Beste opplevelser i helsevesenet?

[AnonymBruker]

Jeg ble oppfordret av en bruker til å starte en slik tråd, en skikkelig hurra-tråd

Vil bare først be brukere om å respektere trådens tema og ikke fokusere på personnivå! Og respekter folks sine opplevelser!

 

- Jeg kan starte med en opplevelse på barnesykehuset når jeg var barn og var syk. Det er kjedelig for et barn å være "innesperret" på sykehus dagen lang, så da bestemte to sykehusansatte seg for å ta meg med seg på tur siden de allikevel skulle ut, og selv om det bare besto av tur til en liten bekk der jeg vasset beina i vannet og på veien tilbake kjøpte en av dem en Donald-blad til meg, så var det en av de fineste dagene mine, og det var det to som gjorde dagen min når de tok med meg ut på tur. Det betydde mye for meg. Det skjedde på et lite plass, så tror ikke noe sånt ville skjedd i en større by. 

- Skadet meg etter å ha tråkket på glass (hva er det med folk som må kaste glass ute:/), fossblødde og var skremt. Ble tatt imot på en veldig betryggende måte av helsepersonell på akutten og bare det bidro til at stresset jeg opplevde, nærmest forsvant. Gøyal lege som fortalte meg gledestrålende at "nå har du et arr du kan vise frem". Ble nesten litt stolt av det  

 

Ja, det var det jeg hadde å by på. Forhåpentligvis kan folk fortelle om sine positive opplevelser i helsevesenet, som et motstykke til tråden med motsatt tema. Det trengs solskinnshistorier også.

 

Anonymkode: 57c94...502

[AnonymBruker]

Har mange positive opplevelser, men det de har til felles er at jeg blir sett og forstått. Da føler jeg meg trygg i helsevesenet. ❤️

Anonymkode: a4b55...0f5

[AnonymBruker]

Jeg har ingen spesielle historier å fortelle, men jeg kan si at jeg har ingen negative historier å dele. Tvert i mot - alle møter jeg har hatt med helsevesenet har vært positive og gode, både hos fastlegen og på sykehus. Jeg har havnet på legevakt og akuttmottak et par ganger, og uten unntak møtt behandlere som har vært profesjonelle, saklige, effektive og samtidig vennlige. Jeg har alltid følt meg trygg.

Og jeg har verdens beste fastlege!

Anonymkode: b6dc4...925

[AnonymBruker]

Jeg ringte fsdtlegekontoret fordi jeg var gravid i uke 12 og blødde littegranne. Utrolig nok ville de gjerne at jeg skulle komme innom en tur sånn nesten med en gang. Når jeg satt inne hos legen, besvimte jeg plutselig og fikk pulsfall. Viste seg at egglederen min hadde sprekt (svangerskap utenfor livmoren) og jeg var i ferd med å blø ihjel. 

Hadde ikke jeg fått kommet til legekontoret, hadde nok samboeren min funnet meg ihjelblødd hjemme den ettermiddagen. Men helt utrolig at jeg fikk komme inn. Stort sett alltid ved sånne henvendelser blir man avvist, og spesielt når man har så milde symptomer som jeg hadde. Så selv om de neste timene/ukene var noen av de verste i mitt liv, er jeg utrolig takknemlig for at jeg ble tatt inn og for hjelpen jeg fikk av helsevesenet. Jeg ble umiddelbart sendt med helikopter til sykehuset og der klarte de å redde livet mitt (selv om det også var usikkert en stund). 

Anonymkode: 43709...5f0

[AnonymBruker]

Jeg har mange. Kan ikke skrive alle, da blir jeg alt for gjenkjennelig.

Ett er da min sønn skadet seg litt ved et fall. Leppa sprakk, og de kunne bare plastret det sammen, eller satt et par sting.  Men de valgte å ta sy det i full narkose med plastisk kirurg, kun for at det skulle se fint ut. En hel dag på sykehus, én time i narkose og over én time på oppvåkning må ha kostet helsenorge temmelig mye. Og det eneste vi betalte var 100kr i parkering...

 

En annen er da signalene forsvant fra fosteret under den ene fødselen min. Jordmor trakk i snora, og på under to minutt, sikkert på under ett minutt, var det 10 personer inne på fødestua. Alle presenterte seg til meg, og sa sin rolle. Feks "jeg er Tina og er barnepleier, og skal ta vare på barnet ditt dersom det ikke er behov for Line barnelege", osv. 

Dette gjorde at jeg følte meg fullstendig trygg i en situasjon som kunne vært traumatisk. Jeg ble mer fascinert over som samkjørte disse 10 menneskene var, enn jeg var redd. (Alt gikk forresten bra)

 

Helsenorge er fantastisk. Selvfølgelig har vi alle noen negative erfaringer også, noe annet hadde vært rart all den tid vi oftest er i kontakt med helsevesenet når vi er på vårt mest sårbare. Men jeg tror at av alle leger/sykepleiere/annet helsepersonell jeg har truffet,  så har 99.5% vært helt formidable. Og så er det jo bare så dumt at det ofte er lettest å huske den 0.5% som kanskje hadde en dårlig dag (eller kanskje burde hatt en annen jobb).

Anonymkode: 07d50...416

[AnonymBruker]

Hvis det er noen her inne som jobber på revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus - enten du er lege, sykepleier, sekretær, renholder eller noe helt annet - tusen takk! Dere er en helt fantastisk god gjeng. Når jeg først skulle få denne drittsykdommen er jeg så utrolig glad for at det er dere som følger meg opp og hjelper meg. Dere er så gode og dyktige, alle sammen! 

❤️

Anonymkode: 94e54...531

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye med leger og sykehus å gjøre over flere år. Både på grunn av egen kronisk sykdom og akutt sykdom og skade på barn. 
Nesten uten unntak har vi alltid fått hjelp og god oppfølging. 
Norsk helsevesen ❤️

Anonymkode: 85166...2be

[Maaaddepaaadde]

Har vell 2 ganger jeg husker veldig godt, ene gangen var etter uendelige turer til fastlegen ved smerter. Fikk jeg beskjed om at det var barseltiden og at alt måtte komme tilbake på plass, havnet på legevakten og en lege der stilte diagnose med gallestein, det var en stor lettelse at jeg bare ikke var gal, og at det var et svar og få på 2 sekunder. 
 

En annen gang var vell når jeg fødte, hadde rier, og de satt meg på føderom uten og se åpning først så jeg skulle få badekar, det satt jeg veldig pris. 
 

Har også møtt på mange snille leger, og sykepleiere. Som har gitt forståelse og oppmerksomhet på riktig måte når det har trengs ❤️

[AnonymBruker]

- Når som 14-åring dro til fastlegen med mamma for å få henvisning til BUP. Var så nervøs og redd, følte meg så utrygg, men fastlegen fikk meg til å roe meg ned og gjorde at jeg følte meg skikkelig godt ivaretatt. Hun klarte på kort tid å få meg til å stole på henne og det var en enorm lettelse å endelig snakke med noen om det som var vanskelig. Mens jeg ventet på time til psykolog i BUP, fikk jeg oppfølging av denne fastlegen hver uke! Kommer aldri til å glemme etter første time, hun sendte meg et håndskrevet brev der hun skrev at hun hadde tenkt det vi snakket om og at hun tenkte at jeg kan komme til henne hver uke i ventetiden til psykolog. Betydde utrolig mye for meg.

- Jeg gikk i lysbehandling pga. eksem, og besvimte brått og uventet under lysbehandlingen. Med en gang var en helsearbeider som jobbet i lysbehandlingen (tror hun er sykepleier) der og tok meg imot, la meg ned og snakket i en slags walkietalkie med kollegaer. Flere kom og jeg ble båret på en båre. Våknet senere av at de målte blodtrykk osv, men falt bort flere ganger. Følte meg veldig ivaretatt og trygg!

- Etter å ha byttet behandlere i BUP et par ganger, fant jeg endelig en psykolog som virkelig så meg og hva jeg trengte da jeg var rundt 16 år. Han møtte meg på en måte ingen andre behandlere hadde gjort før, og jeg følte at han virkelig ønsket meg vel og ville hjelpe meg. Gikk til ham i to år, og har gått uten behandling i nesten tre år før jeg begynte igjen for en måned siden hos samme psykolog. Igjen føler jeg at jeg blir møtt på en så god måte og at han virkelig ser hva jeg trenger. Er så takknemlig! Har riktignok hatt en del dårlige opplevelser i helsevesenet også, men dette er de gode opplevelsene. ❤️ 

Anonymkode: 1974e...f9c

[AnonymBruker]

Jeg mottar hjemmetjeneste minst fem ganger daglig, og har gjort det i to år, og vil alltid gjøre det. Jeg er relativt ung. Jeg kunne skrevet en roman i fem bind om perspektivet mitt, men i denne tråden, vil jeg gjøre som TS ber om, og liste opp mine gode opplevelser, eller hva det er som gjør at jeg føler meg møtt på en god måte. 

1: At de som er hos meg, snakker om noe annet enn sykdom. Her mistenker jeg at de må se an hvem de besøker og helsetilstanden til den enkelte, men jeg har behov for folk som forsterker muligheter og det friske i meg. Altså - de som ser meg for den jeg er.

2: De som respekterer at de er i hjemmet mitt. De som venter to sekunder etter å ha ringt på før de røsker opp døra, de som tar på skotrekk, de som kaster hanskene i riktig søppelbøtte, og de som kort sagt ikke oppfører seg som at jeg dessverre bor på arbeidsplassen deres. De som gidder. 

3: De som forstår at jeg er et individ med individuelle behov og forutsetninger, de som ikke vil institusjonalisere meg. De som, til tross for at det av organisatoriske årsaker ikke alltid lar seg gjøre, iallefall oppfatter ønskene mine om endring som legitime, og lar meg være meg. Dette har så mye å si! 

4: De som tør å gå i dialog med meg om ting som må endres her for at de skal gjøre jobben sin, eller ting de lurer på som fremstår rart før de snakker med meg OG som gjør dette på en god måte. Kort sagt, de som tar meg på alvor som en aktør i mitt eget liv, og er i stand til å kommunisere. Dette gjør alt så mye lettere. 

Anonymkode: 73d0d...7cd

[AnonymBruker]

Tror jeg har skrevet om det i en annen tråd her inne, men det var da jeg var under kreftbehandling og en sykepleier hadde skrevet navnet mitt i journalen i stedet for "pasienten". Vanligvis står det ting som "pasienten sier..", "pasienten kommer til timen" osv, men jeg ble så utrolig glad da jeg så at jeg var omtalt med navn i min egen journal. Følte meg endelig som meg, og ikke bare en pasient 😊

Anonymkode: 08cda...cab

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg har skrevet om det i en annen tråd her inne, men det var da jeg var under kreftbehandling og en sykepleier hadde skrevet navnet mitt i journalen i stedet for "pasienten". Vanligvis står det ting som "pasienten sier..", "pasienten kommer til timen" osv, men jeg ble så utrolig glad da jeg så at jeg var omtalt med navn i min egen journal. Følte meg endelig som meg, og ikke bare en pasient 😊

Anonymkode: 08cda...cab

Det er god grunn til at pleiere og leger ikke skriver navn i journalene. En av grunnene er blant annet at om man skulle være så uheldig å få skrevet på feil person, så er det ikke gjenkjennelig (tar ofte lang tid å få fjernet en feilført journal). Jeg som spl. reagerer alltid når andre pleiere skriver pasientnavnet i journalen til pasienten, nettopp fordi jeg har sett andre har skrevet på feil og det har tatt lang tid før det blir fjernet. 

Anonymkode: 535e9...365

[AnonymBruker]

Presten som jobbet på sykhuset når vi hadde en familie tragedie for 10 år siden. Han er verdens herligste menneske. Møtte han på min jobb før ikke lenge siden, og vi slo av en kort prat. Bad meg helse mamma

Sykepleieren jeg hadde når jeg var på akutten for noen uker siden, hun var jovial, kul, laidback og hadde humor. Hun gjor dagen min 100 ganger bedre.

Anonymkode: 87dd2...940

[AnonymBruker]

Har hatt mange gode opplevelser, og noen dårlige. Men den beste var da en lege oppdaget at jeg fikk akutt morkakeruptur under fødselen og satte igang hastekeisersnitt. Det reddet livet til både babyen og meg. Legen sa at vi begge sannsynligvis hadde dødd hvis dette hadde skjedd i et land litt lenger syd i verden, eller hvis jeg ikke hadde kommet så fort på sykehus. Jeg takker henne mange ganger for å ha reagert så kjapt og reddet livet mitt, men hun sa bare helt rolig at hun jo «bare gjorde jobben sin.» Leste en artikkel i går om en svensk ung dame som døde som følge av samme tilstand, hvor lege og jordmor nettopp ikke reagerte. Uff  Jeg er veldig takknemlig!

Anonymkode: ea977...d26

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er god grunn til at pleiere og leger ikke skriver navn i journalene. En av grunnene er blant annet at om man skulle være så uheldig å få skrevet på feil person, så er det ikke gjenkjennelig (tar ofte lang tid å få fjernet en feilført journal). Jeg som spl. reagerer alltid når andre pleiere skriver pasientnavnet i journalen til pasienten, nettopp fordi jeg har sett andre har skrevet på feil og det har tatt lang tid før det blir fjernet. 

Anonymkode: 535e9...365

Det var bare fornavnet og på et svært sykehus, så ingen hadde kjent noen igjen hvis det ble feil.

Anonymkode: 08cda...cab

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var bare fornavnet og på et svært sykehus, så ingen hadde kjent noen igjen hvis det ble feil.

Anonymkode: 08cda...cab

Man skal ikke bruke navn. Det lærer man når man har helsejuss. Den spl som brukte navn gjorde en feil rett og slett. 

Anonymkode: 7990d...cf2

[Oslo1980]

Mitt beste minne var faktisk denne uken: Sykepleieren som tok seg tid til å sitte og se på at jeg spiste - en halv brødskive og en halv banan - i 50 minutter fordi jeg var så kvalm (det var mitt første måltid på noen dager). Hun snakket rolig med meg hele tiden, og stresset meg ikke, men roet meg ned. 💓

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg har skrevet om det i en annen tråd her inne, men det var da jeg var under kreftbehandling og en sykepleier hadde skrevet navnet mitt i journalen i stedet for "pasienten". Vanligvis står det ting som "pasienten sier..", "pasienten kommer til timen" osv, men jeg ble så utrolig glad da jeg så at jeg var omtalt med navn i min egen journal. Følte meg endelig som meg, og ikke bare en pasient 😊

Anonymkode: 08cda...cab

Det har vi faktisk ikke liv til å gjøre. 

Anonymkode: 588d6...b19

[Kanutte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke bruke navn. Det lærer man når man har helsejuss. Den spl som brukte navn gjorde en feil rett og slett. 

Anonymkode: 7990d...cf2

Det stemmer nok, samtidig skjønner jeg at pasienten syntes det var litt godt at noe brukte navnet. Men, det bør ikke forekomme. 

[Kanutte]

Jeg har forøvrig bare ok og gode opplevelser med helsevesenet her i Norge.