Bli kvitt overspising-problem uten profesjonell hjelp?

[AnonymBruker]

Noen som har klart det? I dag har jeg spist en hel pakke frossen fløtegratinerte poteter (4 porsjoner, altså), en hel pringles, en hel pose hoff løkringer (friterte i tillegg, ikke i ovn) med masse aioli og sweet chilli saus, to pakker instant ramen/nudler og en stor burger med to skiver cheddar og masse dressing. Spiste burgeren for ca 15 min siden og sitter her stappmett, men kunne likevel spist mer om jeg hadde tilgjengelig. Kan ikke huske sist jeg kjente på en ordentlig sultfølelse, jeg spiser bare når jeg vil, og hva jeg vil. Faste måltider har jeg ikke hatt på år og dag. Jeg skjemmes såpass at uansett hvor mye jeg ønsker, har jeg ikke motet til å be om hjelp fra andre. Jeg vil finne tilbake til selvdisiplinen jeg en gang hadde. Setter pris på alle tips og råd, spesielt fra folk som har vært i samme båt. 

Anonymkode: c8126...3eb

[AnonymBruker]

Jeg overspiser i perioder hvor jeg har det vanskelig. Vet ikke om det er sånn for det. Men for meg hjelper det å fokusere på å få det bedre fysisk. Det er sol regel en grunn for overspising, så om du finner ut av det først og får gjort noe med det, er det enklere å gjøre noe med spisemønsteret.

Anonymkode: a4b5e...3ba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg overspiser i perioder hvor jeg har det vanskelig. Vet ikke om det er sånn for det. Men for meg hjelper det å fokusere på å få det bedre fysisk. Det er sol regel en grunn for overspising, så om du finner ut av det først og får gjort noe med det, er det enklere å gjøre noe med spisemønsteret.

Anonymkode: a4b5e...3ba

Kan godt være det er noen sammenheng der ja. Jeg begynte å gå opp i vekt når jeg måtte slutte på skole pga dårlig psykisk helse for noen år siden, og antok at det var fordi jeg gikk fra å ha en vanlig aktiv hverdag til å være sittestillende, men når jeg tenker meg om så er det nok en sammenheng i matinntaket mitt og humøret. 

Anonymkode: c8126...3eb

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å planlegge på forhånd hva du skal spise?

Ikke kjøp inn junk som du ikke vil spise, og prøv å lag mat, og ikke lag mer enn èn porsjon så du ikke kna spise mer enn det du har lagd akkurat til den middagen. 

Anonymkode: f298b...78d

[AnonymBruker]

Spis måltider, det betyr 1/3 protein, 1/3 grønnsaker og 1/3 karbohydrat, ikke bare gå løs på potetene liksom... 

Anonymkode: f298b...78d

[LetLoose]

Ja!! Jeg gjorde det.. For jeg hadde prøvd alle profesjonelle. Til og med en ekspert til 20000kr mnd. Helt sant. Men de kunne ikke hjelpe meg. 😥 Du kan tenke meg du sitter med en lignende situasjon. 

Som hun over skrev. Fokuser på det psykiske. Bygg selvtillit og jobb med hodet. Selvhjelp. Jobb med tankesettet. 

Jeg lette etter alle mulige dietter og næringsstoffer som skulle hjelpe å holde meg mett og lignende. Det hjelper ikke planlegge, når du ikke vet hvordan du skal takle de ubehagelige følelsene som dukker opp når du har så lyst på mer en planene...

 

Du må jobbe med hodet. ❤️

[AnonymBruker]

For meg funker det og ikke kjøpe inn usunn mat til å begynne med. Hvis jeg er sulten så drikker jeg ca en halvliter med vann, som oftest viser det seg da at jeg egentlig ikke var sulten, men mersom sugen. Vær flink til å ha masse frukt og grønt tilgjengelig. Er du sugen på noe godt utenfor for eksempel middagstid, ta deg et eple og en god slurk vann. 

Anonymkode: 7c6f9...e63

[AnonymBruker]

Jeg prater litt med psykologen min om dette, men det har tatt over et år å komme dit da jeg skjemmes veldig av overspisingen min. Jeg klarer fremdeles ikke å fortelle han hva jeg spiser eller hvor mye det dreier seg om. Han har vurdert henvisning videre der man blant annet arbeider med regelmessige måltider og porsjonsstørrelse, og å unngå uhensiktsmessig spisemønster der man faster til man blir kjempesulten og dermed spiser enorme mengder. Jeg er skeptisk til at det vil utgjøre noe forskjell på meg. Jeg vet hvordan det er å spise regelmessig og riktige porsjoner. Problemet er at jeg overspiser for å undertrykke følelser og angst, og da spiller det ingen rolle hvor mye jeg har planlagt måltidene i forkant, hvor regelmessig jeg har spist eller hvorvidt jeg er sulten eller ikke. Jeg har ingen kontroll når jeg da først spiser. Hvis jeg ikke har noe mat i hus tenker jeg på mat hvert eneste sekund helt til jeg går ut og kjøper noe eller bestiller noe hjem til meg. Da får jeg endelig litt ro, men det er kortvarig da skammen og selvforakten kommer kjapt. Jeg må få bukt på det underliggende psykiske, og det klarer jeg ikke å gjøre alene uten hjelp. 

Hvis du ikke har forsøkt hjelp synes jeg du skal vurdere det. Det kan godt hende at du klarer å få bukt med det uten hjelp, men det kan være lurt å ha et støtteapparat rundt seg. I tillegg er jo det en fare for å få tilbakefall selv om du skulle få det litt under kontroll, og da er det veldig bra å ha et fungerende apparat rundt seg. 

Håper vi begge klager å komme oss videre fra dette her. Det største problemet mitt er at jeg sjeldent blir tatt veldig seriøst med overspising fordi jeg er slank og grenser til undervekt, men det er jo selvfølgelig på grunn av kompensasjon. 

Anonymkode: 0c977...84f

[addict]

Jeg synes det er litt tidlig å si at jeg har klart det, men jeg har ihvertfall jobbet med det i snart et år og gått ned betydelig i vekt.

 

For meg har det hjulpet å spise mat fra frokosttallerken og stoppe etter en porsjon. Jeg øver meg på hvert måltid til å stoppe å spise når jeg ikke er sulten mer, og ikke stoppe når jeg er METT. Jeg har også vært nøye på å reflektere over hvorfor jeg ønsker å spise nå, og å passe på å ha relativt faste måltider. Frokost/lunsj (evt begge, men jeg er ikke så glad i frokost), middag og evt kveldsmat avhengig av når vi spiser middag. 3 til 4 måltider hver dag. Og jeg har telt kalorier som en helt for å få et innblikk i hvor mye jeg skal spise for å gi kroppen min det den trenger, evt kaloriunderskudd. 

 

Det krever disiplin. Og mye refleksjon og styrke. Men jeg føler at overvekten min har vært et tydelig bilde på psyken som gjerne gjorde at jeg overspiste. Så når kiloene begynte å løsne ble det lettere å jobbe med hodet. Og det ble en god sirkel framfor en dårlig. Er snart i mål mtp vekttapet nå, og bruker mye tid på å reflektere over hvorfor jeg ble overvektig og hvordan jeg ikke skal bli det igjen. 

 

Klem ❤️

 

 

[Gjest Fallabella]

For min del hjelper det å ha rammer og regler. Er kostopplegg jeg kan følge og da vite at jeg får akkurat det jeg skal. Da veier jeg maten, sulter ikke men spiser vedlikehold. 

Det du gjør er å se på det som et sug som kommer når du vil ha mat, altså for mye mat. Det varer en kort stund å går over. Det er en øvelse i å utsette behovet for å dempe følelser med mat. 
Det roer seg mye for min del hvis jeg kutter ut sukker.

[AnonymBruker]

Det kan hende du trenger profesjonell hjelp, og jeg vet ikke om min historie er til noe hjelp....  Min overspising skjer på ettermiddag/ kveld dersom jeg ikke har faste regulerte måltider, og blir for sulten før ett nytt måltid. Nå har jeg blitt veldig flink til å følge planen min og derfor skjer det sjelden. (men når det skjer spiser jeg gjerne middag beregnet på 3-4 personer, en stor sjokoladeplate, en pose potetgull, og det jeg finner av bakevarer el.l.)  

Jeg har heldigvis en jobb med fast arbeidstid, noe som gjør det enkelt å ha faste måltider. Både frokost, lunch og middag er til faste tider. I tillegg har jeg alltid med meg en frukt og en liten nøtter/ tørket frukt, i tilfelle jeg begynner å bli sulten før jeg reiser hjem fra jobb.

Anonymkode: 499ff...7e1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg funker det og ikke kjøpe inn usunn mat til å begynne med. Hvis jeg er sulten så drikker jeg ca en halvliter med vann, som oftest viser det seg da at jeg egentlig ikke var sulten, men mersom sugen. Vær flink til å ha masse frukt og grønt tilgjengelig. Er du sugen på noe godt utenfor for eksempel middagstid, ta deg et eple og en god slurk vann. 

Anonymkode: 7c6f9...e63

Nå handler overspising om en psykisk sult og ikke fysisk sult,så har man kun sunn mat i hus går det også ned på høykant 

Anonymkode: bf1ee...a48

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prater litt med psykologen min om dette, men det har tatt over et år å komme dit da jeg skjemmes veldig av overspisingen min. Jeg klarer fremdeles ikke å fortelle han hva jeg spiser eller hvor mye det dreier seg om. Han har vurdert henvisning videre der man blant annet arbeider med regelmessige måltider og porsjonsstørrelse, og å unngå uhensiktsmessig spisemønster der man faster til man blir kjempesulten og dermed spiser enorme mengder. Jeg er skeptisk til at det vil utgjøre noe forskjell på meg. Jeg vet hvordan det er å spise regelmessig og riktige porsjoner. Problemet er at jeg overspiser for å undertrykke følelser og angst, og da spiller det ingen rolle hvor mye jeg har planlagt måltidene i forkant, hvor regelmessig jeg har spist eller hvorvidt jeg er sulten eller ikke. Jeg har ingen kontroll når jeg da først spiser. Hvis jeg ikke har noe mat i hus tenker jeg på mat hvert eneste sekund helt til jeg går ut og kjøper noe eller bestiller noe hjem til meg. Da får jeg endelig litt ro, men det er kortvarig da skammen og selvforakten kommer kjapt. Jeg må få bukt på det underliggende psykiske, og det klarer jeg ikke å gjøre alene uten hjelp. 

Hvis du ikke har forsøkt hjelp synes jeg du skal vurdere det. Det kan godt hende at du klarer å få bukt med det uten hjelp, men det kan være lurt å ha et støtteapparat rundt seg. I tillegg er jo det en fare for å få tilbakefall selv om du skulle få det litt under kontroll, og da er det veldig bra å ha et fungerende apparat rundt seg. 

Håper vi begge klager å komme oss videre fra dette her. Det største problemet mitt er at jeg sjeldent blir tatt veldig seriøst med overspising fordi jeg er slank og grenser til undervekt, men det er jo selvfølgelig på grunn av kompensasjon. 

Anonymkode: 0c977...84f

Kjente meg alt for godt igjen i dette, ja. Jeg sliter med andre psykiske lidelser så jeg går ukentlig til samtaleterapi og har et nært og trygt forhold til behandleren min, så må vel bare jobbe med å manne meg opp til å ta det opp med henne. Er så fryktelig flaut, synes jeg. Har slitt med forstyrret spising tidligere hvor jeg gikk ned 20 kg på få mnd og ble undervektig, og da opplevde jeg å bli møtt med sympati og forståelse. Nå, føler jeg alle dømmer meg bare jeg spiser en banan i offentligheten. 

Anonymkode: c8126...3eb

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å trene/ være aktiv. Da føler jeg meg sunn og det er gull for hodet mitt. 
 

Jeg spiser når jeg kjeder meg, typisk når jeg er alene. Jeg hiver lett i meg 200gr sjokolade, chips og is - mens jeg lager middag til familien...  

 

Jeg har gått ned mange kilo, kun på ren viljestyrke, struktur og kontroll i hverdagen. Men det er fysisk aktivitet som gir meg overskuddet til å orke. Det trenger ikke være mer enn fem min gange på stedet, men det hjelper for meg.

Anonymkode: 7914c...c55