Hvorfor går noen familier og noen personer gjennom livet så lett??

[SPOCA]

De aller fleste har bagasje med seg, men det handler også en del om hvordan man velger å håndtere denne bagasjen. 

Jeg kan kun snakke for meg selv, men kunne jo vært veldig bitter. Kunne vært bitter over mobbingen jeg opplevde i to omganger, deriblant fra min tidligere bestevenninne. Jeg kunne være bitter over min eksmann som banket meg opp, barnet jeg mistet på grunn av dette, at jeg nå er ufrivillig barnløs. MA'en jeg opplevde for ett år siden. Jeg kunne vært bitter over de kjære og nære jeg har mistet.

Men det nytter ikke å grave seg ned i egen selvmedlidenhet, selv om jeg også kan ha tøffe og vonde dager. Også jeg kan gråte, spesielt på dager hvor barnløsheten føles mest håpløs, eller når man tenker tilbake på de vonde minnene fra mobbingen. Men så løfter man seg opp og prøver å se videre. Finne nye holdepunkter som gjør at livet føles holdbart og godt å leve.

Nå skal det vel også sies at jeg er heldig som er født positiv, det hjelper jo på. Men alle har bagasje, stort sett. De færreste seiler gjennom livet uten noen sorg eller smerte. Og ikke alle viser den åpent heller. Det er veldig viktig å huske på. Man kan ikke alltid se sorgen eller smerten til et menneske.

Endret 21. juni 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Nightcrawler said:

Jeg gikk inn i denne tråden for å diskutere individer, ikke land. Da hadde jeg stukket nesa inn i en tråd som handlet om politikk, økonomi eller noe i den duren.

Du skjønte jo virkelig ikke poenget mitt, du? Poenget er at motgang er ikke 100% likt fordelt i det hele tatt. 

Anonymkode: 80548...179

[Khadira]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du skjønte jo virkelig ikke poenget mitt, du? Poenget er at motgang er ikke 100% likt fordelt i det hele tatt. 

Anonymkode: 80548...179

Vet du, jeg har absolutt null interesse av å diskutere med noen som prøver å få andre til å virke dumme som et argument. 

[Svartfugl]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra et annet land, mine foreldre kunne ikke et ord norsk, eller engelsk for den sakens skyld.. Jeg fikk derfor aldri hjelp med lekser etc. Jeg har heller ingen familie her lengre, da mine foreldre valgte å flytte tilbake til hjemlandet da jeg gikk på VGS. Jeg har likevel fått meg høy utdanning, god jobb, fin familie. Eier et flott hus, leier ut et annet. Bil og båt, mangler bare hytten. 
Jeg tok ansvar for eget liv, fremfor å buhu, jeg ble alene i landet i en alder av typ mindreårig..

Anonymkode: 1f0b5...9a4

Jeg tror du har et poeng, selv om det selvfølgelig vil være ting som kanskje skiller deg fra andre. Jeg tror litt for mange beskytter seg mot egne nederlag ved å si : "jeg kan ikke, jeg klarer ikke". Det vil jo ikke få dem noen vei, i alle fall ikke mot det de kunne tenkt seg å oppnå.

Når det er sagt, så vil jeg tro/håpe at du fikk kjærlighet og det du helt grunnleggende trengte av dine foreldre. Og du er kanskje intelligent, det hjelper. Ikke alle er det. Men! Du påpeker også noe som jeg synes er en undervurdert verdi i dagens samfunn, tror jeg: hardt arbeid!  Mange tror andre oppnår mye på grunn av flaks, gode forutsetninger og tilfeldige ting. Og selv om slikt har mye å si, betyr hardt arbeid mye mer! 

Da jeg studerte noe som het Ppu, trodde noen medstudenter at jeg var så innmari smart, og de spurte"hvordan rekker du å lese så mye?" (merk at det sjelden var de som var småbarnsforeldre samtidig som de var studenter som spurte om dette, de rakk påfallende nok å lese), det var studenter uten barn og deltidsjobb(og slett ikke alle, mange var flinke!). Og svaret mitt var alltid: "Jeg vet ikke, jeg bare leser det jeg skal." For skal man lære pensum, så må man lese det, eller jobbe med det på en eller annen måte, og da må man bruke tid på det.

[AnonymBruker]

ALLE har bagasje og dere har det ikke værre enn andre. Andre takler det bare anneledes/bedre og snakker ikke nødvendigvis om det. Det er ikke mer synd på deg enn noen andre - ikke lek deg i offerrollen

Anonymkode: c7e63...3d3

[prt90]

Gode gener og litt flaks

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎06‎.‎2020 den 22.35, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det ikke en av de familiene eller personene som har levd livet uten en eneste motbakke som kan bli rammet?

Anonymkode: 7cb69...9b3

Det er lov å være lei seg og trist, å sørge, men å være bitter og ønske ulykke over andre, slik du gjør, gjør bare vondt verre.

Ta tak i livet ditt i stedet for å være bitter!

Anonymkode: d8a68...2ba

[AnonymBruker]

På 20.6.2020 den 22.35, AnonymBruker skrev:

Har så enorm bitterhet etter at min mor døde.. 

Vi vokste opp med henne. Far var ikke stabil, han slet psykisk. Søsken til både mamma og pappa var godt gift og har store hus og hytter. De har barn som alltid har fått mye hjelp hjemme. 
Mamma var den beste!! Hun slet med økonomi og med at faren vår slet psykisk. Hun var tryggheten selv. 
Så omsorgsfull og god at det knapt finnes maken..

 

Hvorfor er det ikke en av de familiene eller personene som har levd livet uten en eneste motbakke som kan bli rammet? Hvorfor er det meg og mine søsken?? Som har hatt motbakke på motbakke, men vi har alltid hatt mamma som en trygghet. Men hun måtte bli syk...

Verden er så urettferdig!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 7cb69...9b3

Altså alle har sitt. Det er ikke alle som snakker høyt om sine motbakker. Man kan ikke måle hvordan noen har det sett utenfra. I de beste familier osv.. Størrelse på hus betyr ingenting! Du har hatt en trygg og god mamma i oppveksten, jeg syns du er heldig:) Jeg har vært heldig på andre arenaer, og veldig uheldig på noen. En trygg omsorgsperson når man er barn er nesten det viktigste man kan ha. Prøv å ikke bli bitter, det går bare utover deg selv.

Anonymkode: d6513...884

[AnonymBruker]

Alle har ikke masse bagasje. Mange surfer rett og slett gjennom mesteparten av livet. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Anonymkode: f6f56...67c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle har ikke masse bagasje. Mange surfer rett og slett gjennom mesteparten av livet. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Anonymkode: f6f56...67c

Fordi det er noe du tror. Jeg forteller ikke om mitt privatliv til mange, du hadde nok trodd at livet mitt var en dans på roser hvis du kjente meg. Det er ikke alle som er like åpne om hva de har opplevd i livet.

Anonymkode: 8aa8b...2e3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er noe du tror. Jeg forteller ikke om mitt privatliv til mange, du hadde nok trodd at livet mitt var en dans på roser hvis du kjente meg. Det er ikke alle som er like åpne om hva de har opplevd i livet.

Anonymkode: 8aa8b...2e3

Så det at jeg surfer gjennom livet stemmer ikke? Jeg har masse problemer som jeg ikke forteller meg selv om?

Anonymkode: f6f56...67c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle har ikke masse bagasje. Mange surfer rett og slett gjennom mesteparten av livet. Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Anonymkode: f6f56...67c

Noen får ikke psykiske plager, det har du rett i. Noen får kreft, noen mister foreldrene sine, noen kan ikke få barn, noen får syke barn osv. Alle er ikke like heldige og sånn er jo livet. Men man skal være forsiktig med å tro at alle andre har det så mye lettere. Det er noen som roper høyt om egen smerte og gjerne tror de er de eneste som har det ille. Men mange lider i stillhet. Jeg har nok et «perfekt» liv utad. Gift og drømmejobben. To friske barn og mange venner. Jeg har prøvd å ta livet mitt flere ganger fordi jeg ikke holder ut å være meg.

Anonymkode: d6513...884

[Silva Pluvialis]

Ååå kjære deg! ❤️ Dette gjorde vondt å lese. Forstår godt at du bærer en enorm sorg, TS, over å ha mistet din mor. Jeg får alltid vondt av de som har opplevd det, og jeg har bare lyst til å omfavne du/dere. Det må være helt forjævlig å oppleve. 😢

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, trådstarter.

Det er bare noen som får ALT, virker det som. Og når man prøver å takle ting, så er det alltid noen som står på sidelinjen og roper «jaja, vi har alle vårt» som et siste spark mens man allerede ligger nede. Må skjønne de fikk en kvise når de skulle på skoleball i 99 og at det var en livskrise? Helt sammenlignbart med å miste sin mor. 
Føler at de som benytter det forhatte uttrykket ofte er de som ikke har opplevd særlig motgang. De som har litt mer motgang i sekken har ofte en annen måte å forholde seg til folk på. De sier «fy faen så jævlig. Den sykdommen/ektefellen/arbeidsgiveren/etc er noe forbanna dritt.» og lar en få uttrykke det en føler om situasjonen, og så kommer det ofte en hjelpende hånd/samtale/kontakt i etterkant. De møter deg der du er. 

Anonymkode: 1dd09...99f

[AnonymBruker]

Kondolerer, TS. Skjønner godt at livet oppleves urettferdig.

Men på den annen side, det er ingen som har lovet oss at livet skal være rettferdig. Jeg er enig i de som sier at alle har sitt, samtidig som det ikke er tvil om at noen får mer enn andre. En god venninne av meg mistet to av sine unge voksne sønner i to separate ulykker, og den tredje er multihandicappet. Jeg skjønner ikke hvordan hun står oppreist,men det gjør hun.

Verden er urettferdig. Men det finnes ingen klageinstans. Det er viktig å kjenne på følelser, men også viktig å ikke bli værende i selvmedlidenheten (hvis man overhodet klarer. Det finnes sikkert de som er rammet av så utrolig mye dritt at de aldri klarer å reise seg igjen, men for de fleste av oss er det ikke et umulig prosjekt).

Livet kan være vondt og vanskelig. Men det er også skjørt. Og kort. Hvordan vil du leve dagene du har igjen? Hva tror du at din mor ville ønsket for deg?

Anonymkode: 66ece...d63

[AnonymBruker]

På 22.6.2020 den 9.16, AnonymBruker skrev:

ALLE har bagasje og dere har det ikke værre enn andre. Andre takler det bare anneledes/bedre og snakker ikke nødvendigvis om det. Det er ikke mer synd på deg enn noen andre - ikke lek deg i offerrollen

Anonymkode: c7e63...3d3

Alle har bagasje ja, men noen har en større og tyngre bagasje enn andre. Du kan ikke si at alle har det likt.

Eks A: Kari opplever flere  tunge samlivsbrudd. Hun mister en bror i en ulykke og får kreft i livmoren som preger henne livet ut. Blir ufør som 34 åring. 

Eks B : Mari gifter seg som 22 åring og får 2 barn. Hun har lyst å skille seg når hun er 40 år og flytter ut. Blir sammen med ny mann 3 mnd senere, gifter seg året etterpå.

Dette er grovt skissert livene til to jeg kjenner. Begge to har bagasje men Karis bagasje er mer heavy enn Maris og er vel mer som en bagatell i forhold. 

Anonymkode: 0ad07...06c

[AnonymBruker]

Kondolerer med din mor.. må være helt forferdelig. ❤️

jeg er en av de som aldri har hatt noen tunge motbakker enda. Men de kommer nok.. ingen lever evig og jeg har mange å miste 😢 gruver meg veldig til den dagen men er takknemlig for hver dag med de ❤️ 

Anonymkode: a3eaa...e70

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 15.43, AnonymBruker skrev:

For ett lite reflektert innlegg. 

Om du ser på deg selv er du blant de 10% heldigste i verden, sannsynligvis mer. Bare det å være født i Norge, med muligheter, det å være mett, ha tak over hodet, ikke leve med jevnlige overgrep. Ha mulighet for skolegang. Kunne gifte deg med den du vil. Og veldig mye mer. 

Anonymkode: 1857f...ad0

Det er faktisk ikke alle som vokser opp med alt dette i Norge heller. 

Anonymkode: ce4e2...197

[AnonymBruker]

På 20.6.2020 den 22.35, AnonymBruker skrev:

Har så enorm bitterhet etter at min mor døde.. 

Vi vokste opp med henne. Far var ikke stabil, han slet psykisk. Søsken til både mamma og pappa var godt gift og har store hus og hytter. De har barn som alltid har fått mye hjelp hjemme. 
Mamma var den beste!! Hun slet med økonomi og med at faren vår slet psykisk. Hun var tryggheten selv. 
Så omsorgsfull og god at det knapt finnes maken..

 

Hvorfor er det ikke en av de familiene eller personene som har levd livet uten en eneste motbakke som kan bli rammet? Hvorfor er det meg og mine søsken?? Som har hatt motbakke på motbakke, men vi har alltid hatt mamma som en trygghet. Men hun måtte bli syk...

Verden er så urettferdig!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 7cb69...9b3

Det er selvfølgelig utrolig trist å miste noen, og når en har andre plager med seg gjennom livet. Men i forhold til det at noen aldri støter på særlige motbakker: kan være det er lett å leve. Men det enkleste er faktisk ikke alltid best. Det er faktisk noe fint med det å klatre opp igjen når en har vært nede, spesielt med fine folk rundt seg. Livet er urettferdig, men et helt 'perfekt' liv er nok heller ikke det beste. Ting forandrer seg og blir aldri det samme igjen, men midt oppi alt kaoset kan forandring også være en fin ting! 

Anonymkode: a7d60...ad0

[youcancallmejune]

Det kommer ingenting godt ut av å sammenligne sine egne lidelser med andres. Absolutt ingenting, bare misunnelse, bitterhet og andre negative følelser. Det er mye bedre å fokusere på det positive man har og har hatt. Du har hatt en fantastisk mor. Selv om du gjerne ville hatt henne mye lenger fikk du i alle fall mange gode år med henne. Mange er ikke like heldige, og det er som flere andre her har sagt til deg ikke alltid at andre har det så lett som det ser ut til utenfra. Man skal selvfølgelig ta seg tid til å sørge når man har mistet noen, men før eller senere må man reise seg hvis man skal komme videre. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden moren din døde, men hvis det er snakk om år er det nok på tide å legge fra deg tankene om hvor urettferdig livet er. Man får utdelt de kortene man får og må gjøre det beste man kan ut av dem, for å si det brutalt.