Når livet bare føles for tungt

[AnonymBruker]

Føler ikke jeg mestrer jobben lenger... Måtte bare få det ut... Har ingen andre å snakke med, måtte bare få det ut. Vet jeg må ta det opp med min leder, men føler aldri hun lytter til meg eller ser meg som person. Jeg leder en svært krevende avdeling og føler jeg får liten støtte til å stå i alt jeg står i. Hver gang vi snakker sammen så er det alltid noe jeg må ordne, noe hun ikke forstår eller noe praktisk som må ordnes. Hun spørr meg aldri hvordan jeg har det på jobb. 

Resten av mine private problemer har jo hun ingenting med og absolutt ikke årsaken til. 

Føler ikke glede i noen ting. Har bare lyst å ligge i sengen og sove. Har mest lyst å si opp og flytte til Karibien og jobbe som bartender. Føler alt er håpløst... 😢

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler ikke jeg mestrer jobben lenger... Måtte bare få det ut... Har ingen andre å snakke med, måtte bare få det ut. Vet jeg må ta det opp med min leder, men føler aldri hun lytter til meg eller ser meg som person. Jeg leder en svært krevende avdeling og føler jeg får liten støtte til å stå i alt jeg står i. Hver gang vi snakker sammen så er det alltid noe jeg må ordne, noe hun ikke forstår eller noe praktisk som må ordnes. Hun spørr meg aldri hvordan jeg har det på jobb. 

Resten av mine private problemer har jo hun ingenting med og absolutt ikke årsaken til. 

Føler ikke glede i noen ting. Har bare lyst å ligge i sengen og sove. Har mest lyst å si opp og flytte til Karibien og jobbe som bartender. Føler alt er håpløst... 😢

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c

Arbeidslivet er beinhardt, spesielt om du velger å ha en lederstilling. Presset er skyhøyt, du bør nok finne deg en enklere jobb så du får det bedre meg seg selv mentalt.

Ledere bryr seg ikke om hvordan ansatte har det på jobb, de skal kun ha resultater.

Jeg har vært der selv, det ødela meg helt etter nesten 17år med press. Få deg en "enkel" jobb som betaler det du trenger hver mnd, helst deltid. Har 2 dager i uken selv nå etter jeg reorganiserte livet.

Anonymkode: 5a464...b40

[AnonymBruker]

On 5/24/2020 at 8:43 PM, AnonymBruker said:

Takk for alt du skriver og støtten❤ 

Jeg legger mye i dating generelt og er som person veldig ærlig. Jeg gir mye av meg selv i forhold til de jeg møter og føler vel at det ikke alltid er det jeg har fått tilbake. Som du sier så ønsker nok de å bli oppfattet som seriøse personer med intensjoner om noe mer enn kun sex, men så er det i bunn og grunn bare sex de er ute etter. De er ikke ærlige med seg selv og derfor ikke heller ærlige med meg. Så forsvinner de og jeg blir lei meg og sitter med følelsen av at alt er galt med meg. Dette har virkelig gått ut over min selvfølelse og selvbildet. Får høre gang på gang at jeg både har utseende og personligheten "med meg", så jeg skjønner ikke hvorfor menn bare forsvinner.

Har hørt om mange som får seg venner på ulike måter og ofte ved rene tilfeldigheter. Det samme med kjærester. Har måttet ty til nettdating selv da jeg ikke har så veldig mange venner og kommer meg liksom ikke ut til barer, kaféer osv. Kan nok finne noen hobbyer og kanskje bruke de til å bli kjent med nye mennesker. Skal som sagt melde meg inn i treningssenter når de åpner igjen. 

Fikk så vidt startet å lese det eventyret ditt, skal fortsette å lese det😊 

Takk for alle omtanke☺

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c

Ikke så lenge siden sist, men lurte på om det har skjedd noe nytt i mellomtiden ...?

Når det gjelder eventyret jeg nevnte, beklager jeg om jeg ordla meg feil, for selv om det er min tur til å skrive nå, er det på ingen måte noe jeg er alene om - jenta som startet tråden, og som også skriver eventyret, fortjener all respekten hun kan få.

Ellers har jeg spilt litt musikk både natt til igår og idag, og laget en ny, roligere versjon av sangen jeg skrev om tidligere som forhåpentligvis er bedre, og fikk igår idéen til et utkast til en  melodi som jeg skal tenke videre på; mon tro om den kan brukes til noe?

Så hvis du i fremtiden skulle ha lyst til å få en liten oppmuntring i form av en egen sang, er det bare å si ifra; jeg deler ut oppmuntringer i øst og vest.

Håper uansett alt ordner seg for deg, og ønsker deg lykke til videre.

- Brian

Anonymkode: 6377d...674

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke så lenge siden sist, men lurte på om det har skjedd noe nytt i mellomtiden ...?

Når det gjelder eventyret jeg nevnte, beklager jeg om jeg ordla meg feil, for selv om det er min tur til å skrive nå, er det på ingen måte noe jeg er alene om - jenta som startet tråden, og som også skriver eventyret, fortjener all respekten hun kan få.

Ellers har jeg spilt litt musikk både natt til igår og idag, og laget en ny, roligere versjon av sangen jeg skrev om tidligere som forhåpentligvis er bedre, og fikk igår idéen til et utkast til en  melodi som jeg skal tenke videre på; mon tro om den kan brukes til noe?

Så hvis du i fremtiden skulle ha lyst til å få en liten oppmuntring i form av en egen sang, er det bare å si ifra; jeg deler ut oppmuntringer i øst og vest.

Håper uansett alt ordner seg for deg, og ønsker deg lykke til videre.

- Brian

Anonymkode: 6377d...674

Hei☺

Veldig lite nytt egentlig... Det går forsåvidt bedre på jobb, tror bare jeg hadde noen dårlige dager og alt føltes håpløst. Jeg tror nok ikke det var så håpløst og ille som jeg følte det var.

Føler privatlivet mitt er håpløst. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør feil og nå har jeg bare lyst å gi opp. Orker ikke dette mer😢

Håper det står bra til med deg🤗 Kjekt å lese at du utvikler musikken og koser deg med musikken😊

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei☺

Veldig lite nytt egentlig... Det går forsåvidt bedre på jobb, tror bare jeg hadde noen dårlige dager og alt føltes håpløst. Jeg tror nok ikke det var så håpløst og ille som jeg følte det var.

Føler privatlivet mitt er håpløst. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør feil og nå har jeg bare lyst å gi opp. Orker ikke dette mer😢

Håper det står bra til med deg🤗 Kjekt å lese at du utvikler musikken og koser deg med musikken😊

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c

Hvis du hadde kunnet velge - hvilket århundre ville du ha levd i ...?

Ikke tenk på at du gjør noe feil, for det gjør du ikke - men kanskje problemet er at tiden vi lever i, ikke er tilpasset menneskets opprinnelige natur; tror neppe naturen har gitt oss øyne for at man skal glane på en blank skjerm mens solen skinner ute, eller at man har en seksualdrift for å velge og vrake mellom partnere på en digital sjekkeapp.

Og å gi opp er det ingen grunn til - årsaken til at jeg setter pris på å spille musikk er ikke at jeg har evner til det, men at dette er noe jeg har null talent for da jeg er den mest umusikalske personen man kan tenke seg; å skrive kan jeg, men å spille musikk er definitivt ikke min sterke side. Har alltid hatt store, store vanskeligheter med takt og rytme, og å øve opp hendene mine virket like håpløst som å reise til månen på en trehjulssykkel - men likevel fortsetter jeg å prøve, og prøve, og atter en gang prøve - til det løsner og jeg omsider får til noe det er mulig å høre på. Når til og med jeg kan spille noe, er det håp for absolutt alle.

For håp er en vakker ting. Livet mitt har ikke vært noen dans på roser, og jeg har opplevd mye motgang - minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt, og det burde være mange grunner til at også jeg gjorde det. Men likevel; når man leser det meste jeg skriver - hva finner man? Oppmuntringer, oppmuntringer og flere oppmuntringer.

Nei, livet er ikke lett. Men det er den eneste sjansen vi har fått til å leve; den eneste muligheten til å utrette noe her på denne kloden; hver dag som kommer, er den aller, aller siste i sitt slag - så hvorfor ikke bruke denne anledningen til å gjøre det beste ut av det ...?

Det er iallfall denne filosofien som preger livet mitt; det er mer praktisk å tenne et lys enn å tenke på hvor mørkt det er.

Godt å høre at det har ordnet seg på jobben din, og håper også resten ordner seg; som jeg har skrevet tidligere - verden trenger deg; den trenger smilet ditt, hendene dine, tankene dine, følelsene dine - hele deg, som det levende mennesket du er.

Bare si ifra om du trenger en liten oppmuntring i ny og ne - med et smil.

- Brian

Anonymkode: 6377d...674

[AnonymBruker]

På 14.6.2020 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde kunnet velge - hvilket århundre ville du ha levd i ...?

Ikke tenk på at du gjør noe feil, for det gjør du ikke - men kanskje problemet er at tiden vi lever i, ikke er tilpasset menneskets opprinnelige natur; tror neppe naturen har gitt oss øyne for at man skal glane på en blank skjerm mens solen skinner ute, eller at man har en seksualdrift for å velge og vrake mellom partnere på en digital sjekkeapp.

Og å gi opp er det ingen grunn til - årsaken til at jeg setter pris på å spille musikk er ikke at jeg har evner til det, men at dette er noe jeg har null talent for da jeg er den mest umusikalske personen man kan tenke seg; å skrive kan jeg, men å spille musikk er definitivt ikke min sterke side. Har alltid hatt store, store vanskeligheter med takt og rytme, og å øve opp hendene mine virket like håpløst som å reise til månen på en trehjulssykkel - men likevel fortsetter jeg å prøve, og prøve, og atter en gang prøve - til det løsner og jeg omsider får til noe det er mulig å høre på. Når til og med jeg kan spille noe, er det håp for absolutt alle.

For håp er en vakker ting. Livet mitt har ikke vært noen dans på roser, og jeg har opplevd mye motgang - minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt, og det burde være mange grunner til at også jeg gjorde det. Men likevel; når man leser det meste jeg skriver - hva finner man? Oppmuntringer, oppmuntringer og flere oppmuntringer.

Nei, livet er ikke lett. Men det er den eneste sjansen vi har fått til å leve; den eneste muligheten til å utrette noe her på denne kloden; hver dag som kommer, er den aller, aller siste i sitt slag - så hvorfor ikke bruke denne anledningen til å gjøre det beste ut av det ...?

Det er iallfall denne filosofien som preger livet mitt; det er mer praktisk å tenne et lys enn å tenke på hvor mørkt det er.

Godt å høre at det har ordnet seg på jobben din, og håper også resten ordner seg; som jeg har skrevet tidligere - verden trenger deg; den trenger smilet ditt, hendene dine, tankene dine, følelsene dine - hele deg, som det levende mennesket du er.

Bare si ifra om du trenger en liten oppmuntring i ny og ne - med et smil.

- Brian

Anonymkode: 6377d...674

Hvilket århundre ville jeg levd i...? Jeg vet ikke... Ett hvor jeg hadde mennesker som ønsket å være i livet mitt og setter pris på meg. Jeg har egentlig ikke behov for noe mer... Det var vel kanskje ikke er svar på det du spurte om. Jeg føler vel at mye i 2020 er veldig kunstig og det blir mye fasader. Særlig i det private næringslivet hvor jeg har jobbnettverk. 

Føler meg ofte helt tom innvendig. Dagene mine er aldri bra eller fantastiske. De er ok. Jeg vet det er millionvis av mennesker som går gjennom mye verre ting enn meg. Veldig trist å høre om dine venner og du er sterk som kom deg gjennom det. Kan ikke engang prøve å forestille meg hvordan det har vært å gå gjennom det. 

Det er vel litt det jeg føler at jeg savner noen som trenger meg. Noen jeg har en dypere betydning for enn at jeg klarte å lande to kontrakter til 200 000. Ensomheten spiser meg opp. Prøver det jeg kan i forhold til å være positiv og skal aller mest sannsynlig på date til helgen. Er bare så redd at han er akkurat lik som de forrige. Flink å skrive og være sjarmerende bak en telefon, men så skjer det ene eller det andre av ulike grunner. Føles som hele dating livet mitt er en broken record. 

Takk for støtten og at du bruker så mye tid på å svare og dybden i svarene dine☺ 

Ts 

Anonymkode: 85abb...e5c