Sønnen min er farlig.

[Marihønepøne]

1 time siden, Lisaaaaa skrev:

TS, ikke hør på de som sier at dette kommer av oppveksten. Det trenger det absolutt ikke å gjøre! ❤ Livet består av masse tilfeldigheter, noen er heldige og noen er uheldige. 

Og aldri føl at du har gjort noe galt. Husk at i Stoltenberg-familien så var en av barna statsminister, en lege og en rusmisbruker. Det sier litt om at "alle" kan havne på skråplanet, uten at det er noen sin feil! ❤

Denne sønnen er oppvokst med vold. Det er ingen tilfeldighet at barn som vokser opp med vold oftere enn andre blir voksne som sliter. 

[Tatja]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sorry for å si det, men mye handler om oppvekst og oppdragelse. Hvilke moral, etikk og verdier man arver. Pluss arvelig om det er psykiske lidelser og arvelig avhengighet. Men det lønner seg nok ikke for deg å se tilbake og å spørre "hvorfor", for svaret vil du nok ikke like allikevel. Du må heller se fremover og finne ut hvordan du kan fikse sønnen din

Anonymkode: af746...ba1

5 tomler opp på en slik mld.! Jeg forstår det ikke. Sitter du med fasitsvar på hva som former et menneske?

Vi snakker om en rusmisbruker her, og en fortvilet mor. De fins det mange av. Rusmidler forandrer sinnet og gjør mennesker desperate, som fører til desperate handlinger. Helt forferdelig være pårørende, kan jeg forestille meg. 

Gå ned fra hesten din. Vet ikke om du har barn, men noen ganger utvikler de seg i retninger man aldri kunne tenke seg, og det kan være mange i årsaker i tillegg til miljø; omgangskrets, diagnoser, arv.

[Banankaka04]

Off av meg! Føler så med deg!

[AnonymBruker]

Eller så 

6 timer siden, Marihønepøne skrev:

Denne sønnen er oppvokst med vold. Det er ingen tilfeldighet at barn som vokser opp med vold oftere enn andre blir voksne som sliter. 

Det er ingen tilfeldighet nei, men årsakssammenhengen er ikke nødvendigvis slik du ser for deg. Barn som vokser opp med vold arver også gener fra sine foreldre. Så det er dobbelt uheldig at barn vokser opp i voldelige hjem. 
 

Sønnen til TS kan ha hatt alle ytre rammer på plass for å bli en harmonisk voksen, men dessverre er det ikke alltid man vinner allikevel. 
 

 til TS

Anonymkode: d553e...3b6

[AnonymBruker]

Så fryktelig trist, Ts. Han må nok først komme seg ut av rusproblemet før han klarer å gjøre noe med volden. Men det er han alene som må være motivert for det. 

Dessverre er det sånn at en mor ikke kan kompensere for en voldelig far. Min far var fysisk voldelig og min mor prøvde å beskytte oss og være snill. Jeg er nesten bitrere på henne i dag enn på min far. Han er skadet og uten empati, men min mor har jo faktisk empati, så hvorfor lot hun det skje? Hun flyttet jo ikke fra ham og tok oss bort? Istedenfor fortsatte vi å bo der og oppleve det.

Jeg har snakket med henne og hun har sagt at hun trodde vi ikke skjønte så mye av volden og at vi derfor ikke ble så påvirket av det siden vi var barn, men det er jo helt motsatt! Et barn er totalt hjelpeløst og prisgitt sine foreldre. Jeg var redd for å dø gjennom hele oppveksten.

Ts- din sønn har forferdelig mye sinne og sorg i seg, det viser både volden og rusen. Jeg tror at noe av det sinnet kan helbredes hvis du påtar deg ansvar for det som skjedde, fordi du lot det skje, du tok ikke med deg sønnen din bort fra hans voldelige far. Dermed ble det hans liv. Legg deg flat og be om tilgivelse, uten å bagatellisere, forsvare deg eller bortforklare. Si at du sviktet i å ta vare på ham. Sønnen din trenger å høre det. 

 

Anonymkode: ef257...8f2

[Helgeline]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fryktelig trist, Ts. Han må nok først komme seg ut av rusproblemet før han klarer å gjøre noe med volden. Men det er han alene som må være motivert for det. 

Dessverre er det sånn at en mor ikke kan kompensere for en voldelig far. Min far var fysisk voldelig og min mor prøvde å beskytte oss og være snill. Jeg er nesten bitrere på henne i dag enn på min far. Han er skadet og uten empati, men min mor har jo faktisk empati, så hvorfor lot hun det skje? Hun flyttet jo ikke fra ham og tok oss bort? Istedenfor fortsatte vi å bo der og oppleve det.

Jeg har snakket med henne og hun har sagt at hun trodde vi ikke skjønte så mye av volden og at vi derfor ikke ble så påvirket av det siden vi var barn, men det er jo helt motsatt! Et barn er totalt hjelpeløst og prisgitt sine foreldre. Jeg var redd for å dø gjennom hele oppveksten.

Ts- din sønn har forferdelig mye sinne og sorg i seg, det viser både volden og rusen. Jeg tror at noe av det sinnet kan helbredes hvis du påtar deg ansvar for det som skjedde, fordi du lot det skje, du tok ikke med deg sønnen din bort fra hans voldelige far. Dermed ble det hans liv. Legg deg flat og be om tilgivelse, uten å bagatellisere, forsvare deg eller bortforklare. Si at du sviktet i å ta vare på ham. Sønnen din trenger å høre det. 

 

Anonymkode: ef257...8f2

Dette kommer jeg aldri helt til å forstå; barn som er bitter på mor som ikke forlot voldelig mann. Nesten sånn at jeg lurer på om disse barna mangler empati. Nå opplevde jeg ikke vold hjemme, men min mor tok andre valg som fikk konsekvenser for meg. Men jeg har tilgitt henne for lenge siden. Hun hadde sine grunner til å handle som hun gjorde, vi mennesker har ikke alltid fritt valg. 
En mor/kvinne i et voldelig forhold blir gradvis manipulert/skadd. Dette kan føre til at hun ikke finner styrke til å gå.  Særlig hvis ingen hjelper henne utenfra. Dette bør et voksent barn forstå. 
Vi må slutte å legge alt som skjer med barn over på foreldre, særlig mor. Det er noe som heter skjebne, gener også. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Helgeline skrev:

Dette kommer jeg aldri helt til å forstå; barn som er bitter på mor som ikke forlot voldelig mann. Nesten sånn at jeg lurer på om disse barna mangler empati. Nå opplevde jeg ikke vold hjemme, men min mor tok andre valg som fikk konsekvenser for meg. Men jeg har tilgitt henne for lenge siden. Hun hadde sine grunner til å handle som hun gjorde, vi mennesker har ikke alltid fritt valg. 
En mor/kvinne i et voldelig forhold blir gradvis manipulert/skadd. Dette kan føre til at hun ikke finner styrke til å gå.  Særlig hvis ingen hjelper henne utenfra. Dette bør et voksent barn forstå. 
Vi må slutte å legge alt som skjer med barn over på foreldre, særlig mor. Det er noe som heter skjebne, gener også. 

Ts' sønn kan likevel føle det sånn. Saken er at man som barn er helt uskyldig og man blir utsatt for vold selv om mor er snill.

Følelser lever sitt eget liv, ingen har rett til å kreve at man skal tilgi det man har blitt utsatt for. Jeg hadde trengt at min mor påtok seg det ansvaret og viste at hun i dag klarer å gjøre det hun aldri klarte da jeg var barn - nemlig å ta vare på meg og beskytte meg ved å si: tilgi meg. 

Det er hennes kjærlighet og bekreftelse jeg lengter etter, ikke min fars. Han var en voldelig uempatisk, distansert fyr jeg ikke kjenner egentlig.

Anonymkode: ef257...8f2

[Helgeline]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts' sønn kan likevel føle det sånn. Saken er at man som barn er helt uskyldig og man blir utsatt for vold selv om mor er snill.

Følelser lever sitt eget liv, ingen har rett til å kreve at man skal tilgi det man har blitt utsatt for. Jeg hadde trengt at min mor påtok seg det ansvaret og viste at hun i dag klarer å gjøre det hun aldri klarte da jeg var barn - nemlig å ta vare på meg og beskytte meg ved å si: tilgi meg. 

Det er hennes kjærlighet og bekreftelse jeg lengter etter, ikke min fars. Han var en voldelig uempatisk, distansert fyr jeg ikke kjenner egentlig.

Anonymkode: ef257...8f2

Jeg skjønner til en viss grad behovet for en beklagelse. Min mor angret seg nok for det hun hadde utsatt oss barna for, det skjønte jeg. Det ble noe som var usagt mellom oss. For meg var det greit at det var sånn, for jeg forsto at en innrømmelse ville hun aldri komme med. Det var for smertefullt for henne, og jeg var for glad i henne til  utsette henne for denne smerten. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, kastetutavkg1 skrev:

initialer CA?

Hvorfor spør man om sånt? Ts skriver anonymt og vi må da kunne gå ut fra at hun ønsker å være anonym.

Anonymkode: cad46...d7a

[AnonymBruker]

Har du flere barn? 

Anonymkode: 6348e...a1d

[AnonymBruker]

Kjære Ts, gi det en sjanse, ihvertfall og be din sønn om tilgivelse. Påta deg ansvaret for at du sviktet ham, uansett hvor vanskelig du synes det er. Ja, det er urettferdig at du skal si noe sånt, for det var din mann som utførte volden, men du kan hjelpe din sønn ved å fortelle ham at han var helt uskyldig og aldri skulle ha opplevd det og at du som hans mor var ansvarlig for hans liv. 

Jeg er sikker på at det vil helbrede noe i din sønn, han trenger å gjenvinne sin verdighet og føle at han er et menneske med verdi og behov for omsorg.

Bare du kan gi ham det. 

Anonymkode: ef257...8f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Ts, gi det en sjanse, ihvertfall og be din sønn om tilgivelse. Påta deg ansvaret for at du sviktet ham, uansett hvor vanskelig du synes det er. Ja, det er urettferdig at du skal si noe sånt, for det var din mann som utførte volden, men du kan hjelpe din sønn ved å fortelle ham at han var helt uskyldig og aldri skulle ha opplevd det og at du som hans mor var ansvarlig for hans liv. 

Jeg er sikker på at det vil helbrede noe i din sønn, han trenger å gjenvinne sin verdighet og føle at han er et menneske med verdi og behov for omsorg.

Bare du kan gi ham det. 

Anonymkode: ef257...8f2

Jeg er enig i at TS kan ta ansvar for at hun valgte å fortsette å bo i et hjem med vold.

Men jeg ville ha vært forsiktig med å forespeile for store resultater av en slik erkjennelse. Dette er en voksen person som er avhengig av tunge russtoffer (høres det ut som), det skal nok mye mer til for å få livet på rett kjøl. Først og fremst må han ønske det selv og så må kroppen avvennes. I tillegg må han få profesjonell hjelp over lengre til å slutte med de voldelige tendensene, og for at han skal få nytte av slik hjelp må han innse at han har atferdsproblemer. Det er mye i dette som krever at han tar ansvar selv, han kan ikke legge alt på mor og barndommen.

Anonymkode: 3c122...22c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innerst inne vet du hva som skjedde med ham: han vokste opp med vold. Han var redd, han var hjelpesløs, han lærte å utøve vold og han lærte at vold er helt ok å både utøve, utsettes for og å måtte overvære. For hvis det ikke hadde vært greit, hadde vel noen voksne stoppet det, eller?

Den lærdommen og de traumene barn oppvokst med vold bærer på, kan fort bli til sprengstoff hvis det ikke bearbeides, og det har neppe din sønn fått mulighet til, all den tid faren er en voldelig drittsekk og du ikke engang vil forholde deg til at det er en sammenheng her. 

Anonymkode: 77db2...86d

Godt sagt. Jeg forstår at TS vil ha trøst, men det du skriver er realiteten. 

Anonymkode: 88638...69d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at TS kan ta ansvar for at hun valgte å fortsette å bo i et hjem med vold.

Men jeg ville ha vært forsiktig med å forespeile for store resultater av en slik erkjennelse. Dette er en voksen person som er avhengig av tunge russtoffer (høres det ut som), det skal nok mye mer til for å få livet på rett kjøl. Først og fremst må han ønske det selv og så må kroppen avvennes. I tillegg må han få profesjonell hjelp over lengre til å slutte med de voldelige tendensene, og for at han skal få nytte av slik hjelp må han innse at han har atferdsproblemer. Det er mye i dette som krever at han tar ansvar selv, han kan ikke legge alt på mor og barndommen.

Anonymkode: 3c122...22c

Det er jeg selvsagt enig i, og jeg mente ikke å si at det vil hjelpe på verken rusproblemer eller vold, men det kan helbrede noe i ham, og forhåpentligvis dempe noe av sinnet og sorgen. 

Rusproblemer må han ta tak i selv og deretter voldsproblemer. Uansett hva man har blitt utsatt for har man selv et ansvar for sine egne handlinger og sitt eget liv - når man er voksen.

Anonymkode: ef257...8f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde trengt at min mor påtok seg det ansvaret og viste at hun i dag klarer å gjøre det hun aldri klarte da jeg var barn - nemlig å ta vare på meg og beskytte meg ved å si: tilgi meg. 

Hvorfor? Din mor gjorde sannsynligvis det hun trodde var best der og da. Du overlevde. Du er voksen. Nå er det på tide å skape ditt eget liv. Ja, barndommen var med på å forme deg, men barndommen er over. Det er din tur nå og du kan i prinsippet leve livet ditt som du vil uavhengig av barndommen. 

Anonymkode: e324f...bd5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Din mor gjorde sannsynligvis det hun trodde var best der og da. Du overlevde. Du er voksen. Nå er det på tide å skape ditt eget liv. Ja, barndommen var med på å forme deg, men barndommen er over. Det er din tur nå og du kan i prinsippet leve livet ditt som du vil uavhengig av barndommen. 

Anonymkode: e324f...bd5

Det gjør jeg da også, jeg har min egen familie nå, men mitt forhold til min mor er skadet. Hvis vårt bånd skal repareres, trenger jeg å høre de ordene. Istedenfor sier hun at hun ikke forsto hvor ille det var for oss barna og begynner bare å forsvare seg. 

En god relasjon og helbredelse av gamle sår krever at man påtar seg ansvar for sine handlinger (eller mangel på dem) og ber om tilgivelse. Jeg følte meg verdiløs gjennom hele barndommen og sliter fremdeles med det i dag, fordi mine foreldre sviktet i å ta vare på meg. Ved å bagatellisere og forsvare det som skjedde forteller min mor meg indirekte at hun fremdeles anser mine følelser og opplevelser for å være uten betydning - ergo verdiløs. 

Ikke gjør det mot sønnen din, Ts ❤️

Anonymkode: ef257...8f2

[Gjest Jon Are]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Det er helt forferdelig. Han var en varm og god gutt som liten. Så ble han annerledes. Politiet har vært her nye. De er så utrolig flinke. Men de er bekymret for meg. Det er ikke greit p høre. Faren hans var også voldelig. Og jeg sliter med skyldfølelse. Og politiet sa : typisk. De vil hjelpe meg. De var utrolig flinke. Jeg føler meg som et stort minus. Men jeg er ikke voldelig i det hele tatt. Men jeg føler meg mislykket. Politiet var så fornuftige. 

Anonymkode: dbfa5...c63

Ikke din skyld i det hele tatt. Du virker veldig snill. Dette kan du ikke noe for. Kom selv fra en fin familie,.har fine søsken.  Jeg ble opplært i de gode verdiene, men ble et smerte barn selv. Har skjerper meg de siste 10 årene og prøver å gjøre godt igjen . Men det var ene og alene min skyld. Ingen andre å klandre. 

[Helgeline]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innerst inne vet du hva som skjedde med ham: han vokste opp med vold. Han var redd, han var hjelpesløs, han lærte å utøve vold og han lærte at vold er helt ok å både utøve, utsettes for og å måtte overvære. For hvis det ikke hadde vært greit, hadde vel noen voksne stoppet det, eller?

Den lærdommen og de traumene barn oppvokst med vold bærer på, kan fort bli til sprengstoff hvis det ikke bearbeides, og det har neppe din sønn fått mulighet til, all den tid faren er en voldelig drittsekk og du ikke engang vil forholde deg til at det er en sammenheng her. 

Anonymkode: 77db2...86d

Nja... klart det er lettvint å legge skylda på mor i et sånt tilfelle (merkelig hvordan farens handlemåte ikke er tema forresten) men som flere har prøvd å si i tråden er det langtfra sikkert det hadde gått bedre med gutten selv om mor hadde gått etter første voldsepisode. Det vet man ikke. Men da kunne selvsagt mor kunne trøste seg med at hun gjorde det riktig og tok barnet ut av situasjonen.

Som et apropos: Sterk artikkel i VG helg i går, om Jakob som vokste opp med kjærlige og ressurssterke foreldre. Likevel slet han med rus og psykiske vansker, og 19 år gammel valgte han å avslutte livet. Vi kan ikke bruke rammene i oppveksten til å spå hvordan et barn får det som voksen.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Helgeline skrev:

Nja... klart det er lettvint å legge skylda på mor i et sånt tilfelle (merkelig hvordan farens handlemåte ikke er tema forresten) men som flere har prøvd å si i tråden er det langtfra sikkert det hadde gått bedre med gutten selv om mor hadde gått etter første voldsepisode. Det vet man ikke. Men da kunne selvsagt mor kunne trøste seg med at hun gjorde det riktig og tok barnet ut av situasjonen.

Som et apropos: Sterk artikkel i VG helg i går, om Jakob som vokste opp med kjærlige og ressurssterke foreldre. Likevel slet han med rus og psykiske vansker, og 19 år gammel valgte han å avslutte livet. Vi kan ikke bruke rammene i oppveksten til å spå hvordan et barn får det som voksen.

Vel, nå er det ikke far som har laget denne tråden, det er mor. Far ville nok fått passet sitt påskrevet dersom det var han som skrev her inne. Rus og vold kan påvirkes av enten arv eller miljø, eller begge deler. I dette tilfellet har sønnen mest sannsynlig arvet en del fra sin far, samtidig som at mor ikke tok sønnen ut av et voldelig hjem - og nå ser man resultatet av den komboen der. 

Anonymkode: 88638...69d

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ja  Jeg har ingenting å stille opp med. Han blir alltid aggressiv om jeg prøver å si noe. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham. Han er rasende på faren sin fordi han var voldelig mot meg. De4 er ingen logikk i noe. Jeg er full av sorg. Men har et barn til som klarer seg veldig bra da ❤️

Anonymkode: dbfa5...c63

Da høres det ut som han ikke vokste opp i rolige, trygge og stabile omstendigheter? Han utagerer alt han holdt inne før. Det betyr ikke at du må føle masse elendighet, fordi du, i likhet med de fleste av oss, har gjort ditt beste. Søk hjelp til å takle dette ordentlig. 

Anonymkode: ae016...476