Sønnen min er farlig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Uff, ja man føler seg maktesløs.. å skyldfølelsen man får og bærer kan bli veldig tung, men den hjelper virkelig ingen. Minst din sønn fordi du vil føle ansvar når det egentlig er han som har ansvar for egen person i dag. Ikke ta den skylden da vil det bare bli vanskeligere for han å innse sitt. Godt du har et barn til som klarer seg fint. ❤️ Klem 

Anonymkode: 3d85c...827

[Lisaaaaa]

TS, ikke hør på de som sier at dette kommer av oppveksten. Det trenger det absolutt ikke å gjøre! ❤ Livet består av masse tilfeldigheter, noen er heldige og noen er uheldige. 

Og aldri føl at du har gjort noe galt. Husk at i Stoltenberg-familien så var en av barna statsminister, en lege og en rusmisbruker. Det sier litt om at "alle" kan havne på skråplanet, uten at det er noen sin feil! ❤

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, ja man føler seg maktesløs.. å skyldfølelsen man får og bærer kan bli veldig tung, men den hjelper virkelig ingen. Minst din sønn fordi du vil føle ansvar når det egentlig er han som har ansvar for egen person i dag. Ikke ta den skylden da vil det bare bli vanskeligere for han å innse sitt. Godt du har et barn til som klarer seg fint. ❤️ Klem 

Anonymkode: 3d85c...827

Takk for fin respons ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

Du skal vite at du ikke er alene! Har ikke direkte egenerfaring, men kjenner noen som opplever det samme. Mor og søsknene måtte blant annet flykte til en annen by for en helg, til den verste aggresjonen og trusselen hadde lagt seg. Må være helt forferdelig å være i dine sko, men ikke legg skylda på deg selv! Du virker som en fin mor ❤️ Det er også en del foreldre som rett og slett kommer på akutten fordi de har blitt banka opp av "barna" sine som er rusmisbrukere. Helt forferdelig, både for foreldrene men også den som sliter.

Anonymkode: 89da1...638

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lisaaaaa skrev:

TS, ikke hør på de som sier at dette kommer av oppveksten. Det trenger det absolutt ikke å gjøre! ❤ Livet består av masse tilfeldigheter, noen er heldige og noen er uheldige. 

Og aldri føl at du har gjort noe galt. Husk at i Stoltenberg-familien så var en av barna statsminister, en lege og en rusmisbruker. Det sier litt om at "alle" kan havne på skråplanet, uten at det er noen sin feil! ❤

Jo. Men jeg kompenserte for en voldelig far. Ting er kompliserte, men takk ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal vite at du ikke er alene! Har ikke direkte egenerfaring, men kjenner noen som opplever det samme. Mor og søsknene måtte blant annet flykte til en annen by for en helg, til den verste aggresjonen og trusselen hadde lagt seg. Må være helt forferdelig å være i dine sko, men ikke legg skylda på deg selv! Du virker som en fin mor ❤️ Det er også en del foreldre som rett og slett kommer på akutten fordi de har blitt banka opp av "barna" sine som er rusmisbrukere. Helt forferdelig, både for foreldrene men også den som sliter.

Anonymkode: 89da1...638

Ja, livet er jammen ikke alltid ukomplisert. Man elsker barna sine. Og så skjer ting. Takk ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

[Lisaaaaa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Men jeg kompenserte for en voldelig far. Ting er kompliserte, men takk ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Du er god ❤

[AnonymBruker]

Huff! Kjære deg, det er forferdelig vondt å se noen man er glade i holde på slik. Ingen vil være slemme. Men når rus og psykiatri for blandet seg sammen så kan alt skje. Har selv følt dette nært på kroppen. Det er tøft, men noen ganger må man bare beskytte seg selv og sine ved å bytte lås og ta avstand. Det er også viktig at han får hjelp, selv om jeg vet godt at de som sliter med psyken og kriminalitet ofte faller mellom to stoler. Det er lite hjelp å få for disse. Det er hjerteskjærende. Pass på deg selv, prøv å få han til å forstå hvorfor avstand er det beste så lenge han er slik. La han føle du elsker han, men ikke handlingene hans. Det blir aldri lett for noen av dere før han får riktig hjelp av profesjonelle, og han må ville dette selv. 

Anonymkode: f9ea6...c16

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lisaaaaa skrev:

Du er god ❤

Nå kom noen tårer ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

[Lisaaaaa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå kom noen tårer ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

❤❤❤ Håper du får sovet godt i natt, og at du får noen å prate med ❤

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Huff får vondt av deg. Og det høres jo da ut som han ikke liker den han er blitt selv heller. Håper han kan bli bedre med hjelp. ❤️

Anonymkode: cdb8d...a7f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Huff! Kjære deg, det er forferdelig vondt å se noen man er glade i holde på slik. Ingen vil være slemme. Men når rus og psykiatri for blandet seg sammen så kan alt skje. Har selv følt dette nært på kroppen. Det er tøft, men noen ganger må man bare beskytte seg selv og sine ved å bytte lås og ta avstand. Det er også viktig at han får hjelp, selv om jeg vet godt at de som sliter med psyken og kriminalitet ofte faller mellom to stoler. Det er lite hjelp å få for disse. Det er hjerteskjærende. Pass på deg selv, prøv å få han til å forstå hvorfor avstand er det beste så lenge han er slik. La han føle du elsker han, men ikke handlingene hans. Det blir aldri lett for noen av dere før han får riktig hjelp av profesjonelle, og han må ville dette selv. 

Anonymkode: f9ea6...c16

Takk! Han vet jeg elsker han. Og jeg snakket lenge med politiet i kveld. Hvorfor får han ikke hjelp? Han har bedt om det selv. Men nei. Så trist  min sønn er blitt et nesten monster. Han r grusom mot folk. Det er forferdelig vondt. Jeg vil ha tilbake den lille snille gutten min

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry for å si det, men mye handler om oppvekst og oppdragelse. Hvilke moral, etikk og verdier man arver. Pluss arvelig om det er psykiske lidelser og arvelig avhengighet. Men det lønner seg nok ikke for deg å se tilbake og å spørre "hvorfor", for svaret vil du nok ikke like allikevel. Du må heller se fremover og finne ut hvordan du kan fikse sønnen din

Anonymkode: af746...ba1

Ikke alltid. 

Jeg kommer fra en helt vanlig, kjærlig og sammensveiset familie med gode verdier. Ung og naiv falt jeg dessverre for en mann som viste seg å ikke være et godt menneske, og fikk et barn med ham før jeg innså hvordan han var. 

Heldigvis rotet min eks til livet sitt såpass at vårt barn vokste opp med meg og min familie. Min store sorg er likevel at han er blitt som sin far. Ser bare seg selv og egne behov. Bruker mennesker, og straffer med å vende ryggen til om ikke h*n ikke får det slik som ønsket. Har empati for seg selv, ingen andre. 

Vokst opp med mye kjærlighet og omsorg, nødvendige grenser og stor støtte, men genene vant. Alt vi forsøkte å lære barnet prellet av. Det er ingen evne til å se ting fra annen side enn fra egen. Vi trodde det da barnet var lite, men det var ikke eldre enn rundt 8-9 år da det ble tydeligere og tydeligere at barnet ikke har normal evne til empati. Vi kjempet likevel for å nå gjennom, vise vei, være gode eksempler. Vi har kjempet til vi ganske nylig måtte innse tapet, fordi barnet nå er voksen, og det er tydelig at vi ikke klarer å vinne dette. 

Fire andre barn i familien, vokst opp med samme familie rundt seg, samme oppdragelse, støtte og kjærlighet, men ikke slik arv, er blitt sympatiske, empatiske og fine mennesker. 

Vi kjempet mot noe som var sterkere. Den genetiske arven vant. Dessverre den siden som vil gjøre livet til mitt barn, og til folk rundt, svært vanskelig, med tanke på å få et varig og godt forhold, et normalt familieliv og et normalt forhold til andre. 

Det er en utrolig stor sorg, men jeg er iallefall glad for at mitt barn ikke er direkte farlig. Slike mennesker kan så lett bli ekstreme, og uten medfølelse for andre bli farlige. Mitt barn er også ekstremt, men rettet dette mot noe samfunnsmessig ufarlig. 

Det er iallefall noe å være glad for /lettet over. 

Anonymkode: 8640f...b10

[AnonymBruker]

Helt Merkelig han ikke får hjelp når han vil ha det selv og. Har selv vært forelska i en som sliter sånn og har følt både sterk omsorg og følt meg sint og truet oppgitt samtidig som jeg har villet hjelpe han. Men å hjelpe noen man må beskytte seg slev mot blir vanskelig. Men du som pårørende kan jo melde bekymring for å hjelpe han å få hjelp og si at de kan kontakte politiet og høre på at de også mener han bør få hjelp. ❤️

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Huff får vondt av deg. Og det høres jo da ut som han ikke liker den han er blitt selv heller. Håper han kan bli bedre med hjelp. ❤️

Anonymkode: cdb8d...a7f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alltid. 

Jeg kommer fra en helt vanlig, kjærlig og sammensveiset familie med gode verdier. Ung og naiv falt jeg dessverre for en mann som viste seg å ikke være et godt menneske, og fikk et barn med ham før jeg innså hvordan han var. 

Heldigvis rotet min eks til livet sitt såpass at vårt barn vokste opp med meg og min familie. Min store sorg er likevel at han er blitt som sin far. Ser bare seg selv og egne behov. Bruker mennesker, og straffer med å vende ryggen til om ikke h*n ikke får det slik som ønsket. Har empati for seg selv, ingen andre. 

Vokst opp med mye kjærlighet og omsorg, nødvendige grenser og stor støtte, men genene vant. Alt vi forsøkte å lære barnet prellet av. Det er ingen evne til å se ting fra annen side enn fra egen. Vi trodde det da barnet var lite, men det var ikke eldre enn rundt 8-9 år da det ble tydeligere og tydeligere at barnet ikke har normal evne til empati. Vi kjempet likevel for å nå gjennom, vise vei, være gode eksempler. Vi har kjempet til vi ganske nylig måtte innse tapet, fordi barnet nå er voksen, og det er tydelig at vi ikke klarer å vinne dette. 

Fire andre barn i familien, vokst opp med samme familie rundt seg, samme oppdragelse, støtte og kjærlighet, men ikke slik arv, er blitt sympatiske, empatiske og fine mennesker. 

Vi kjempet mot noe som var sterkere. Den genetiske arven vant. Dessverre den siden som vil gjøre livet til mitt barn, og til folk rundt, svært vanskelig, med tanke på å få et varig og godt forhold, et normalt familieliv og et normalt forhold til andre. 

Det er en utrolig stor sorg, men jeg er iallefall glad for at mitt barn ikke er direkte farlig. Slike mennesker kan så lett bli ekstreme, og uten medfølelse for andre bli farlige. Mitt barn er også ekstremt, men rettet dette mot noe samfunnsmessig ufarlig. 

Det er iallefall noe å være glad for /lettet over. 

Anonymkode: 8640f...b10

❤️

Min sønn sier selv at han ikke har empati. Uff

Anonymkode: dbfa5...c63

[Cinnamondiva]

Så utrolig trist for deg. Skjønner den sorgen du må føle på. 😭 forsøk å be til Gud om en forandring om du tror på herren. Forsøk å fortsette å behandle han med kjærlighet. Sender deg varme trøste klemmer❤️❤️

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Min sønn sier selv at han ikke har empati. Uff

Anonymkode: dbfa5...c63

Noe empati må han jo havis han er sint på faren sin for måten han behandla deg. Men virker som han selv har blitt forstyrret pga rus osv... Det er forferdelig trist. Klem ❤️

Anonymkode: cdb8d...a7f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cinnamondiva skrev:

Så utrolig trist for deg. Skjønner den sorgen du må føle på. 😭 forsøk å be til Gud om en forandring om du tror på herren. Forsøk å fortsette å behandle han med kjærlighet. Sender deg varme trøste klemmer❤️❤️

Ber du til Gud for meg?  ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Innerst inne vet du hva som skjedde med ham: han vokste opp med vold. Han var redd, han var hjelpesløs, han lærte å utøve vold og han lærte at vold er helt ok å både utøve, utsettes for og å måtte overvære. For hvis det ikke hadde vært greit, hadde vel noen voksne stoppet det, eller?

Den lærdommen og de traumene barn oppvokst med vold bærer på, kan fort bli til sprengstoff hvis det ikke bearbeides, og det har neppe din sønn fått mulighet til, all den tid faren er en voldelig drittsekk og du ikke engang vil forholde deg til at det er en sammenheng her. 

Anonymkode: 77db2...86d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Men jeg kompenserte for en voldelig far. Ting er kompliserte, men takk ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Man kan ikke kompensere for en voldelig oppvekst - man fjerner barnet fra de voldelige omgivelsene. Det finnes ingen andre muligheter, alt annet er å se en annen vei. Jeg beklager, men sånn er det faktisk bare. 

Anonymkode: 77db2...86d