Høye ambisjoner, men Asperger

[AnonymBruker]

Har vært en motivert sjel. Så mye jeg har hatt lyst til. Jeg har til og med hatt tro på meg og møtt verden med glede. Men så er du «annerledes» da. Ikke på en negativ måte, du bare er annerledes. Og det er nok til at du faller ut. Du klarer å få rikitg svar, men fremgangsmåten er feil. Det er DEN som er det viktige skjønner du  

Jeg bare klarer ikke å la meg stoppe av andre på denne måten. Skal jeg bare redusere forventningene, ikke sikte på fulltidsjobb, ikke prøve å få kjøpt meg egen leilighet pga det? Heller satse på utføre? BARE fordi fremgangsmåten min er feil? 

Jeg har møtt mange med utfordringer i livet. Ptsd, depresjon, angst..... alle klarer seg. De har kjæreste, venner og noen satser på sin karriere. Noen få er fornøyd med livet på nav. Selv føler jeg at jeg vandrer rundt som en fiasko. Jeg har prøve mye forskjellig. Gitt opp noe uten å bli trist for det var så mange andre ting jeg kunne mestre. Men så stoppes jeg der og. Møtes med motivasjon fra andre, men er de sammen med meg litt og de «skyver» meg vekk. Når dette har gjentatt seg til du er voksen så begynner jeg å lure på om jeg skal se noen glede i livet i det hele tatt. Jeg vet mange her tror man på kommando kan redusere forventningene, men jeg er alt for nysgjerig og motivert til å bare se for meg et liv på nav. Saken er bare at jeg er har jobbet mot dette siden 2016.. jeg fant endelig noe jeg ville. Men de samme kjipe greiene skjer. Jeg passer liksom ikke inn, og det er ikke mye om å gjøre, det bare er små ting. 
 

Jeg står opp hver dag. Jeg har vært frisk i 2 mnd for første gang på mange år. Men så tar livet den kjedelig veien igjen. Jeg er ikke deprimert sånn egentlig. Jeg blir det fordi jeg har så masse ressurser jeg ikke får brukt. Jeg kan ikke leve slik som andre fordi jeg ikke er innenfor den snevre kjedelige normalen. 
 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Ja en får bare innse det. Vi med aspergers er for syke til å ha venner og kjæreste.

Anonymkode: a74d7...053

[AnonymBruker]

I 2020 finnes så mange muligheter på internett, både studier og kontakt med andre mennesker! Så hva med å begynne der?

Anonymkode: 32a5c...348

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja en får bare innse det. Vi med aspergers er for syke til å ha venner og kjæreste.

Anonymkode: a74d7...053

Jeg har venner. Mange har vært forelsket i meg. Jeg har bare ikke fått «de» følelsene. Når jeg har hatt dem har jeg avvist dem fordi jeg følte dem var for bra for meg. 
 

Jeg føler meg ikke syk. Jeg er bare sint på meg selv for at jeg ikke er smart nok til å finne på noe. 
Jeg forstår bare ikke den levemodellen til «vanlige». Kjedelig og repetivt

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I 2020 finnes så mange muligheter på internett, både studier og kontakt med andre mennesker! Så hva med å begynne der?

Anonymkode: 32a5c...348

Tror du ikke det er mye av dette jeg har prøvd? Det er ikke automatisk slik at man klaffer med de på nett heller. 
Saken er at jeg aldri har hatt problemer med å oppnå kontakt. Men blir «avvist» når de ser den virkelige meg..da. Avvist med gåseøyne som dere ser. 
 

Ikke bokstavelig talt stengt ute, men de lar være å invitere meg fordi jeg er for kjedelig/stille/usikker. 
 

Kjærligheten føles strengt forbudt. Kjempe konsekvenser. Men det er veldig vondt, å ikke kunne vise til en mann hva man føler for ham. 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har venner. Mange har vært forelsket i meg. Jeg har bare ikke fått «de» følelsene. Når jeg har hatt dem har jeg avvist dem fordi jeg følte dem var for bra for meg. 
 

Jeg føler meg ikke syk. Jeg er bare sint på meg selv for at jeg ikke er smart nok til å finne på noe. 
Jeg forstår bare ikke den levemodellen til «vanlige». Kjedelig og repetivt

Anonymkode: 90d57...157

Da er du jo akkurat som alle andre. Da er du jo ikke noen fiasko som du snakker om. Vær heller glad for det du har.

Anonymkode: a74d7...053

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja en får bare innse det. Vi med aspergers er for syke til å ha venner og kjæreste.

Anonymkode: a74d7...053

Jeg klarer det liksom ikke. Det er nettopp det jeg på en måte gjør når jeg ikke vil ha livet mer. Hva skal man når det liksom er en forbannelse over en?

Er det så ille at ikke alle er super sosiale? 
MÅ du kunne den teite smalltalken? 
 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er du jo akkurat som alle andre. Da er du jo ikke noen fiasko som du snakker om. Vær heller glad for det du har.

Anonymkode: a74d7...053

Jeg kan ikke lene meg på noen få venner. Jeg har nok ikke mange VENNER. Men bekjente. Jeg trenger ikke så mange venner. Jeg har bekjente til forskjellig. Noen ser jeg film med, noen deler jeg mer private ting med. Noen tar jeg sporadisk kaffe med. noen er mer på avstand og er folk jeg ikke føler for å dele med.

Jeg kan ikke være glad for det eg har når jeg er deprimert eller? Jeg synes det virker temmelig tafatt å være glad for det man har. Om man blir deprimert og føler noe mangler. 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

MÅ det være slik at Asperger er den ene tingen som ødelegger? 
Er det virkelig så ødeleggende? Jeg forstår bare ikke hva det er som egentlig er så galt. Skal man liksom ha en sykdom fordi man ikke liker å være sosial konstant? Ikke orker tullpratet på usikre folk? 
 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle gå til coach eller psykolog, som kan hjelpe deg å få mer tro på deg selv.

For selv om du har Asberger, så er det mye du kan gjøre. Mange mennesker sliter med diverse, men klarer fortsatt å få til mye av det de ønsker. Ja, Asberger kan gjøre noen ting vanskeligere. Men det er fortsatt mye du kan gjøre. 

Anonymkode: 8e5b2...e12

[Purple_Pixiedust]

Jeg lurer nå på en ting. Hva oppnår du med å opprette flerfoldige tråder om samme tema? 

Jeg forstår ikke hvilke svar du er ute etter, for du motsier jo bare alle forslag du får. Det er gjentakende. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg lurer nå på en ting. Hva oppnår du med å opprette flerfoldige tråder om samme tema? 

Jeg forstår ikke hvilke svar du er ute etter, for du motsier jo bare alle forslag du får. Det er gjentakende. 

Hvilke tråder mener du? «Hater meg selv»? «Hvordan inse at man er for psykisk syk til å få kjæreste?» disse er ikke mine

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvilke tråder mener du? «Hater meg selv»? «Hvordan inse at man er for psykisk syk til å få kjæreste?» disse er ikke mine

Anonymkode: 90d57...157

Du er IKKE for sykisk syk til å ha kjæreste! Du har jo til og med hatt han tyrkeren du snakker om som kjæreste.

Du er heller IKKE for sykisk syk til å ha venner for du har jo masse venner, eller bekjente eller hva du kaller dem. Ihvertfall du har folk du henger med. 

Så du lever jo det a4 normale livet selv med asperger. Heldig du.....

Anonymkode: a74d7...053

[Purple_Pixiedust]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke tråder mener du? «Hater meg selv»? «Hvordan inse at man er for psykisk syk til å få kjæreste?» disse er ikke mine

Anonymkode: 90d57...157

Nei jeg snakker ikke om de, men mange andre. 

Jeg lurer bare på hvilke innspill det er du er ute etter?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er IKKE for sykisk syk til å ha kjæreste! Du har jo til og med hatt han tyrkeren du snakker om som kjæreste.

Du er heller IKKE for sykisk syk til å ha venner for du har jo masse venner, eller bekjente eller hva du kaller dem. Ihvertfall du har folk du henger med. 

Så du lever jo det a4 normale livet selv med asperger. Heldig du.....

Anonymkode: a74d7...053

Jeg har ALDRI hatt kjæreste!

Jeg har heller ikke VENNER. Men folk jeg treffer og det er ofte på mitt initiativ.

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Nei jeg snakker ikke om de, men mange andre. 

Jeg lurer bare på hvilke innspill det er du er ute etter?

Er bare veldig alene, må slenge dritten til andre enn de nær meg. Jeg bare lurer på om noen med Asperger faktisk har klart å få til noenlunde det livet de ville da. Eller om denne diagnosen er så «mystisk» at den kan ødelegge hele livet 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Jeg legger også ut masse fine bilder på sosiale medier, men får få likes. Så lite som 12 på noe bilder. 
Hatt Instagram i 4 år... 

Er isåfall vanlig å få 30 likes.. 

Mestr jeg har fått er 80, men det vanlige er 20 ca

Jeg liker å drive med bilder. Men likevel stagnerer jeg på for lite der og. 
 

 

Anonymkode: 90d57...157

[AnonymBruker]

Har flere venner med asperger. Gjennomgående dårlig hygiene på de. Hvis du dusjer hver dag, klipper negler og bruker dro kommer du langt. 

Du bør finne ett nerdete studie. Hvis du liker tekniske fag finner du garantert mange med asperger på Fysikk, IT og Ingeniør feks. 

Anonymkode: f0dfc...b47

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg legger også ut masse fine bilder på sosiale medier, men får få likes. Så lite som 12 på noe bilder. 
Hatt Instagram i 4 år... 

Er isåfall vanlig å få 30 likes.. 

Mestr jeg har fått er 80, men det vanlige er 20 ca

Jeg liker å drive med bilder. Men likevel stagnerer jeg på for lite der og. 
 

 

Anonymkode: 90d57...157

Jeg får heller aldri likes så det er normalt asperger eller ei. 

Anonymkode: f0dfc...b47

[Purple_Pixiedust]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er bare veldig alene, må slenge dritten til andre enn de nær meg. Jeg bare lurer på om noen med Asperger faktisk har klart å få til noenlunde det livet de ville da. Eller om denne diagnosen er så «mystisk» at den kan ødelegge hele livet 

Anonymkode: 90d57...157

Skjønner at du føler deg alene, men jeg lurer bare på om du har kommet inn i en spiral hvor du er avhengig av å skrive om alt dette på forum. Jeg vet ikke om det å holde sånn fast på denne "dritten" er så bra for deg. Du ser jo ikke ut til å komme deg videre. 

Det finnes mange med Asperger syndrom som lever greie liv med partner og barn. 

Jeg har utdanning, hadde partner, hus og barn boende hos meg. Så det er jo mulig. Jeg ble riktig nok mishandlet og når jeg endelig klarte å gå for fire år siden så var jeg blitt så psykisk syk at jeg ikke har fungert siden. Det å bo alene er veldig vanskelig for meg, men jeg vet ikke om det skyldes Asperger, de andre diagnosene eller en kombinasjon. Sikkert det siste. 

Poenget mitt er bare at jeg var i stand til å leve tilnærmet normalt før jeg ble syk. Det kan du også klare.