Tillit til behandlere

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog regelmessig og synes det er en slags trygghet å ha de timene. Psykologen virker være en grei person og til å stole på og i det hele tatt. Allikevel kjennes det etter flere måneder fortsatt umulig å være helt ærlig. Er så opptatt av at vedkommende ikke skal oppfatte meg som helt skrudd hvis jeg deler de greiene som faktisk er ganske ille. Han har nok inntrykk av at det går mye bedre enn det det gjør og jeg føler at jeg har veldig mye usagt etter timene. Vi snakker om mer hverdagslige ting, men jeg går ikke inn på de temaene som virkelig står i veien for meg. Tør ikke, av forskjellige grunner. 

Unngår stort sett å snakke om selvskading, selvmordstanker og andre ideer som jeg selv vet er litt på kanten av det normale. Vet på en måte selv hvor galt det høres ut, så med den innsikten deler jeg helst ikke. 

Hvor mye forteller du til lege eller psykolog? Går det egentlig an å være helt ærlig? Føler jeg har veldig kontroll på relasjonen, hvilket inntrykk jeg gir og hva psykolog kommer til å tenke/skrive etterpå. Det er vel kanskje ikke helt poenget med disse timene, men kan ikke la være å styre alt så lenge jeg vet hvordan. Gir det mening? 

Anonymkode: d5245...c0f

[AnonymBruker]

Kan du snakke med behandler om dette? Om du ikke er ærlig vil behandlingen ha begrenset verdi. Jeg brukte lang tid på å åpne meg, nå klarer jeg det mye mer. Det hjalp å gi fra meg kontrollen i timene, det murte bare meg selv inne.

Anonymkode: a2b34...aaf

[AnonymBruker]

Psykologen vil ikke syntes ideene dine er unormale. Sånne ting hører de hver eneste dag så bekymre deg ikke. Dessuten vet hun det vel alt om det står i henvisningen din dit. 

 

Anonymkode: 42371...b0e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du snakke med behandler om dette? Om du ikke er ærlig vil behandlingen ha begrenset verdi. Jeg brukte lang tid på å åpne meg, nå klarer jeg det mye mer. Det hjalp å gi fra meg kontrollen i timene, det murte bare meg selv inne.

Anonymkode: a2b34...aaf

Jeg vet hele poenget er å jobbe med disse tankene, men det virker helt umulig å uoppfordret fortelle om dette andre. Hva mener du med at du ga fra deg kontrollen? Jeg klarer bare ikke si ting som jeg vet høres gale ut, selv om det er sånn. Terskelen er sikkert høy for at det skjer, men jeg har en frykt for å bli lagt inn igjen hvis jeg sier feil ting. 

Anonymkode: d5245...c0f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen vil ikke syntes ideene dine er unormale. Sånne ting hører de hver eneste dag så bekymre deg ikke. Dessuten vet hun det vel alt om det står i henvisningen din dit. 

 

Anonymkode: 42371...

Han har sikkert hørt det før, men det vil ikke si at det er helt normalt. I henvisningen min står det mye rart, men nå er jeg jo så mye bedre. Vil ikke "skuffe" de rundt meg (familie, venner, behandlere) med å vise at det fortsatt ikke går så bra. Er på et nivå som er bedre enn jeg har vært, som tilsier at jeg har kraft til å opprettholde en ganske grei fasade og da går det på automatikk. Skal tilbake på jobb og alt. Sier ja til å begynne å jobbe så og så mye, men har jo ikke styring på disse oppgavene. Jeg sier bare ja jeg, så får vi se åssen det går. 

Anonymkode: d5245...c0f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet hele poenget er å jobbe med disse tankene, men det virker helt umulig å uoppfordret fortelle om dette andre. Hva mener du med at du ga fra deg kontrollen? Jeg klarer bare ikke si ting som jeg vet høres gale ut, selv om det er sånn. Terskelen er sikkert høy for at det skjer, men jeg har en frykt for å bli lagt inn igjen hvis jeg sier feil ting. 

Anonymkode: d5245...c0f

Det er ganske høy terskel for å bli lagt inn :) Dessuten er det garantert ikke noe behandleren din ikke har hørt før. Vet hvordan du har det, føler på det samme selv. Vil du derimot bli friskere må du være ærlig, det er da man får utbytte av timene. Det er veldig vanskelig i starten, men det blir lettere og lettere, lover! Masse lykke til TS, dette klarer du <3 Du skuffer ingen, livet går opp og ned, fasaden sprekker til slutt om du ikke har det bra inni deg. Ta vare på deg selv

Anonymkode: c0a6a...7ea

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til psykolog regelmessig og synes det er en slags trygghet å ha de timene. Psykologen virker være en grei person og til å stole på og i det hele tatt. Allikevel kjennes det etter flere måneder fortsatt umulig å være helt ærlig. Er så opptatt av at vedkommende ikke skal oppfatte meg som helt skrudd hvis jeg deler de greiene som faktisk er ganske ille. Han har nok inntrykk av at det går mye bedre enn det det gjør og jeg føler at jeg har veldig mye usagt etter timene. Vi snakker om mer hverdagslige ting, men jeg går ikke inn på de temaene som virkelig står i veien for meg. Tør ikke, av forskjellige grunner. 

Unngår stort sett å snakke om selvskading, selvmordstanker og andre ideer som jeg selv vet er litt på kanten av det normale. Vet på en måte selv hvor galt det høres ut, så med den innsikten deler jeg helst ikke. 

Hvor mye forteller du til lege eller psykolog? Går det egentlig an å være helt ærlig? Føler jeg har veldig kontroll på relasjonen, hvilket inntrykk jeg gir og hva psykolog kommer til å tenke/skrive etterpå. Det er vel kanskje ikke helt poenget med disse timene, men kan ikke la være å styre alt så lenge jeg vet hvordan. Gir det mening? 

Anonymkode: d5245...c0f

Slutt å kast bort skattebetalernes penger, og gi heller plassen din til de som er motivert for å få det bedre med seg selv. 

Kan du ikke være ærlig med behandleren din etter en stund så minimerer du sannsynligheten for å få det bedre med deg selv betraktelig. Synes alle korta burde bli lagt på bordet etter en måned eller to så fremt du går ukentlig til behandling. 

Gjør deg selv en av to tjenester

- Vil du fortsatt skjule det du har på hjertet, slutt med behandling. 

- Legg alle korta på bordet så kanskje du øker sannsynligheten for å få det bedre med deg selv. 

 

Anonymkode: b6e31...f12

[HerKommerMummi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å kast bort skattebetalernes penger, og gi heller plassen din til de som er motivert for å få det bedre med seg selv. 

Kan du ikke være ærlig med behandleren din etter en stund så minimerer du sannsynligheten for å få det bedre med deg selv betraktelig. Synes alle korta burde bli lagt på bordet etter en måned eller to så fremt du går ukentlig til behandling. 

Gjør deg selv en av to tjenester

- Vil du fortsatt skjule det du har på hjertet, slutt med behandling. 

- Legg alle korta på bordet så kanskje du øker sannsynligheten for å få det bedre med deg selv. 

 

Anonymkode: b6e31...f12

Skjerp deg! Hva får du ut av å være så slem?

TS! Det er helt normalt og holde ting skjult for behandler. Kanskje føler du deg trygg nok til å dele mer etterhvert. Hvis ikke så får du jo uansett noe ut av samtalene. 

[AnonymBruker]

"Nå har jeg gått her en stund og det er dessverre mye jeg ikke klarer å si. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bli komfortabel med å snakke om det"

Anonymkode: 9adf7...b53

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å kast bort skattebetalernes penger, og gi heller plassen din til de som er motivert for å få det bedre med seg selv. 

Kan du ikke være ærlig med behandleren din etter en stund så minimerer du sannsynligheten for å få det bedre med deg selv betraktelig. Synes alle korta burde bli lagt på bordet etter en måned eller to så fremt du går ukentlig til behandling. 

Gjør deg selv en av to tjenester

- Vil du fortsatt skjule det du har på hjertet, slutt med behandling. 

- Legg alle korta på bordet så kanskje du øker sannsynligheten for å få det bedre med deg selv. 

 

Anonymkode: b6e31...f12

Så streng du var da. Man må prøve så klart, men å stresse noen funker ikke. Da går alt i stå og blir hemmet av stress. Skriv lapper. Det gjør jeg enda etter 8 år. 

Anonymkode: 42371...b0e

[Purple_Pixiedust]

Det er ikke alltid lett å dele tunge ting. En tanke kan være å skrive det ned. Nå må du ikke misforstå meg for jeg mener det ikke som kritikk, men som et velment råd kanskje. At hvis du holder tilbake det du faktisk trenger hjelp med, så kaster du bort din og behandler sin tid. Du kan også risikerer at hn vil oppfatte deg som såpass frisk at behandlingen avsluttes. 

Familie og venner får ikke vite om at du deler disse tankene. Så lenge du ikke er akutt suicidal og har umiddelbare planer så blir du ikke lagt inn mot din vilje. Det er mye mer normale tanker enn du kanskje tror. Jeg har de selv regelmessig, men jeg snakker stort sett åpent om det til hjelpeapparatet. Det blir lettere å bære og jeg kommer jo ingen vei hvis jeg er uærlig. 

Terapi er et samarbeid og din oppgave i dette samarbeidet er å være så ærlig som mulig. Hn vil ikke dømme deg. Jeg har fortalt om ting jeg har gjort som virkelig ikke er bra (har ikke skadet noen) og selv da har jeg blitt møtt med respekt. 

Jeg ser ikke hva jeg skal få ut av terapi hvis jeg ikke er ærlig. Det samme gjelder jo deg. Hvis du ønsker å bli bedre så må du være snill med deg selv og legge igjen fasaden utenfor psykologens kontor. Inne på kontoret kan du vise akkurat hvordan du har det. Det er en trygg plass å gjøre nettopp det. Det er jo derfor du er der.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, HerKommerMummi skrev:

Skjerp deg! Hva får du ut av å være så slem?

TS! Det er helt normalt og holde ting skjult for behandler. Kanskje føler du deg trygg nok til å dele mer etterhvert. Hvis ikke så får du jo uansett noe ut av samtalene. 

Skjerpe meg? 

La oss si at du blir skadet i en bilulykke og brekker ryggen. Etter behandling på sykehus så blir du overført for rehabilitering på Sunnaas eller lignende. Har du sett hvordan de menneskene må jobbe for å bli friske, de strever med treningen så tårene triller i smerte. Hvis de ikke gjør den egeninnsatsen hvorfor skal de oppta plass på rehabilitering når det er andre som er enda mer motivert for å bli bedre. 

Hva skiller seg egentlig med en som har psykiske lidelser, hvorfor skal de få frikort til å bare sitte å glo i veggen og ikke komme utenfor komfortsonen? 

De med psykiske lidelser sier det jo så fint selv, de skulle ønske psykiske lidelser ble mer sidestilt med somatiske lidelser - vel, dem om det. Det må gå begge veier, personen med psykiske lidelser må få fingeren ut av ratata og gjøre egeninnsatsen som å legge korta på bordet. 

Nå må samfunnet slutte å behandle de med psykiske lidelser som snøflak og sette krav til de - krav som ikke er uoppnåelige, men tydelige, og som man vet fungerer for å bli bedre. Det minste kravet burde være at pasienten legger kortene på bordet og forteller alt med brutal ærlighet. 

Anonymkode: b6e31...f12

[AnonymBruker]

Kan like gjerne snakke om alt jeg... behandler har vel skjønt det er noe «galt» etter mislykket forsøk på selvmord, men med gjenoppliving osv... Så... vær ærlig du også, før det går så langt  det gir så mange konsekvenser i etterkant av slike ting.. ekstra belastende for seg selv, men de rundt også...

Anonymkode: 3a5fa...bca

[AnonymBruker]

Støtter forslag ovenfor her om at du starter med å fortelle at det er mange ting du ikke tør å fortelle. Så kan du kanskje fortelle litt om hvorfor du er redd for dette og om frykten din for å bli innlagt. Så vil behandleren trygge deg på det. Hjelpe deg å finne måter du kan greie å fortelle det på. Og så tar dere det derfra.

Jeg er ganske sikker på at du ikke kommer til å bli innlagt, da må man faktisk være i veldig dårlig form. Akkurat nå risikerer du antagelig det motsatte, at du blir vurdert som for frisk til å fortsette behandling.

Anonymkode: b889c...da6

[HerKommerMummi]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjerpe meg? 

La oss si at du blir skadet i en bilulykke og brekker ryggen. Etter behandling på sykehus så blir du overført for rehabilitering på Sunnaas eller lignende. Har du sett hvordan de menneskene må jobbe for å bli friske, de strever med treningen så tårene triller i smerte. Hvis de ikke gjør den egeninnsatsen hvorfor skal de oppta plass på rehabilitering når det er andre som er enda mer motivert for å bli bedre. 

Hva skiller seg egentlig med en som har psykiske lidelser, hvorfor skal de få frikort til å bare sitte å glo i veggen og ikke komme utenfor komfortsonen? 

De med psykiske lidelser sier det jo så fint selv, de skulle ønske psykiske lidelser ble mer sidestilt med somatiske lidelser - vel, dem om det. Det må gå begge veier, personen med psykiske lidelser må få fingeren ut av ratata og gjøre egeninnsatsen som å legge korta på bordet. 

Nå må samfunnet slutte å behandle de med psykiske lidelser som snøflak og sette krav til de - krav som ikke er uoppnåelige, men tydelige, og som man vet fungerer for å bli bedre. Det minste kravet burde være at pasienten legger kortene på bordet og forteller alt med brutal ærlighet. 

Anonymkode: b6e31...f12

Må være deilig å se så få nyanser. 

[AnonymBruker]

Slutt å kast bort tiden til behandleren din og gi plassen til en som vil nyttiggjøre seg av den. Det er tusenvis av mennesker i kø som ønsker å bli friske fremfor dulling og kaffesnakk .

Anonymkode: a9aa7...4ba

[AnonymBruker]

TS her. 

Ser absolutt hva dere mener med sløsing av ressurser. Tenker en del på dette og blir oppgitt over meg selv. Samtidig er noe av utfordringen min nettopp at jeg ikke stoler på folk. Mulig jeg slutter etter ferien. Nå har vi en pause i behandlingen over noen uker uansett så får jeg litt tid til å se hvordan det går uten disse samtalene. Tror egentlig også at jeg er litt sånn lost case. 

Anonymkode: d5245...c0f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Ser absolutt hva dere mener med sløsing av ressurser. Tenker en del på dette og blir oppgitt over meg selv. Samtidig er noe av utfordringen min nettopp at jeg ikke stoler på folk. Mulig jeg slutter etter ferien. Nå har vi en pause i behandlingen over noen uker uansett så får jeg litt tid til å se hvordan det går uten disse samtalene. Tror egentlig også at jeg er litt sånn lost case. 

Anonymkode: d5245...c0f

Jeg er sikker på at du med god innsats klarer å finne titusen unnskyldninger på hvorfor du ikke klarer å komme deg ut av komforsonen.. 

Et annet problem med dette er det som kalles overdiagnosering - det vil si at en psykolog kanskje ville brukt 10 enkelttimer på å hjelpe pasienten å sortere tanker og få vedkommende inn på rett spor, så blir resten jobben opp til pasienten. Men så har du dessverre de behandlerne som ikke klarer å få til noe på 50 timer med en pasient med samme diagnose. Og den største årsaken til det er at behandleren lar pasienten styre behandlingsopplegget og ikke dem selv. 

Ut i fra det du skriver så er du kanskje den pasienten som motarbeider behandleren din, fordi du bare synes det er så rett for deg å gjøre det slik. 

Kom deg ut av komforsonen og start aktiv behandling med din behandler- for når alt kommer til alt, uten at pasienten bidrar så kommer heller ikke behandlingen noen vei. 

Anonymkode: b6e31...f12

[AnonymBruker]

1 time siden, HerKommerMummi skrev:

Må være deilig å se så få nyanser. 

Er det bedre å ha et slikt tunellsyn hvor pasienten skal behandles som snøflak, og hvor pasienten styrer behandlingen sin selv - da med visshet om at det ikke fører noen vei sted.. Slik som TS i dette tilfellet, hun kommer til å gå inn og ut av behandling i en årrekke fordi hun ikke ble satt krav til. Hvor hun kan gjøre akkurat som hun ønsker under behandling.

Jeg skulle likt å se en person med somatiske plager kunne oppføre seg likedan. Legene hadde til syvende og sist rettet sterk kritikk til pasientens manglende innsats for å bli frisk. 

Anonymkode: b6e31...f12

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Ser absolutt hva dere mener med sløsing av ressurser. Tenker en del på dette og blir oppgitt over meg selv. Samtidig er noe av utfordringen min nettopp at jeg ikke stoler på folk. Mulig jeg slutter etter ferien. Nå har vi en pause i behandlingen over noen uker uansett så får jeg litt tid til å se hvordan det går uten disse samtalene. Tror egentlig også at jeg er litt sånn lost case. 

Anonymkode: d5245...c0f

Lost case? Du har jo et normalt liv til tross. Du har familien din, du har venner, du har jobb. Det er utrolig mange mennesker der ut som er så syke at de bare kan drømme om å klare disse tingene.

Jeg støtter personen som skriver at du burde gi plassen til noen som faktisk ønsker å bli bedre.

Anonymkode: 3de9c...29d