Flytte fra voksent barn?

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn og to av dem er voksne.  To er ennå hjemmeboende.  Etter en stygg skilsmisse (pappaen til barna har ikke noe omsorg og besøksforbud) og mye styr her vi bor nå.  Mitt eldste barn har flyttet til andre siden av landet og hun har straks to barn selv.  Jobbmulighetene der hun bor er også mye bedre for meg, så det frister veldig å flytte til samme by som henne. De to hjemmeboende barna har også lyst å flytte, da de har opplevd mye mobbing og helst vil langt vekk fra alt som kan minne dem og pappaen deres.

Men problemet er at det andre voksende barnet Anne(kallenavn) mitt ikke kan flytte. Anne er singel og har ikke så mange venner, så hun er mye her hos meg på besøk.  Hun har også et barn som hun ikke har omsorg for, men som hun besøker noen timer i måneden.  Så jeg får ikke noe bestemor kontakt med barne hennes, noe som er litt trist. Anne sliter litt psykisk og trenger derfor ofte støtte, og hun har ingen andre enn meg. Mitt eldste barn sliter også men hun har en ektemann som støtter og er der for henne.

Jeg er i villrede for hva jeg skal gjøre, jeg får vondt i meg ved tanken av å flytte fra Anne.  Men det hadde vært best for meg og de hjemmeboende barna å flytte.  Jeg .å også si at det frister ekstra å flytte siden jeg da får bestemor kontakt med barna til eldste. Har bare sett barnet  hun har en gang og han er snart to år.  Hadde også vært koselig å kunne være der når hun har født det andre barnet.

Noen innspill? Er jeg en fryktelig mor og person om jeg flytter fra Anne? 

Anonymkode: 80c61...7b5

[Sansa20]

Få hun Anne til å flytte med deg ? Hun kan reise hjem der dere bor når hun skal besøke sine barn 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å ikke ta vare på alle mine barn og hadde ikke flyttet fra Anne. Jeg hadde flyttet til en annen skolekrets slik at de hjemmeboende barna slapp unna mobbingen, men uten å flytte langt fra Anne. Det eldste barnet ditt har selv valgt å flytte vekk og få barn som ikke kan ha daglig kontakt med deg, og da må hun ta konsekvensene av det selv. Behovene til Anne hadde for min del veid tyngre enn behovet til hun er som er gift og med barn. For alt du vet kan det være du flytter til hennes by og så flytter hun og familien vekk fra deg igjen, hva gjør du da? Flytter etter igjen?

Anonymkode: 37492...aa5

[AnonymBruker]

Denne Anne, er det noen sjanse for at hun får tilbake omsorg for barnet sitt? Sliter hun ellers?

Det kommer litt an på hvor du bor osv, men om det ikke er bra for de to yngste barna å bo der så må du gjøre noe med det. Hvorvidt det betyr å flytte må du bedømme selv. Min holdning er litt sånn at hensynet til mindreårige barn veier litt tyngre enn de som er voksne. De voksne kan selv gjøre noe med sin situasjon, de yngste er helt avhengige av deg.

Anonymkode: 462eb...a1a

[Gjest WhisperingWind]

Hadde flyttet. De yngste må ivaretas. Hadde sørget for at Anne hatt fått hjelp og støtte der hun er av de tilbud som er. Men hun er voksen og må ta ansvar for eget liv. Men livet mitt og til de yngste kan ikke stoppe opp. Hun kan selvsagt flytte dit der dere er. Om hun bare ser barnet noen timer i mnd så kan hun jo ta turen den dagen hun kan møte barnet.

[Ulrikke]

Hvis Anne ser barnet sitt såpass sjelden ville jeg vurdert om hun kunne flytte med og evt reise de gangene hun skal ha samvær.

Hvis ikke ville jeg prøvd å skaffe hjelp til Anne der dere bor, hatt åpent hus for henne når hun måtte ønske å komme på besøk, og tatt med meg de yngste barna og flyttet. Man må ivareta de yngste....

[AnonymBruker]

Ts her.

Sjansen er veldig liten for at Anne får tilbake omsorgen for barnet, litt fordi det virker som hun ikke vil. Og hun kan ikke flytte med oss om vi skal flytte nærmere eldste barnet, da det er veldig langt og er 17 timer i kjøretid med bil.

Har tenkt litt på det å flytte bare til nermeste by, men det er 1,5 timer unna og Anne har ikke bil eller lappen og kollektivtransport mellom byene er ikke så bra. Jobbtilbudene i de to nærmeste byene er ikke noe bedre enn her heller. 

Og da føler jeg det ikke er så mye vits i å flytte når Anne ikke kan besøke meg så ofte og jeg heller ikke får treffe barna til eldste.  Dette er tredje skoledistriktet i byen her, og de hjemmeboende har blitt mobbet på alle skolene.  

Dette er ikke så enkelt.  Jeg har følt meg fastlåst i denne byen i så mange år, og nå er Anne også fastlåst her, noe som gjør at jeg føler jeg ikke kan flytte selv om jeg er blitt skilt.

Blir egentlig litt sjalu på eldste som har kommet seg vekk.  Hun dro hjemmefra da hun var 15, da var jeg og pappaen fremdeles gift.  Og siden har jeg knapt sett henne.  Hun har det livet jeg alltid ønsket meg, gift med en god mann, pent hus med hage, og en god utdanning.  Så er nok derfor det frister så å flytte nærmere henne.  Føler det er litt patetisk, siden jeg vil leve litt gjennom henne.  

Huff, har ikke så mange å snakke med om dette. Så ble mye her nå. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men er redd de hjemmeboende skal føle livet til Anne er slik livet skal være.  Jeg vil heller de skal bli påvirket av eldste, og se at selv om livet ikke har vært så lett i barndommen så kan man få et flott liv som voksen.

Anonymkode: 80c61...7b5

[AnonymBruker]

Skolen har vel plikt til å ivareta elever som blir mobbet. Hadde først og fremst tatt tak i det. Tror ikke det hjelper å bytte skoler stadig vekk. Gjorde det da jeg var barn, og det kjennes ikke godt å vite at det skjedde om og om igjen uansett hvilken skole jeg gikk på.. men det kan jo hende at det er det rette for dine barn, folk er forskjellig

 

vanskelig dilemma uansett.. Har du snakket med Anne om å flytte? Hva tenker hun om det? 

Anonymkode: 3e85e...0ec

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde flyttet. Jeg hadde vært redd de to minste skulle ende opp som Anne. Men at det var siste gang med bytte av skole. Kanskje de trenger ekstra støtte i begynnelsen for ikke å få så store problemer på ny skole, og om de begynner, må skoleledelse involveres tidlig. Så må du samtidig følge opp Anne. Hva kan fungere av det hun har mulighet til? Kanskje hun bør flytte og ha enda mindre samvær? Jeg tror du vil kunne være bedre støtte om du har det bra, men det krever mer om du flytter, blir plussene mer enn minusene?

Anonymkode: b4f61...f64

[Gjest WhisperingWind]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Sjansen er veldig liten for at Anne får tilbake omsorgen for barnet, litt fordi det virker som hun ikke vil. Og hun kan ikke flytte med oss om vi skal flytte nærmere eldste barnet, da det er veldig langt og er 17 timer i kjøretid med bil.

Har tenkt litt på det å flytte bare til nermeste by, men det er 1,5 timer unna og Anne har ikke bil eller lappen og kollektivtransport mellom byene er ikke så bra. Jobbtilbudene i de to nærmeste byene er ikke noe bedre enn her heller. 

Og da føler jeg det ikke er så mye vits i å flytte når Anne ikke kan besøke meg så ofte og jeg heller ikke får treffe barna til eldste.  Dette er tredje skoledistriktet i byen her, og de hjemmeboende har blitt mobbet på alle skolene.  

Dette er ikke så enkelt.  Jeg har følt meg fastlåst i denne byen i så mange år, og nå er Anne også fastlåst her, noe som gjør at jeg føler jeg ikke kan flytte selv om jeg er blitt skilt.

Blir egentlig litt sjalu på eldste som har kommet seg vekk.  Hun dro hjemmefra da hun var 15, da var jeg og pappaen fremdeles gift.  Og siden har jeg knapt sett henne.  Hun har det livet jeg alltid ønsket meg, gift med en god mann, pent hus med hage, og en god utdanning.  Så er nok derfor det frister så å flytte nærmere henne.  Føler det er litt patetisk, siden jeg vil leve litt gjennom henne.  

Huff, har ikke så mange å snakke med om dette. Så ble mye her nå. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men er redd de hjemmeboende skal føle livet til Anne er slik livet skal være.  Jeg vil heller de skal bli påvirket av eldste, og se at selv om livet ikke har vært så lett i barndommen så kan man få et flott liv som voksen.

Anonymkode: 80c61...7b5

Du må tenke på de yngste. Ferdig snakket. Anne er voksen og må faktisk ta ansvar for eget liv. Er hun ufør?

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet. For å gi meg selv  og de små barna en sjanse til ett godt liv! Ville og brukt tid eldste og barnebarn. 

Anonymkode: c07be...643

[AnonymBruker]

Jeg stemmer også for å flytte. Det er det beste for tre av barna dine, go for it!

Anonymkode: 462eb...a1a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Sjansen er veldig liten for at Anne får tilbake omsorgen for barnet, litt fordi det virker som hun ikke vil. Og hun kan ikke flytte med oss om vi skal flytte nærmere eldste barnet, da det er veldig langt og er 17 timer i kjøretid med bil.

Har tenkt litt på det å flytte bare til nermeste by, men det er 1,5 timer unna og Anne har ikke bil eller lappen og kollektivtransport mellom byene er ikke så bra. Jobbtilbudene i de to nærmeste byene er ikke noe bedre enn her heller. 

Og da føler jeg det ikke er så mye vits i å flytte når Anne ikke kan besøke meg så ofte og jeg heller ikke får treffe barna til eldste.  Dette er tredje skoledistriktet i byen her, og de hjemmeboende har blitt mobbet på alle skolene.  

Dette er ikke så enkelt.  Jeg har følt meg fastlåst i denne byen i så mange år, og nå er Anne også fastlåst her, noe som gjør at jeg føler jeg ikke kan flytte selv om jeg er blitt skilt.

Blir egentlig litt sjalu på eldste som har kommet seg vekk.  Hun dro hjemmefra da hun var 15, da var jeg og pappaen fremdeles gift.  Og siden har jeg knapt sett henne.  Hun har det livet jeg alltid ønsket meg, gift med en god mann, pent hus med hage, og en god utdanning.  Så er nok derfor det frister så å flytte nærmere henne.  Føler det er litt patetisk, siden jeg vil leve litt gjennom henne.  

Huff, har ikke så mange å snakke med om dette. Så ble mye her nå. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men er redd de hjemmeboende skal føle livet til Anne er slik livet skal være.  Jeg vil heller de skal bli påvirket av eldste, og se at selv om livet ikke har vært så lett i barndommen så kan man få et flott liv som voksen.

Anonymkode: 80c61...7b5

17 timer med bil ja, men de fleste tar jo fly når det er snakk om så mange timer? Og så langt unna? 
ta med Anne og flytt alle sammen, kanskje hun får et bedre nettverk og et bedre liv der. 
i tillegg vil hun jo også komme nermere tantebarn, søster og fortsatt ha dere der. 
å sitte der hun sitter gjennom hele året kun for å møte barnet sitt et par timer bør ikke veie tungt, da det finnes fly 

Anonymkode: d2b6b...18d

[Eneri]

Jeg tror jeg hadde flyttet. Forstår at Anne trenger deg, men er enig i at de to yngste her må veie mer. Dersom Anne hadde stått på for å få tilbake omsorgen for barnet, og din bistand i form av å være en stabil støtteperson i hennes og barnets liv hadde vært avgjørende for at barnet kunne tilbakeføres, så hadde jeg blitt boende. Men når hun selv ikke vil ha barnet tilbake på fulltid, blir det feil at du skal ta slike hensyn. 

Kanskje blir det å flytte og bytte jobb/skole en fresh ny start for dere tre, og dere kan se fremover uten å tynges av det som har hendt av vanskelige ting. 

Jeg tenker at de yngste bør kunne ha DEG også som et eksempel på at livet kan endre seg til det bedre; ikke bare storesøstera og hennes liv. 

Anne kan dere holde kontakten med gjennom besøk, telefon, FaceTime osv. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, WhisperingWind skrev:

Du må tenke på de yngste. Ferdig snakket. Anne er voksen og må faktisk ta ansvar for eget liv. Er hun ufør?

Hadde det vært ferdig snakket hadde man ikke fått ulike svar. 

Anonymkode: 37492...aa5

[AnonymBruker]

Er barnet til Anne under barnevernets omsorg? Noen i familien min har et barn som bor i fosterhjem, og der dekker barnevernet utgifter til reise i forbindelse med samvær. Kanskje verdt å sjekke ut? I såfall kan jo Anne ta fly til samvær om hun flytter med dere.

Anonymkode: 740fe...91c

[AnonymBruker]

Definitivt flyttet. Anne er voksen nok, de to yngste er ikke. Vi snakker 4 vs 1. Anne må stå litt på egne bein. Ikke nok med at hun holder deg tilbake, men også de to yngste. Jeg har full forståelse for at du vil at de «to små» skal bli påvirket av den andre storesøsteren, og ikke Anne. 

Anonymkode: 62b6b...889

[Stjerneku]

I dette tilfellet ville jeg nok landet på at flytting er best. Forstår veldig godt at du kvier deg pga Anne. Men du må tenke på deg selv og ikke minst de to hjemmeboende barna. Det er tross alt forskjell på å være voksen og barn, den voksne må i størst mulig grad selv sørge for at livet går en god vei. Barn er mer prisgitt sine foreldre.

[Brunello]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Sjansen er veldig liten for at Anne får tilbake omsorgen for barnet, litt fordi det virker som hun ikke vil. Og hun kan ikke flytte med oss om vi skal flytte nærmere eldste barnet, da det er veldig langt og er 17 timer i kjøretid med bil.

Har tenkt litt på det å flytte bare til nermeste by, men det er 1,5 timer unna og Anne har ikke bil eller lappen og kollektivtransport mellom byene er ikke så bra. Jobbtilbudene i de to nærmeste byene er ikke noe bedre enn her heller. 

Og da føler jeg det ikke er så mye vits i å flytte når Anne ikke kan besøke meg så ofte og jeg heller ikke får treffe barna til eldste.  Dette er tredje skoledistriktet i byen her, og de hjemmeboende har blitt mobbet på alle skolene.  

Dette er ikke så enkelt.  Jeg har følt meg fastlåst i denne byen i så mange år, og nå er Anne også fastlåst her, noe som gjør at jeg føler jeg ikke kan flytte selv om jeg er blitt skilt.

Blir egentlig litt sjalu på eldste som har kommet seg vekk.  Hun dro hjemmefra da hun var 15, da var jeg og pappaen fremdeles gift.  Og siden har jeg knapt sett henne.  Hun har det livet jeg alltid ønsket meg, gift med en god mann, pent hus med hage, og en god utdanning.  Så er nok derfor det frister så å flytte nærmere henne.  Føler det er litt patetisk, siden jeg vil leve litt gjennom henne.  

Huff, har ikke så mange å snakke med om dette. Så ble mye her nå. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Men er redd de hjemmeboende skal føle livet til Anne er slik livet skal være.  Jeg vil heller de skal bli påvirket av eldste, og se at selv om livet ikke har vært så lett i barndommen så kan man få et flott liv som voksen.

Anonymkode: 80c61...7b5

Vil eldste at du flytter etter henne? Eller er hun fornøyd men å ha fått et nytt liv et annet sted uten sin disfunksjonelle familie.

[AnonymBruker]

Så vanskelig...føler med deg.

Hvis du flytter, så vil kanskje Anne flytte etter?

Anonymkode: bea54...e3a