Avslutte all hjelp

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å være i psykiatrien noe mer, jeg synes det bare er mas å jeg klarer ikke å være en flink nok pasient som gjør alt de sier. Hvis jeg kommer med forslag så har jeg fått beskjed om at dette er frivillig å man trenger ikke å være innlagt hvis man ikke ønsker det, jeg dro da hjem. Jeg har alvorlig anoreksi å sliter med en del tilleggsdiagnoser som gjør hverdagen uutholdelig, hvordan kan jeg hjelpe meg selv? Jeg har avsluttet hjelpen jeg har fått til no, så nå står jeg på bar bakke. Noen som har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: c833f...095

[MarieLo]

Ble du traumatisert i oppveksten?

Kan anbefale å lese om chakra felt, og hvordan man renser de. Alle blokkeringer kan manifestere seg som smerter og kroniske sykdommer.

Endret 29. juni 2020 av MarieLo

[Sensi]

Hva skulle du ønske de hadde sagt istedenfor å si at det er frivillig å være der? 
 

Og hva tenker du er grunnen til at de sier det er frivillig å være der? 
 

Hvordan en som har alvorlig anoreksi skal hjelpe seg selv har jeg desverre ingen oppskrift på. Men tenker det vil kreve enorm viljestyrke fra din side å spise mat og drikke. Hvordan ser du for deg dette og hvordan vet du at du får i deg nok? 
 

Jeg forstår at det er komplekst det du går gjennom og at det ikke er lett. Og tenker derfor det er lurt å ta imot hjelp. Men av innlegget ditt høres det ut som at noe ikke er tilpasset godt nok til deg? 
 

Så hva er viktig for deg? 
 

Mange spørsmål, beklager det. Men håper de kan være til nytte. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri slitt med alvorlig anoreksi, men har slitt i lengre perioder med å spise (som en form for selvskading). Den siste gangen det skjedde klarte de ikke å hjelpe meg mens jeg var innlagt. De fikk meg opp i vekt, men tankene forble de samme, så det gikk ikke så bra da jeg kom hjem. Jeg/vi var i villrede for hva som kunne hjelpe meg ut av det skadelige mønsteret med maten, men til slutt klarte jeg å sette meg et mål. Jeg tok frem en gammel drøm jeg ville oppfylle om noen måneder som jeg trengte å spise for å klare å gjennomføre. Og det var det som skulle til for å komme meg ut av det mønsteret. Det tok selvsagt tid, men det gikk. Jeg vil påpeke at jeg ikke hadde noen anoreksidiagnose, og dette var etter mange år med behandling for andre psykiske lidelser, så jeg hadde kommet veldig langt. Likevel så tenker jeg at du trenger motivasjon, så jeg anbefaler å finne et eller flere små/store mål å jobbe for. Da tenker jeg ikke "bli frisk" eller "ikke hate meg selv", men en konkret ting utenfor deg selv som du trenger energi og en fungerende kropp for å kunne klare.

Psykiatrien kan ikke hjelpe deg uten at du vil det selv, så du må være motivert for å dra nytte av behandlingen. 

Anonymkode: e17bc...741

[AnonymBruker]

1 time siden, MarieLo skrev:

Ble du traumatisert i oppveksten?

Kan anbefale å lese om chakra felt, og hvordan man renser de. Alle blokkeringer kan manifestere seg som smerter og kroniske sykdommer.

Ja vokst opp under misbruk å vold. 
skal ta å lese meg opp på dette, driver mye med meditasjon så dette er i min gate i hvertfall. Hi

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med anoreksi, PTSD, alvorlig depresjon med mer over flere år. Har vært mye innlagt. Jeg likte heller ikke å bli fortalt at innleggelse var frivillig - jeg vil bli fortalt at jeg trenger å være der. Jeg trenger at noen tar meg på alvor og sier til meg at jeg er verdt å hjelpe.

Jeg tenker du må be om hjelp, for uten hjelp går det ikke bra. Det tar tid å finne den rette hjelpen, og de rette folka som sier de rette tingene. Har du vurdert å bli henvist til en spesialavdeling for spiseforstyrrelser? 

Anonymkode: ca5f1...93a

[AnonymBruker]

1 time siden, Sensi skrev:

Hva skulle du ønske de hadde sagt istedenfor å si at det er frivillig å være der? 
 

Og hva tenker du er grunnen til at de sier det er frivillig å være der? 
 

Hvordan en som har alvorlig anoreksi skal hjelpe seg selv har jeg desverre ingen oppskrift på. Men tenker det vil kreve enorm viljestyrke fra din side å spise mat og drikke. Hvordan ser du for deg dette og hvordan vet du at du får i deg nok? 
 

Jeg forstår at det er komplekst det du går gjennom og at det ikke er lett. Og tenker derfor det er lurt å ta imot hjelp. Men av innlegget ditt høres det ut som at noe ikke er tilpasset godt nok til deg? 
 

Så hva er viktig for deg? 
 

Mange spørsmål, beklager det. Men håper de kan være til nytte. 

De var vel strenge slik at jeg ikke kunne komme etterpå å gjøre meg vanskelig eller noe, men slik tilnærming funker ikke på meg, jeg var veldig motivert å ønsket å ta en større del i behandlingen, men det var de ikke interessert i, ble snakket til som et barn å det synes jeg er feil . 
Jeg har vært syk i mage år så det viktigste for meg er å få en bra nok hverdag, jeg kommer aldri til å bli frisk, vil bare kunne fungere nogenlunde. 
 

jeg mistet alt av motivasjon å følte meg som en idiot å til bare bry, så da ble det til at jeg avsluttet all hjelp jeg fikk, jeg vil ikke tvinge meg på folk heller. Hi

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med anoreksi, PTSD, alvorlig depresjon med mer over flere år. Har vært mye innlagt. Jeg likte heller ikke å bli fortalt at innleggelse var frivillig - jeg vil bli fortalt at jeg trenger å være der. Jeg trenger at noen tar meg på alvor og sier til meg at jeg er verdt å hjelpe.

Jeg tenker du må be om hjelp, for uten hjelp går det ikke bra. Det tar tid å finne den rette hjelpen, og de rette folka som sier de rette tingene. Har du vurdert å bli henvist til en spesialavdeling for spiseforstyrrelser? 

Anonymkode: ca5f1...93a

Ja det er akkurat sån, vi sliter mye av det samme, jeg vil føle en verdi, jeg vil bare at noen skal ville hjelpe meg å ikke bare være en som de ser på som case.  
 

jeg vil ikke legges inn igjen, nå var jeg kun innlagt på en dps, men det var helt grusom, følte meg veldig ensom å veldig til bry. Personalet var ikke samkjørte å jeg fikk forskjellig beskjeder hele tiden , de sammenlignet meg med andre å alle hadde forskjellige meninger. Hi

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: cbc52...e1e

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen av å være til bry. Har vært en gang på DPS, frivillig, og følte legen ikke kunne få kastet meg ut fort nok. Var lagt inn en gang på sykehus også, ufrivillig, da ville jeg egentlig hjem og følte også ansatte ikke syntes jeg skulle være der. Det var egentlig det rareste: jeg ville bort og jeg tror de som var ansatte ville ha meg bort, men måtte være der og bry dem... 

Vet ikke om du skal avslutte all hjelp. Hva tror du skjer? Vil du klare å bli kvitt problemene på egenhånd? Ta heller en prat om behandlingsplan: hva er målene der? Hvordan jobbes de med? Sett ord på det du ikke synes har noen hensikt og problematisk kommunikasjon med de ansatte - hvis du tør :o... 

Anonymkode: 554f4...164

[Sensi]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De var vel strenge slik at jeg ikke kunne komme etterpå å gjøre meg vanskelig eller noe, men slik tilnærming funker ikke på meg, jeg var veldig motivert å ønsket å ta en større del i behandlingen, men det var de ikke interessert i, ble snakket til som et barn å det synes jeg er feil . 
Jeg har vært syk i mage år så det viktigste for meg er å få en bra nok hverdag, jeg kommer aldri til å bli frisk, vil bare kunne fungere nogenlunde. 
 

jeg mistet alt av motivasjon å følte meg som en idiot å til bare bry, så da ble det til at jeg avsluttet all hjelp jeg fikk, jeg vil ikke tvinge meg på folk heller. Hi

Anonymkode: c833f...095

Høres ikke kjekt ut. 
 

Kan du få hjelp av fastlege og at en psykiatrisk sykepleier og en ernæringsfysiolog kommer hjem til deg? Sammen Inkludert deg kan det lages en individuell plan. Jeg tror det er verd et forsøk. Tenker det krever mer av deg. Du må jo bestille time hos fastlegen og be om dette. Så er det sikkert venteliste osv. Men siden du tenker det er langvarig/varige utfordringer, så kan du jo la ballen rulle. Også vurdere om du kan være på DPS til du er litt sterkere. 
 

Leit å høre at du føler deg overkjørt. Det er noe litt sånn nedlatende å høre helsepersonell si at det er frivillig å være der. Litt som å si til en student at det er frivillig å ta studiet. Joda... det er sannheten det. Men da anerkjenner man ikke den andre sitt behov for det en egentlig trenger. Men du må fortelle det for de skjønner ikke eller vet ikke hvordan deres handlinger påvirker deg. 
 

Slik jeg forstår det så handler ofte anoreksi om kontroll. Så når du blir kontrollert så funker det ikke. Du trenger å få bestemme. Men kanskje hvis du bestemmer litt og de litt så går det bedre? 
 

Jeg bare babler her altså. Er bare noen tanker. 
 

God klem

[Candiru]

Jeg tenker at det blir vanskelig for deg å klare dette alene. Jeg vil råde deg til å ikke avbryte behandlingen. Det er slitsomt å skulle følge opp slike ting, men for din egen del, og for de som er glad i deg sin del så vær så snill å prøv litt til.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen følelsen av å være til bry. Har vært en gang på DPS, frivillig, og følte legen ikke kunne få kastet meg ut fort nok. Var lagt inn en gang på sykehus også, ufrivillig, da ville jeg egentlig hjem og følte også ansatte ikke syntes jeg skulle være der. Det var egentlig det rareste: jeg ville bort og jeg tror de som var ansatte ville ha meg bort, men måtte være der og bry dem... 

Vet ikke om du skal avslutte all hjelp. Hva tror du skjer? Vil du klare å bli kvitt problemene på egenhånd? Ta heller en prat om behandlingsplan: hva er målene der? Hvordan jobbes de med? Sett ord på det du ikke synes har noen hensikt og problematisk kommunikasjon med de ansatte - hvis du tør :o... 

Anonymkode: 554f4...164

Jeg har alt avsluttet hjelpen å de sa at de håpet jeg klarte meg til over sommeren. 

Jeg har forklart å satt ord på alt jeg har følt der og da men det virker som om de bare lager sine egene konklusjoner, virker som om de glemmer at jeg er et voksent menneske oppi det hele. Jeg føler jeg har blitt sykere av å havne i psykiatrien, å det fortalte jeg, men da sa hun ene hva jeg følte hjalp meg når jeg var innlagt hos de, altså de hørte virkelig ikke på hva jeg sa.  Hi 

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Sensi skrev:

Høres ikke kjekt ut. 
 

Kan du få hjelp av fastlege og at en psykiatrisk sykepleier og en ernæringsfysiolog kommer hjem til deg? Sammen Inkludert deg kan det lages en individuell plan. Jeg tror det er verd et forsøk. Tenker det krever mer av deg. Du må jo bestille time hos fastlegen og be om dette. Så er det sikkert venteliste osv. Men siden du tenker det er langvarig/varige utfordringer, så kan du jo la ballen rulle. Også vurdere om du kan være på DPS til du er litt sterkere. 
 

Leit å høre at du føler deg overkjørt. Det er noe litt sånn nedlatende å høre helsepersonell si at det er frivillig å være der. Litt som å si til en student at det er frivillig å ta studiet. Joda... det er sannheten det. Men da anerkjenner man ikke den andre sitt behov for det en egentlig trenger. Men du må fortelle det for de skjønner ikke eller vet ikke hvordan deres handlinger påvirker deg. 
 

Slik jeg forstår det så handler ofte anoreksi om kontroll. Så når du blir kontrollert så funker det ikke. Du trenger å få bestemme. Men kanskje hvis du bestemmer litt og de litt så går det bedre? 
 

Jeg bare babler her altså. Er bare noen tanker. 
 

God klem

Fastlegen bare sier jeg skal snakke med dps for han har ikke så mye greie på dette, men har satt meg på bytte av fastlege så håpe hun er flinkere enn han jeg har nå, men det kan jo ta litt tid da det er venteliste. Hi

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Candiru skrev:

Jeg tenker at det blir vanskelig for deg å klare dette alene. Jeg vil råde deg til å ikke avbryte behandlingen. Det er slitsomt å skulle følge opp slike ting, men for din egen del, og for de som er glad i deg sin del så vær så snill å prøv litt til.

Jeg har alt avsluttet behandlingen, føler bare alt er i konflikt nå, familien er sint å irritert på meg for at jeg har gitt opp å psykiatrien virket bare likegyldig å håpet jeg klarte meg til over sommeren. Hi

Anonymkode: c833f...095

[AnonymBruker]

Ta kontakt med behandleren dine igjen og si du trenger hjelp. At det er vanskelig for deg å følge deres plan da du er så syk som du er, og kanskje føler du at du mister kontrollen? 

Anonymkode: 8ef7d...226

[Candiru]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alt avsluttet behandlingen, føler bare alt er i konflikt nå, familien er sint å irritert på meg for at jeg har gitt opp å psykiatrien virket bare likegyldig å håpet jeg klarte meg til over sommeren. Hi

Anonymkode: c833f...095

De er ikke sinte på deg, de er redde og bekymret. Du er ikke den første som har avsluttet behandling og så ombestemt deg. Ta kontakt igjen så fort du kan, det er viktig. Du har en potensielt livstruende tilstand kjære deg ❤️ Tenk hvis det var en du var glad i som var i samme situasjon, du ville ønsket at hen fikk hjelp.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Candiru skrev:

De er ikke sinte på deg, de er redde og bekymret. Du er ikke den første som har avsluttet behandling og så ombestemt deg. Ta kontakt igjen så fort du kan, det er viktig. Du har en potensielt livstruende tilstand kjære deg ❤️ Tenk hvis det var en du var glad i som var i samme situasjon, du ville ønsket at hen fikk hjelp.

Føler jeg brente alle broer på en uke å får meg ikke til å krype til korset å be om hjelp igjen, føler jeg bare må bare la alt bare stå til å det som skjer skjer på en måte. Fikk meg en sikkelig knekk å er så lei meg å sint. Hi

Anonymkode: c833f...095

[Sensi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen bare sier jeg skal snakke med dps for han har ikke så mye greie på dette, men har satt meg på bytte av fastlege så håpe hun er flinkere enn han jeg har nå, men det kan jo ta litt tid da det er venteliste. Hi

Anonymkode: c833f...095

Det var ikke noe særlig til svar. Jeg har fått ett sånt svar selv og ble henvist til en annen lege. Men da fikk jeg også hjelp. Se her for å lese om individuell plan. https://helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

Tenker det krever litt fra deg for å få dette i stand. Så da må du kjenne etter om du er frisk nok til det. Mer konkret så må du fortelle til legen din at du ønsker dette og hjelp til å få dette i stand. Snakk og planlegg veien videre. Men planen vil du forstå hva som er de kommende stegene. Få utprint eller noter, så husker du det. 
 

Leste at du følte det er vanskelig å gå tilbake til DPS. Men mener de også kan iverksette individuell plan. Men jeg er ikke sikker. 

Ta en telefon. De skal være profesjonelle. Hadde tatt deg imot med åpne armer. Har du sagt noe du angrer på blir du tilgitt. Du er syk og trenger omsorg. Så er rart om de tenker noe om det. Kan til og med hende de lurer på hvordan det går med deg. Det hadde jeg gjort. 

 

[AnonymBruker]

Ja jeg måtte rett og slett all opp all hjelp fordi jeg var FOR syk for dps.

Anonymkode: d76ac...b7d