Vekta skal halveres!

[Tirius]

Oi, nå ble jeg ordentlig overrasket og glad, jeg hadde tenkt surre i denne dagboka helt på egenhånd - så utrolig hyggelig at noen stikker dere innom. Dette gjorde dagen min utrolig mye bedre!

22 hours ago, emilie123 said:

Så gøy å lese. 

Jobber selv med å komme ned i vekt og det er gøy når en får det til. 

Du skriver hele tiden hvor mye du skal ned. Det kan kanskje virke litt demotiverende fordi det høres så mye ut. Hva med å sette seg små delmål? Og gjerne ha en premie når du når hvert delmål. 

 

Så gøy at du også jobber med det - hvordan går det med deg? 

Ja, jeg burde nok bli flinkere til delmål. Jeg har et par, da: 

- Samlet 15kg ned på meg og samboern, da får vi det som sikkert var en av våre største syndere: kebabpizza. Helt sikkert ikke det lureste at mat er belønningen, men nå i begynnelsen tror jeg det er metoden som må til for å holde meg unna ellers. Forøvrig bare 1,6kg igjen! 

- Under 100 kg (som er 31,6kg til, så kanskje ikke kortsiktig...): Jeg er ihugga fotballfan og har bestemt meg for at jeg skal ikke ha ny drakt før jeg er under 100kg. Da skal jeg til gjengjeld kjøpe årets (sikkert neste års 😛), koste hva det koste vil! 

Jeg burde sikkert ha noen mellom her også, men jeg vet ikke helt hva det skulle være.. Ny shoppingrunde etter x antall kg kanskje?

22 hours ago, Lillra said:

Hei! 
Dette var så utrolig gøy å lese og jeg heier på deg!! Vektnedgang er utrolig vanskelig, men jeg syns du virkelig gjør dette på den riktige måten. 27.januar bestemte jeg meg for å gjøre akkurat det samma som deg, jeg veide 95.4 kg og ønsket meg samme målet som deg 72 kg (BMI = 25). Jeg bestemte meg for å begynne på keto - ekstrem diett hvor man ikke spiser karbohydrater - og nei jeg anbefaler ikke noen å begynne på dette da det er veldig vanskelig. Men jeg begynte, og sluttet ikke før 1.juli da var vekten på 75 kg. Siden da har jeg fokusert på kalorier og i dag er vekten på 72.6 kg men jeg er ikke like opptatt av å komme ned til 72kg som jeg var før - nå er jeg veldig fornøyd og målet er å fortsette å være rundt der jeg er nå! Jeg føler egentlig at jeg kan skrive en bok om vektnedgangen men tenkte jeg kunne gi noen få tips uten at det blir altfor langt haha! 

Uansett så vet jeg akkurat hva du går igjennom, følelsene du beskriver om å føle deg slapp osv! Jeg ble også sånn i begeynnelsen men jeg lover at veldig snart så vil kroppen din bli vant til at den får mindre drit og etterhvert reagere motsatt - at du blir trøtt og slapp av å spise for mye. Jeg er usikker på hvor mange kalorier jeg spise før jeg endret kosthold - men jeg tror ca. 3500-4000 om dagen. Og plutselig begynte jeg å spise et sted mellom 1000-2000 (varierte veldig). Kroppen fikk jo sjokk, men etterhvert som magesekken ble mindre så begynte jeg endelig å ikke bare føle meg mett men også føle at jeg spiste digg mat.

En annen ting som jeg syns var veldig fasinerende så var det å følge med på vekta. Min vektnedgang fulgte menstruasjonssyklusen min. Jeg veide meg hver dag, men sammenlignet tallene uke for uke. De to første ukene i syklusen sto vekta alltid helt stille - kanskje noen får 100gr men ellers ingen endring. Men under de to siste ukene i syklusen pleide vekten alltid å gå veldig mye ned - kunne gå ned 4 kg på 2 uker. Jeg har lest mange teorier om dette men er veldig usikker på hvorfor det er sånn, men vet at det er flere som opplever at det kan stå helt stille også plutselig "raser" man ned i vekt. Så ikke bli demotivert selv om vekten ikke har beveget seg på to uker 😄 

Jeg angrer på at jeg aldri tok noen før biler og sjekket målene. Men det var fordi jeg aldri trodde jeg skulle lykkes. Jeg har virkelig truen på deg og føler at tankene dine er virkelig på riktig vei. Sånn som f.eks at du legger merke til at når man er mett så må man lære seg å stoppe. Jeg sleit også med dette at jeg tok gjerne en eller tre pannekaker etter at jeg ble mett - bare fordi det smakte digg. Før pleide jeg også alltid å kjøpe potetgull og smågodt fordi jeg ønsket salt og søtt - i dag har jeg lært at jeg trenger ikke begge deler hvis jeg skal kose meg. 

 

Jeg gleder meg veldig til å følge med på deg videre og jeg er sikker på at dette kommer du til å klare! 

Takk for et veldig fint innlegg, takk for at du heier på meg og vil følge videre, det betyr utrolig mye! Hva er målet ditt videre? Og helt fantastisk at du ville dele, du må gjerne skrive bok for min del, veldig inspirerende lesing. For en imponerende jobb du har gjort de siste månedene, det er jo bare helt rått. Hvordan føler du det har lettet på hverdagen din etterhvert som du blir lettere? Det er jeg mest nysgjerrig, etter å ha vært overvektig hele voksenlivet vet jeg egentlig ikke hvordan livet kan være som normalvektig. Allerede nå, 5-6kg ned merker jeg forskjell på feks knær, det er jo ganske utrolig. 

Når det gjelder mat: Ja, nå er det noen skikkelig nededager. Herregud så tung kroppen føles, huset er bomba men det er akkurat som jeg er laget av gele for tiden. Ingen energi. Prøver spise fornuftig og komme meg litt ut men kroppen bare vil ikke. Mensen om en dag eller to så det hjelper nok ikke. Gikk mye i begynnelsen, denne uka har det blitt én tur så langt. Blir alltid litt usikker når det blir sånn. Pushe det gjennom? Klarer det jo, det bare føles dritt. Eller lytte til kroppen og roe ned. Jeg spiser de samme kaloriene så sånn sett er det ikke krise å roe ned. Det bare føltes så godt i begynnelsen når jeg kjente jeg gikk fra "dette var blytungt" til "hey, etter et par uker nå så er det jo lett å ta den samme turen!". Den siste følelsen der er definitivt borte, irriterende for meg som liker å ut 😛 

Jeg har også merket endel som deg, plutselig har det blitt litt måtehold i kostholdet. Stoppe når jeg er mett, klare meg med én snopeting som du sier, etc. Jeg har også forsøkt å regulere litt med at hvis jeg har hatt akutt lyst på noe så kjøper jeg heller en liten sjokolade feks. Det har gått fint. Vi har også hatt potetgull i skapet hele uka, jeg har verken rørt det eller tenkt på det. Veldig rar opplevelse, for jeg (ikke tull) tapet faktisk igjen potetgullposene etter at vi hadde tatt hver vår skål på lørdagene. 😛 

Som sagt, veldig hyggelig å høre fra deg!

22 hours ago, Hunmedham said:

Med så høy vekt vil effekten av varsom kardio-trening være enorm. Dette vet du sikkert, men det smarte er å gå. Gå turer. Jo lengre, og i mer kupert terreng, jo bedre. Øk etter hvert som formen kommer og vekten avtar. Skogsstier med motbakker er flott, men alt er supert. Bare gå, gå og gå. Kombinerer du med å spise kontrollert, vil du miste 20 kilo i løpet av to måneder. Det vil gi ny motivasjon slik at du holder det gående.

Vet du, jeg vet ikke. Jeg har levd i en ekstrem boble der kosthold og trening har vært noe jeg kan null om. Noe som sikkert har gjort det ekstra vanskelig å starte, men med sommerferie fikk jeg tid til å lese meg opp på litt grunnleggende og dermed finne pågangsmotet til å begynne, siden jeg forstod flere av mekanismene bak dette. 

Så helt ærlig kan jeg ikke en dritt om verken kosthold eller trening, men det må jo komme litt etterhvert. Akkurat nå har jeg feks googlet kardio-trening  for å finne ut hva det er 😛 Jeg har funnet meg en løype jeg går, det er delvis grus, delvis skog, som egentlig bare er opp- og nedoverbakker hele veien, så får virkelig pulsen opp i alle bakker. Da bruker jeg pinlige 40-45 min på 2 kg. En km inn, en km ut. Men det er jo en start. Håpet er å gå den samme turen gang på gang og se om tiden kan forbedre seg. 20 kg på to måneder høres jo fristende ut etter 1 kg på halvannen 😆 Takk for råd og har du tid og lyst er flere velkomne!

[Tirius]

Okei, siden @Lillra angret skal jeg hoppe i det med begge beina. Her er meg, her er kroppen min i dag. Jeg må jo gjøre dette, for jeg må jo ha før- og etterbilder til skrekk og advarsel for alltid. Startet på 137, det er 5 kg siden, skal miste 60kg til. Det er nesten halve vekten min. Måtte ha en arm opp, for armene hater jeg virkelig intenst, gleder meg til de er mindre. Det er så innmari pinlig og flaut å vise frem, men jeg tror jeg begynner å innse at denne reisen får jeg til - og da er det ikke like farlig lenger å eksponere meg (igjen, gjenkjenner du meg setter jeg pris på at du er diskret ). Hvem vet, kanskje jeg på neste bilde har krympa magen sånn at jeg ser trusa jeg faktisk har på? 😂

 

Æsj, dette var litt pinlig, litt vondt, litt godt og litt motiverende. 

(I skrivende stund har jeg holdt pila over "Submit reply" veldig lenge 😛 )

[emilie123]

Jeg hadde ikke turt å legge ut bilde av meg selv, men sikkert fint å ha et før og etter bilde.

Selv har jeg innført godtestopp med noen unntak. Når jeg er borte, så kan jeg spise is og/eller kake (Er sjelden borte), når datteren og jeg er på overnatting tur (ca en gang i året) og i jule- og påskeferien.  Levde slik i ca 1 1/2 år for noen år siden og da gikk jeg ned 13kg. Begrenset da også matinntaket noe. Målet er ikke det og ikke spise godteri, men å få ned inntaket. Og jeg greier det tydeligvis ikke på annen måte akkurat nå.

Det finnes mange metoder å slanke seg på og hver enkelt må finne det som fungerer for seg selv. Viktig å finne noe som kan fungere videre og ikke bare når en går ned.

[Tirius]

5 minutter siden, emilie123 said:

Jeg hadde ikke turt å legge ut bilde av meg selv, men sikkert fint å ha et før og etter bilde.

Selv har jeg innført godtestopp med noen unntak. Når jeg er borte, så kan jeg spise is og/eller kake (Er sjelden borte), når datteren og jeg er på overnatting tur (ca en gang i året) og i jule- og påskeferien.  Levde slik i ca 1 1/2 år for noen år siden og da gikk jeg ned 13kg. Begrenset da også matinntaket noe. Målet er ikke det og ikke spise godteri, men å få ned inntaket. Og jeg greier det tydeligvis ikke på annen måte akkurat nå.

Det finnes mange metoder å slanke seg på og hver enkelt må finne det som fungerer for seg selv. Viktig å finne noe som kan fungere videre og ikke bare når en går ned.

Hehe, nei - men jeg tror jeg har godt av å pushe meg selv litt ut av komfortsonen. Det blir jo også litt mer reelt nå. 

Enig, man må finne noe som funker for seg. For meg er det å droppe det fullstendig veldig ekstremt og foreløpig noe som ville kostet meg mye energi. Samtidig har jeg lest endel om dette med sukker og hvordan hjernen fungerer i forhold til det. Det blir sakte men sikkert mindre og mindre snop litt ubevisst og ukomplisert for min del kjenner jeg. Jeg har lagt meg på noe jeg kan leve med resten av livet og kjenner jeg er litt nysgjerrig på om det skal føles såpass greit i matveien hele tiden - akkurat nå er akkurat den delen veldig overkommelig.

[Tirius]

I det siste har forøvrig overskriften i dagboken her kommet snikende på meg. Utgangspunktet var 137. Halvparten av det er 68,5. Det opprinnelige målet er 72 fordi det var akkurat 65 ned og det er såvidt innenfor normalvektig. Nå frister det å faktisk prøve seg på halvering..

[Lillra]

Hei! 
Først vil jeg bare si at det var utrolig modig av deg å dele et bilde, dette vil du ikke angre på. Når jeg skal sammenligne "før" og "etter" hos meg er jeg nødt til å se på bilder der jeg er fullt påkledd noe som egentlig ikke viser hvor stor jeg faktisk var - fordi man blir ganske god til å gjemme det. Skulle ønske jeg hadde gjort akkurat det du gjorde nå ❤️ 

Største målet mitt videre er egentlig å klare å være der jeg er nå. Jeg veier meg fortsatt hver dag fordi jeg ønsker å aldri få den frykten over vekten min igjen. I dag veide jeg 72.3 kg - tror ikke jeg har veid dette siden ungdomsskolen så målet mitt er å fortsette å være rundt 72-73 kilo. Jeg syns det er fortsatt veldig vanskelig å skjønne hvor mye mat kroppen min trenger nå, og jeg er veldig veldig redd for å bli avhengig av mat og sukker igjen. Men som jeg har skjønt så er det vanlig når man går ned i vekt at man blir redd fordi man vet og har opplevd hva overspising gjør med kroppen. Jeg sluttet også på P pillene i slutten av juli med håp om å kanskje få en 2021 baby - så akkurat nå er jeg kanskje mest opptatt av å ha en sunn kropp og ikke gå i kaloriunderskudd på grunn av det. 

Hverdagen etter vektnedgangen er veldig mye mer annerledes. Det er nesten litt rart fordi man kan nesten skjønne at det har vært en endring i livet mitt bare av å se på antall bilder tatt i løpet av 2020 kontra de andre årene. Plutselig ønsker jeg gjerne å gå fjellturer med samboeren, noe som jeg ikke tror jeg verken hadde orket eller beina mine hadde klart. Jeg sleit veldig med smerter under foten før. Jeg fikk intense smerter når jeg gikk, gikk på ski, sykla osv. Jeg trodde at det måtte være pga. plattfot men i følge legen hadde jeg ikke veldig plattfot bare litt - men det var nok til at jeg mente smertene kom av det. Men smertene forsvant i takt med vekten, og nå kan jeg gå alle mulige topper, er aktiv på spinning timer osv. Kjæresten min er utrolig nok på grensen til undervektig - han veier det samma som meg nå men er mye høyere, så for han så tror jeg det er litt deilig at jeg endelig orker å være med på ting. I tillegg så er det en positiv greie for oss begge at jeg har et mye større ønske om å pynte meg enn det jeg gjorde før. Før kjøpte jeg kjoler og skjørt uti fra om de passet og om de skjulte nok. Nå kjøper jeg akkurat det som jeg syns er pent. 

Når det gjelder trening. Nå var det slik at når jeg begynte så jobbet jeg ekstremt mye. Jobbet vel i snitt 13 timers dager. Dette er pga. yrket mitt hvor man har mye å gjøre første halvdel og så normale arbeidsdager fra og med sommeren. Dette gjorde at jeg ikke trente noe i begynnelsen, kanskje en økt i helgene. Men uansett så gikk vekten ned. Jeg tror også at hvis man gjør en stor endring i livet som kosthold, så tror jeg ikke kroppen bør få et sjokk med trening heller. Jeg ville heller begynt å gå turer, lette turer de dagene du egentlig ikke orker og så en større tur når du faktisk orker. Etter at Corona kom så fikk jeg plutselig mer tid til å trene på grunn av hjemmekontor, da begynte jeg med trening i hagen. Trente 3-4 ganger i uken - 1 time om gangen (kan legge ved et typisk treningsprogram under her som jeg gjorde i 2 mnd) Pappa begynte på diett samme dag som meg. Han veide 133 kg og har alltid hatet å trene. Han har derfor kun fokusert på kosthold og gått turer innimellom. I dag veier han litt under 110 kg. Så i teoerien så har vi gått ned like mye, men han har gått ned mindre prosentmessig siden han i utgangspunktet veide mer enn meg. Så jeg tror hvis man er tålmodig så burde du heller nå fokusere på kosthold + gå turer - også legge på trening når du kanskje har nådd et delmål? hva med f.eks å si til seg selv at du skal begynne å trene 2 ganger i uken når du veier 125 kg? 

Forresten så er det helt sykt bra jobbet av deg å kunne la denne potetgull posen stå lukket i skapet! En ide kan være at til helgen så kan du veie ca. 50 gram med potetgull og kose deg med det. Da vet du akkurat mengden kalorier du får i deg og kan kose deg med det uten at du får dårlig samvittighet over å ha spist for mye! 50gr er sånn ca. 250 kalorier, kommer litt an på potetgullet. Tenker at jeg skal også gjøre dette til helgen, eventuelt kanskje kjøpe den nye Isen som heter Nyt - litt over 300 kalorier i hele boksen. 

Huff dette ble veldig langt, men legger ved eksempel på en treningsøkt og hva jeg spiste i går under - kanskje du får litt inspirasjon! 

Tenker at jeg kan skrive ned under her hva jeg spiste i går, kanskje du får litt inspirasjon? 
*NB husk at jeg har nå gått igjennom dette i et halvt år, og har derfor fått betydelig mindre magesekk enn jeg hadde og blir fortere mett enn jeg gjorde før! Derfor må du ikke bli skuffet dersom du trenger å legge til litt mer enn jeg spiser her. I går hadde jeg treningsfri, ville derfor ha spist litt mer dersom jeg trente. 

Frokost: 
Havre og chiagrøt med mandelmelk, mandelsmør (1 ts) og 1 kiwi. (5ss havre, 1sschia, 2,5dl mandelmelk) 

Lunsj: 
lompetoast (dvs. totalt 2 lomper)  med smørost, 4 osteskiver og 2 skiver med kalkunskinke. 1 skyr og ca. 150gr druer. 

Mellommåltider frem til middag: 
1 appelsin, 1 propud milkshake (protein sjokolademelk), 

Middag: 
Kylling med gulrøtter og løk (Dette dominerte tallerken),  litt ris og bernaisesaus. 

Kveldsnacks 
Mer druer - har sykt hektet på druer for tiden så går veldig mye druer haha! 

Jeg nevnte også at jeg kunne gi deg et treningsprogram som jeg kjørte ganske ofte. Dette kalles Tabata, jeg byttet på øvelser hver gang men her er et eksempel. Gir deg et eksempel på en treningsøkt med 4 tabataer. 
Det går som følge: 8 Tabata (du kan begynne med 4 Tabataer), hver øvelse kjører du i 20 sek, pause i 10. 1 Tabata har 2 øvelser som du kjører 4 ganger hver så totalt 8 ganger i 1 set. Pause i 2 min mellom Tabataene. Spotify har en egen liste som heter Tabata songs, der teller de ned i sangene - Anbefales 😄

1. Tabata. 
* Knebøy 

* Push ups (Push ups mot vegg kan være en god start) 
(knebøy 20 sek, pause 10 sek, Push ups 20 sek, pause 10 sek, knebøy 20 sek, pause 10 sek, push ups 10 sek - frem til du har gjort knebøy 4 ganger og push ups 4 ganger) 

Pause 2 min 

2. Tabata. 
* Lang hopp frem og tilbake. (Prøv å hopp f.eks 1 meter, snu deg og hopp samme lengde tilbake) 
* Sit ups

3.Tabata 
 *Step up (hvis du f.eks har en trapp i nærheten - gå opp et trinn og ned igjen) 
 * Utfall

4. Tabata 
*Glute Bridge 
* Sitte i båt (mageøvelse) 

Dette ble veldig langt men håper det hjelper litt! Og igjen STÅ PÅ ,du er fantastisk!!! 
 

 

[Navani]

Du er kjempetøff, og tror det er så lurt med bilder underveis, og å måle noen steder på kroppen  Da får du mer enn bare vekta å forholde deg til, jeg tror måling og bilder faktisk er bedre (og fettprosent om man har klype, på sikt) enn bare vekta. Spesielt når man nærmer seg ferdig, da sitter kiloene seigt  

Heier på deg!   

[tangent]

Du høres veldig bevisst og motivert ut! Du er skikkelig tøff! Jeg har selv havnet nesten 30 kg over min ønskede vekt og prøver å ta tak i meg selv nå. Jeg har begynt å trene, og det er jeg veldig fornøyd med, men jeg vet at min store kamp også blir å redusere matinntaket og hva jeg får i meg av unødvendige matvarer/drikke. Er motivert og har en del bra dager, men har innsett at dette blir et prosjekt som tar tid - og det er greit. 

[Tirius]

On 8/13/2020 at 7:47 AM, Lillra said:

Hei! 
Først vil jeg bare si at det var utrolig modig av deg å dele et bilde, dette vil du ikke angre på. Når jeg skal sammenligne "før" og "etter" hos meg er jeg nødt til å se på bilder der jeg er fullt påkledd noe som egentlig ikke viser hvor stor jeg faktisk var - fordi man blir ganske god til å gjemme det. Skulle ønske jeg hadde gjort akkurat det du gjorde nå ❤️ 

Største målet mitt videre er egentlig å klare å være der jeg er nå. Jeg veier meg fortsatt hver dag fordi jeg ønsker å aldri få den frykten over vekten min igjen. I dag veide jeg 72.3 kg - tror ikke jeg har veid dette siden ungdomsskolen så målet mitt er å fortsette å være rundt 72-73 kilo. Jeg syns det er fortsatt veldig vanskelig å skjønne hvor mye mat kroppen min trenger nå, og jeg er veldig veldig redd for å bli avhengig av mat og sukker igjen. Men som jeg har skjønt så er det vanlig når man går ned i vekt at man blir redd fordi man vet og har opplevd hva overspising gjør med kroppen. Jeg sluttet også på P pillene i slutten av juli med håp om å kanskje få en 2021 baby - så akkurat nå er jeg kanskje mest opptatt av å ha en sunn kropp og ikke gå i kaloriunderskudd på grunn av det. 

Hverdagen etter vektnedgangen er veldig mye mer annerledes. Det er nesten litt rart fordi man kan nesten skjønne at det har vært en endring i livet mitt bare av å se på antall bilder tatt i løpet av 2020 kontra de andre årene. Plutselig ønsker jeg gjerne å gå fjellturer med samboeren, noe som jeg ikke tror jeg verken hadde orket eller beina mine hadde klart. Jeg sleit veldig med smerter under foten før. Jeg fikk intense smerter når jeg gikk, gikk på ski, sykla osv. Jeg trodde at det måtte være pga. plattfot men i følge legen hadde jeg ikke veldig plattfot bare litt - men det var nok til at jeg mente smertene kom av det. Men smertene forsvant i takt med vekten, og nå kan jeg gå alle mulige topper, er aktiv på spinning timer osv. Kjæresten min er utrolig nok på grensen til undervektig - han veier det samma som meg nå men er mye høyere, så for han så tror jeg det er litt deilig at jeg endelig orker å være med på ting. I tillegg så er det en positiv greie for oss begge at jeg har et mye større ønske om å pynte meg enn det jeg gjorde før. Før kjøpte jeg kjoler og skjørt uti fra om de passet og om de skjulte nok. Nå kjøper jeg akkurat det som jeg syns er pent. 

Når det gjelder trening. Nå var det slik at når jeg begynte så jobbet jeg ekstremt mye. Jobbet vel i snitt 13 timers dager. Dette er pga. yrket mitt hvor man har mye å gjøre første halvdel og så normale arbeidsdager fra og med sommeren. Dette gjorde at jeg ikke trente noe i begynnelsen, kanskje en økt i helgene. Men uansett så gikk vekten ned. Jeg tror også at hvis man gjør en stor endring i livet som kosthold, så tror jeg ikke kroppen bør få et sjokk med trening heller. Jeg ville heller begynt å gå turer, lette turer de dagene du egentlig ikke orker og så en større tur når du faktisk orker. Etter at Corona kom så fikk jeg plutselig mer tid til å trene på grunn av hjemmekontor, da begynte jeg med trening i hagen. Trente 3-4 ganger i uken - 1 time om gangen (kan legge ved et typisk treningsprogram under her som jeg gjorde i 2 mnd) Pappa begynte på diett samme dag som meg. Han veide 133 kg og har alltid hatet å trene. Han har derfor kun fokusert på kosthold og gått turer innimellom. I dag veier han litt under 110 kg. Så i teoerien så har vi gått ned like mye, men han har gått ned mindre prosentmessig siden han i utgangspunktet veide mer enn meg. Så jeg tror hvis man er tålmodig så burde du heller nå fokusere på kosthold + gå turer - også legge på trening når du kanskje har nådd et delmål? hva med f.eks å si til seg selv at du skal begynne å trene 2 ganger i uken når du veier 125 kg? 

Forresten så er det helt sykt bra jobbet av deg å kunne la denne potetgull posen stå lukket i skapet! En ide kan være at til helgen så kan du veie ca. 50 gram med potetgull og kose deg med det. Da vet du akkurat mengden kalorier du får i deg og kan kose deg med det uten at du får dårlig samvittighet over å ha spist for mye! 50gr er sånn ca. 250 kalorier, kommer litt an på potetgullet. Tenker at jeg skal også gjøre dette til helgen, eventuelt kanskje kjøpe den nye Isen som heter Nyt - litt over 300 kalorier i hele boksen. 

Huff dette ble veldig langt, men legger ved eksempel på en treningsøkt og hva jeg spiste i går under - kanskje du får litt inspirasjon! 

Tenker at jeg kan skrive ned under her hva jeg spiste i går, kanskje du får litt inspirasjon? 
*NB husk at jeg har nå gått igjennom dette i et halvt år, og har derfor fått betydelig mindre magesekk enn jeg hadde og blir fortere mett enn jeg gjorde før! Derfor må du ikke bli skuffet dersom du trenger å legge til litt mer enn jeg spiser her. I går hadde jeg treningsfri, ville derfor ha spist litt mer dersom jeg trente. 

Frokost: 
Havre og chiagrøt med mandelmelk, mandelsmør (1 ts) og 1 kiwi. (5ss havre, 1sschia, 2,5dl mandelmelk) 

Lunsj: 
lompetoast (dvs. totalt 2 lomper)  med smørost, 4 osteskiver og 2 skiver med kalkunskinke. 1 skyr og ca. 150gr druer. 

Mellommåltider frem til middag: 
1 appelsin, 1 propud milkshake (protein sjokolademelk), 

Middag: 
Kylling med gulrøtter og løk (Dette dominerte tallerken),  litt ris og bernaisesaus. 

Kveldsnacks 
Mer druer - har sykt hektet på druer for tiden så går veldig mye druer haha! 

Jeg nevnte også at jeg kunne gi deg et treningsprogram som jeg kjørte ganske ofte. Dette kalles Tabata, jeg byttet på øvelser hver gang men her er et eksempel. Gir deg et eksempel på en treningsøkt med 4 tabataer. 
Det går som følge: 8 Tabata (du kan begynne med 4 Tabataer), hver øvelse kjører du i 20 sek, pause i 10. 1 Tabata har 2 øvelser som du kjører 4 ganger hver så totalt 8 ganger i 1 set. Pause i 2 min mellom Tabataene. Spotify har en egen liste som heter Tabata songs, der teller de ned i sangene - Anbefales 😄

1. Tabata. 
* Knebøy 

* Push ups (Push ups mot vegg kan være en god start) 
(knebøy 20 sek, pause 10 sek, Push ups 20 sek, pause 10 sek, knebøy 20 sek, pause 10 sek, push ups 10 sek - frem til du har gjort knebøy 4 ganger og push ups 4 ganger) 

Pause 2 min 

2. Tabata. 
* Lang hopp frem og tilbake. (Prøv å hopp f.eks 1 meter, snu deg og hopp samme lengde tilbake) 
* Sit ups

3.Tabata 
 *Step up (hvis du f.eks har en trapp i nærheten - gå opp et trinn og ned igjen) 
 * Utfall

4. Tabata 
*Glute Bridge 
* Sitte i båt (mageøvelse) 

Dette ble veldig langt men håper det hjelper litt! Og igjen STÅ PÅ ,du er fantastisk!!! 
 

Takk for at du deler! Veldig inspirerende hvordan hverdagen din ser ut! 

Takk for trening, skal lese meg opp på hva alt dette er 😛 Vi er så heldige at vi har onlinetrening med PT på jobb, men det blir noen ganger litt vel tungt 😛 

Jeg har laget en ganske klar plan for når jeg skal ned i kcal. På et tidspunkt blir det såpass lavt at jeg må nesten kompensere med trening, så tanken er kanskje at når det blir for lite mat i kcal så må jeg ut og trene også. Litt av gangen!

...burde måle også, det er neste steg Tusen takk igjen for alt du deler!

20 hours ago, Navani said:

Du er kjempetøff, og tror det er så lurt med bilder underveis, og å måle noen steder på kroppen  Da får du mer enn bare vekta å forholde deg til, jeg tror måling og bilder faktisk er bedre (og fettprosent om man har klype, på sikt) enn bare vekta. Spesielt når man nærmer seg ferdig, da sitter kiloene seigt  

Heier på deg!   

Takk for motiverende svar, det. betyr mye! Gruer meg litt til kgene sitter seigt, for det synes jeg de gjør nå, så........ 😛 Jeg har vekt som gir fettprosent og sånn, det er minst like morsomt å følge med på!

20 hours ago, tangent said:

Du høres veldig bevisst og motivert ut! Du er skikkelig tøff! Jeg har selv havnet nesten 30 kg over min ønskede vekt og prøver å ta tak i meg selv nå. Jeg har begynt å trene, og det er jeg veldig fornøyd med, men jeg vet at min store kamp også blir å redusere matinntaket og hva jeg får i meg av unødvendige matvarer/drikke. Er motivert og har en del bra dager, men har innsett at dette blir et prosjekt som tar tid - og det er greit. 

Tusen takk for hyggelig svar! Jeg har ingen strikte systemer jeg følger, men jeg ser endel anbefaler å ikke gå beinhardt ut med treningen. Det føles jo ofte tungt og jeg får i alle fall fullstendig hungersnød etterpå og kunne spist halve snopeavdelingen 😛 Så jeg har begynt i andre enden og tar tur etter energinivå (selv om det hadde hjulpet å gå mer tur, da..). For meg var kunnskap makt. I det jeg la merke til den ene hendelsen nevnt tidligere ble jeg nysgjerrig på hvordan hjernen egentlig fungerer og hvor mye som sitter i hodet. Jeg har virkelig vært fullstendig uvitende og helt kunnskapsløs på disse områdene og jeg ser jo nå at det er nok litt av greia. Jeg startet med å høre de første podcastepisodene av "spis deg fri", som snakker endel om hjerneforskning. Og etter det klarte jeg ikke stoppe. 

Jeg er 29 år, har vært overvektig hele livet uten å gjøre et eneste skikkelig forsøk på å gå ned i vekt. Hvis jeg klarer finne frem motivasjonen klarer alle det tror jeg - med de rette verktøyene. Heier på deg!

[Tirius]

I går kveld lå jeg i sengen og tenkte "så dum du er som tror du kan få til dette, du som aldri har prøvd ordentlig en gang, bare latt kroppen din forfalle" og en haug andre tanker. Aner ikke hvor de kommer fra, har lenge hatt en tanke om at selvsagt kan jeg klare det, jeg er jo på rett vei nå - ingenting kan stoppe meg. 

Og når de tankene kommer så følger neste tanke på "tenk at du aldri skal få sitte og stappe i deg i noen uker, kose deg i hjel, det var jo så innmari fint før". Man får jo en enorm lykkefølelse av denne stappingen av snacks og godteri. Det kjentes nesten som en sorg. 

...verdt å nevne at jeg var veldig trøtt i går, ikke fullt så destruktiv i dag. Forskjellen fra før tror jeg må være at jeg klarer å identifisere at jeg har disse følelsene og være obs på å ikke gi etter. At det er hodet mitt som bare forteller meg at jeg må tilbake til denne heksikes avhengigheten. 

Så jeg bestemmer meg for å pushe tilbake og heller skrive opp hvorfor jeg vil ned i vekt. Jeg skrev det som anonym i en annen tråd, noen av punktene, for så langt inne sitter det. Her kommer de jeg har i hodet for tiden: 

- Jeg elsker karuseller. Men nå sier jeg "Jeg har lavt blodtrykk og er redd for å svime av" fordi jeg egentlig er redd for å sette meg i setet og få beskjed om at jeg er for tjukk. Også må jeg gå av, ungene må være vitne til hele greia, alle andre der tenker sitt og ungene må ta karusell alene. Kanskje hadde jeg passa i endel av dem, men frykten er for stor og det har gitt meg mer hodebry enn jeg tørr tenke på i ukene før vi besøker sånne steder. 

- Jeg er redd for å fly. Ikke fordi jeg er redd for fly, men fordi jeg dør av tanken på å ikke få på meg beltet og måtte reise meg og be om forlenger. Jeg synes det er vanskelig bare å gå ombord, for jeg er redd for at de ansatte tenker "hun der, hmmm, jeg er i tvil, skal jeg bare gi henne et?". En gang var jeg på et lite fly der jeg bare akkurat fikk den igjen om jeg dro alt jeg klarte og holdt magen inne. Det var et forferdelig øyeblikk etterfulgt av en enorm lettelse - på jentetur som skulle være bare hyggelig. 

- Jeg er redd for å gå på terrasser og går konsekvent bare der terrassebordene har støtte, fordi jeg er redd en planke knekker om jeg går mellom. 

- Jeg unngår konsekvent tur med familie og venner, fordi jeg er redd for at selv i deres rolige tempo blir jeg et pesende, svettende monster og alle tenker sitt. 

- Jeg har noen trapper på jobb i hovedkontoret, jeg er ikke der så ofte, men når jeg er der bruker jeg enormt mye tid på å grue meg til lunsj, for da må jeg prøve å være like rask som de andre opp trappene. Jeg går seriøst til jeg omtrent besvimer og en rekke ganger faker jeg heller en telefonsamtale så det liksom er legitimt å roe ned tempoet. 

- Jeg blir ikke med på båt-turer for jeg er redd det blir et stort steg ned på båten eller opp fra båten, et jeg ikke klarer uten å rulle rundt og kjempe og pese og få hjelp. 

- Jeg er bekymret for å reise i sosiale settinger der jeg vet at man bruker klappstoler og lignende, for jeg vet ikke om de tåler meg. Da blir jeg heller hjemme. 

Så til det jæveligste og vondeste av alt, og det må bli sagt høyt nå: 
Jeg er livredd for å dø fra barna mine tidlig fordi jeg er overvektig. Så redd har jeg vært, at det har vært lettere for meg å ignorere det fullstendig enn å ta tak. Litt som døden, jeg tørr ikke tenke på den, for da tar det overhånd. Overvekt også, jeg er så redd for å dø fra dem tidlig at jeg har ikke klart å forholde meg til det. 

Fint hus, fantastiske barn, en jobb jeg elsker og er innmari god til. Jeg føler egentlig at de fleste andre stedene i livet har jeg ting veldig "på stell" og har kontroll. Men ikke her. 

Jeg må faktisk bare klare det her. Jeg må ta livet mitt tilbake. Alt annet er på stell.

Endret 14. august 2020 av Tirius

[Tirius]

....så må jeg også legge til at vekten i dag viste et nytt tall - 130.9. Hurra! 6.1 kg nå. Langt langt igjen, men det er 6.1 kg jeg aldri skal få tilbake. Kjøpte en joggebukse her om dagen i xxl, den var så deilig st jeg tenkte den blir fin etterhvert. Den passet nå i stede. Ingen stor bragd å passe i xxl, men jeg passet i en vanlig str i en vanlig butikk. Hurra. Nå skal jeg surre rundt i den deilige joggebuksa hele helgen. Ett kg til tatt, ny fargelegging i rute og nå også kommet dit at kalorimengde justeres litt ned pga vekt - det føles som en seier. Ved neste kg ned har jeg tatt 1/10 av målet også! 

[Tirius]

Det ble fredag og lørdag med "gjør som du vil". Lå vel på rundt 2500kcal tenker jeg, det ble alkohol, pizza og litt snop. Vet ikke helt hvor behovet kom fra, men inni hodet mitt satt angsten for tilbakefall ganske godt, så da valgte jeg å stole litt på prosessen og bare la det stå til. Innser det gjerne har noe mer syklus å gjøre siden jeg plutselig hadde et behov for litt ræl, som jeg ikke har kjent på lenge. Vel, kroppen reagerer jo med å holde voldsomt på vann eller noe sånt, for i dag, onsdag, viser vekta det samme som fredag. Gikk opp 1,5 kg lørsdag til søndag og siden har den gått veldig raskt ned igjen. Fredag var all time low med 130.9, så får vi se om jeg tar ny rekord igjen i morgen siden den ble tangert i dag. 

Jeg innser at jeg skal fortsette å skrive om ting som hemmer meg i hverdagen, det gir meg motivasjon: 

 - I går var vi på badestrand, vi skulle ned en bratt bakke. Jeg må gå med musemusesteg for å klare det, livredd for å falle og innbiller meg alle tenker "se på hu, så svær, kommer nesten ikke ned en bitteliten bakke". 

- Trangt på parkeringen i dag. Måtte flytte på bilen for å komme meg ut av den, normalvektige hadde klart det fint. Etterpå måtte jeg ta inn speilet for å komme mellom bilene. Og samtidig kikke stadig rundt meg i frykt for at noen ser det og synes det er komisk. 

 

Har begynt å innse at dette blir en veldig lang reise. En del av meg har litt lyst til å gå bananas. Jeg har opparbeidet meg kunnskapen om hvordan leve som normalvektig, og egentlig har jeg lyst til å bare komme dit så jeg kan faktisk gjøre det. Trene masse, spise lite, rase ned. Vi får se, kanskje jeg kan ta meg en sånn uke i blant?

[Navani]

Jeg, som normalvektig men skal ned et par kilo, har også frihelger hvor jeg ikke heller og heller spiser det jeg vil. Begrenser litt hvor mye snop jeg spiser, men jeg nekter ikke meg selv noe  Det tror jeg er viktig for å klare det over tid. For å ikke "falle tilbake" på mer usunne vaner, som gjorde at jeg gikk opp noen kilo.

Jeg sliter jo selv med en skade, og er også en av de som bruker laaang tid ned en bakke for jeg er redd for å falle. Det er ikke bare deg! Tror det ser rimelig teit ut når jeg, ung og "frisk" som jeg ser ut, er livredd for å falle  Men slik er livet.

Kan også love deg at jeg aldri har tenkt noe er komisk fordi noen er overvektig. Har aldri tenkt at "oi, hun kommer ikke inn i bilen, det hadde jeg klart, så komisk". Har heller tenkt at oi, jeg må huske at det er ulik størrelse på folk, og ta mer hensyn   Vet også at mange er redd for at andre skal tenke fæle ting om dem hvis de jogger og går tur, men jeg har aldri gjort det, og tror svææært få gjør det. Du er flink som beveger deg, og jeg syns det er dumt du må føle på slike følelser! Jeg blir i godt humør av å se andre jogge og gå tur, og tenker bare at de er flinke.

Du får bare godta at det tar tid, gjør det heller på en sunn måte som varer, enn å sulte deg og få tilbakefall av gamle vaner. Du kommer deg nedover, det kommer til å skje ❤️ 

 

[Tirius]

21 hours ago, Navani said:

Jeg, som normalvektig men skal ned et par kilo, har også frihelger hvor jeg ikke heller og heller spiser det jeg vil. Begrenser litt hvor mye snop jeg spiser, men jeg nekter ikke meg selv noe  Det tror jeg er viktig for å klare det over tid. For å ikke "falle tilbake" på mer usunne vaner, som gjorde at jeg gikk opp noen kilo.

Jeg sliter jo selv med en skade, og er også en av de som bruker laaang tid ned en bakke for jeg er redd for å falle. Det er ikke bare deg! Tror det ser rimelig teit ut når jeg, ung og "frisk" som jeg ser ut, er livredd for å falle  Men slik er livet.

Kan også love deg at jeg aldri har tenkt noe er komisk fordi noen er overvektig. Har aldri tenkt at "oi, hun kommer ikke inn i bilen, det hadde jeg klart, så komisk". Har heller tenkt at oi, jeg må huske at det er ulik størrelse på folk, og ta mer hensyn   Vet også at mange er redd for at andre skal tenke fæle ting om dem hvis de jogger og går tur, men jeg har aldri gjort det, og tror svææært få gjør det. Du er flink som beveger deg, og jeg syns det er dumt du må føle på slike følelser! Jeg blir i godt humør av å se andre jogge og gå tur, og tenker bare at de er flinke.

Du får bare godta at det tar tid, gjør det heller på en sunn måte som varer, enn å sulte deg og få tilbakefall av gamle vaner. Du kommer deg nedover, det kommer til å skje ❤️ 

 

Takk for et motiverende innlegg! Det er fint å høre du klarer det helt fint med noen frihelger. Jeg har ikke hatt noen problemer med å droppe drittmat igjen etter helga, det er innmari godt å kjenne på. Før har det bare sklidd ut og tre måneder senere innser jeg plutselig hva som skjedde. Men det føles annerledes ut nå. 

Jeg har hele tiden innbilt meg at jeg ikke bryr meg om hva folk tenker om hvordan jeg ser ut. Men jo mer jeg skriver her jo mer innser jeg at jeg gjør jo det, nå er jeg spent på hvor mye det egentlig preger meg etterhvert som jeg blir mer obs på det

😛 Haha, ja jeg er vel kanskje redd jeg er like klossete uansett antall kg 🤣

Og du har sikkert rett i at folk gjerne ikke tenker på det, men tydeligvis er det sånn inni mitt hode. 

Angående joggetur så jogger jeg i smug. Noe så dumt. Jeg har hunder og sånn sett er det legitimt at jeg peser meg rundt på gåtur, men når jeg jogger blir det litt sånn "åja, den slitern prøver få til noe" 😛 Huff, så mange stygge tanker om meg selv, jeg ville jo ikke tenkt sånn om andre! Jeg blir i ekstremt godt humør av en rask gåtur der jeg har jogga litt, akkura som du sier, så det er jo fryktelig dumt å la seg stoppe av dette. 

Takk igjen, det kommer til å skje - du har helt rett!

[Tirius]

I går skjedde det jeg hadde grua meg til, men som i stede fikk meg til å felle en tåre i glede (sjelden vare hos meg!). 

Møtte en kollega her om dagen som jeg ikke har sett siden før jeg begynte å gå ned. Har gått ned ca 6 kg, av totalt (minst) 65 kg, så jeg tenker egentlig at det er lenge igjen før det synes. Men så skrev jeg tilfeldigvis med denne kollegaen og når vi snakket om å gå tur kom kommentaren om at hun syntes kanskje jeg hadde gått ned i vekt? På en veldig hyggelig måte. Det hadde jeg ikke ventet, trodde ingen hadde sjans til å se noe på lenge, så det var bare ekstremt morsomt og enormt motiverende - i dag føles det ut som ingenting kan stoppe meg 💪

[addict]

Her går der unna!! Og så sinnsykt gøy med bilder 😍 Angrer på at jeg ikke startet med det tidligere.

 

Heia deg!!! 

[Tirius]

2 hours ago, addict said:

Her går der unna!! Og så sinnsykt gøy med bilder 😍 Angrer på at jeg ikke startet med det tidligere.

 

Heia deg!!! 

Takk 😄 Det er jo helt komisk, med 130.4 kg er jeg jo fortsatt veldig veldig stor. Men føler jeg flyr bortover for tiden. Merker at der det før var sånn at det var blytungt å gå rolig så kan jeg nå faktisk gå med litt tempo - det er gøy!

[addict]

Akkurat nå, Tirius skrev:

Takk 😄 Det er jo helt komisk, med 130.4 kg er jeg jo fortsatt veldig veldig stor. Men føler jeg flyr bortover for tiden. Merker at der det før var sånn at det var blytungt å gå rolig så kan jeg nå faktisk gå med litt tempo - det er gøy!

Fantastisk, da kjenner du jo veldig tidlig hvor stor effekt det har å fortsette 🥰🥰

[Tirius]

Just now, addict said:

Fantastisk, da kjenner du jo veldig tidlig hvor stor effekt det har å fortsette 🥰🥰

Ja, jeg kommer jo til å fysisk kunne fly hvis jeg havner på normalvekt..

Edit: NÅR jeg havner...

Endret 21. august 2020 av Tirius

[addict]

8 minutter siden, Tirius skrev:

Ja, jeg kommer jo til å fysisk kunne fly hvis jeg havner på normalvekt..

Edit: NÅR jeg havner...

NÅR ja 😉😉