Arr etter selvskading og jobb.

[AnonymBruker]

Jeg har har en del arr på armen etter selvskading. Mange år siden jeg sluttet. Jeg skjemst og hater det. Jeg går nesten aldri i t-skjorte eller noe når jeg er med familie, eller på jobb. Gruer meg alltid til sommeren da det er så varmt med genser. 

jeg jobber med barn, og synes det blir feil å gå med t skjorte sånn at arrene vises. Hva synes dere? 
 

dere som har arr, tenker dere over det? Dekker dere det til på jobb, ute blant folk osv? 

Anonymkode: 57ee3...83b

[AnonymBruker]

Jeg tatoverte over de. Angrer som en hund at jeg gjorde noe så tåpelig. 

Anonymkode: ae2c1...79d

[AnonymBruker]

Lurer på hvem som først startet med det så d ble en teit motegreie.... 

Anonymkode: 3323d...2c8

[Gjest Peanut]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

dere som har arr, tenker dere over det? Dekker dere det til på jobb, ute blant folk osv? 

Anonymkode: 57ee3...83b

Å slutte med selvskading krever en enorm styrke. Arr er et bevis på overlevelse- at man dro seg selv ut av mørket. Det er ingenting å skamme seg over, eller gjemme for andre.

Jeg tenker ikke over det. Jeg bruker riktignok litt foundation over da de ikke er så gamle. Går ut i det jeg vil. 

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Angrer som en hund at jeg gjorde noe så tåpelig. 

Anonymkode: ae2c1...79d

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer på hvem som først startet med det så d ble en teit motegreie.... 

Anonymkode: 3323d...2c8

Dere har jo ikke skjønt noen ting 

[AnonymBruker]

Bær arrene du har, og ikke skam deg for at du har hatt det så vondt at du måtte få utløp for det i form av fysisk smerte! Det er vanskelig å forklare barn hva det er, og du trenger ikke forklare det til dem.

Jeg har vært (og har enda perioder som) selvskader. Har mange arr overalt. Noen arr er mer synlige enn andre, men jeg har sluttet å skamme meg over det da jeg er åpen om det jeg sliter med.

Anonymkode: c7e07...0bd

[Khadira]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bær arrene du har, og ikke skam deg for at du har hatt det så vondt at du måtte få utløp for det i form av fysisk smerte! Det er vanskelig å forklare barn hva det er, og du trenger ikke forklare det til dem.

Jeg har vært (og har enda perioder som) selvskader. Har mange arr overalt. Noen arr er mer synlige enn andre, men jeg har sluttet å skamme meg over det da jeg er åpen om det jeg sliter med.

Anonymkode: c7e07...0bd

Jeg har selv jobbet i barnehage, og der fikk jeg spørsmål om alt fra kviser i ansiktet til tatoveringer. Barn er nysgjerrige, de spør om ting. Tidligere selvskadere eller folk med god innsikt i psykisk helse vil sikkert si som du, at det ikke er noe man bør skamme seg over. Nå vet ikke jeg hvordan jobb TS har, men det er naturlig for barn å spørre hvis de er nysgjerrige på noe. 

[AnonymBruker]

Tenker vel ca like mye over arrene mine som skuldrene mine. 

Anonymkode: 4aac4...581

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nightcrawler skrev:

Jeg har selv jobbet i barnehage, og der fikk jeg spørsmål om alt fra kviser i ansiktet til tatoveringer. Barn er nysgjerrige, de spør om ting. Tidligere selvskadere eller folk med god innsikt i psykisk helse vil sikkert si som du, at det ikke er noe man bør skamme seg over. Nå vet ikke jeg hvordan jobb TS har, men det er naturlig for barn å spørre hvis de er nysgjerrige på noe. 

Hva svarte du da? Jeg jobber i barnehage  men tenker mest over de andre ansatte og foreldrene! Redd for hva de tenker..

Anonymkode: 57ee3...83b

[Khadira]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva svarte du da? Jeg jobber i barnehage  men tenker mest over de andre ansatte og foreldrene! Redd for hva de tenker..

Anonymkode: 57ee3...83b

Jeg har ikke arr etter selvskading synlig, jeg fikk spørsmål om kviser og tatoveringer bare. Har ikke arr på lett synlige steder, heldigvis. Skjønner veldig godt at du tenker på hvordan reaksjoner du vil kunne få. Det eneste jeg kan si som jeg tror (og håper) kan være en liten trøst, er at det i dagens samfunn er om ikke mer åpenhet, iallfall mer forståelse rundt selvskading. Forhåpentligvis vil ingen stille deg til veggs for noe de strengt tatt ikke har noe med.

Endret 16. juni 2020 av Nightcrawler

[AnonymBruker]

Nå er det mange år siden jeg fikk mine, er godt over 40 nå, så 25 år siden eller noe siden sist. Så mange synes kun når jeg blir brun, noen få er tydlige hele tiden. Men barn har jeg sagt at jeg var syk, og fikk da slike arr. Det godtar de fleste. Ungdommer forteller jeg det akkurat slik det var. Legger inget i mellom, for da er det lettere for de å forstå at det er absolutt siste utvei.

Jeg har aldri fått et eneste spørsmål av voksne mennesker hva det er og hva jeg har gjort. Men jeg forteller ofte selv. Da jeg synes det er greit jeg bryter isen, slik det ikke blir en snakk.  Jeg har vært veldig psyk, ble veldig bra, og vært veldig psyk igjen. Ikke noe å skjemmes for,

Anonymkode: 2d5a0...829

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nightcrawler skrev:

Jeg har selv jobbet i barnehage, og der fikk jeg spørsmål om alt fra kviser i ansiktet til tatoveringer. Barn er nysgjerrige, de spør om ting. Tidligere selvskadere eller folk med god innsikt i psykisk helse vil sikkert si som du, at det ikke er noe man bør skamme seg over. Nå vet ikke jeg hvordan jobb TS har, men det er naturlig for barn å spørre hvis de er nysgjerrige på noe. 

Riktigere sagt er vel at man ikke trenger å gi et sant svar til barn når de spør. Jeg har selv barn, har gått i kortermede skjorter og fått spørsmål fra barnet mitt og barn i barnehagen hva det er. Jeg svarer bare at noen har slike arr, mens andre ikke har det. Alles kropp er forskjellige. 

Anonymkode: c7e07...0bd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det mange år siden jeg fikk mine, er godt over 40 nå, så 25 år siden eller noe siden sist. Så mange synes kun når jeg blir brun, noen få er tydlige hele tiden. Men barn har jeg sagt at jeg var syk, og fikk da slike arr. Det godtar de fleste. Ungdommer forteller jeg det akkurat slik det var. Legger inget i mellom, for da er det lettere for de å forstå at det er absolutt siste utvei.

Jeg har aldri fått et eneste spørsmål av voksne mennesker hva det er og hva jeg har gjort. Men jeg forteller ofte selv. Da jeg synes det er greit jeg bryter isen, slik det ikke blir en snakk.  Jeg har vært veldig psyk, ble veldig bra, og vært veldig psyk igjen. Ikke noe å skjemmes for,

Anonymkode: 2d5a0...829

Dette var ikke dumt altså! God forklaring. Ærlig uten å gå inn på det. Selv om jeg ikke jobber i barnehage selv, vil jeg nok bruke denne fremover.

Anonymkode: c7e07...0bd

[AnonymBruker]

Jeg har det samme problemet. Er 8 år siden jeg sluttet med selvskading, men har store og synlige arr. Jobber i barnehage, og bruker gensere på jobb i denne varmen (er dritt varmt). 
jeg har tenkt å tatovere over dem når jeg har råd for jeg kommer ikke til å vise armene mine på jobben pågrunn av foreldrene. Jeg hater når folk stirrer eller spør spørsmål for det er ett kapittel i livet som jeg er ferdig med. Mine råd til deg er enten å heve deg over det og ikke tenke på hva andre sier, eller å tatovere over dem. 

Anonymkode: 3b977...a51

[dillyduzit]

Stirrer og spør folk sier jeg bare at jeg hadde det ikke så bra og fikk meg noen arr da jeg var yngre (når små barn spør), om voksne ikke respekterer arrene sier jeg det rett ut at jeg hadde en svært tung barndom og at jeg var syk. Jeg vet at sjefen min har sett dem, uten å nevne noen ting og lar det være. Eneste jeg muligens har merket noe på er når jeg sier jeg er sliten og litt borte, skjønner hun det bedre nå. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri selvskadet, jeg kjenner litt til det gjennom mennesker jeg har møtt på min vei, som har gjort det. 

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg hadde vært svært skeptisk.

De har vært klin gærne og ekstremt usympatiske, alle som en. Sånn selvopptatte, overtolkende, føleri spy preik. Disse barnehage pedagogene er jo gjerne litt slik så uansett, så selvskader personligheten på toppen hadde fått alarmene til ule. 

Jeg hadde vært svært så skeptisk om ungene mine skulle hatt flere timer med folk med psykiatri historie. 

Hadde jeg vært sjefen din, hadde det vært helt uaktuelt å vise dette til unger i barnehagen. De trenger virkelig ikke å skulle forholde seg til det. 

Anonymkode: 2dfb4...cd6

[AnonymBruker]

Jeg har mange arr. Jeg jobber ikke med barn, men jeg driter i om arrene syns. Jeg kutter meg fortsatt, men ikke på armene. Jeg har tatovert over en del. Jeg har aldri skjems over det. Grunnen til at jeg kutter meg er fordi jeg trenger å se blodet renne så jeg kan se at jeg lever. Jeg klarer ikke å slutte. 
 

Jeg syns ikke du skal trenge å skjule det Ts. Hvorfor skal du det? Har du ferske arr fortsatt? Dekk de, men gamle arr.. gi faen. Vær deg selv. Du gjorde det for en grunn, ikke sant? Ikke skam deg! 

Anonymkode: 6dfb1...44e

[dillyduzit]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri selvskadet, jeg kjenner litt til det gjennom mennesker jeg har møtt på min vei, som har gjort det. 

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg hadde vært svært skeptisk.

De har vært klin gærne og ekstremt usympatiske, alle som en. Sånn selvopptatte, overtolkende, føleri spy preik. Disse barnehage pedagogene er jo gjerne litt slik så uansett, så selvskader personligheten på toppen hadde fått alarmene til ule. 

Jeg hadde vært svært så skeptisk om ungene mine skulle hatt flere timer med folk med psykiatri historie. 

Hadde jeg vært sjefen din, hadde det vært helt uaktuelt å vise dette til unger i barnehagen. De trenger virkelig ikke å skulle forholde seg til det. 

Anonymkode: 2dfb4...cd6

Wow snakk om å gre alle sammen under samme kam. Noen av de flotteste menneskene jeg kjenner har vært selvskadere, de er sympatiske, så langt fra gærne som over hodet mulig, de stiller opp og tenker på alle andre enn seg selv. Ikke døm en person fordi hun du kjente for 30 år siden drev med selvskading og var klin kokos.

Endret 17. juni 2020 av dillyduzit

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri selvskadet, jeg kjenner litt til det gjennom mennesker jeg har møtt på min vei, som har gjort det. 

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg hadde vært svært skeptisk.

De har vært klin gærne og ekstremt usympatiske, alle som en. Sånn selvopptatte, overtolkende, føleri spy preik. Disse barnehage pedagogene er jo gjerne litt slik så uansett, så selvskader personligheten på toppen hadde fått alarmene til ule. 

Jeg hadde vært svært så skeptisk om ungene mine skulle hatt flere timer med folk med psykiatri historie. 

Hadde jeg vært sjefen din, hadde det vært helt uaktuelt å vise dette til unger i barnehagen. De trenger virkelig ikke å skulle forholde seg til det. 

Anonymkode: 2dfb4...cd6

Oi...😅 det der hjalp ikke. 
jeg har aldri vært gal, eller usympatisk. 😝er veldig snill og veldig rolig 🤣

Anonymkode: 57ee3...83b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, dillyduzit skrev:

Wow snakk om å gre alle sammen under samme kam. Noen av de flotteste menneskene jeg kjenner har vært selvskadere, de er sympatiske, så langt fra gærne som over hodet mulig, de stiller opp og tenker på alle andre enn seg selv. Ikke døm en person fordi hun kjente for 30 år siden drev med selvskading og var klin kokos.

🤍🤍

Anonymkode: 57ee3...83b

[AnonymBruker]

Jeg har det selv, hele armen er helt «hakkete» Og det blir jo mye spørsmål og titting, men jeg sier bare at det ble sånn når jeg var syk, men jeg er frisk nå. De godtar det og spør ikke igjen  

Anonymkode: a6386...728