Sønnen min er farlig.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ts' sønn kan likevel føle det sånn. Saken er at man som barn er helt uskyldig og man blir utsatt for vold selv om mor er snill.

Følelser lever sitt eget liv, ingen har rett til å kreve at man skal tilgi det man har blitt utsatt for. Jeg hadde trengt at min mor påtok seg det ansvaret og viste at hun i dag klarer å gjøre det hun aldri klarte da jeg var barn - nemlig å ta vare på meg og beskytte meg ved å si: tilgi meg. 

Det er hennes kjærlighet og bekreftelse jeg lengter etter, ikke min fars. Han var en voldelig uempatisk, distansert fyr jeg ikke kjenner egentlig.

Anonymkode: ef257...8f2

Enig! Jeg også er mer forbanna på mor som visste at far var en sadistisk jævel og likevel ikke beskyttet meg, enn jeg er av han. Han var en jævel uansett, mens hun bare passivt lot han ødelegge meg.

Anonymkode: ae016...476

[Olsen]

Jeg forstår at trådstarter har ett barn til. Og at mor bor med begge barn, også den voldelige. 

Jeg vil råde mor, altså trådstarter, til å snakke med en som har familievold som sitt spesialfelt i Politiet.

Man kan ha ønsker om å få "det snille barnet" tilbake. Veien dit vil gå innom mange vanskelige avgjørelser for mor.

Det første mor nå må tenke på er egen og det andre barnets sikkerhet. Det er veldig bra at Politiet kommer og hjelper til når du tar kontakt. Hva med den gangen Politiet er opptatt annet sted og ikke rekker fram i tide?

Jeg vet ikke om sønnen din er politianmeldt- fikk heller ikke tak i hvor gammel han er. At han trenger hjelp er det ingen tvil om, men dette har kommet til et nivå der de fleste har lite å stille opp med. Her må det handles. Og du trenger hjelp fra andre.  Mitt råd er å starte med Politiet som kan sette deg i kontakt med rette hjelpeinstanser. Har han kontakt med rustjenesten i kommunen kan det være mulig de kan vurdere å tvansgsinnlegge ham. Det er ikke rett fram å få det gjort, men kan være en mulighet. 

Slik du beskriver dette, ble jeg mest bekymret for din og det andre barnets sikkerhet. Vær så snill å ta denne sikkerheten på alvor. Også om det betyr at du en periode må overlate ditt aggresive barn til andre, og selv må avvise ham.

 

Endret 7. juni 2020 av Olsen
glemt viktig ord

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Han må ut av huset, liksom hans far måtte (eller burde). Du må beskytte ditt andre barn og deg selv. Sorgen er grusom, men her må du fortrinnsvis forsøke å legge den noe til side og mane fram handlingskraft og tøffe deg opp. Det er gått så langt at her må det hardt mot hardt til. Ikke ord men handling. Hvorfor får han ikke hjelp? Du skal uansett ikke ha en ruset og voldelig person i ditt hus når du har (et til) barn. 

Anonymkode: c8c1c...43d

[tussi84]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er han? Han må ut av huset, liksom hans far måtte (eller burde). Du må beskytte ditt andre barn og deg selv. Sorgen er grusom, men her må du fortrinnsvis forsøke å legge den noe til side og mane fram handlingskraft og tøffe deg opp. Det er gått så langt at her må det hardt mot hardt til. Ikke ord men handling. Hvorfor får han ikke hjelp? Du skal uansett ikke ha en ruset og voldelig person i ditt hus når du har (et til) barn. 

Anonymkode: c8c1c...43d

Er ikke lov å kaste ut barna sine om de er under 18, uansett hva barnet sliter med. Men det er lov å ha avlasting, eller et sønnen feks får behandling for rus misbruket sitt, men kaste ut på gata kan du ikke.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fryktelig trist, Ts. Han må nok først komme seg ut av rusproblemet før han klarer å gjøre noe med volden. Men det er han alene som må være motivert for det. 

Dessverre er det sånn at en mor ikke kan kompensere for en voldelig far. Min far var fysisk voldelig og min mor prøvde å beskytte oss og være snill. Jeg er nesten bitrere på henne i dag enn på min far. Han er skadet og uten empati, men min mor har jo faktisk empati, så hvorfor lot hun det skje? Hun flyttet jo ikke fra ham og tok oss bort? Istedenfor fortsatte vi å bo der og oppleve det.

Jeg har snakket med henne og hun har sagt at hun trodde vi ikke skjønte så mye av volden og at vi derfor ikke ble så påvirket av det siden vi var barn, men det er jo helt motsatt! Et barn er totalt hjelpeløst og prisgitt sine foreldre. Jeg var redd for å dø gjennom hele oppveksten.

Ts- din sønn har forferdelig mye sinne og sorg i seg, det viser både volden og rusen. Jeg tror at noe av det sinnet kan helbredes hvis du påtar deg ansvar for det som skjedde, fordi du lot det skje, du tok ikke med deg sønnen din bort fra hans voldelige far. Dermed ble det hans liv. Legg deg flat og be om tilgivelse, uten å bagatellisere, forsvare deg eller bortforklare. Si at du sviktet i å ta vare på ham. Sønnen din trenger å høre det. 

 

Anonymkode: ef257...8f2

Jeg flyttet fra faren da de var to og tre år. Men han hadde advokat som gjorde at han fikk ha de annenhver helg. 

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da høres det ut som han ikke vokste opp i rolige, trygge og stabile omstendigheter? Han utagerer alt han holdt inne før. Det betyr ikke at du må føle masse elendighet, fordi du, i likhet med de fleste av oss, har gjort ditt beste. Søk hjelp til å takle dette ordentlig. 

Anonymkode: ae016...476

Jeg fortalte aldri at faren var voldelig. Faren selv og andre har fortalt det. Min datter er såret fordi jeg aldri så noe galt om faren. Det gjør vondt, men hun har gått til psykolog og klarer seg fint nå. Heldigvis.

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

En god klem til deg. Dette er utrolig tøft å stå i, og så mange følelser når det gjelder ditt eget barn. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med et krisesenter og be om noen samtaler de. De snakker med pårørende og utsatte hver dag, og er gratis og lav terskel. De kan mye om vold og møter folk i deres situasjon hver dag, og de er der for å lytte, støtte og hjelpe.  

Anonymkode: 97cea...72d

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 17.03, AnonymBruker skrev:

Jeg fortalte aldri at faren var voldelig. Faren selv og andre har fortalt det. Min datter er såret fordi jeg aldri så noe galt om faren. Det gjør vondt, men hun har gått til psykolog og klarer seg fint nå. Heldigvis.

Anonymkode: dbfa5...c63

Du latet som ingenting og lot barna fortsette og leve med vold uten å engang anerkjenne problemet overfor dem?! Jeg har ikke ord... 

Anonymkode: 77db2...86d

[K.B.]

"Your genetics loads the gun, your lifestyle pulls the trigger" er et kjent ordtak. Men det høres jo ut som sønnen til TS ikke har fått god oppfølging. Omsorgssvikt er med på å forme personlighet og vedkommende som opplever omsorgssvikt vil ofte måtte jobbe med å håndtere det resten av livet. 

[AnonymBruker]

Min sønn har vokst opp i et rolig hjem uten vold. Gullungen helt til han begynte på ungdomskole. Ble del av en gjeng som drev med slåssing og mye tull. 
1.5 har hele familien vår kjempet for å få han tilbake Til det normale. Han har dyttet meg, kastet ting på meg, kallte meg masse stygt, rømte hjemmefra. Politiet har vært hos oss utallige ganger. 
 
Bup, Mst og alle instanser var inkludert . 
de konkluderte at han sliter med emosjonsregulering, alvorlige atferdsvansker og ag han er rett og slett veldig umoden. Alle sterke reaksjonene kom ut når han begynte på skolen og det var for stor overfang der alt eksploderte.

Han er tilbake til den fine, snille gutten , men herlighet  hva måtte vi gå gjennom. 

Anonymkode: f3a60...969

[sminkebord]

På 7.6.2020 den 0.58, AnonymBruker skrev:

Ja, livet er jammen ikke alltid ukomplisert. Man elsker barna sine. Og så skjer ting. Takk ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Livet kan være så rått og brutalt! Men man slutter ikke å elske barna og ville det beste for de uansett hva de gjør. Pass på deg selv også oppi dette. Tror nok mange foreldre med "barn" med slike utfordringer synes det er vanskelig å sette grenser på hvor mye de skal finne seg i, og hvor langt de skal strekke seg. Det er jo helt naturlig og forståelig, men av og til må man også passe på at man ikke mister seg selv. Jeg håper han vil ha hjelp etterhvert, og at alt ordner seg for dere ❤️ 

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 1.55, AnonymBruker skrev:

Innerst inne vet du hva som skjedde med ham: han vokste opp med vold. Han var redd, han var hjelpesløs, han lærte å utøve vold og han lærte at vold er helt ok å både utøve, utsettes for og å måtte overvære. For hvis det ikke hadde vært greit, hadde vel noen voksne stoppet det, eller?

Den lærdommen og de traumene barn oppvokst med vold bærer på, kan fort bli til sprengstoff hvis det ikke bearbeides, og det har neppe din sønn fått mulighet til, all den tid faren er en voldelig drittsekk og du ikke engang vil forholde deg til at det er en sammenheng her. 

Anonymkode: 77db2...86d

Endelig et fornuftig innlegg!!

Anonymkode: b1e44...2ee

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 1.53, AnonymBruker skrev:

Ber du til Gud for meg?  ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Jeg skal be for dere.

Anonymkode: 0624f...48e

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 16.23, tussi84 skrev:

Er ikke lov å kaste ut barna sine om de er under 18, uansett hva barnet sliter med. Men det er lov å ha avlasting, eller et sønnen feks får behandling for rus misbruket sitt, men kaste ut på gata kan du ikke.

Men man kan overlate dem til barnevernet. Det er faktisk lov å si at man ikke klarer mere. 

Min eks er en veldig voldelig mann, jeg har fortsatt en del kontakt med hans mor og jeg har fått mye av frustrasjonen hun føler på. Hun er en høyst oppegående dame som har gjort alt hun kan for at barna skal ha en god oppvekst, men sønnen hennes har blitt den han har blitt uansett. Det er tøft og en sorg å forstå at ens eget barn er blitt slik og jeg tror kanskje at det kan være bra å få snakke litt med helsepersonell om det for å fjerne litt av skyldfølelsen man kjenner på. 

Anonymkode: 0486d...1b8

[AnonymBruker]

On 6/7/2020 at 12:23 AM, AnonymBruker said:

Sorry for å si det, men mye handler om oppvekst og oppdragelse. Hvilke moral, etikk og verdier man arver. Pluss arvelig om det er psykiske lidelser og arvelig avhengighet. Men det lønner seg nok ikke for deg å se tilbake og å spørre "hvorfor", for svaret vil du nok ikke like allikevel. Du må heller se fremover og finne ut hvordan du kan fikse sønnen din

Anonymkode: af746...ba1

Mye handler om det, men selvfølgelig er det mye personlighet og væremåte i det.

Eksempelvis kan jeg nevne min familie - enorm familie dog, på 12 barn. To er professorer, en er lege, to er narkomane, en er eiendomsutvikler, en annen sykepleier (osv, altså stor variasjon). Noen av dem er litt mer hissige enn andre, selvom det naturlig nok er likheter også.

De har alle oppvokst og blitt oppdratt i samme hjem, av samme mor og far, under rimelig like kår alle sammen.

Det er et enormt spenn på ytterpunktene når det kommer til alt fra levestil, rus, væremåte, utdanning og verdier.

Anonymkode: 06396...9ef

[AnonymBruker]

På 7.6.2020 den 0.44, AnonymBruker skrev:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Du skriver det jo selv! Tror du seriøst ikke at det gjør noe med barn når foreldre er voldelige?? Dette hadde du faktisk ansvar for, selv om du ble utsatt for vold. Du KUNNE faktisk skånet deg selv og barna

Anonymkode: 3e8d4...18e

[AnonymBruker]

Så trist å høre. De aller fleste kommer ikke borti rus, men en del gjør det. Det kan handle om så mangt; feil venner, begynner å eksperimentere, kommer i dårlig miljø, så vakker det på seg. Har de lærevansker eller faller fra skole eller jobb og er i et dårlig miljø blir det enda vanskeligere. 
ved bruk av rus endrer de adferd og blir voldelige, kyniske osv. 
han har det nok innerst inne veldig vondt og er fortvilt over situasjonen selv. Han ser at han gjør andre vondt, men klarer ikke gjøre noe med det. Han har mistet kontrollen over seg selv. 
han trenger først og fremst avrusning, komme seg bort fra dårlige venner og miljøet han er i, og ha en meningsfylt hverdag. Men dette må han ville selv. 
din jobb er å beskytte deg selv. Regner med han er voksen? Myndig? 
 

skjønner dette er en bunnløs sorg for deg ❤️ Du har nok gjort så godt du har kunnet og det er ingenting du kan gjøre nå for å endre på ting som har skjedd. Kanskje du burde oppsøke noen å snakke med? Noen fagfolk som kan hjelpe og gi råd? 
politiet kan også snakke med han og tilby ulike former for hjelp, men det har de sikkert gjort 

Anonymkode: 01269...3aa

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver det jo selv! Tror du seriøst ikke at det gjør noe med barn når foreldre er voldelige?? Dette hadde du faktisk ansvar for, selv om du ble utsatt for vold. Du KUNNE faktisk skånet deg selv og barna

Anonymkode: 3e8d4...18e

Ikke tråkk på ei dame som er i stor sorg. Hva dom er skjedd før kan ikke endres på nå. 
det er sikkert grunner for at hun ble hos mannen sin selv om det ikke var for det beste for barnet. Her trenger mor hjelp. 
 

Anonymkode: 01269...3aa