Feit kollega sur pga. min vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 20 kg. på et år.

Forrige sommer innledet vi et veddemål om å greie å gå ned i vekt til et slikt nivå at å gå opp trappene ikke føltes tungt lenger.

Jeg begynte med treningssenter, investering i helseprodukter (type blender-maskin til hjemmelagd smoothie), juicepresser osv. fremfor å kjøpe fra butikk. Nå er trening og sunn diett en naturlig del av livet mitt, like naturlig å trene hver dag som å drikke minst 1 kopp kaffe hver dag.

Hva kollegaen min har gjort det siste året vet jeg ikke. Vet noe personlige hendelser har svekket fremgangen. Men det er vel ingen unnskyldning. Det som irriterer meg nå er at når jeg kommer med gymbagen til jobb fordi jeg skal trene rett etterpå, så sitter kollegaen min og spiser McDonald's-meny og klager over at h*n ikke går ned i vekt og klager over at jeg klarte å oppnå det.

Flere som har den type erfaring med vektendring? At andre faktisk blir sure på deg for å ha oppnådd noe de aldri klarte?

Anonymkode: 48e46...6e0

[AnonymBruker]

Hva sier vedkommende om deg?

 

Anonymkode: 8f8ab...9a4

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at du bryr deg og så har jo hun noen personlige hendelser som har gjort det vanskeligere å gå skikkelig inn for dette og da er det ikke mer å snakke om. Du hadde ingenting som har holdt deg igjen så du gikk for det. Hun har hatt ting som har holdt henne igjen og gjerne fratatt henne energien og ført til at hun bare har måtte prøve å komme gjennom det. Hva du skal prate om dette for skjønner ikke jeg. Greit du har lyktes, hurra for deg. Likevel trenger du ikke briljere med det foran noen som så tydelig ikke har lyktes. Den McDonalds menyen er nok gjerne kos som hun føler behov for å slappe av med oppi det som tyngder henne. Så får det så være at det er usundt.

Anonymkode: 9af2a...48c

[AnonymBruker]

Da jeg gikk ned 25 kg fryste svigermor meg ut. Hun inviterte meg ikke på besøk og om jeg var der pratet hun ikke til meg så sant det ikke var for å klage på at jeg "ikke spiste noe". Jeg spiste sunt, men tok gjerne et kakestykke på besøk. Nå har jeg gått opp igjen pga sykdom og hun godter seg over at jeg ikke klarte å holde på vekta 🙄

Anonymkode: 5d4d5...d05

[AnonymBruker]

Gratulerer med vektnedgangen! 👏🏻 Det er godt jobba! 

At denne personen er sur på deg for at du klarte det og nå sitter og stapper i seg McDonalds mat får være deres problem... Jeg har vært borti lignende selv, ikke like stor vektnedgang som deg, men likevel merkbart. Min venninne ble kjempe furten, men nektet å gjøre noe for å endre vekten sin selv. Jeg prøvde å motivere henne, være positiv og støttende. Men hun var for opptatt med å synes synd i seg selv og være sur på meg. Ville jeg skulle spise drittmat også, og ble sint når jeg ikke ville det. Ikke venner lenger for å si det sånn... 

Er en vanskelig situasjon det der. Jeg hadde likevel valgt å prøve å motivere kollegaen din, spurt om h*n vil være med på trening for eksempel? Si at vi startet jo dette sammen, la oss bare fortsette! Eller noe i den duren. Hvis kollegaen din fremdeles er sur og furten etter det, så hadde jeg trukket meg unna. Fordi det er ikke ditt problem, men kollegaen din sitt problem. 

Anonymkode: c19c9...873

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Da jeg gikk ned 25 kg fryste svigermor meg ut. Hun inviterte meg ikke på besøk og om jeg var der pratet hun ikke til meg så sant det ikke var for å klage på at jeg "ikke spiste noe". Jeg spiste sunt, men tok gjerne et kakestykke på besøk. Nå har jeg gått opp igjen pga sykdom og hun godter seg over at jeg ikke klarte å holde på vekta 🙄

Anonymkode: 5d4d5...d05

Ja, hva er greia med det?

Anonymkode: 48e46...6e0

[AnonymBruker]

Wow, gratulerer! Men er du sikker på at det er vektnedgangen hun er sur for? Eller oppfører du deg som en nyfrelst misjonær som forteller alle om hvor veldig lett og naturlig det er å bli tynn bare man bestemmer seg og gjør de riktige valgene?

Anonymkode: de343...118

[AnonymBruker]

På hvilken måte er kollegaen din sur? Du skriver ikke noe om hva h*n har sagt som er negativt til din nedgang. Kan det være fordi du kaller overvektige for feite?

Anonymkode: d2f6c...047

[AnonymBruker]

Det er veldig tungt å være den som står igjen og ikke klarte det, uansett hva det er en hadde tenkt å klare.  

Anonymkode: 567ed...10a

[AnonymBruker]

Er jo ikke rart, du er jo en forræder.

Anonymkode: 4724c...a9d

[Gjest theTitanic]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned 20 kg. på et år.

Forrige sommer innledet vi et veddemål om å greie å gå ned i vekt til et slikt nivå at å gå opp trappene ikke føltes tungt lenger.

Jeg begynte med treningssenter, investering i helseprodukter (type blender-maskin til hjemmelagd smoothie), juicepresser osv. fremfor å kjøpe fra butikk. Nå er trening og sunn diett en naturlig del av livet mitt, like naturlig å trene hver dag som å drikke minst 1 kopp kaffe hver dag.

Hva kollegaen min har gjort det siste året vet jeg ikke. Vet noe personlige hendelser har svekket fremgangen. Men det er vel ingen unnskyldning. Det som irriterer meg nå er at når jeg kommer med gymbagen til jobb fordi jeg skal trene rett etterpå, så sitter kollegaen min og spiser McDonald's-meny og klager over at h*n ikke går ned i vekt og klager over at jeg klarte å oppnå det.

Flere som har den type erfaring med vektendring? At andre faktisk blir sure på deg for å ha oppnådd noe de aldri klarte?

Anonymkode: 48e46...6e0

McDonald's menyen og hennes vekt er mangel på selvinnsikt. Det får være hennes sak. 

Hva hun sier til deg fordi hun er sur er din sak. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har to overvektige venninner og har vært samme str som dem lenge. Jojo på oss alle tre. For meg løsna det for 4 år siden og først nå nylig nådde jeg matchvekt. Og jeg har hatt så lyst til å dele det med venner, spesielt de som forstår hvor utrolig deilig det er. Men jeg tør ikke.. For de har blitt sure over ting før. Jeg er ikke nyfrelst, jeg dømmer ikke og preker ikke. 

Men feks 

Venninne: Hva skal du på senteret i morgen? 

Jeg: Jeg trenger en ny kjole til den anledningen nå snart. 

Venninne: Haha, du har jo skapet fullt. 

Jeg: Nei, de passer ikke lengre. Jeg har solgt og gitt bort mye og noe skal jeg få sydd inn. (Hun var til og med mottaker av to av dem). 

Venninne: Du gjør deg bra til, du har ikke gått ned SÅ mye. 

Jeg: Nok til at garderoben må oppdateres. 

Venninne: Du vil vel bare ha noe som er for trangt for å vise deg frem. Det gjør jo ingenting med en løs kjole! 

...sånt skjer ofte. Jeg stopper det der. Jeg orker ikke argumentere med at utringning blir for store, at stropper blir for lange, at midjen havner nesten ned på hoftene - i tillegg til at de er løse. Jeg viser meg bare frem og skryter, hvis jeg nevner noe som helst om vekt eller klesstr.. Selv om jeg ikke starter eller tar det opp uten at det er naturlig. 

Slitsomt å føle seg som en dritt, spesielt når man egentlig er skikkelig stolt. 

Anonymkode: 8b270...7ec

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned 20 kg. på et år.

Forrige sommer innledet vi et veddemål om å greie å gå ned i vekt til et slikt nivå at å gå opp trappene ikke føltes tungt lenger.

Jeg begynte med treningssenter, investering i helseprodukter (type blender-maskin til hjemmelagd smoothie), juicepresser osv. fremfor å kjøpe fra butikk. Nå er trening og sunn diett en naturlig del av livet mitt, like naturlig å trene hver dag som å drikke minst 1 kopp kaffe hver dag.

Hva kollegaen min har gjort det siste året vet jeg ikke. Vet noe personlige hendelser har svekket fremgangen. Men det er vel ingen unnskyldning. Det som irriterer meg nå er at når jeg kommer med gymbagen til jobb fordi jeg skal trene rett etterpå, så sitter kollegaen min og spiser McDonald's-meny og klager over at h*n ikke går ned i vekt og klager over at jeg klarte å oppnå det.

Flere som har den type erfaring med vektendring? At andre faktisk blir sure på deg for å ha oppnådd noe de aldri klarte?

Anonymkode: 48e46...6e0

Jepp. La det ligge. 

Anonymkode: bec5e...77b

[addict]

Har 2 kolleger som er venninner og de bare velger å ignorere hele greia til det punktet hvor det blir komisk. Typ etter koronaen nå så møtte jeg de fra jobb og flere var utrolig hyggelige og kommenterte at jeg så bra ut mtp at jeg har gått ned en del og spesielt siden sist de så meg. De bare var helt stille 🙃 greit at det ikke er interessant for andre hva jeg veier, men å se andre veien og nærmest himle med øynene når alle andre gir komplimenter eller ihvertfall hilser blir liksom så tydelig. Jaja, dem om det 😊 For meg spiller det ingen rolle. 

 

Bra jobbet, TS 😊

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to overvektige venninner og har vært samme str som dem lenge. Jojo på oss alle tre. For meg løsna det for 4 år siden og først nå nylig nådde jeg matchvekt. Og jeg har hatt så lyst til å dele det med venner, spesielt de som forstår hvor utrolig deilig det er. Men jeg tør ikke.. For de har blitt sure over ting før. Jeg er ikke nyfrelst, jeg dømmer ikke og preker ikke. 

Men feks 

Venninne: Hva skal du på senteret i morgen? 

Jeg: Jeg trenger en ny kjole til den anledningen nå snart. 

Venninne: Haha, du har jo skapet fullt. 

Jeg: Nei, de passer ikke lengre. Jeg har solgt og gitt bort mye og noe skal jeg få sydd inn. (Hun var til og med mottaker av to av dem). 

Venninne: Du gjør deg bra til, du har ikke gått ned SÅ mye. 

Jeg: Nok til at garderoben må oppdateres. 

Venninne: Du vil vel bare ha noe som er for trangt for å vise deg frem. Det gjør jo ingenting med en løs kjole! 

...sånt skjer ofte. Jeg stopper det der. Jeg orker ikke argumentere med at utringning blir for store, at stropper blir for lange, at midjen havner nesten ned på hoftene - i tillegg til at de er løse. Jeg viser meg bare frem og skryter, hvis jeg nevner noe som helst om vekt eller klesstr.. Selv om jeg ikke starter eller tar det opp uten at det er naturlig. 

Slitsomt å føle seg som en dritt, spesielt når man egentlig er skikkelig stolt. 

Anonymkode: 8b270...7ec

Åh, den er lei. 😢

Men det er lov til å dra nødløgn, eller alternative fakta som vi også kan kalle dem. For eksempel at du har lyst på noe nytt, bare fordi. Eller at du ikke føler deg fin i de gamle kjolene og har brukt de mange ganger. Du trenger jo ikke si direkte at du har blitt så tynn, liksom.

For det er litt sårt å føle at man mislykkes i noe man ønsker seg og samtidig se at andre fikser det.

Anonymkode: de343...118

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Åh, den er lei. 😢

Men det er lov til å dra nødløgn, eller alternative fakta som vi også kan kalle dem. For eksempel at du har lyst på noe nytt, bare fordi. Eller at du ikke føler deg fin i de gamle kjolene og har brukt de mange ganger. Du trenger jo ikke si direkte at du har blitt så tynn, liksom.

For det er litt sårt å føle at man mislykkes i noe man ønsker seg og samtidig se at andre fikser det.

Anonymkode: de343...118

Vet du hva, om noen klarer å gå ned i vekt så hurra for de. De skal ikke måtte juge og bli dårlig behandlet fordi de har fått til noe andre ikke klarer.

Det er utrolig dårlig å rakke ned på en venn, og ikke unne denne å glede seg over å bli normalvektig. Uansett hvor mye man selv også ønsker å bli det.

Anonymkode: ef302...18a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to overvektige venninner og har vært samme str som dem lenge. Jojo på oss alle tre. For meg løsna det for 4 år siden og først nå nylig nådde jeg matchvekt. Og jeg har hatt så lyst til å dele det med venner, spesielt de som forstår hvor utrolig deilig det er. Men jeg tør ikke.. For de har blitt sure over ting før. Jeg er ikke nyfrelst, jeg dømmer ikke og preker ikke. 

Men feks 

Venninne: Hva skal du på senteret i morgen? 

Jeg: Jeg trenger en ny kjole til den anledningen nå snart. 

Venninne: Haha, du har jo skapet fullt. 

Jeg: Nei, de passer ikke lengre. Jeg har solgt og gitt bort mye og noe skal jeg få sydd inn. (Hun var til og med mottaker av to av dem). 

Venninne: Du gjør deg bra til, du har ikke gått ned SÅ mye. 

Jeg: Nok til at garderoben må oppdateres. 

Venninne: Du vil vel bare ha noe som er for trangt for å vise deg frem. Det gjør jo ingenting med en løs kjole! 

...sånt skjer ofte. Jeg stopper det der. Jeg orker ikke argumentere med at utringning blir for store, at stropper blir for lange, at midjen havner nesten ned på hoftene - i tillegg til at de er løse. Jeg viser meg bare frem og skryter, hvis jeg nevner noe som helst om vekt eller klesstr.. Selv om jeg ikke starter eller tar det opp uten at det er naturlig. 

Slitsomt å føle seg som en dritt, spesielt når man egentlig er skikkelig stolt. 

Anonymkode: 8b270...7ec

"Er du kjolepolitiet eller? Folk må kunne kjøpe seg klær uten å redegjøre for behovet først"

Anonymkode: 458b1...b13

[AnonymBruker]

Hvorfor henger du deg opp i det da? Kan du ikke bare være stolt over din egen prestasjon og fremgang å la være å irritere deg over at din kollega klager over sin vekt mens hun spiser hamburgere. Hver og en må snu fokuset innover istedenfor utover.

Anonymkode: 220ae...bb6

[Million]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er merkelig at du bryr deg og så har jo hun noen personlige hendelser som har gjort det vanskeligere å gå skikkelig inn for dette og da er det ikke mer å snakke om. Du hadde ingenting som har holdt deg igjen så du gikk for det. Hun har hatt ting som har holdt henne igjen og gjerne fratatt henne energien og ført til at hun bare har måtte prøve å komme gjennom det. Hva du skal prate om dette for skjønner ikke jeg. Greit du har lyktes, hurra for deg. Likevel trenger du ikke briljere med det foran noen som så tydelig ikke har lyktes. Den McDonalds menyen er nok gjerne kos som hun føler behov for å slappe av med oppi det som tyngder henne. Så får det så være at det er usundt.

Anonymkode: 9af2a...48c

EH, hvor skriver ts noe om at hun går rundt og "briljerer" med vektnedgangen sin foran noen som ikke har lykkes?

Hun lever sitt nye liv som normalt, har med seg treningstøy på jobb. Hva mener du hun skal gjøre? Gjemme treningsbagen på jobb et sted før kollegaen ser den, så hun kollegaen ikke blir krenka over at noen gidder å trene og ikke hun? Gjemme sin nye slanke kropp i teltformede klær for å ikke "briljere" for kollegaen som kan bli såret over å se at noen har blitt slanke?

Nå må du skjerpe deg litt.

Endret 28. juni 2020 av Million

[AnonymBruker]

Å ja. Det er mange som ikke klarer å unne andre framgang og suksess. 

Anonymkode: ff902...5d3