Sak hos namsmannen

[AnonymBruker]

17 minutter siden, TBergh said:

Hei.

 

Løsøre.

 

Løsøre er f.eks. TV, DVD spiller, malerier, samlinger av forskjellige typer, bunad, motorisert gressklipper av liten traktortype, bil, møbler, datautstyr. Noen har flere TV apparater, datamaskiner og da tar noen namsmenn og selger unna alle datamaskiner og TV apparater, unntatt en av hver. Da har husstanden et TV apparat og en datamaskin.

 

Men ved tvangssalg av løsøre skal namsmannen også se hen på hva salget kan innbringe, inkludert kostandene ved salget. Hvis namsmannen selger et TV apparat for kr 3 000,00 og det namsmannen har utgifter på til sammen kr 2 000,00 for å gjennomføre salget, tviler jeg på om namsmannen vil gjennomføre salget av dette løsøret. Men hvis det er et krav på kr 1 500,00 som skal dekkes, da selger nok namsmannen TV apparatet. Et tvangsslag må være regningssvarende.

 

I tvangsl. heter det

 

Kapittel 3. Sakskostnader, erstatning og sikkerhetsstillelse

 

§ 3-1. Saksøktes alminnelige kostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse

 

(d) dersom en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene vil overstige det som vil komme inn ved dekningen,

 

Varsel om pant.

 

Namsmannen vet ikke det du og din venninne vet, at hun hverken har inntekt, eier noe osv. Derfor sendes varselet om begjæring ut slik at namsmannen kan få kjennskap til hva din venninne eier og har av inntekter osv.

 

Namsmannen tar da pant, hvilket betyr at den som eier den gjenstanden det blir pantet i ikke lengre kan gjøre hva de vil med gjenstanden. F.eks. å selge den.

 

Pantet tas for å få sikkerhet for kravet. Bl.a. tas det pant i inntekt, noe som gir namsmannen rett til å gjennomføre tvangstrekk i inntekten

 

Namsmannen kan ta pant i enhver gjenstand han finner kan gi dekning for kravet. Men den kreditor som begjærer pant kan selv bestemme hva det skal pantes i.

 

Det kan ikke tas pant i det som omtales som livsnødvendige ting.

 

Dette blir regulert i deknl. bestemmelser, hvor det heter i

 

§ 2-5. Beslagsfrihet for penger m.m.

 

       Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler skyldneren.

 

Noen myndigheter har det som heter særnamsmannsmyndighet. Dette er bla. skatteoppkreveren.

 

(Kemneren) Hvis du fikk restskatt ved skatteoppgjøret, tok da skatteoppkreveren pant i bilen din, hvis du hadde bil.

 

En sak jeg var borte i, (selvstendig næringsdrivende) for en del år siden, tok skatteoppkreveren alltid pant i skattyters bil. Det var for å sikre kravet, og panting i bilen var en standard prosedyre skatteoppkreveren brukte.

 

I den saken var bilen registrert, men ble ikke brukt grunnet rust, motorproblemer og mange andre feil. Bilen en Ford Taunus 1974 modell. Skatteoppkreveren begjærte pant i bilen sent i 1993. Bilen hadde knapt nok vrakpantverdi. Skatteoppkreveren tok pant i bilen for et skyldige skatter og avgifter for noe over kr 650 000,00 – sekshundre og femti tusen.

 

Det har det blitt slutt på. Årsaken var at det i den gamle skattebetalingsloven var saksbehandler pålagt å ta pant i bil, fast eiendom osv. Fast eiendom, var som oftest belånt «over pipa», sa da gjenstod bilen.

 

Saksbehandler hadde fulgt love og dermed gjort den jobben han var satt til å gjøre.

 

Bolig.

 

De aller fleste betaler for å bo. Det regner også namsmannen med. Så det ta din venninne bor gratis er ingen selvfølge.

 

Svar til innskriver vedrørende underskudd kr 12 000,00.

 

Her er lenken til en forskrift som fastsetter hvor mye dere skal ha å leve for pr mnd når det gjennomføres trekk i inntekt.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-13-724

 

            Basert på den informasjonen du gir, kan jeg ikke gi noe bedre svar.

 

            Hva er namsmannens begrunnelse til at du skal ha kr 12 000,00 pr mnd og din kone skal minus

 

kr 12 000,00?

 

Dette henger ikke på greip. Du må ha misforstått noe.

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Venninna mi sa skylden var på rundr 60.000kr. 
Men kan de ta pant i noe da? For eks hun bor jo hjemme hos en mor som ufør, tar de pant i noe mor eier som er da tv osv?

Takk for så mye info og svar!

Anonymkode: ccdb8...aad

[Stril]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svar til innskriver vedrørende underskudd kr 12 000,00.

 

Her er lenken til en forskrift som fastsetter hvor mye dere skal ha å leve for pr mnd når det gjennomføres trekk i inntekt.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-13-724

 

            Basert på den informasjonen du gir, kan jeg ikke gi noe bedre svar.

 

            Hva er namsmannens begrunnelse til at du skal ha kr 12 000,00 pr mnd og din kone skal minus

 

kr 12 000,00?

 

Dette henger ikke på greip. Du må ha misforstått noe.

Sjekket d opp i brevet som var sendt. De har ikke ført opp inntekt på ho,kun halve barnetrygden. Derfor minus på ho da det er estimert 23000 i utgifter

[Fantorang1]

Her tror jeg noe av informasjonen som er ovenfor rett ut er feil; det er praksis som er helt utdatert. Etter hva jeg ble fortalt på direkte forespørsel i fjor hos Namsmann er disse hjemmebesøkene noe de ikke lengre utfører, annet enn der de har skjellig grunn til å tro verdisaker oppbevares, vanligvis folk med rulleblad som får sånne besøk, eller er kjente for å ha hatt formue tidligere.

Tvangsalg av «DVD» har vel ikke vært gjort på minst 10 år, ble avlegs for minst ti år siden. De tilfellene Namsmann faktisk krever tilbakelevering er kostbare enkeltgjenstander kjøpt på avbetaling eller har pant, men å ha Politiet i leiligheten for å lete etter noe lettsolgt er ikke praktisert lengre.

Fint om noen der ute (politi, namsfogd-ansatte el.l) kunne bekreftet dette, dumt om slik feilinformasjon blir stående - selv om skulle bli til at det er jeg som tar feil her.  Grunnet denne praksisen medførte betydelig merarbeid og kostnader om fx arbeidsgiveres utstyr eller huseiers tv ble feilaktig beslaglagt bl.a. Noen leier møblert, det blir vel neppe riktig å ta utleiers verdigjenstander heller.  Jeg fikk aldri noen slike besøk (eller trusler om det) i perioden jeg ventet på gjeldsordning, annet enn krav om tilbakelevering av panteheftet kjøretøy.  Heller ikke andre jeg kjenner som har GO har hatt hjemmebesøk av Namsmann, men vet det var praksis i forrige årtusen

[TBergh]

Hei.

Nei selfølgelig ikke. Det går ikke an å ta pant i noe som ikke eksisterer. Men namsmannen vet ikke at din venninne ikke eier noe, eller har noe inntekt, slik jeg tidligere har forklart.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[tussi84]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Venninna mi sa skylden var på rundr 60.000kr. 
Men kan de ta pant i noe da? For eks hun bor jo hjemme hos en mor som ufør, tar de pant i noe mor eier som er da tv osv?

Takk for så mye info og svar!

Anonymkode: ccdb8...aad

De kan ikke ta pant i noe, da skyldneren ikke eier noenting. Hadde hun derimot hatt en bil registrert på seg, kunne namsmannen tatt pant i den/bedt vedkommende selge den osv. Men det er hvis her, hvis bilen ikke har noen særlig verdi så er det lite sannsynlig at namsmannen ber om salg av bilen. Samme gjelder om bilen må brukes for å komme seg til/fra jobb og den har liten verdi. Ting er ikke svart/hvitt.

Namsmannen kommer heller ikke hjem på døra lenger, og går gjennom ting i huset. Å ha data, tv, og dvd spiller nå etc blir regnet som underholdningsverdier som en hustand skal ha.

Nå eier ikke denne skylderen noe, og har heller ikke inntekt så saken kommer til å komme tilbake med: Intet til utlegg.

[TBergh]

Hei.

Litt usikker Fantorang1 om det er mitt innlegg du sikter til.

Men hvis det er det, har jeg aldri påstått at namsmannen faktisk selger en DVD spiller på tvangssalg.

Det ble bedt om opplysninger om forskjellige ting, bl.a. hva løsøre er.

Svaret jeg ga er korrekt. Dette er standard tekst når det blir begjært en tvangsforretning.

Det namsmannen kan gjøre, jeg sier kan, er å foreta hjemmebesøk og tvangselge enkeltgjenstander, så som DVD spillere TV apparater datamaskiner, hvis husstanden har flere av hver av disse gjenstandene.

Namsmannen har altså en mulighet til å foreta hjemmebesøk. Dette er ikke fjernet fra loven. Dermed har namsmannen anledning, altså namsmannen kan, foreta hjemmebesøk. Om namsmannen faktisk foretar hjemmebesøk, og eventuelt tvangsselger enkeltgjenstander er en helt annen sak.

Men jeg påpeker også dette i mitt innlegg:

«Men ved tvangssalg av løsøre skal namsmannen også se hen på hva salget kan innbringe, inkludert kostandene ved salget. Hvis namsmannen selger et TV apparat for kr 3 000,00 og det namsmannen har utgifter på til sammen kr 2 000,00 for å gjennomføre salget, tviler jeg på om namsmannen vil gjennomføre salget av dette løsøret. Men hvis det er et krav på kr 1 500,00 som skal dekkes, da selger nok namsmannen TV apparatet. Et tvangsslag må være regningssvarende.

I tvangsl. heter det

Kapittel 3. Sakskostnader, erstatning og sikkerhetsstillelse

§ 3-1. Saksøktes alminnelige kostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse

(d) dersom en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene vil overstige det som vil komme inn ved dekningen,»

Grunnen til at namsmannen har mer eller mindre sluttet å foreta hjemmebesøk og eventuelt foreta et tvangssalg er nettopp fordi elektroniske ting, nå er blitt «gammeldagse og utrangert» nesten før du kommer ut av butikken med dem. Dette vet namsmannen. Men i starten av flatTV tiden hadde flatTVene store verdier i flere år. Det samme gjaldt datamaskiner, før datamaskiner var vanlig inventar hos folk.

Brukt elektronikk var i starten dyrt, og forholdt seg dyre, selv etter fire fem år. Dette er ikke tilfelle lengre. Men «den gangen» hendte det at namsmannen dro på hjemmebesøk og solgte brukte flatTVer og datamaskiner, fordi de disse gjenstandene fremdeles kunne omsettes, brukt, fra 6 – 7 tusen og helt opp til 10 til 15 tusen. Med fratrekk av hva det kostet namsmannen å selge dette via tvangssalg.

Slik jeg sa i mitt innlegg det må være regningssvarende å selge en gjenstand det var tatt pant i.

I hine hårde dager, 1991 og opp til 1993/4 tok ofte namsmannen pant i TV apparater og andre gjenstander, som så ble solgt på tvang. Det viste seg at salgsomkostningene oversteg, noen ganger langt over hva gjenstanden ble solgt for. Dette medførte i praksis at skyldneren skyldte mer etter tvangssalget enn før tvangssalget. Dette ble avdekket og en lovendring i tvangsloven ble gjort.

Enda en gang med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva innebærer det egentlig at Namsmannen tar lang i noe?

Anonymkode: 18660...491

Herregud, mener tar pant i noe.

Anonymkode: 18660...491

[Fantorang1]

Hei TBergh, det var nok ditt innlegg om løsøre jeg siktet til. Kunne tolkes som om Namsmann ennå leter gjennom ting hos folk. De ble mektig upopulære og det ble også belastende å utføre slike oppgaver, tror de selv fremmet oppmyking av praksisen. De kom ofte to Namsmenn og to vanlige politibetjenter da de erfarte det kunne bli bråk. Altfor ressurskrevende i forhold til utbytte, og i noen tilfeller feilbeslag som gav enda mer etterarbeid. 

Namsmann tar pant i gjenstander slik at de ikke kan selges fritt videre. De sikrer verdier på vegne av kreditor. Typisk inndra en lånebeheftet bil, ta beslag i konto osv.  Kun de som fysisk kan oppsøke skyldner og bruke tvangsmidler lovlig. De kan altså lovlig sjekke kontoer - opptil to år tilbake, gjøre hjemmebesøk, kaste folk ut eller taue inn kjøretøy som ikke er tilbakelevert frivillig, men dette er så inngripende at det unntaksvis brukes, man prøver frivillig løsning først. 

[Pillarguri]

@ TBergh

Vil bare si at det er en fornøyelse å lese dine saklige og omfattende svar. Du er en hedersmann i nettverdenen.

Endret 9. juni 2020 av Pillarguri
feilskrift

[TBergh]

Hei.

Takker for rosen Pillarguri. Det er hyggelig å høre at mine svar blir satt pris på.

Nettopp det er en av mange grunner til at jeg fortsetter å svare på spørsmål vedrørende det som omfatter gjeldsproblematikk, og den sosialrett som er relatert til betalingsproblemer.

Jeg er av den oppfatningen at man skal vise respekt ovenfor de som spør etter hjelp. Da bør man oppgi relevate henvisning så som lovhenvisninger, da dette medfører at de som spør selv kan sjekke og kontrollere.

Når det kommer til de som har betalings,- gjeldsproblemer så har disse personene nok problemer om man ikke skal komme med flåsete kommentarer synsing eller fremme påstander om at "det er jo noe alle vet" eller på annen måte slenge dritt, som f.eks. "hvordan går det an å være så dum" osv. og legge ytterligere sten til byrde.

De sliter nok som det er og fortjener derfor å få et så skikkelig svar som over hodet mulig.

Hvis man skal uttale seg om noe man kan lite eller ingen ting om, bør dette komme klart frem i innlegget, og ikke bare slenge ut noen løse påstander, uten å kunne føre en skikkelig argumentasjon for sine påstander.

En liten tilleggsopplysning når det gjelder henvisninger til lover, så kan jeg opplyse om at

Lover man kommer i kontakt med ved betalings/gjeldsproblemer

1)       Lov om tvangsfullbyrdelse                                                                                              også kalt    Tvangsloven   

2)       Lov om pant                                                                                                                      også kalt    Panteloven

3)       Lov om Gjeldsbrevloven                                                                                                 også kalt    Gjeldsbrevloven

4)       Lov om kredittkjøp                                                                                                           også kalt    Kredittkjøpsloven

5)       Lov om Inkassoloven                                                                                                      også kalt    Inkassoloven  

6)       Lov om fordringshavernes dekningsrett                                                                       også kalt    Dekningsloven

7)       Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner                                     også kalt    Gjeldsordningsloven

😎       Lov om ekteskap                                                                                                              også kalt    Ekteskapsloven

9)       Lov om barn og foreldre                                                                                                  også kalt    Barnelova

10)   Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker                                                              også kalt    Forvaltningsloven

11)   Lov om skatt av formue og inntekt                                                                                også kalt    Skatteloven

12)   Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav                                              også kalt    Skattebetalingsloven

13)   Lov om ligningsforvaltning                                                                                            også kalt    Ligningsloven

14)   Lov om finansavtaler og finansoppdrag                                                                       også kalt    Finansavtaleloven

15)   Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringe                også kalt    Avtaleloven

16)   Lov om foreldelse                                                                                                             også kalt    Foreldelsesloven

17)   Lov om forsinkelsesrenteloven                                                                                      også kalt    Forsinkelsesrenteloven

18)   Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen                                        også kalt    Sosialtjenesteloven

19)   Lov om fri rettshjelp                                                                                                         også kalt    Rettshjelpsloven

20)   Lov om husleieavtaler                                                                                                     også kalt    Husleieloven

I tillegg kommer de forskrifter, rundskriv og retningslinjer som hører til den enkelte loven.

De lovene som her er nevnt er kun de mest sentrale lovene man kan komme i kontakt med, når det oppstår et betalings,- gjeldsproblem. Heldigvis.

De fleste av disse lovene kommer i kontakt med det sosiale, altså vanlige personer, og kalles derfor ofte sosialrettslover.

Med vennlig hilsen

TBergh

 

Endret 10. juni 2020 av TBergh

[Fantorang1]

Tbergh er en ressurs her; og viser empati med de som trenger hans innspill, meg selv inkludert.

Og sier det samme som TBergh; hvorfor poste svar til folk som spør om hjelp av typen "hvordan klarte du det?" eller fortelle de ikke har hatt inkasso, gjeld eller selv har formue - slikt tilføyer intet til en fornuftig tråd, annet enn at de som skriver slike fremstår som lite sympatiske og oppfattes som nedlatende.