Ingen lyst til å leve lenger

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år og har ingen lyst til å leve lenger. Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer og ingen ambisjoner rundt fremtiden. Vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt, egentlig vil jeg ingenting. 
 

Har alltid vært dårlig i det meste. Har ingen spesielle talent eller noen som helst lidenskap for noen ting. Alle vennene mine og alle rundt meg har hvertfall en interesse eller hobby de liker å drive med. Jeg har ingen, og jeg har prøvd det meste. Fotball, styrketrening, turer i skog og mark, teltturer, gitar, piano, videospill, lesing, skriving. ingenting av dette gir meg noe glede, dessuten mestrer jeg ingenting av det. 
 

Gikk ut av videregående skole med svært gode karakterer, men aner ikke hva jeg skal bruke de til. Føler på et press hvor jeg egentlig burde studere noe med poenggrense rundt mitt karaktersnitt, men innerst inne ønsker jeg ikke det. Det blir for vanskelig og krevende, og jeg klarer ikke motivere meg til det heller. Har sett på litt «enklere» studier også, men det er ingenting jeg kunne tenke meg. Tør egentlig ikke å ta det neste steget i livet. 
 

Og hvorfor skal jeg i det hele tatt ta det neste steget? Jeg har jo ingenting å se frem i mot. Er alltid engstelig, nervøs og usikker. Kommer ikke til å ende opp med en jobb jeg trives med, jeg har jo ingen interesser eller ambisjoner! Hvorfor skal jeg ta det neste steget i livet når jeg vet at det bare blir tungt, ensomt og meningsløst? Jeg vil jo ingenting.  
 

Jeg har blitt født uten noen som helst mening her på denne jorden. Jeg har ingenting mer å utrette. Jeg har opplevd 2 nær-døden opplevelser, og det var vel en mening med det og tenker jeg, men av en eller annen merkelig grunn overlevde jeg begge gangene. Blir vel ikke lenge til 3. gang og vi får se hvordan det går da. Når man ikke har noen som helst ambisjoner, eller noen glede å se frem til, hvorfor skal jeg fortsette å prøve? 

Anonymkode: 8967d...aae

[Carrot]

Hei TS, 

sjekk denne siden og husk at det er bedre å snakke med noen som kan hjelpe deg enn noen på nett som kan ønske deg ille..

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen

❤️ 

 

[AnonymBruker]

har det akkurat slik jeg og

Anonymkode: 49ca8...dff

[AnonymBruker]

 

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 21 år og har ingen lyst til å leve lenger. Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer og ingen ambisjoner rundt fremtiden. Vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt, egentlig vil jeg ingenting. 
 

Har alltid vært dårlig i det meste. Har ingen spesielle talent eller noen som helst lidenskap for noen ting. Alle vennene mine og alle rundt meg har hvertfall en interesse eller hobby de liker å drive med. Jeg har ingen, og jeg har prøvd det meste. Fotball, styrketrening, turer i skog og mark, teltturer, gitar, piano, videospill, lesing, skriving. ingenting av dette gir meg noe glede, dessuten mestrer jeg ingenting av det. 
 

Gikk ut av videregående skole med svært gode karakterer, men aner ikke hva jeg skal bruke de til. Føler på et press hvor jeg egentlig burde studere noe med poenggrense rundt mitt karaktersnitt, men innerst inne ønsker jeg ikke det. Det blir for vanskelig og krevende, og jeg klarer ikke motivere meg til det heller. Har sett på litt «enklere» studier også, men det er ingenting jeg kunne tenke meg. Tør egentlig ikke å ta det neste steget i livet. 
 

Og hvorfor skal jeg i det hele tatt ta det neste steget? Jeg har jo ingenting å se frem i mot. Er alltid engstelig, nervøs og usikker. Kommer ikke til å ende opp med en jobb jeg trives med, jeg har jo ingen interesser eller ambisjoner! Hvorfor skal jeg ta det neste steget i livet når jeg vet at det bare blir tungt, ensomt og meningsløst? Jeg vil jo ingenting.  
 

Jeg har blitt født uten noen som helst mening her på denne jorden. Jeg har ingenting mer å utrette. Jeg har opplevd 2 nær-døden opplevelser, og det var vel en mening med det og tenker jeg, men av en eller annen merkelig grunn overlevde jeg begge gangene. Blir vel ikke lenge til 3. gang og vi får se hvordan det går da. Når man ikke har noen som helst ambisjoner, eller noen glede å se frem til, hvorfor skal jeg fortsette å prøve? 

Anonymkode: 8967d...aae

Hvorfor du skal fortsette å prøve ...?

Fordi du er et uerstattelig, enestående menneske som verden ikke kan klare seg uten.

Fordi du kan gi verden noe ingen andre kan gi.

Fordi verden trenger akkurat deg.

Fordi det alltid finnes håp; fordi ingen av oss kjenner morgendagen eller fremtiden; livet er fullt av overraskelser.

Fordi det er mulig å skape mye ut av ingenting.

Så opp med hodet, ta godt vare på deg selv, og du er velkommen til denne tråden - det finnes alltid, alltid håp.

Alltid.

Anonymkode: 98d40...d51

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor du skal fortsette å prøve ...?

Fordi du er et uerstattelig, enestående menneske som verden ikke kan klare seg uten.

Fordi du kan gi verden noe ingen andre kan gi.

Fordi verden trenger akkurat deg.

Fordi det alltid finnes håp; fordi ingen av oss kjenner morgendagen eller fremtiden; livet er fullt av overraskelser.

Fordi det er mulig å skape mye ut av ingenting.

Så opp med hodet, ta godt vare på deg selv, og du er velkommen til denne tråden - det finnes alltid, alltid håp.

Alltid.

Anonymkode: 98d40...d51

Takk for svar og for at du linket den tråden, visste ikke om den.

Dessverre har jeg ingenting å gi, og jeg vet at alle klarer seg minst like bra uten meg. 
Og jeg orker ikke mer uvisshet og usikkerhet i livet og det at man aldri vet hva dom vil skje. Jeg føler ikke jeg er skapt for denne verden.

Anonymkode: 8967d...aae

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har det akkurat slik jeg og

Anonymkode: 49ca8...dff

Da vet jeg hvor tungt du har det. Skulle ønske jeg hadde råd eller kunnskap å komme med, men jeg har ikke det. Håper du holder ut

Anonymkode: 8967d...aae

[AnonymBruker]

Minner meg så mye om en jeg kjenner. Og hvis du er han, eller en som ligner: du er flink til så mye, faktisk det meste av det gjør. Du ser det bare ikke selv. Du har så mange talenter, og interesser. Vi ser at du liker mange aktiviteter, ser det på engasjementet og smilene. Velg en videre utdannelse som du tenker du kan trives med, kanskje folkehøyskole kunne vært noe? Han jeg kjenner har post traumatisk stress syndrom, pga sine opplevelser i livet. Men blir ikke bedre til tross for diagnose. Men du er fortsatt så ung. Ting vil bli bedre. Jeg lover. 

Anonymkode: cd2ad...fdc

[ludden]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 21 år og har ingen lyst til å leve lenger. Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer og ingen ambisjoner rundt fremtiden. Vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt, egentlig vil jeg ingenting. 
 

Har alltid vært dårlig i det meste. Har ingen spesielle talent eller noen som helst lidenskap for noen ting. Alle vennene mine og alle rundt meg har hvertfall en interesse eller hobby de liker å drive med. Jeg har ingen, og jeg har prøvd det meste. Fotball, styrketrening, turer i skog og mark, teltturer, gitar, piano, videospill, lesing, skriving. ingenting av dette gir meg noe glede, dessuten mestrer jeg ingenting av det. 
 

Gikk ut av videregående skole med svært gode karakterer, men aner ikke hva jeg skal bruke de til. Føler på et press hvor jeg egentlig burde studere noe med poenggrense rundt mitt karaktersnitt, men innerst inne ønsker jeg ikke det. Det blir for vanskelig og krevende, og jeg klarer ikke motivere meg til det heller. Har sett på litt «enklere» studier også, men det er ingenting jeg kunne tenke meg. Tør egentlig ikke å ta det neste steget i livet. 
 

Og hvorfor skal jeg i det hele tatt ta det neste steget? Jeg har jo ingenting å se frem i mot. Er alltid engstelig, nervøs og usikker. Kommer ikke til å ende opp med en jobb jeg trives med, jeg har jo ingen interesser eller ambisjoner! Hvorfor skal jeg ta det neste steget i livet når jeg vet at det bare blir tungt, ensomt og meningsløst? Jeg vil jo ingenting.  
 

Jeg har blitt født uten noen som helst mening her på denne jorden. Jeg har ingenting mer å utrette. Jeg har opplevd 2 nær-døden opplevelser, og det var vel en mening med det og tenker jeg, men av en eller annen merkelig grunn overlevde jeg begge gangene. Blir vel ikke lenge til 3. gang og vi får se hvordan det går da. Når man ikke har noen som helst ambisjoner, eller noen glede å se frem til, hvorfor skal jeg fortsette å prøve? 

Anonymkode: 8967d...aae

Det er vondt når jeg leser slik, den verste tiden for mange er alderen 15-23 år om en ikke føler at en har funnet "sin" plass i livet. Det er viktig å huske at du er helt i strartgropa av livet, og ting blir bedre fremover,selv om det er svart nå. Mange er glad i dere,og samfunnet trenger faktisk alle sammen, vi trenger ikke bare de som er gode i idrett. Håper du er åpen og finner noen du kan snakke med,og klarer å se litt lenger frem enn der du er akkurat nå.De fleste av oss har vel perioder i livet,der alt er mørkt.....og husk,slike perioder i livet gjør deg også sterkere til å møte motgang senere.Håper du kommer deg over kneika, og husk at det blir bedre fremover, ha en fin uke 🙂

[Gjest DislayName]

Hva lever du av? Er det ingen som setter noen krav til deg og livet ditt? Hvis ikke, lever du på NAV? Kan du gå til fastlege og bli henvist til noen du kan samtale med? Du er 21 år og har ingen nære og fortrolige voksne du kan prate med? Hvis du ikke har det må du si dette til NAV og fastlege, så du kan få riktig og god hjelp.

...de aller fleste av oss er middelmådige. Man trenger ikke være spesielt flink eller eksepsjonell for å leve et greit liv.

 

[AnonymBruker]

Jeg følte det sånn frem til jeg fikk meg en hund. Nå har jeg liksom ansvar for et annet liv, og jeg har en grunn til å stå opp og komme meg ut hver dag for å gi hunden alt den trenger 

 

Kanskje det er noe du kan vurdere? 

Anonymkode: b1920...de3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar og for at du linket den tråden, visste ikke om den.

Dessverre har jeg ingenting å gi, og jeg vet at alle klarer seg minst like bra uten meg. 
Og jeg orker ikke mer uvisshet og usikkerhet i livet og det at man aldri vet hva dom vil skje. Jeg føler ikke jeg er skapt for denne verden.

Anonymkode: 8967d...aae

Hvor mye man har å gi, vet man ikke da ingen av oss kjenner fremtiden.

For å sitere noe jeg har skrevet tidligere:

Quote

Hva ville ha skjedd om man aldri hadde blitt født? Livet hadde gått sin gang, men noe vesentlig hadde manglet; universet uten deg hadde vært som alle de svarte kulene uten den hvite; når man ikke vet at den hvite kulen burde være der, virker alt greit, men først når man blir klar over hva som mangler, ser man hvor uerstattelig den ene, hvite kulen er. Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

[...]

Mange mener at det er de store og mektige som skriver historien, men tenker man på de utallige tilfeldighetene som gjennom århundrer fører til at noen mennesker blir født, mens andre aldri blir det - at noe skjer der og da, mens andre ting ikke skjer, skjønner man også at det like gjerne kan være de aller minste som er de viktigste menneskene, bare at ingen forstår det siden de ikke har evnen til å kunne se langt frem inn i fremtiden; verdenshistorien er bygget på skuldrene til de små menneskene. Det kan være den triste jenta som sitter i et hjørne av klasserommet, det kan være den venneløse gutten; det kan være hvem som helst av de små menneskene de færreste legger merke til. Menneskehetens historie følger tidens gang, der selv små ting idag kan få enorm betydning om 300 år - et tilfeldig møte med en tilfeldig person som finner sted til akkurat rett tid. Bortsett fra at ingen skjønner det før lenge, lenge etterpå: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Tenk på nettopp disse ordene: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Hva vet vi egentlig om oss selv, og verden rundt oss? Tilnærmet ingenting. At vi lever på en knøttliten planet i et gedigent verdensrom i noen tiår - en brøkdel av universets eksistens. Men likevel lever vi her, som de unike menneskene vi er; det er en mening med alt dette.

Minst fire av dem jeg kjente, har begått selvmord, og er det noe som definitivt ikke er løsningen, så er det å ta livet sitt.

Tro meg - verden trenger både deg, meg, og resten av oss. Mer enn vi aner.

Anonymkode: 98d40...d51

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner meg så mye om en jeg kjenner. Og hvis du er han, eller en som ligner: du er flink til så mye, faktisk det meste av det gjør. Du ser det bare ikke selv. Du har så mange talenter, og interesser. Vi ser at du liker mange aktiviteter, ser det på engasjementet og smilene. Velg en videre utdannelse som du tenker du kan trives med, kanskje folkehøyskole kunne vært noe? Han jeg kjenner har post traumatisk stress syndrom, pga sine opplevelser i livet. Men blir ikke bedre til tross for diagnose. Men du er fortsatt så ung. Ting vil bli bedre. Jeg lover. 

Anonymkode: cd2ad...fdc

Jeg er nok ikke denne personen du nevner her. Jeg har ikke så mye tro på at ting blir bedre. Jeg forstår bare ikke hva jeg skal se frem mot.

12 minutter siden, ludden skrev:

Det er vondt når jeg leser slik, den verste tiden for mange er alderen 15-23 år om en ikke føler at en har funnet "sin" plass i livet. Det er viktig å huske at du er helt i strartgropa av livet, og ting blir bedre fremover,selv om det er svart nå. Mange er glad i dere,og samfunnet trenger faktisk alle sammen, vi trenger ikke bare de som er gode i idrett. Håper du er åpen og finner noen du kan snakke med,og klarer å se litt lenger frem enn der du er akkurat nå.De fleste av oss har vel perioder i livet,der alt er mørkt.....og husk,slike perioder i livet gjør deg også sterkere til å møte motgang senere.Håper du kommer deg over kneika, og husk at det blir bedre fremover, ha en fin uke 🙂

Skulle så ønske det ble bedre og at jeg bare visste hva jeg egentlig skal her i verden.  Takk for svar, ha en fin uke du og. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

7 minutter siden, DislayName skrev:

Hva lever du av? Er det ingen som setter noen krav til deg og livet ditt? Hvis ikke, lever du på NAV? Kan du gå til fastlege og bli henvist til noen du kan samtale med? Du er 21 år og har ingen nære og fortrolige voksne du kan prate med? Hvis du ikke har det må du si dette til NAV og fastlege, så du kan få riktig og god hjelp.

...de aller fleste av oss er middelmådige. Man trenger ikke være spesielt flink eller eksepsjonell for å leve et greit liv.

 

Jo jeg har folk å snakke med og venner å være med, men det blir bare midlertidig glede. Planen er å begynne å studere hvis jeg klarer det. Ønsker ikke å være best i noe heller, men kjenne på mestringsfølelse slik at jeg får bedre selvtillit. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte det sånn frem til jeg fikk meg en hund. Nå har jeg liksom ansvar for et annet liv, og jeg har en grunn til å stå opp og komme meg ut hver dag for å gi hunden alt den trenger 

 

Kanskje det er noe du kan vurdere? 

Anonymkode: b1920...de3

Har vurdert det. Når jeg blir eldre og alene og bor for meg selv kommer jeg nok til å få meg en. 

Anonymkode: 8967d...aae

[ludden]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok ikke denne personen du nevner her. Jeg har ikke så mye tro på at ting blir bedre. Jeg forstår bare ikke hva jeg skal se frem mot.

Skulle så ønske det ble bedre og at jeg bare visste hva jeg egentlig skal her i verden.  Takk for svar, ha en fin uke du og. 

Jo jeg har folk å snakke med og venner å være med, men det blir bare midlertidig glede. Planen er å begynne å studere hvis jeg klarer det. Ønsker ikke å være best i noe heller, men kjenne på mestringsfølelse slik at jeg får bedre selvtillit. 

Har vurdert det. Når jeg blir eldre og alene og bor for meg selv kommer jeg nok til å få meg en. 

Anonymkode: 8967d...aae

Det at du ikke vet hva du skal,det er ikkeno å stresse med,du har good tid,du har til og med tid til å velge feil en gang eller to,det har de fleste av oss gjort før deg. Prøv å få de midlertidige gledene oftere enn du har nedturene,og husk at de valgene du tar fremover gjerne kan være feil.....det viktigste er lærdom,og det å ta feil valg lærer en minst like mye av:-)

[AnonymBruker]

Har virkelig følt på det samme med å føle at jeg ikke vet hva jeg vill jobbe med for jeg mestrer ingen ting eller at jeg føler at jeg får ikke til noe. 
Men klarte å snu tanke gangen litt med å være fornøyd med alt jeg har jort, og satt pris på det jeg fikk til, så hver uke lager jeg ei liste med arbeids oppgaver, bare 1-2 arbeids oppgaver etter arbeidstid,  som jeg skal fullføre, og har begynt å sette pris på det jeg har jort å tenker mindre på det jeg skulle ha jort. 
 

men husk, du er sterk og flink, og du kan få til det du vill , håper det går bra med deg 😊

Anonymkode: fcdba...615

[Silva Pluvialis]

Har du vært utredet for depresjon? 

 

 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye man har å gi, vet man ikke da ingen av oss kjenner fremtiden.

For å sitere noe jeg har skrevet tidligere:

Tenk på nettopp disse ordene: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til.

Hva vet vi egentlig om oss selv, og verden rundt oss? Tilnærmet ingenting. At vi lever på en knøttliten planet i et gedigent verdensrom i noen tiår - en brøkdel av universets eksistens. Men likevel lever vi her, som de unike menneskene vi er; det er en mening med alt dette.

Minst fire av dem jeg kjente, har begått selvmord, og er det noe som definitivt ikke er løsningen, så er det å ta livet sitt.

Tro meg - verden trenger både deg, meg, og resten av oss. Mer enn vi aner.

Anonymkode: 98d40...d51

Det var faktisk en tankevekker og utrolig br skrevet! Takk for at du tok deg tid til å dele det.

Anonymkode: 8967d...aae

[AnonymBruker]

Tror du kunne hatt godt av å ha noen å snakke med, og kanskje et år på folkehøyskole hadde gjort deg godt. Legge bort presset fra alle andre og finne deg selv ♥️ og alle trenger ikke ha hobbyer! 😊

Anonymkode: 5f798...149

[AnonymBruker]

13 minutter siden, ludden skrev:

Det at du ikke vet hva du skal,det er ikkeno å stresse med,du har good tid,du har til og med tid til å velge feil en gang eller to,det har de fleste av oss gjort før deg. Prøv å få de midlertidige gledene oftere enn du har nedturene,og husk at de valgene du tar fremover gjerne kan være feil.....det viktigste er lærdom,og det å ta feil valg lærer en minst like mye av:-)

Men jeg føler alltid at jeg gjør feil og er usikker og redd over valget mitt og kommer til å angre. Dermed klarer man aldri å ende på noe. Prøver så godt jeg kan. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har virkelig følt på det samme med å føle at jeg ikke vet hva jeg vill jobbe med for jeg mestrer ingen ting eller at jeg føler at jeg får ikke til noe. 
Men klarte å snu tanke gangen litt med å være fornøyd med alt jeg har jort, og satt pris på det jeg fikk til, så hver uke lager jeg ei liste med arbeids oppgaver, bare 1-2 arbeids oppgaver etter arbeidstid,  som jeg skal fullføre, og har begynt å sette pris på det jeg har jort å tenker mindre på det jeg skulle ha jort. 
 

men husk, du er sterk og flink, og du kan få til det du vill , håper det går bra med deg 😊

Anonymkode: fcdba...615

Håper du har det bra, takk for innspill.

3 minutter siden, Gorilla skrev:

Har du vært utredet for depresjon? 

 

 

Nei, jeg har ikke vært hos lege med dette. 

Anonymkode: 8967d...aae

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du kunne hatt godt av å ha noen å snakke med, og kanskje et år på folkehøyskole hadde gjort deg godt. Legge bort presset fra alle andre og finne deg selv ♥️ og alle trenger ikke ha hobbyer! 😊

Anonymkode: 5f798...149

Det kan hende, men det er ganske dyrt. Og jeg føler det er litt sent å begynne på folkehøgskole nå. Det er sikkert en dum tanke, men føler jeg burde gjort det før.

Alle trenger kanskje ikke hobbyer, men det hadde gjort livet lysere tror jeg.

Anonymkode: 8967d...aae

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar og for at du linket den tråden, visste ikke om den.

Dessverre har jeg ingenting å gi, og jeg vet at alle klarer seg minst like bra uten meg. 
Og jeg orker ikke mer uvisshet og usikkerhet i livet og det at man aldri vet hva dom vil skje. Jeg føler ikke jeg er skapt for denne verden.

Anonymkode: 8967d...aae

Høres ut som om du trenger en lystbetont reise. Type amazonas. En slags once in a lifetime opplevelse som ferie eller Kanskje som hjelpearbeider. Da vil du føle at noen trenger deg. Eneste talentet du trenger er vel å kunne re et medmenneake 

Anonymkode: ad3f8...983