Flytte fra voksent barn?

[AnonymBruker]

Jobber du der du bor nå, hvis nei, vil du få deg jobb på det nye stedet? Hvis svaret på det siste er ja, ville jeg flyttet. Da viser du dine mindreårige barn at du er en ansvarlig voksen som forsørger sin familie. Regner da med at du ikke har en sykdom som hindrer deg i å jobbe. I tillegg skriver du at dine barn blir mobbet på skolen der dere nå bor,enda en grunn til å flytte. Ville nok ikke overlatt dine yngste barn til eldstesøsteren,det er ikke hennes jobb å forsørge dine barn uansett hvor mye hun sier at dette er greit. 

Anonymkode: 6caf4...9fb

[Brunello]

På 27.5.2020 den 14.59, solietta skrev:

Få hun Anne til å flytte med deg ? Hun kan reise hjem der dere bor når hun skal besøke sine barn 

Anne kan selvsagt ikke gjøre noe som helst av alt mange foreslår. At TS skriver at hun «sliter litt psykisk» er selvfølgelig en kjempe-underdrivelse. En kvinne som får se barna sine noen timer i måneden har kjempeproblemer.

[AnonymBruker]

Jeg er nesten 40 år og er sinna på min mor fordi hun har gjennom alle år fokusert på eldste søskenet mitt. Vi andre har ikke fått en brøkdel av oppmerksomheten som hun har fått og det vil nok alltid påvirke vår relasjon. Hun sa en gang at hun kunne se at storesøster hadde fått mye mer oppmerksomhet enn oss andre og beklaget seg men det går alltid tilbake til det samme. Storesøster trenger har alltid trengt mer men vi andre som har gjort det litt bedre har også trengt mamma. 
så jeg syns du skal forberede en flytt. Kanskje Barnene kan flytte først og så du etter. Men uansett, bruk litt tid på de andre Barnene også Til tross for at de har de litt bedre.  Forbered Anne på at du vil flytte og hvorfor så får hun bare drive for seg selv en stund, hvis det er det hun ønsker. 

Anonymkode: 668dd...faa

[AnonymBruker]

Kan du ta en prat med psykologen til Anne? Som noen andre her også har nevnt, det kan jo faktisk være at det at du flytter kunne gitt Anne muligheten til å måtte lære seg å stå på egne ben? Hva tenker psykologen hennes om det? 

Hvordan er det med de to yngre barna mtp. psykisk oppfølging etter mobbing og traumatisk skilsmisse? Får de god hjelp der dere bor nå? Hvis ikke de får god nok hjelp der dere bor nå, ville jeg absolutt tatt med det i beregningen mtp. å eventuelt flytte til eldstemann.

Har barna kontakt med besteforelde og andre slektninger der dere bor nå? Vil de miste kontakten med f.eks. farmor og farfar dersom dere flytter? Selvom faren ikke skal ha noe med barna å gjøre, kan det likevel kanskje være noe positivt å hente for barna å ha kontakt med slektninger på fars side. 

Anonymkode: 64979...bf2

[AnonymBruker]

Dette er ikke for å være slem, men virker som du har litt vansker med å se hva som er best for barna dine i og med at 2 har fått psykiske problemer pga eks mannen og 2 blir mobbet på skolen, samt vansker med å bo der de bor pga faren. 

Jeg vil tippe Anne også har godt av å flytte, å ikke bo der hvor faren bor. Hadde jeg vært deg hadde jeg undersøkt litt muligheter for Anne dit dere vurderer å flytte, som psykolog og annen hjelp, selv om hun må ta initiativ selv så kan det gjøre det litt mindre skummelt når hun vet hva slags mulighet hun har på den nye plassen. Hun trenger tydeligvis litt tid på seg. Hadde også gått til psykolog selv for å sortere litt tanker osv. 

Uansett, å flytte langt bort vil ikke løse alle problemer og det er tydelig at dere alle må jobbe en del for at ting skal bli bedre og da er det greit at plassen dere flytter til har kapasitet og mulighet for å hjelpe dere videre. 

Anonymkode: 8b3ab...4f0

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Stakkars Anne det er vel det barnet som trenger deg mest.

Anonymkode: 58bbf...83c

Det vet vi jo ikke noe om. Bare fordi hun roper høyest er det ikke sikkert hun trenger mor mest. Det er jo to mindreårige barn her, hvordan vet du at de ikke trenger sin mor mer?

Anonymkode: 462eb...a1a

[AnonymBruker]

Kanskje din eldste datter er en bedre omsorgsperson for dine yngste enn du selv egentlig er, ts? 
Så mye alvorlige problemer, to voldelige/på annen måte skadelige eksmenn, familievold, mobbing, skolebytter, psykiske problemer... Ville gitt dine to yngste en ny sjanse til et normalt, stabilt liv med din eldste. Tviler litt på at du er i stand til å gi dem det nemlig.. 😕 

Anonymkode: 71e62...bb4

[Eneri]

Din eldste datter er bipolar og skal straks føde sitt andre barn. Midt oppi dette tilbyr hun å påta seg ekstra ansvar for å ta vare på to av søsknene sine. Både praktisk og økonomisk. Hun skal altså ha omsorg for et lite barn+en baby+ to som kommer ny til byen og skal finne seg tilrette sosialt. To skadeskutte barn/ ungdommer med traumer fra mobbing, skilsmisse, vanskelig oppvekst. Hun skal takle både nattevåk og amming, samt pubertetshormoner.  I tillegg skal da din eldste datter sørge for at du har økonomi til å besøke dem?

Hvor i all verden er du som voksenperson i dette? Hvordan kan du mener det er ok å belaste eldstedatter med alt dette? Er du ikke redd hun skal bli så syk at hun ikke makter ivareta sin egen lille familie?

Jeg syns det er en god ide at dere flytter. Jeg foreslår at du møter Annes psykolog slik at hun evt kan få mer støtte derfra når du flytter. Hun kan også søke om mer hjelp fra kommunen hvis du har pleid å bistå med ting hun ikke klarer selv. Hvis hun ikke vil ta lappen til bil, kan hun vel tenke 4-hjuling/elsykkel el. Antar det er endel av psykdomsbildet hennes at hun ikke klarer å takle tanken på endringer/ta grep selv/ utelukkende skylder på deg for egen lidelse (og ikke på faren som utsatte dere for vold). 

Hvorfor 'skylder' du Anne mer enn de andre tre når alle har hatt en (hittil) vanskelig oppvekst?

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars Anne det er vel det barnet som trenger deg mest.

Anonymkode: 58bbf...83c

Anne er ikke et barn, men en voksen kvinne. Man må forvente at voksne klarer å ta ansvar for eget liv, til tross for vanskelig barndom

Anonymkode: 3aba6...179

[AnonymBruker]

På 30.5.2020 den 23.34, Eneri skrev:

Din eldste datter er bipolar og skal straks føde sitt andre barn. Midt oppi dette tilbyr hun å påta seg ekstra ansvar for å ta vare på to av søsknene sine. Både praktisk og økonomisk. Hun skal altså ha omsorg for et lite barn+en baby+ to som kommer ny til byen og skal finne seg tilrette sosialt. To skadeskutte barn/ ungdommer med traumer fra mobbing, skilsmisse, vanskelig oppvekst. Hun skal takle både nattevåk og amming, samt pubertetshormoner.  I tillegg skal da din eldste datter sørge for at du har økonomi til å besøke dem?

Hvor i all verden er du som voksenperson i dette? Hvordan kan du mener det er ok å belaste eldstedatter med alt dette? Er du ikke redd hun skal bli så syk at hun ikke makter ivareta sin egen lille familie?

Jeg syns det er en god ide at dere flytter. Jeg foreslår at du møter Annes psykolog slik at hun evt kan få mer støtte derfra når du flytter. Hun kan også søke om mer hjelp fra kommunen hvis du har pleid å bistå med ting hun ikke klarer selv. Hvis hun ikke vil ta lappen til bil, kan hun vel tenke 4-hjuling/elsykkel el. Antar det er endel av psykdomsbildet hennes at hun ikke klarer å takle tanken på endringer/ta grep selv/ utelukkende skylder på deg for egen lidelse (og ikke på faren som utsatte dere for vold). 

Hvorfor 'skylder' du Anne mer enn de andre tre når alle har hatt en (hittil) vanskelig oppvekst?

Enig. Her skulle jeg likt å vist synspunktet og versjonen til den eldste datteren. Forøvrig tror jeg «Anne» kan ha godt av at dere flytter. Kanskje hun ikke bare blir mer selvstendig, men også friere. Siden hun ikke fikk beholde sitt eget barn, regner jeg med hun sliter tungt psykisk. Har hun jobb, venner og et hjelpeapparat er det flott. 

Anonymkode: 3554e...c19