Arr etter selvskading og jobb.

[Banankaka04]

Om du føler deg mest komfortabel når arrene er dekket til, så dekker du dem til... Det finnes helt sikkert mange forskjellige måter å dekke til arr på... På den andre siden, tenker jeg at du er sykt kul om du våger å ikke skjule arrene... Arr etter selvskading viser bare at du er veldig sterk, at du er en «survivor»! Barn blir nok ikke traumatisert av å se noen arr, og om de stiller spørsmål, trenger du ikke å si det som det er om du ikke ønsker det... Gjør det som du tenker er best for deg!

Endret 17. juni 2020 av Banankaka04

[AnonymBruker]

1 time siden, Banankaka04 skrev:

Om du føler deg mest komfortabel når arrene er dekket til, så dekker du dem til... Det finnes helt sikkert mange forskjellige måter å dekke til arr på... På den andre siden, tenker jeg at du er sykt kul om du våger å la være å skjule dem... Arr etter selvskading viser bare at du er veldig sterk, og at du er en «survivor»! Barn blir nok ikke traumatisert av å se noen arr... Om de stiller spørsmål, trenger du ikke å si det som det er om du ikke ønsker oppmerksomhet rundt det... Gjør det som du tenker er best for deg!

Ja, jeg føler meg mest komfortable når jeg dekker de til, men det er så grusomt varmt å ha på seg genser. Blir dårlig humør av å gå rundt i genser og får nesten heteslag av det, mens andre går i t-skjorte uten arr.😅 Blir så sint på meg selv for at jeg har skadet meg, angrer meg i hel.  Har dessverre ikke råd til tatovering, men har vurdert tatovering. Har sett andre som har tatovert over, ser arrene selv med tatovering

Anonymkode: 57ee3...83b

[AnonymBruker]

Dere går til psykolog håper jeg? 

Anonymkode: ba7c7...978

[AnonymBruker]

Eg er pedleiar og har "skjult" mine I mange år. Folk stirre ikkje på armane mine når eg vaske hender med oppbretta ermer. Det er ikkje hemmelig heller, det har ikkje vore eit tema. Synest det er heilt fint. Eg viste ikkje at eg som ble mishandlet fleire år seinare kom til å opparbeida meg eit normalt liv. Eg er ganske privat av meg. 

Anonymkode: f3937...470

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere går til psykolog håper jeg? 

Anonymkode: ba7c7...978

Herlighet 😛 nei, jeg er ferdig hos psykolog for jeg er frisk!! Trenger ikke vær syk selv om en skadet seg for 10 år siden liksom.. 

Anonymkode: 57ee3...83b

[AnonymBruker]

Jeg har også arr. Men jeg skjemmes ikke over dem. De er jo en del av den jeg er idag. Prøver heller ikke å skjule dem. 

Det er nå bare slik. De er jo hvite nå, så tydelig at de er gamle. 

Anonymkode: 89a0e...5e9

[AnonymBruker]

Som foreldre i barnehage og som leder som har hatt en med synlige arr på jobb så ville jeg valgt å være meg selv om jeg var deg. Forklare barna, slik som andre sier, at du har vært syk og dermed fikk slike arr. Foreldre vil gjerne glo, men neppe spørre deg. De vil derimot kanskje spørre de andre ansatte. Så jeg ville informert de andre ansatte og styrer, for det er de du vil måtte omgås med og det er de som kanskje vil få spørsmålene.
At folk glor kan man ikke gjøre noe med, det eneste man kan gjøre noe med er om du tar deg nær av de glor.

Du er deg, arrene er en del av deg, de er en del av din fortid og din tidligere psykiske sykdom.
Vi har alle godt av å bli eksponert for det som ikke er A4.
 

Anonymkode: 558d8...357

[AnonymBruker]

Helt prosaisk tips:

Hva med en tynn langermet bluse i f eks indisk bomull e.l. i stedet for genser? Jeg går noen ganger i langermet for ikke å bli brent i syden f eks, og det er ikke så mye varmere om stoffet er tynt.

Anonymkode: 1a30d...b4e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har har en del arr på armen etter selvskading. Mange år siden jeg sluttet. Jeg skjemst og hater det. Jeg går nesten aldri i t-skjorte eller noe når jeg er med familie, eller på jobb. Gruer meg alltid til sommeren da det er så varmt med genser. 

jeg jobber med barn, og synes det blir feil å gå med t skjorte sånn at arrene vises. Hva synes dere? 
 

dere som har arr, tenker dere over det? Dekker dere det til på jobb, ute blant folk osv? 

Anonymkode: 57ee3...83b

Hei. 

Hvor gamle er barna? De vet kanskje ikke hva det er uansett. Har også arr på armene og sier bare til barna mine at det er "gamle sår". 

Jobber også med ungdom og går ikke med t skjorte fordi jeg er redd for å trigge. Begynner å bli veldig varmt nå da, så vurderer å bare kle meg som vanlig etter sommerferien. 

Anonymkode: e3c6e...0b8

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehus, og har tydelige arr etter selvskading. Ikke kjempemange, kanskje opp mot 20 stk som vises når jeg har på meg uniform. Har aldri fått noen kommentarer om dem på jobb.

På fritiden min, når folk spør, svarer jeg helt nøkternt at jeg hadde en vanskelig oppvekst, men at det er mange år siden nå. Jeg inviterer ikke til å snakke om det. Når barn har spurt meg, har jeg sagt at jeg hadde en sykdom, men at jeg er frisk nå. Har aldri opplevd at det ikke har blitt akseptert. 

Det er ikke så ofte at jeg får spørsmål om det, de jeg omgås jevnlig vet jo om det. Jeg bruker ikke å dekke dem til. Jeg reflekterer veldig sjeldent over dem, kun når jeg merker at noen stirrer. Det er litt ubehagelig, men de fleste har vett til å ikke si noe. 

Jeg har opplevd en gang at jeg var i en butikk, der det stod to utenlandske bak kassen. De begynte å peke på arrene og det var åpenbart at de snakket om dem (på sitt språk), det var veldig ubehagelig og jeg fikk en skikkelig klump i halsen. 

Anonymkode: a8ebf...e88

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du gå med t-skjorte på jobb. Også i barnehage. Kanskje noen av barna spør, men da kan du velge selv hva du vil svare. 

Jeg har et voldsomt arr etter en ulykke, fikk flerret opp halsen så det ser ut som jeg har blitt gnafset på av en bjørn. Ingen voksne som noen sinne har spurt meg om det, og knapt noen barn heller. 

Anonymkode: 554ca...32f

[AnonymBruker]

Hvis barn spør bruker jeg å si at jeg har vært syk, men at jeg er frisk nå. Og da spør de som regel ikke mer, barn er veldig greie sånn  Jeg jobber i helsevesenet og går i uniform hver dag. Synes det er veldig ubehagelig, men det er faktisk ingen som har spurt enda. Men jeg har jo lagt merke til blikk. 

Jeg skammer meg ikke lenger over arrene, og jeg tenker at de som eventuelt skulle dømme meg på grunn av dem enten har lite kunnskap om psykisk sykdom, og/eller at de er mennesker jeg ikke vil ha i min omgangskrets uansett.

Anonymkode: 998d6...c55

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Selvskadet meg en gang da jeg var 13 år. Arrene har aldri gått bort og det har alltid plaget meg. Det trenger ikke være tung psykiatri som ligger bak slike arr selv om mange tror det. Det er synd at alle tenker det! I mitt tilfelle var det en dum handling i starten av tenårene. Jeg kommer aldri til å gå med t-skjorte på jobb uansett hvor varmt det er. Det tar seg ikke ut synes jeg og jeg er ikke komfortabel med blikk eller spørsmål knyttet til det. 

Anonymkode: 5e1e8...2e2

[Silva Pluvialis]

På 16.6.2020 den 21.29, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvem som først startet med det så d ble en teit motegreie.... 

Anonymkode: 3323d...2c8

Selvskading er ikke en motegreie! 

Selvskading er en mestringsstrategi for å overleve. Noen skader seg for å bedøve indre smerte, andre skader seg for å straffe seg selv. Andre gjør det på impuls fordi de mister kontrollen over seg selv. Noen skader seg i psykose, eller fordi de hører stemmer inni seg som ber dem om å gjøre det. 
 

[Puselusk]

On 6/16/2020 at 10:14 PM, AnonymBruker said:

Jeg har aldri selvskadet, jeg kjenner litt til det gjennom mennesker jeg har møtt på min vei, som har gjort det. 

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg hadde vært svært skeptisk.

De har vært klin gærne og ekstremt usympatiske, alle som en. Sånn selvopptatte, overtolkende, føleri spy preik. Disse barnehage pedagogene er jo gjerne litt slik så uansett, så selvskader personligheten på toppen hadde fått alarmene til ule. 

Jeg hadde vært svært så skeptisk om ungene mine skulle hatt flere timer med folk med psykiatri historie. 

Hadde jeg vært sjefen din, hadde det vært helt uaktuelt å vise dette til unger i barnehagen. De trenger virkelig ikke å skulle forholde seg til det. 

Anonymkode: 2dfb4...cd6

Wow. Mennesker med slike holdninger som deg har jeg virkelig vanskelig for å ta seriøst. Det er greit å ha usikkerhet rundt temaet, men så bastante og lite reflekterte holdninger du skyter rundt deg får deg til å fremstå ganske kunnskapsløs.