Orker ikke foreldrene mine mer. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Har et litt vanskelig forhold til foreldrene mine. Mamma sier at selv om jeg er voksen og bor for meg selv så kan hun bestemme over meg og nekte meg ting om hun mener det er nødvendig. Hun liker å bestemme om det bare er småting også, bare hun får bestemme så er hun fornøyd, om hun ikke får bestemme så er det nesten som verden går under for henne. Hun ble sur en gang fordi hun mente at jeg gikk med klær som ikke passet sammen. Får ikke kjøpe katteleker til kattungen min eller kvalitetsfor som koster litt for hun mener det er unødvendig (jeg kjøper det likevel, men hun blir sint), og mye annet. Fikk egentlig ikke ha katt heller men de ga seg til slutt. Faren min kjefter en del, og er selvopptatt, skryter mye av seg selv og påpeker også hvor misslykket barna hans er, men at han ikke kommer til å hjelpe til med noe. Han bryr seg ikke om meg og søsken. Tror ikke mamma bryr seg heller, hun bare liker å bestemme. Møter dem en del, men nå vet jeg ikke om jeg orker mer. Føler meg alene om å ha det sånn. Noen som har det sånn? Hva gjorde dere? Tips ellers om hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: c5577...437

[Emmelise]

Vel, du kan alltids prøve min taktikk da jeg var yngre, men alikevel over 18 år.

Jeg flyttet riktignok til et annet land og snakket ikke med de på nesten et år. Ved det tidspunktet de endelig så meg var de forsåvidt så glade for at alle mine fingre og tær stadig var der at de glemte alt annet.

Du behøver selvsagt ikke flytte til et annet land. Du bare minimerer kontakten så mye det lar seg gjøre. Mases det eller forsøk på å "bestemme" så får du bare si at de skal passe seg selv og forlate situasjonen man befinner seg i. Om du så er på besøk hos de eller på telefonen. Si ha det eller legg på. Du er over 18 nå, du trenger ikke ta drit fra noen som helst, knapt nok skattefuten.

[AnonymBruker]

På 5.7.2020 den 19.40, AnonymBruker skrev:

Har et litt vanskelig forhold til foreldrene mine. Mamma sier at selv om jeg er voksen og bor for meg selv så kan hun bestemme over meg og nekte meg ting om hun mener det er nødvendig. Hun liker å bestemme om det bare er småting også, bare hun får bestemme så er hun fornøyd, om hun ikke får bestemme så er det nesten som verden går under for henne. Hun ble sur en gang fordi hun mente at jeg gikk med klær som ikke passet sammen. Får ikke kjøpe katteleker til kattungen min eller kvalitetsfor som koster litt for hun mener det er unødvendig (jeg kjøper det likevel, men hun blir sint), og mye annet. Fikk egentlig ikke ha katt heller men de ga seg til slutt. Faren min kjefter en del, og er selvopptatt, skryter mye av seg selv og påpeker også hvor misslykket barna hans er, men at han ikke kommer til å hjelpe til med noe. Han bryr seg ikke om meg og søsken. Tror ikke mamma bryr seg heller, hun bare liker å bestemme. Møter dem en del, men nå vet jeg ikke om jeg orker mer. Føler meg alene om å ha det sånn. Noen som har det sånn? Hva gjorde dere? Tips ellers om hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: c5577...437

De vil gjerne ha kontroll på meg, så vet ikke om jeg skal kutte dem ut for en stund Eller alltid. Pappa sa at man må ha kontroll på sånne som meg, sårende kommentar, jeg er da helt vanlig. Han liker å gjøre meg flau, og når jeg var ungdom tvang han meg til å snakke om sex. Jeg har et anstrengt forhold til mye og blir flau over nesten alt.

Anonymkode: c5577...437

[Nymerïa]

Enn om du fra nå av passer på å møte dem på et offentlig sted og hvis de tråkker over grensene dine så forlater du stedet med en gang? De fortjener ikke å bli invitert inn i hjemmet ditt hvis de sitter og synser om ting du ikke har bedt om deres mening om.

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som om det kan være sunt for deg å minimere kontakten med dem for en stund. 

Anonymkode: 11a7d...7cf

[LoppeLiten]

Bor dere i nærheten av hverandre? Tror jeg pluttselig hadde fått jobb et annet sted i landet og mistet telefonen i do om jeg opplevde det samme. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Kutt dem ut.

[AnonymBruker]

Takk for tips 😊 Dere har nok rett 👍

Anonymkode: c5577...437

[AnonymBruker]

Eneste må være om de mener du rett og slett ikke er i stand til å ta vare på deg selv og de er bekymret for deg. Du vet best om det er tilfellet. Er det ikke det oppfører de seg underlig mot deg.

Anonymkode: 5da7a...68d

[Nooni]

Er du frisk? Har du diagnoser? Historikk med selvmordsforsøk, ikke-fungering? Psykisk helse? 

Jeg spør bare fordi det er vanskelig å gi råd når man bare har den ene siden. Det vil jo etter mitt skjønn være lite lurt å gi råd om at du skal ta avstand eller flytte fra familien din hvis du er syk og de er det eneste nettverket du har. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nooni skrev:

Er du frisk? Har du diagnoser? Historikk med selvmordsforsøk, ikke-fungering? Psykisk helse? 

Jeg spør bare fordi det er vanskelig å gi råd når man bare har den ene siden. Det vil jo etter mitt skjønn være lite lurt å gi råd om at du skal ta avstand eller flytte fra familien din hvis du er syk og de er det eneste nettverket du har. 

Jeg er frisk ja, har ingen diagnoser. Kan ta vare på meg selv, men de mener noe annet. Har ikke bare dem. De bare liker å bestemme og kontrollere.

Anonymkode: c5577...437

[jordbær86]

Ikke normalt eller bra å tvinge ungdom til å snakke om sex.

[Gjest WhisperingWind]

Du ber henne holde kjeft. Sett henne på plass. Si at du er voksen og og bestemmer over ditt liv. Takler hun ikke det så får hun holde seg unna eller holde kjeft. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Er dere fra en annen kultur?

Anonymkode: f5687...f6a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fra en annen kultur?

Anonymkode: f5687...f6a

Nei.

Anonymkode: c5577...437

[AnonymBruker]

Bare vær forberedt på at det ikke er sikkert at de bryr seg om at du kutter dem ut. Mine har aldri spurt hvorfor, eller gitt uttrykk for at de savner meg. Litt sårt, men det må jeg bare leve med.

Anonymkode: b56f5...8e1

[AnonymBruker]

Stå opp for deg selv. Hvis de prøver å bestemme over deg, så sier du at du er voksen, og bestemmer selv hvordan du vil leve og hva du skal bruke dine penger på. De bestemmer over seg, du over deg.

Så gjør du det som må til for å bli hørt.

Skift tema om de krever å bestemme. Forlat situasjonen fysisk om det må til. Minimer kontakt en god periode om det må til. Begrens informasjonsflyt fra deg til dem om det må til (f.eks om du kjøper katt uten å først konferere med dem).

Kanskje de har inntrykk av at du er uselvstendig fordi du kommer til dem med stort og smått? Slutt å inkludere dem da. Vær voksen, ta beslutninger selv.

Anonymkode: a0af0...d97

[Gjest theTitanic]

Får du penger av dem så må du danse litt etter deres pipe. Om ikke så er det bare å sette dem på plass og sette grenser for deg selv. De blir sure i begynnelsen men så får de mye større respekt for deg etterpå. Slik det er nå får du aldri respekt fra dem som om du skulle vært en selvstendig voksen person. Noen foreldre sliter med å gi slipp. Det er usunt.