Du med MS!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra til legen, sjekk stoffskiftet og vitaminer. Spesielt jern, b og d. 

Hadde du hatt ME hadde du kollapset for lenge siden (dvs, ikke klart å stå opp, liggi i svime selvom ungen nesten hadde rivi ned huset) hadde du hatt MS hadde du sannsynligvis hatt noen (svake, siden det sannsynligvis er tidlig) tegn fra motorikken i kroppen. Så mest sannsynlig er du "bare" utbrent, det er tøft når det står på, men grunnen til at jeg sier "bare" er at det går over etter hvert, det gjør hverken MS eller ME... 

Nå sier du ingenting om hva du jobber med eller hvor dere bor, så blir vanskelig å komme med forslag til andre jobber eller firmaer som driver med det samme, men med andre arbeidstider. Finnes det muligheter for kveldsutdanning der du bor? 

Anonymkode: 0a490...bfd

Takk for svar ! Det er kveldsutdanning og helgeutdanning jeg starter opp med. Forhåpentligvis vil dette lede til en ny jobb i firmaet. 

Jeg skal be legen sjekke stoffskiftet. Det er meget betryggende at flere ikke tror det er Ms eller Me ihvertfall. 
 

Jeg håper alt dette skyldes at jeg er utbrent og at jeg kommer meg ovenpå igjen etter ferien. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange timer søvn får du om natta ? 

Anonymkode: c108a...c85

Mellom 5 og 6 timer. Jeg pleier våkne litt om natta for å gå på do eller stikke smokken i barnet og sånn, men stort sett ligger jeg ikke mye våken så lenge jeg ikke har drukket kaffe. 

Anonymkode: 56b93...a1c

[AnonymBruker]

Kjente meg ganske mye igjen i det du skriver. Har sjeldent dager jeg føler meg bare bra og fin hele dagen.. jeg har da 3 barn, men står igjen ikke like tildig opp som deg. Det som har skjedd hos meg er at jeg ble så redd når jeg følte meg slik. Redd for at jeg var fysisk syk. Så har lenge stresset med det, overvåket kroppen nøye osv. Og når man begynner med det, da øker virkelig fysiske symptomer på, da merker man alt som foregår. Pga dette har jeg itillegg til å være sliten, mye bekymring, stress, angst symptomer fordi jeg føler meg så «rar» hele tiden. Men legen sier fysisk er alt ok. Har gått hos psykolog som også sier årene med små barn er tøffe, og at mange lever flere år i en svime-tilstand med «bomull» i hodet. Jeg synes du høres mer stresset/utbrent ut, og kanskje en gradert sykemelding og kortere dager + blodprøver for å sjekke vitaminer osv er på sin plass?

Anonymkode: e8c92...05c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjente meg ganske mye igjen i det du skriver. Har sjeldent dager jeg føler meg bare bra og fin hele dagen.. jeg har da 3 barn, men står igjen ikke like tildig opp som deg. Det som har skjedd hos meg er at jeg ble så redd når jeg følte meg slik. Redd for at jeg var fysisk syk. Så har lenge stresset med det, overvåket kroppen nøye osv. Og når man begynner med det, da øker virkelig fysiske symptomer på, da merker man alt som foregår. Pga dette har jeg itillegg til å være sliten, mye bekymring, stress, angst symptomer fordi jeg føler meg så «rar» hele tiden. Men legen sier fysisk er alt ok. Har gått hos psykolog som også sier årene med små barn er tøffe, og at mange lever flere år i en svime-tilstand med «bomull» i hodet. Jeg synes du høres mer stresset/utbrent ut, og kanskje en gradert sykemelding og kortere dager + blodprøver for å sjekke vitaminer osv er på sin plass?

Anonymkode: e8c92...05c

Takk for svar! Jeg føler meg så smålig og skyldig som er så sliten når jeg har bare ett barn mens andre står i det og har tre og fire små barn! Det verste her er ikke at jeg er trøtt eller har vondt. Men at jeg er blitt en så dårlig mor av dette her. Jeg føler ikke at jeg er tilstede for barnet i det hele tatt. Og hvordan kan vi da prøve få ett til?! 
Jeg kan godt tro at mye sitter i hodet. De siste tre mnd har vært ekstreme. Det er da jeg har kjent de fysiske smertene også spesielt i hendene og skuldrene og ryggen. 

Anonymkode: 56b93...a1c

[AnonymBruker]

Uansett hva som er normalt for noen andre, så sier du at dette ikke er det normale for deg. Da tenker jeg at det er på tide at du tar det på alvor og går til legen. Man skal lytte til kroppen... 

Hvorfor skal du kjøre deg helt ned før du får hjelp? Virker litt dumt å bli fullstendig utmatta for noe som kanskje bare krevde noen tabletter i ett par måneder. For det kan jo være fra b12 mangel for alt du vet.

Jeg var skikkelig elendig pga jernmangel, og det ble jeg jo bare dårligere av jo lenger jeg gikk med det. Tre uker med tabletter og merka stor forbedring. Snakk om bortkasta tid å gå seks måneder i dårlig form uten å gå til legen når det var en så enkel løsning på det. 

Anonymkode: 6d44f...3e8

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om fastlegen vil ta deg på alvor.  For symptomene dine kan fort tolkes i psykiatrisk retning. Så tror jeg ville prøvd å holde ut noen måneder til og bedt venner og familie  komme og passe barnet noen timer på ettermiddagene til mannen din kommer hjem fra jobb.

Anonymkode: c108a...c85

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er om fastlegen vil ta deg på alvor.  For symptomene dine kan fort tolkes i psykiatrisk retning

Anonymkode: c108a...c85

Hvorfor tror du det?

Hva skjer hvis legen tror det? Innleggelse? Henvisning til psykolog?

Anonymkode: 56b93...a1c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hva tror du da? Skal du bli i samme jobb - så får du stå i det,- og slutte å sutre. Vil du gjøre en endring i livet ditt må du tilegne deg ny kunnskap og erfaring - og sannsynligvis gå noe ned i lønn i prosessen. Legen kan ikke fikse deg på magisk vis. Staten skal heller ikke måtte betale for mennesker som er lite løsningsorientert og fleksibel. Å håndtere kunder - samt kassebehandling, kan selv en ungdom utføre.  

Anonymkode: 9a3c5...550

Du er opplagt ikke spesielt oppdatert,men jo, det er nettopp det legen noen ganger kan. Kanskje ikke på magisk vis, men ved hjelp av medisinsk behandling kan hen noen ganger fikse en på nærmest 1,2, 3. Så første bud her er å gå til legen, ikke nødvendigvis å skifte jobb helt på måfå. 

Anonymkode: 9ef69...1a8

[AnonymBruker]

Det kan jo være noe så "enkelt" som en vitaminmangel...

Anonymkode: d86fd...b1e

[Candiru]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det?

Hva skjer hvis legen tror det? Innleggelse? Henvisning til psykolog?

Anonymkode: 56b93...a1c

Leger skal sjekke at det ikke er noe somatisk før de tenker psykiatri. En person med symptomer på depresjon må først utelukke f. eks stoffskifteproblemer. Om det alltid gjøres i praksis er en annen sak så klart.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er om fastlegen vil ta deg på alvor.  For symptomene dine kan fort tolkes i psykiatrisk retning. Så tror jeg ville prøvd å holde ut noen måneder til og bedt venner og familie  komme og passe barnet noen timer på ettermiddagene til mannen din kommer hjem fra jobb.

Anonymkode: c108a...c85

Nå har ikke Ts slitt med noe psykisk som vi vet, så veldig unormalt å konkludere med at det er psykisk uten å ta noen prøver. Jeg har flere tunge psykiatriske diagnoser, legen tar meg selvfølgelig på alvor når jeg kommer med kroppslige plager som plutselig har dukket opp eller at jeg er unormalt sliten. Hadde han ikke gjort det så hadde ikke den Revmatiske sykdommen jeg har blitt oppdaget. 

I tillegg så må jeg legge til at det er flere psykiatriske diagnoser som er forbundet med høyere risiko for feks hjerteproblemer. Så det er jo i aller høyeste grad nødvendig å ta disse pasientene på alvor. 

Anonymkode: 6d44f...3e8

[AnonymBruker]

Du skriver at dere spiser mye halvfabrikata. Dette kan helt klart gjøre deg ufattelig sliten. Da fyller du ikke kroppen med riktig næring og du vil ikke få i deg det du trenger. 

Sunn mat trenger ikke å være komplisert. Lag mat fra bunn av med rene råvarer, spis frukt, grønt, bær og nøtter. Kylling eller annet kjøtt/fisk med grønnsaker og poteter, hjemmelagde supper, grønnsaksuppe, wok etc. Ofte tar det like lang tid å lage mat fra bunn av som halvfabrikata. Du trenger ikke å gå helt over til mat fra bunn av, men litt og litt. 

Også må du ta deg en tur til legen som flere sier. Masse lykke til, håper du finner ut av det ❤️

Anonymkode: 400b6...be5

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er i alle fall ingen grunn til å tro at du har MS (selv om mitt første symptom på MS var nettopp utmattelse). 

Anonymkode: 39903...6c4

Kan like godt være MS . Jeg var selv totalt utslitt og mye syk etter jeg fikk barnet mitt. Trodde jeg hadde ME. Fikk etter et par år MS diagnosen.

Anonymkode: 01261...c38

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan like godt være MS . Jeg var selv totalt utslitt og mye syk etter jeg fikk barnet mitt. Trodde jeg hadde ME. Fikk etter et par år MS diagnosen.

Anonymkode: 01261...c38

Ja, sånn hadde jeg det også. MS ble oppdaget da jeg ble utredet for ME. Men det aller vanligste er et eller annet nevrologisk symptom, som feks synsnervebetennelse.

Anonymkode: 39903...6c4

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sånn hadde jeg det også. MS ble oppdaget da jeg ble utredet for ME. Men det aller vanligste er et eller annet nevrologisk symptom, som feks synsnervebetennelse.

Anonymkode: 39903...6c4

Ja jeg fikk synsnervebetennelse, men har hatt MS garantert i mange år og hatt symptomer jeg i ettertid har forstått var MS symptom. Turte aldri gå til legen å si at jeg trodde jeg kanskje hadde ME.  To år siden jeg fikk diagnosen. Blir du utredet TS, så finner de ut av hva det er.  Kan være B12 mangel, stoffskiftesykdom, ME, MS osv. Mange tilstander gir mange like symptom men for all del; gå til legen!

Anonymkode: 01261...c38

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ! Det er kveldsutdanning og helgeutdanning jeg starter opp med. Forhåpentligvis vil dette lede til en ny jobb i firmaet. 

Jeg skal be legen sjekke stoffskiftet. Det er meget betryggende at flere ikke tror det er Ms eller Me ihvertfall. 
 

Jeg håper alt dette skyldes at jeg er utbrent og at jeg kommer meg ovenpå igjen etter ferien. 

Mellom 5 og 6 timer. Jeg pleier våkne litt om natta for å gå på do eller stikke smokken i barnet og sånn, men stort sett ligger jeg ikke mye våken så lenge jeg ikke har drukket kaffe. 

Anonymkode: 56b93...a1c

Dette er åpenbart for lite for deg. Du kan ikke klage over at du sovner på sofaen på ettermiddagene når du sover så lite! Legg deg om nødvendig samtidig med barnet. Legg deg klokka 20, og så får du/dere bare godta at kjæresteforholdet deres ligger litt i dvale en stund. 

Jeg hadde ikke hengt sammen med bare 5 timers søvn. Jeg må ha 8!

Anonymkode: 7ae74...684

[AnonymBruker]

Søvnmangelen kan kanskje forklare mye. Søsteren min føler seg syk hvis hun får mindre enn 6 timers søvn. Hun får influensafølelse i kroppen og føler seg helt elendig. Noen trenger rett og slett mer søvn enn andre. 

Anonymkode: 34722...9ee

[AnonymBruker]

På 9.7.2020 den 19.24, AnonymBruker skrev:

Dette er åpenbart for lite for deg. Du kan ikke klage over at du sovner på sofaen på ettermiddagene når du sover så lite! Legg deg om nødvendig samtidig med barnet. Legg deg klokka 20, og så får du/dere bare godta at kjæresteforholdet deres ligger litt i dvale en stund. 

Jeg hadde ikke hengt sammen med bare 5 timers søvn. Jeg må ha 8!

Anonymkode: 7ae74...684

Ja jeg skal prøve å komme meg i seng tidligere!

 

På 9.7.2020 den 13.15, AnonymBruker skrev:

Du skriver at dere spiser mye halvfabrikata. Dette kan helt klart gjøre deg ufattelig sliten. Da fyller du ikke kroppen med riktig næring og du vil ikke få i deg det du trenger. 

Sunn mat trenger ikke å være komplisert. Lag mat fra bunn av med rene råvarer, spis frukt, grønt, bær og nøtter. Kylling eller annet kjøtt/fisk med grønnsaker og poteter, hjemmelagde supper, grønnsaksuppe, wok etc. Ofte tar det like lang tid å lage mat fra bunn av som halvfabrikata. Du trenger ikke å gå helt over til mat fra bunn av, men litt og litt. 

Også må du ta deg en tur til legen som flere sier. Masse lykke til, håper du finner ut av det ❤️

Anonymkode: 400b6...be5

Takk! Jeg lagde mye mat fra bunnen før så jeg kan det jo. 
Når det er sagt spiser vi jevnt det meste av kjøtt. Igår spiste vi laks, dagen før kylling og grønnsaker, lasagne... når jeg sier halvfabrikat mener jeg feks frossen wokblanding i stede for ferske grønnsaker, Toro familiepakke med lasagne osv. Ikke feks grandiosa eller fjordland  

Anonymkode: 56b93...a1c

[Silva Pluvialis]

På 8.7.2020 den 21.12, AnonymBruker skrev:

Hvis dette fortsetter etter ferien skal jeg dra til legen og snakke med han. Samtidig tenker jeg at jeg nok bare flytter problemet. Og hva pokker skal jeg si til kollegaene mine? "Jeg er sykemeldt fordi jeg er sliten"? Jeg er redd det blir dårlig stemning  Sykemelding rett etter ferien da virker det bare som om jeg ble litt for godt vant med ferie

Anonymkode: 56b93...a1c

Hvorfor skulle det bli dårlig stemning mellom deg og kollegaene dine fordi du blir sykemeldt? 

De har ingenting med hvorfor du er sykemeldt, så du trenger ikke å si noen ting. Jeg er helt sikker på at de vil forstå 💕

 

[Silva Pluvialis]

På 8.7.2020 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ! Det er kveldsutdanning og helgeutdanning jeg starter opp med. Forhåpentligvis vil dette lede til en ny jobb i firmaet. 

Jeg skal be legen sjekke stoffskiftet. Det er meget betryggende at flere ikke tror det er Ms eller Me ihvertfall. 
 

Jeg håper alt dette skyldes at jeg er utbrent og at jeg kommer meg ovenpå igjen etter ferien. 

Mellom 5 og 6 timer. Jeg pleier våkne litt om natta for å gå på do eller stikke smokken i barnet og sånn, men stort sett ligger jeg ikke mye våken så lenge jeg ikke har drukket kaffe. 

Anonymkode: 56b93...a1c

5-6 timer er altfor lite søvn i lengden. Et voksent menneske bør ha minst 7-8 timer. Ikke rart du er på felgen 💕

 

[AnonymBruker]

På 8.7.2020 den 19.17, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger at du leser over teksten her. 
Jeg begynner seriøst og lure på om jeg har MS eller en annen utmattelsessykdom. 
Kjenner du deg igjen i det jeg skriver?

Jeg har 0 overskudd om dagen. Alt jeg har, bruker jeg opp på jobb. Når jeg kommer hjem dreier det seg om å greie holde seg våken de tre siste timene før mannen kommer hjem fra jobb. 
Idag greide jeg det ikke igjen. Jeg sovnet fra ettåringen tre ganger på en time. Den ene gangen bråvåknet jeg til det som potensielt kunne blitt en farlig situasjon. Vi har sikret alt og jeg stenger dører for å begrense områden h*n er på, men en ettåring kan alltid finne måter å skade seg på. 
 

Jeg er i den situasjonen nå at jeg føler meg som verdens verste mor. Jeg skrur på barnetv og bruker tvn som barnevakt fordi jeg sovner sittende oppreist og ikke har sjans til å følge med barnet. H*n er i en periode med trass nå og det blir særlig mye tull på stellebordet. Hendene ned i dritbleia og i ansiktet etterpå, vrir seg ut av grepet mitt og hyler og hviner. Det er grisete og vanskelig når jeg er alene. Jeg har ikke laget skikkelig middag på det jeg vet. Jeg orker ikke lenger og oppfinnsomheten er borte. Det blir bare posemat og halvfabrikat. 
jeg orker ikke gå tur med hunden etter at barnet har lagt seg. Jeg følger den ut i hagen så den får gjort ifra seg. Jeg orker ikke leke med barnet og jeg føler meg helt jævelig fordi det føles som om jeg setter jobben foran barnet. Jeg gjør jo egentlig ikke det, men uten en jobb har jeg ikke penger til å betale bolig, klær eller mat til barnet. Jeg er ikke av de heldige som har så god inntekt at jeg kan gå ned i stillingsprosent eller slutte å jobbe for å være fulltids mamma. 
 

Alt handler om å holde ut til mannen kommer hjem å kan ta over for meg. 
 

Tidligere trodde jeg at jeg bare var utbrent. Jeg har arbeidstida fra helvete. Opp kvart på 5. Jeg er ett B-menneske og arbeidstiden passer meg ikke i det hele tatt. Det er i tillegg en fysisk krevende jobb med mye støy og kulde. Fysisk blir jeg tømt før jeg kommer hjem. Jeg synker sammen i bilen på vei hjem og når bunnen.

Jeg har etterhvert innsett dette og har tatt opp med sjefen at jeg vil ha en kontorjobb i stede. 8-16 Det er ikke veldig mange jobbalternativer her hvor vi bor og jeg anser det som lite sansynlig med jobb ett annet sted. 

Sjefen har ikke noe til meg på kontoret på stående fot. Jeg ser på mulighetene for mer utdanning og jobb andre steder. 
 

Jeg har tvunget i meg kaffe - jeg hater kaffe og energidrikker - og resultatet er at jeg ikke får sove om natta i det hele tatt. Selv etter bare en mild kaffe. Dermed har jeg ett jævelig stort problem når klokka ringer 4:45

Jeg har prøvd å legge meg klokka 20 om kvelden, men jeg er fortsatt like trøtt å sliten. En lur ettet at barnet har lagt seg kan hjelpe på de første timene, men av og til fucker det med nattesøvnen så jeg prøver å unngå det. 

Samboer ser hvor ødelagt jeg er og lar meg sove ut på helg. Han tar barnet. Problemet er at når jeg har sovet ut, så føler jeg meg pigg og bra i noen timer før jeg blir stupsliten igjen. Det er dette som har fått meg til å tenke at det kanskje feiler kroppen noe annet enn at den bare er utslitt av jobb og småbarnsliv.

Jeg føler også på smerter jeg ikke har hatt før. I hele kroppen. Ikke intense smerter, men nok til at de er plagsomme. Hele kroppen føles støl og tung konstant og alt dette har sendt psyken min ned en bratt spiral også. 
 

Jeg kan ikke lenger huske sist jeg følte meg bra. Jeg har lyst å snakke med legen min, men jeg vil ikke "gå dit for å sykemelde meg". De siste månedene har alt dreid seg om å komme meg igjennom en dag av gangen og at det snart er ferie. 
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke mer.

 

Er jeg syk? Psyk? Utbrent ?

 

Jeg prøver jo å finne løsninger for meg selv ut her men jeg kommer liksom ingen vei. 
 

Og ikke gjør dette til en tråd hvor dere disser MS-syke. Det er så forbanna oppbrukt. 

Anonymkode: 56b93...a1c

Har sjeldent sett andre "disse" MS-syke, ME-syke derimot....? To forskjellige diagnoser 🙂

Anonymkode: 91759...406