mange komplikasjoner, det er heller ikke en quick fix for varig vektnedgang, man må faktisk være innstilt på å gjøre jobben selv med en livsstilsendring slik at man ikke havner tilbake i samme sporet som før. For man er jo overvektig i utgangspunktet pga en livsstil som gir en overvekt, om ikke man endrer seg selv så er jo man like langt etter noen år..

Anonymkode: e00ab...e72

Ja, TS har helt sikkert ikke forsøkt noe annet enn å hoppe på operasjonsbordet. Hva får deg til å tro at hun ikke er "innstilt på å gjøre jobben"? Du drar fram den typiske myten at de som sliter med fedme og seriøs overvekt er "late" siden de "ikke er innstilt på å gjøre jobben". 

TS; DU kommer til å få masse beserwissere som har gått ned noen kilo på et grethe roede kurs en gang eller to, som vil belære deg om hvor lat, umotivert og doven du er. 

Jeg tok gastric sleeve for flere år siden, gikk kjapt ned og like kjapt opp. Jeg har endelig blitt tatt seriøst av fastlege og henvist til fedmepoliklinikk. Synd jeg måtte betale for egen operasjon, vært på utallige "livsstilsendrings" kurs, coacher, ti tusenvis av kroner til PT timer, Grethe Roede, Fedon m.m, pluss en operasjon som mislykkes FØR jeg ble henvist! 

Har fått diagnosen "overspisingslidelse", og gått i behandling.

Er fortsatt like stor, legger man på seg og blir så stor tar det lang tid før man klarer å gå ned, selv om man ikke er i en periode med overspising. Jeg får forhåpentligvis oppfølging "for livet", da jeg trenger det. 

Veldig få forstår hvordan det er å leve med en overspisingslidelse. Jeg har oppnådd mer i livet enn de fleste, men spesielt når jeg møter stress eller får store bekymringer i livet så døyver jeg dette med mat. Det er ikke en bevisst handling hvor jeg tenker at "nå skal jeg sette meg ned å spise meg feit"! Det er noe som går på autopilot for at jeg skal overleve og mestre hverdagen. Jeg har mange ganger ønsket meg en annen type lidelse, og seriøst vurdert å gå over til narkotika, for å heller bruke det som en måte å avlede meg selv fra "trøkket" når det står på som verst. Jeg hadde garantert blitt møtt med mindre fordommer om jeg var narkoman enn som feit! 

Snakk med fastlegen din TS, og be om å bli henvist. 

Anonymkode: b7b38...d08

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da er motivasjonen min borte hvis man ikke blir mettere etter operasjonen!

Anonymkode: c14a3...466

Du blir mettere etter operasjonen, men effekten er ikke varig, som du har oppdaget. Så du må ha/finne en annen motivasjon. Har du tenkt over hvorfor følelsen av metthet er så viktig for deg?

Anonymkode: 204c3...93d

[Purple_Pixiedust]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, TS har helt sikkert ikke forsøkt noe annet enn å hoppe på operasjonsbordet. Hva får deg til å tro at hun ikke er "innstilt på å gjøre jobben"? Du drar fram den typiske myten at de som sliter med fedme og seriøs overvekt er "late" siden de "ikke er innstilt på å gjøre jobben". 

TS; DU kommer til å få masse beserwissere som har gått ned noen kilo på et grethe roede kurs en gang eller to, som vil belære deg om hvor lat, umotivert og doven du er. 

Jeg tok gastric sleeve for flere år siden, gikk kjapt ned og like kjapt opp. Jeg har endelig blitt tatt seriøst av fastlege og henvist til fedmepoliklinikk. Synd jeg måtte betale for egen operasjon, vært på utallige "livsstilsendrings" kurs, coacher, ti tusenvis av kroner til PT timer, Grethe Roede, Fedon m.m, pluss en operasjon som mislykkes FØR jeg ble henvist! 

Har fått diagnosen "overspisingslidelse", og gått i behandling.

Er fortsatt like stor, legger man på seg og blir så stor tar det lang tid før man klarer å gå ned, selv om man ikke er i en periode med overspising. Jeg får forhåpentligvis oppfølging "for livet", da jeg trenger det. 

Veldig få forstår hvordan det er å leve med en overspisingslidelse. Jeg har oppnådd mer i livet enn de fleste, men spesielt når jeg møter stress eller får store bekymringer i livet så døyver jeg dette med mat. Det er ikke en bevisst handling hvor jeg tenker at "nå skal jeg sette meg ned å spise meg feit"! Det er noe som går på autopilot for at jeg skal overleve og mestre hverdagen. Jeg har mange ganger ønsket meg en annen type lidelse, og seriøst vurdert å gå over til narkotika, for å heller bruke det som en måte å avlede meg selv fra "trøkket" når det står på som verst. Jeg hadde garantert blitt møtt med mindre fordommer om jeg var narkoman enn som feit! 

Snakk med fastlegen din TS, og be om å bli henvist. 

Anonymkode: b7b38...d08

Du hadde nok ikke blitt møtt med mindre fordommer nei...Og livet ditt ville blitt helt forjævlig. Det vet jeg for jeg har vært der. Har også spiseforstyrrelse, men veksler i symptomer og bortsett fra en periode hvor jeg gikk opp 30 kg på 7-8 mnd, og en periode hvor jeg var undervektig, så har jeg vært normalvektig hele tiden, men det er en daglig kamp. Spesielt i perioder hvor jeg overspiser. Er mer "fornøyd" i perioder hvor jeg spiser mindre og har kontroll. Den følelsen av å ikke ha kontroll og å være mislykket fordi jeg spiser så mye er virkelig vond. 

Så jeg er enig i alt du skriver, bortsett fra det med at man møter mindre fordommer som narkoman. 

Bra du får hjelp nå. 

[AnonymBruker]

2 år siden her også og jeg merker at jeg er mer og mer sulten og kan spise mer. Lagt på meg 10 kg fra det tynneste etter operasjonen men fremdeles normal bmi. Det er kjempeskummelt og jeg er i gang med å få ut alt usunt fra huset og lasse opp med knekkebrød igjen 😥

Anonymkode: 320f3...523

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Du hadde nok ikke blitt møtt med mindre fordommer nei...Og livet ditt ville blitt helt forjævlig. Det vet jeg for jeg har vært der. Har også spiseforstyrrelse, men veksler i symptomer og bortsett fra en periode hvor jeg gikk opp 30 kg på 7-8 mnd, og en periode hvor jeg var undervektig, så har jeg vært normalvektig hele tiden, men det er en daglig kamp. Spesielt i perioder hvor jeg overspiser. Er mer "fornøyd" i perioder hvor jeg spiser mindre og har kontroll. Den følelsen av å ikke ha kontroll og å være mislykket fordi jeg spiser så mye er virkelig vond. 

Så jeg er enig i alt du skriver, bortsett fra det med at man møter mindre fordommer som narkoman. 

Bra du får hjelp nå. 

Joda, du har rett. Jeg kjenner bare jeg blir forbanna når den typiske "besserwisser klubben" kommer i slike tråder for å fortelle at man "må jo bare" ditt og datt. Det ville man aldri sagt til en med anoreksi. "Du må jo bare spise litt mer, finnes ingen snarveier her, sikker på at du er motivert"..? 

Jeg har alt man kan "drømme om" i forhold til både familieliv, økonomi og jobb. Høyere utdanning, godt gift i mange tiår, fantastisk flotte barn og romslig økonomi. Jeg har alltid jobbet hardt, og sjonglert familieliv med jobb og høyere utdannelse. Jeg er aktiv, og kjeder meg sjeldent. Likevel så har jeg en overspisingslidelse, og for meg å gå ned i vekt så føles det som å skulle bygge en pyramide, beseire en demon eller bestige Mount Everest på daglig basis. Jeg klarer så mye andre ikke klarer, men å komme ned på normal vekt og holde meg der er noe som krever så mye fokus fra meg at da vil all min energi gå utelukkende til det. Jeg klarer som regel gå ned når jeg har ferie (da er vekt og kost i fokus) eller har perioder hvor livet er stabilt og rolig. Likevel så er det veldig lite som skal til å vippe meg av pinnen, og jeg går virkelig ikke ned et gram om jeg ikke har et solid kcaloriunderskudd. Kroppen har vært overvektig så lenge at den "holder" på fedmen for alt det er verdt. Det er en kompleks sammensatt årsak til at mange ikke klarer å gå ned i vekt. Psykologisk og fysiologisk krever det voldsomt mye. Sosialt er det mange som føler så mye skam at de isolerer seg, og dissosierer seg ytterligere fra egen kropp. Man mister fullstendig relasjon til egen kropp, og makter ikke forholde seg til den. Heldigvis er jeg forbi fasen med skam, angst og sosial isolasjon, og lever et absolutt fullverdig liv. Men ja; jeg kjenner jeg blir så forbanna når folk snakker om alvorlige fedmeproblemer som om det bare er en filleting. NEI; når folk opereres og går opp igjen i vekt og har lang historikk med fedme så er det ikke bare å "ta seg sammen" og "være klar for å gjøre en innsats". Det er langt mer problematisk enn det. Så slike folk må slutte å gi råd og snakke om noe man åpenlyst ikke har peiling på! 

Anonymkode: b7b38...d08

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, TS har helt sikkert ikke forsøkt noe annet enn å hoppe på operasjonsbordet. Hva får deg til å tro at hun ikke er "innstilt på å gjøre jobben"? Du drar fram den typiske myten at de som sliter med fedme og seriøs overvekt er "late" siden de "ikke er innstilt på å gjøre jobben". 

TS; DU kommer til å få masse beserwissere som har gått ned noen kilo på et grethe roede kurs en gang eller to, som vil belære deg om hvor lat, umotivert og doven du er. 

Jeg tok gastric sleeve for flere år siden, gikk kjapt ned og like kjapt opp. Jeg har endelig blitt tatt seriøst av fastlege og henvist til fedmepoliklinikk. Synd jeg måtte betale for egen operasjon, vært på utallige "livsstilsendrings" kurs, coacher, ti tusenvis av kroner til PT timer, Grethe Roede, Fedon m.m, pluss en operasjon som mislykkes FØR jeg ble henvist! 

Har fått diagnosen "overspisingslidelse", og gått i behandling.

Er fortsatt like stor, legger man på seg og blir så stor tar det lang tid før man klarer å gå ned, selv om man ikke er i en periode med overspising. Jeg får forhåpentligvis oppfølging "for livet", da jeg trenger det. 

Veldig få forstår hvordan det er å leve med en overspisingslidelse. Jeg har oppnådd mer i livet enn de fleste, men spesielt når jeg møter stress eller får store bekymringer i livet så døyver jeg dette med mat. Det er ikke en bevisst handling hvor jeg tenker at "nå skal jeg sette meg ned å spise meg feit"! Det er noe som går på autopilot for at jeg skal overleve og mestre hverdagen. Jeg har mange ganger ønsket meg en annen type lidelse, og seriøst vurdert å gå over til narkotika, for å heller bruke det som en måte å avlede meg selv fra "trøkket" når det står på som verst. Jeg hadde garantert blitt møtt med mindre fordommer om jeg var narkoman enn som feit! 

Snakk med fastlegen din TS, og be om å bli henvist. 

Anonymkode: b7b38...d08

Enig. Overvektige folk blir behandlet som de skulle drept noen. Plager ikke meg at folk er overvektige. 

Anonymkode: 9954e...b9f

[AnonymBruker]

Slankeoperasjoner er jo tidenes bløff, om endel år vil man se tilbake til det som galskap. Vi mennesker skal jo alltid velge den lette utveien, ikke jobbe for å oppnå noe.

Det er hodet som må jobbes med, det mentale. Forholdet til mat, der sliter de fleste ovevektige. Spiser seg glad på drittmat som stimulerer de rette reseptorene i hjernen.

Folk som skal ned i vekt tror de må spise lite, kun salat, kutte karbo etc. Helt feil, du kan spise vanlig mat i RIKTIG mengde!! Slutt med alt som heter slanking, spis passe mengde for din kropp med riktig næring. Dette skal bestå av proteiner, fett og karbo. Som igjen vil gi deg andre næringstoffer.

Min tante har operert seg 2(!!!) ganger. Fortsatt klarer hun ikke endre vanene sine....jeg driver aktivt med trening og er PT selv. Men hun er IKKE interessert i hjelp med kostholdet. Da angriper hun meg, kaller meg idiot.

Anonymkode: 97546...c27

[AnonymBruker]

Du orker like mye? For en merkelig måte å se på dette. Du har vel spist gradvis mer og mer og utvidet magesekken igjen. Og det er ikke rart dersom du definerer hva du skal spise med hvor mye du orker. Du har tydeligvis ikke fulgt kostrådene. Gå tilbake til å spise det du fikk beskjed om etter operasjonen. Man kan fint krympe magesekken på egenhånd. Har gjort det selv.

Anonymkode: 420c5...ab4

[Purple_Pixiedust]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, du har rett. Jeg kjenner bare jeg blir forbanna når den typiske "besserwisser klubben" kommer i slike tråder for å fortelle at man "må jo bare" ditt og datt. Det ville man aldri sagt til en med anoreksi. "Du må jo bare spise litt mer, finnes ingen snarveier her, sikker på at du er motivert"..? 

Jeg har alt man kan "drømme om" i forhold til både familieliv, økonomi og jobb. Høyere utdanning, godt gift i mange tiår, fantastisk flotte barn og romslig økonomi. Jeg har alltid jobbet hardt, og sjonglert familieliv med jobb og høyere utdannelse. Jeg er aktiv, og kjeder meg sjeldent. Likevel så har jeg en overspisingslidelse, og for meg å gå ned i vekt så føles det som å skulle bygge en pyramide, beseire en demon eller bestige Mount Everest på daglig basis. Jeg klarer så mye andre ikke klarer, men å komme ned på normal vekt og holde meg der er noe som krever så mye fokus fra meg at da vil all min energi gå utelukkende til det. Jeg klarer som regel gå ned når jeg har ferie (da er vekt og kost i fokus) eller har perioder hvor livet er stabilt og rolig. Likevel så er det veldig lite som skal til å vippe meg av pinnen, og jeg går virkelig ikke ned et gram om jeg ikke har et solid kcaloriunderskudd. Kroppen har vært overvektig så lenge at den "holder" på fedmen for alt det er verdt. Det er en kompleks sammensatt årsak til at mange ikke klarer å gå ned i vekt. Psykologisk og fysiologisk krever det voldsomt mye. Sosialt er det mange som føler så mye skam at de isolerer seg, og dissosierer seg ytterligere fra egen kropp. Man mister fullstendig relasjon til egen kropp, og makter ikke forholde seg til den. Heldigvis er jeg forbi fasen med skam, angst og sosial isolasjon, og lever et absolutt fullverdig liv. Men ja; jeg kjenner jeg blir så forbanna når folk snakker om alvorlige fedmeproblemer som om det bare er en filleting. NEI; når folk opereres og går opp igjen i vekt og har lang historikk med fedme så er det ikke bare å "ta seg sammen" og "være klar for å gjøre en innsats". Det er langt mer problematisk enn det. Så slike folk må slutte å gi råd og snakke om noe man åpenlyst ikke har peiling på! 

Anonymkode: b7b38...d08

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg har ingenting av de tingene du beskriver du har, eller jeg har barn, men jeg er for psykisk syk til å ha de boende hos meg. I tillegg sliter jeg med en moderat spiseforstyrrelse, og det er skikkelig vanskelig. Jeg synes det er lettere å holde meg unna narkotika (selv om jeg har hatt en og annen sprekk etter behandling) enn å holde meg unna maten jeg vil trøste meg med. Jeg bruker enormt med krefter på å ikke kaste meg over all mulig mat. Så det at jeg er normalvektig det koster meg mye energi, ubehag og ikke minst må jeg trene mye. 

Skal noen komme til meg og be meg ta meg sammen som er så syk at jeg foreløpig ikke har sjans til å jobbe, at jeg må slutte å fiksere sånn på at jeg vil ha maks 20 i BMI, at jeg må ta meg sammen og ha barna mine mer, nei da er det de det er noe galt med. Ikke meg. De aner ikke hvordan dette er for meg og hvordan jeg styres av mine psykiske lidelser. 

Og det samme gjelder jo slik det er for deg. Jeg er helt sikker på at du kjemper med alt du har. Også når folk skal komme med negative kommentarer så bidrar de jo faktisk til at du overspiser. Hvis jeg får stygge kommentarer eller "ta deg sammen" så kan det trigge meg til både overspising, selvskading eller rus. For det vekker vonde følelser som blir vanskelig å håndtere. Og jeg har ikke de beste verktøyene til å håndtere slikt. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

2 år siden her også og jeg merker at jeg er mer og mer sulten og kan spise mer. Lagt på meg 10 kg fra det tynneste etter operasjonen men fremdeles normal bmi. Det er kjempeskummelt og jeg er i gang med å få ut alt usunt fra huset og lasse opp med knekkebrød igjen 😥

Anonymkode: 320f3...523

Flott! Det er jo det oss normalvektige må gjøre dersom vi plutselig har gått opp også. Ikke noe å være trist for, det er helt normalt:)

Anonymkode: 420c5...ab4

[AnonymBruker]

Jeg tok sleeve for 4 år siden og kan ennå ikke spise mer en hva jeg gjorde etter 3-4 mnd. Dvs en skive eller 1 1/2 knekkebrød, nesten en vanlig grillpølse med brød, en halv tacolefse med innhold++. Hadde ikke hatt muligheten til å spise mer om jeg hadde villet, for da er jeg stapp mett. Blir fort sulten igjen da, så i løpet av en tine kan jeg spise en hel tortillalefse. Vekten min har vært stabil helt siden jeg gikk ned 25 kg etter ca 6 mnd.

Anonymkode: 6018f...8a3

[AnonymBruker]

Det er jo åpenbart at dette handler om det mentale. Det er jo ikke farlig å ikke føle seg stappmett etter et måltid. Istedenfor en slik operasjon ville jeg heller brukt pengene på en god psykolog. Så blir man kvitt problemet og ikke bare symptomene. Akkurat som at jeg ble jo ikke kvitt anoreksien av å være innlagt og foret opp i vekt. Det måtte jo jobbes med i lang tid etterpå. Pluss at jeg må passe på dette resten av livet.

Anonymkode: 420c5...ab4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok sleeve for 4 år siden og kan ennå ikke spise mer en hva jeg gjorde etter 3-4 mnd. Dvs en skive eller 1 1/2 knekkebrød, nesten en vanlig grillpølse med brød, en halv tacolefse med innhold++. Hadde ikke hatt muligheten til å spise mer om jeg hadde villet, for da er jeg stapp mett. Blir fort sulten igjen da, så i løpet av en tine kan jeg spise en hel tortillalefse. Vekten min har vært stabil helt siden jeg gikk ned 25 kg etter ca 6 mnd.

Anonymkode: 6018f...8a3

Jeg vet ikke noe om slike operasjoner, men går man bare ned 25kg?? Det er jo enkelt å få til på egenhånd! Jeg trodde det var snakk om å gå ned typ 50-100kg jeg..

Anonymkode: 420c5...ab4