Tenner ikke lenger på samboer

[AnonymBruker]

Jeg trenger virkelig noen gode råd nå, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg og samboeren min har vært sammen i 7 år nå, på både godt og vondt. Jeg merket egentlig ganske tidlig i forholdet at vi var ganske ulike med tanke på sex, der jeg er veldig spontan og liker litt mer "spenning", mens han derimot liker mer at det skjer på soverommet etter leggetid. Jeg tenkte at dette var noe som kom til å endre seg etterhvert, men jeg innså en stund at dette ikke var noe som kom til å skje og slo meg til ro med at dette egentlig ikke var en big deal siden jeg tross alt har vært så heldig at jeg har funnet meg en skikkelig snill og god mann.

Jeg har følt at dette har vært et problem i perioder, men jeg har liksom slått det fra meg igjen fordi alt annet er så komfortabelt. Han er som sagt en utrolig god og snill mann og han gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra, og for at vi skal ha det bra sammen, noe jeg selvsagt setter utrolig stor pris på. Sexen vi har og har hatt er god, men det er ikke mer enn det, og det innledes alltid på kvelden etter sengetid med et "skal vi ha sex?", noe som av en eller annen grunn dreper litt av lysten for min del.
Han har blitt oppdratt til å være en veldig "skikkelig gutt" og har fortalt at da han var ungdom fikk han kjeft av foreldrene dersom han holdt rundt eller kysset kjæresten sin offentlig. Dette har gjort at han ikke trives med å holde hender, kysse eller klemme offentlig, noe som er helt greit, men det har også blitt til at det ikke er særlig mye kontakt hjemme, da dette ikke faller naturlig for han. Dette har vi snakket om noen ganger da jeg savner å ha mer nærkontakt, og da har det alltid vært bedre i noen uker før det faller tilbake til det normale.

Nå som jeg har vært ekstra mye hjemme på grunn av pandemien har disse tankene kvernet litt ekstra masse, og jeg kjenner at jeg virkelig lengter etter å ha en partner jeg kan flørte med og at vi kan pirre hverandre. Jeg savner å føle at noen har lyst på meg, ikke i en "skal vi ha sex?" setting, men når man har så lyst på noen at man bare må ha de der og da. Jeg har igjen snakket med han om dette, og han forstår hva jeg mener, og jeg har også fortalt at jeg vet at det ikke er enkelt for han å skulle ta på seg en personlighet som er såpass annerledes enn sånn han er, men han sier at han vil prøve så godt han kan for at vi skal ha det bra sammen. Dette setter jeg selvsagt utrolig stor pris på, men samtidig skaper det en ubehagelig følelse i meg å vite at han skal måtte presse seg selv til å være mer vågal, og at han skal måtte tenke over at han må være spontan og gjøre noe som ikke faller naturlig for han i det hele tatt.

På toppen av det hele har vi gått så lenge nå der vi bare gir hverandre en rask klem når vi kommer hjem fra jobb, uten noe mer nærkontakt iløpet av dagen, at jeg ikke lenger føler meg særlig tiltrukket av han. Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er som sagt klar over at jeg har funnet en mann som er god og snill, trofast og lojal og som ganske sikkert ville gjort nesten hva som helst for meg, men samtidig gnager dette så mye på meg at jeg føler meg småkvalm til tider. Er den seksuelle delen SÅ viktig? Jeg er så engstelig for at jeg skal kaste bort et fint forhold for noe som bare føles viktig nå, men som kanskje ikke er viktig lenger i det hele tatt om 10-20 år.

Jeg setter pris på alle svar og råd i denne situasjonen ❤️

Anonymkode: 8cb27...d3f

[AnonymBruker]

Siden du sier at du har snakket med han om dette, så er han klar over hva du ønsker. Likevel får han det ikke helt til. Kan ikke se at det kom så godt fram i innlegget ditt, men er du spontan med han da? River du fatt i han en ettermiddag for en kjappis?Klemmer du mer på han siden du er den som ønsker dette mest? Eller tenker du at alt skal være opp til han?

 

Anonymkode: 0182d...092

[AnonymBruker]

Klassisk historie.

Dessverre har jeg ikke så veldig mye råd, da problemet ofte med disse historiene er at to folk som er grunnleggende forskjellige seksuelt finner hverandre, og så tenker de at det seksuelle går seg til eller ikke er så viktig. Men det er jo det, og du visste fra starten av hva du gikk inn i. 

For min del føler jeg at det nesten alltid går an å "vekke dyret" i folk, så du må virkelig kjøre på selv i starten og lære den andre å være spontan og hemningsløst kåt. Bare bryte inn i muren og grave ned i hans perverse dybde og finne den indre hemningsløse sexguden som bor i de fleste. Har du gjort dette? 

Om det ikke bærer frukter annet enn et lite kompromiss som varer i kort stund, så mister du jo tenningen på han. Så nå må du velge et liv uten tenning eller gå fra han. 

Anonymkode: 4b0a4...f30

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du sier at du har snakket med han om dette, så er han klar over hva du ønsker. Likevel får han det ikke helt til. Kan ikke se at det kom så godt fram i innlegget ditt, men er du spontan med han da? River du fatt i han en ettermiddag for en kjappis?Klemmer du mer på han siden du er den som ønsker dette mest? Eller tenker du at alt skal være opp til han?

 

Anonymkode: 0182d...092

Jeg burde nok ha skrevet det i hovedinnlegget ja. Jeg har prøvd flere ganger å få til en kjappis, prøver f.eks å stryke på han, flørte og klemme på han, men enten tar han ikke hintet eller så blir han ukomfortabel. Kan for eksempel stå ikke på kjøkkenet og lage mat og prøve å stryke litt på han, eller kanskje prøve meg dersom vi sitter og ser tv. Men jeg får som sagt enten ikke respons, eller så sier han at vi ikke kan ha sex nå, men heller må vente til det er kveld.

Anonymkode: 8cb27...d3f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg burde nok ha skrevet det i hovedinnlegget ja. Jeg har prøvd flere ganger å få til en kjappis, prøver f.eks å stryke på han, flørte og klemme på han, men enten tar han ikke hintet eller så blir han ukomfortabel. Kan for eksempel stå ikke på kjøkkenet og lage mat og prøve å stryke litt på han, eller kanskje prøve meg dersom vi sitter og ser tv. Men jeg får som sagt enten ikke respons, eller så sier han at vi ikke kan ha sex nå, men heller må vente til det er kveld.

Anonymkode: 8cb27...d3f

Ok, da er dette jo litt tricky. I mitt forhold er det jeg(mannen) som er mest hypp på fysisk kontakt. Dette har vi løst ved at når jeg føler for en klem for eksempel, så tar jeg den og hun responderer på det. Altså at hun møter meg på det og gjengjelder klemmen. Samme med sex. Hun er mest glad i kjappiser, jeg synes det også er ok, men synes også lengre "økter" er fint. Da har vi løst det ved å gjøre begge deler, at vi varierer fra uke til uke. Flere kjappiser har også vist seg at det blir mer sex og at hun oftere tar initiativ til det. Vinn-vinn altså  

Alt handler om samspill mellom partene og om å finne en passende plattform. Begge får sine behov dekket på en måte som gjør begge fornøyd. Har funket som fjell i 20 år. 

Anonymkode: 0182d...092

[AnonymBruker]

Har vi samme kjæreste TS? Bortsett fra at dere har vært sammen noen år lenger enn meg og min så er vi i en veldig lik situasjon. Han er en veldig god og snill person som alltid stiller opp for andre, men seksuelt er vi en dårlig match.

Min bruker også å spørre om vi skal ha sex og det er så lite tennende som det kan bli for meg. Jeg foretrekker at mannen bare tar seg til rette, være litt mer mann og dominant rett og slett. Jeg har mistet helt lyster på sex med ham nå.

I begynnelsen av forholdet var jeg akkurat som deg. Prøvde å ta initiativ overalt i hjemmet og stryke på ham her og der, men han ble bare flau og brydd så det sluttet jeg med. Nå tar jeg ikke initiativ lenger og det har ikke han heller gjort på flere mnd så det er sextørke rett og slett, men det ser ikke ut til å bry han.
Jeg prøvde å spørre om hans fantasier i starten av forholdet, men fikk til svar at han ikke vet.... Fikk aldri noe spørsmål tilbake om hva jeg liker og fantaserer om.

Uansett, jeg har tenkt at sex ikke er alt i noen år nå, men har innsett at dette ikke fungerer lenger og at jeg derfor er nødt til å gjøre det slutt. Det er forferdelig vondt og trist, men jeg trenger noen som viser meg seksuell oppmerksomhet i hverdagen ellers er jeg redd for å gå på en lei smell etterhvert.

 

Håper du finner ut av din situasjon TS.

Anonymkode: 5af12...d33

[AnonymBruker 42]

Dette høres ut som den typiske "onde sirkel"-fellen...   

Jeg har vel mer eller mindre vært der selv... Er vel kanskje litt som mannen din også -dvs. jeg synes definitivt sex er best i sengen. Ikke at andre steder ikke duger, det er bare oftest best i sÆngi... 

Problemet her er vel at dere begge er litt avvisende (tipper jeg). Altså, du vil ikke ha det "samme gamle" i sengen, og han vil ikke ha det "nye og spennende" andre steder. Og at dere sånn sett bytter på å ikke "være med på leken".  Det er jo ingenting som er en større "mood-killer" enn stadige avvisninger , jaffal...

Sånn som jeg leser det (og relaterer - av pers. erfaring) så vil vel du helst "bli tatt med STORM", (i det minste ha mer spontanitet inn i bildet), og at han ikke er helt med på dette (enda)...  Problemet er jo at man må ha en tennplugg og forandring for å få igang "stormen" evt. spontaniteten og gnisten når man allerede er inne i en sånn "snirkel" 😕 

Hva om dere bare prøver ett "rollebytte" da? Altså - at kun du tar ansvar og initiativ til sex i sengen (han slutter å spørre), og så får han virkelig prøve å spenne på seg noen "big-boy-pants" og ta initiativ til "flørt&tafsing" andre steder.  Og i tillegg, at dere begynner å klappe og kose mer i hverdagen begge to, uten at dere har sex. -Være litt "kjÆrstete", rett og slett. Kan jo kanskje funke 

OG- Ja, jeg synes den"seksuelle delen" er SÅ viktig, men den må jo byggast på noko den også... Om dere kun gir hverandre en klem i løpet av dagen, og ikke har noen annen form for intimitet og "flørterier" ellers dere imellom, så hadde nok ikke jeg vært supær-klar for å kaste meg over noen, evt. blitt vill i trusa av å bli "bydd på sex", jeg heller. Verken til lands, eller til vanns

Jeg vet bare hvordan det funker for meg, og om jeg føler at partner ikke har lyst på meg seksuelt (eller bare seksuelt, for den sakens skyld), da mister forholdet all sin glÆns relativt kjapt! Det gjelder selv om jeg VET  lysten og resten er på plass, men at følelser (gjerne av type mage) kan spille meg ett puss, og at jeg på merkelig vis ikke klarer å tolke/oppfatte det sånn, fordi partner/jeg er for dårlig på å sende/motta signaler og kommunikasjon osv.

Nei, skal itte alltid værra så lett... Det er helt klart  

Håper det løser seg uansett, for det jo litt trist at ett ellers godt forhold skal gå dunken bare fordi man ikke klarte å få sexen til fungere.

Edit... Ojj. det ble ett langt og klønete formulert innlegg... Kanskje litt OT også... Prøvde ihvertfall😅

 

 

Endret 5. mai 2020 av Beeblebrox

[AnonymBruker]

Alltid fint å lese innlegg som er godt formulert og gir leseren mulighet til å sette seg inn i situasjonen. Kan ikke sammenlignes med innleggene hvor noen hiver seg over tastaturet i forbannelse for å få tømt seg.

Så jeg tror alle forstår at dette er en litt fortvilt situasjon for deg. Det som er problemet med "avtalt" sex og til gitte rutiner er at man mister den følelsen ved at partneren tenner spontant på deg, at partner får lyst på deg utenom oppsatte tider. Den lengselen forstår jeg veldig godt, det har med å føle seg attraktiv og vite at man har evnen til å kunne vekke lysten i partneren i hverdagen, en anerkjennelse på at forholdet er bygget på gjensidig tiltrekning og ikke bare fornuft.

Du virker ihvertfall ut som du er villig til å jobbe med problemet og anerkjenner at dette kanskje ikke blir så enkelt siden du må nesten "forandre" personligheten til partneren. 

Vil tro at nesten alle personer har seksuelle drømmer og lyster, men at det sitter veldig langt inne med enkelte og utlevere sine innerste tanker, mange kan også føle seg mer sårbare i et forhold en med en tilfeldig sexpartner. Det kan ha med hvordan forholdet har utviklet seg over tid, det er liksom aldri rette tiden for å bryte ut av et fastlåst mønster. Personen som har gått rundt og vært så "prektig" føler at det å plutselig skulle bryte ut av mønsteret blir en for stor anerkjennelse av at han har holdt tilbake sitt "sanne jeg" for partneren.

Jeg er mann og hadde det på samme måten i mitt forhold, samboeren min var mye på samme måten som din mann og jeg ser mange likhetstrekk. Hadde vel nesten gitt opp håpet på at det skulle forandre seg, som deg så lengtet jeg etter tegn i hverdagen på den fysiske tiltrekningen, savnet litt mer spenning og ikke minst det å kunne diskutere sex og tanker rundt sex.

Det som reiv ned denne barrieren til slutt var at hun var utro, et engangstilfelle på byen som involverte sex som ihvertfall jeg ikke kunne se for meg at samboeren skulle kunne vært involvert seg i. Ja det var trekant og jentesex involvert, hun angret seg umiddelbart og la alle kortene på bordet når hun var blitt edru neste morgen. Jeg kunne jo nesten ikke tro hva jeg hørte, jeg var vel mer som et spørsmålstegn. Det ble jo noen uker med krangling og vurdering av forholdet etter noe sånt. Nå handler ikke denne tråden om å være utro, så følelsene og detaljene rundt det hopper jeg over. 

Jeg har jo evnen til å nesten alltid finne noe positivt i enhver situasjon. Episoden fortalte meg at samboeren måtte ha noe flere seksuelle fantasier og lyster enn hva hun hadde gitt uttrykk for tidligere. Forholdet var uansett på bristepunktet, så vi hadde ingenting å tape, alle følelser og alle tanker ble blottlagt og jeg kunne endelig oppleve at vi snakket uten filter. Dette ble til en ny start, den store resett knappen hadde blitt trykket på og vi fikk et helt nytt samliv på tross av omstendighetene som førte til dette. Jepp idag mange år etter så har vi det bedre sammen en noen gang før, sexlivet er bra, kommunikasjon og åpenhet er helt fantastisk, og vi stoler mer på hverandre enn før, og er mer rause med hverandre.

Ser at dette ble veldig langt til slutt, nei jeg mener ikke at utroskap er løsningen, men det var mer for å forklare deg mekanikken bak hvor vanskelig slike ting kan være å snu. Du virker som en oppegående dame så jeg ønsker deg alle lykke til og håper innspillet kunne være litt til hjelp.

Anonymkode: b3104...af5

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klassisk historie.

Dessverre har jeg ikke så veldig mye råd, da problemet ofte med disse historiene er at to folk som er grunnleggende forskjellige seksuelt finner hverandre, og så tenker de at det seksuelle går seg til eller ikke er så viktig. Men det er jo det, og du visste fra starten av hva du gikk inn i. 

For min del føler jeg at det nesten alltid går an å "vekke dyret" i folk, så du må virkelig kjøre på selv i starten og lære den andre å være spontan og hemningsløst kåt. Bare bryte inn i muren og grave ned i hans perverse dybde og finne den indre hemningsløse sexguden som bor i de fleste. Har du gjort dette? 

Om det ikke bærer frukter annet enn et lite kompromiss som varer i kort stund, så mister du jo tenningen på han. Så nå må du velge et liv uten tenning eller gå fra han. 

Anonymkode: 4b0a4...f30

Ja, jeg viste jo på en måte hva jeg gikk til i starten, men samtidig så trodde jeg som du sier at det gikk an å "vekke dyret" i han, og dette har jeg virkelig prøvd. Har alltid tenkt at vi alle har noen dype perverse tanker og fantasier, men jeg har ikke klart å finne noen slike hos han. Tror han generelt aldri har vært særlig opptatt av sex. Vennene hans beskriver han som en som alltid har drømt om et veldig typisk familieliv med fint hus og familieidyll, mens jeg egentlig er det stikk motsatte, så jeg burde jo allerede da ha skjønt at dette kunne bli problematisk. Men hjertet vil dessverre ikke alltid høre etter 😕

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da er dette jo litt tricky. I mitt forhold er det jeg(mannen) som er mest hypp på fysisk kontakt. Dette har vi løst ved at når jeg føler for en klem for eksempel, så tar jeg den og hun responderer på det. Altså at hun møter meg på det og gjengjelder klemmen. Samme med sex. Hun er mest glad i kjappiser, jeg synes det også er ok, men synes også lengre "økter" er fint. Da har vi løst det ved å gjøre begge deler, at vi varierer fra uke til uke. Flere kjappiser har også vist seg at det blir mer sex og at hun oftere tar initiativ til det. Vinn-vinn altså  

Alt handler om samspill mellom partene og om å finne en passende plattform. Begge får sine behov dekket på en måte som gjør begge fornøyd. Har funket som fjell i 20 år. 

Anonymkode: 0182d...092

Ja, jeg vil gjerne få til et samspill mellom oss, og det tror jeg han også ønsker. Problemet er dessverre som sagt at når jeg prøver så får jeg veldig lite respons. Jeg har prøvd å stryke litt over han og slikt når vi for eksempel står på kjøkkenet og lager mat, men for noen år siden fortalte han meg at dette var noe han syntes var ukomfortabelt, så jeg gjør ikke dette noe særlig lengre. Det er ikke sånn at han ikke liker sex, men jeg tror ikke han tenker noe særlig på det. Og han vil ofte ikke ha sex hvis han ikke har fått dusjet først, eller slike ting, noe som også gjør det litt vanskelig å være mer spontan. Ikke at vi alltid trenger å være spontan, men jeg ønsker å føle at vi har sex fordi vi har skikkelig lyst på hverandre, ikke bare fordi vi burde ha sex liksom, hvis det gir mening.

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vi samme kjæreste TS? Bortsett fra at dere har vært sammen noen år lenger enn meg og min så er vi i en veldig lik situasjon. Han er en veldig god og snill person som alltid stiller opp for andre, men seksuelt er vi en dårlig match.

Min bruker også å spørre om vi skal ha sex og det er så lite tennende som det kan bli for meg. Jeg foretrekker at mannen bare tar seg til rette, være litt mer mann og dominant rett og slett. Jeg har mistet helt lyster på sex med ham nå.

I begynnelsen av forholdet var jeg akkurat som deg. Prøvde å ta initiativ overalt i hjemmet og stryke på ham her og der, men han ble bare flau og brydd så det sluttet jeg med. Nå tar jeg ikke initiativ lenger og det har ikke han heller gjort på flere mnd så det er sextørke rett og slett, men det ser ikke ut til å bry han.
Jeg prøvde å spørre om hans fantasier i starten av forholdet, men fikk til svar at han ikke vet.... Fikk aldri noe spørsmål tilbake om hva jeg liker og fantaserer om.

Uansett, jeg har tenkt at sex ikke er alt i noen år nå, men har innsett at dette ikke fungerer lenger og at jeg derfor er nødt til å gjøre det slutt. Det er forferdelig vondt og trist, men jeg trenger noen som viser meg seksuell oppmerksomhet i hverdagen ellers er jeg redd for å gå på en lei smell etterhvert.

 

Håper du finner ut av din situasjon TS.

Anonymkode: 5af12...d33

Det var egentlig litt godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det sånn! På det lengste tror jeg faktisk vi gikk 10 måneder uten å ha sex, noe som plaget meg veldig og gjorde at jeg følte mer at vi bare bodde sammen uten å egentlig være kjærester, men han syntest i samme periode at vi hadde det kjempefint sammen. Når jeg da tok det opp dette var han knust og sa at han trodde vi hadde det fint sammen. Jeg har flere ganger tenkt at det viktigste tross alt er at vi har det fint sammen og at jeg har en mann som alltid støtter meg og som jeg virkelig kan stole på, og jeg skulle virkelig ønske at sex delen ikke var så viktig for meg. Har som deg tenkt på at jeg kanskje burde gå ut av forholdet og finne noen som er mer lik meg, men samtidig så elsker jeg jo han og er redd for å gi slipp på en utrolig god mann for noe som kanskje senere viser seg å ikke bety noe. Tenker at når vi er gamle og grå så er det jo samholdet som vil ha noe å si, ikke hvor mye sex vi har. Men samtidig er det ikke mulig å akkurat slå av de følelsene jeg har. Huff, synes dette er skikkelig tungt

17 timer siden, Beeblebrox skrev:

Dette høres ut som den typiske "onde sirkel"-fellen...   

Jeg har vel mer eller mindre vært der selv... Er vel kanskje litt som mannen din også -dvs. jeg synes definitivt sex er best i sengen. Ikke at andre steder ikke duger, det er bare oftest best i sÆngi... 

Problemet her er vel at dere begge er litt avvisende (tipper jeg). Altså, du vil ikke ha det "samme gamle" i sengen, og han vil ikke ha det "nye og spennende" andre steder. Og at dere sånn sett bytter på å ikke "være med på leken".  Det er jo ingenting som er en større "mood-killer" enn stadige avvisninger , jaffal...

Sånn som jeg leser det (og relaterer - av pers. erfaring) så vil vel du helst "bli tatt med STORM", (i det minste ha mer spontanitet inn i bildet), og at han ikke er helt med på dette (enda)...  Problemet er jo at man må ha en tennplugg og forandring for å få igang "stormen" evt. spontaniteten og gnisten når man allerede er inne i en sånn "snirkel" 😕 

Hva om dere bare prøver ett "rollebytte" da? Altså - at kun du tar ansvar og initiativ til sex i sengen (han slutter å spørre), og så får han virkelig prøve å spenne på seg noen "big-boy-pants" og ta initiativ til "flørt&tafsing" andre steder.  Og i tillegg, at dere begynner å klappe og kose mer i hverdagen begge to, uten at dere har sex. -Være litt "kjÆrstete", rett og slett. Kan jo kanskje funke 

OG- Ja, jeg synes den"seksuelle delen" er SÅ viktig, men den må jo byggast på noko den også... Om dere kun gir hverandre en klem i løpet av dagen, og ikke har noen annen form for intimitet og "flørterier" ellers dere imellom, så hadde nok ikke jeg vært supær-klar for å kaste meg over noen, evt. blitt vill i trusa av å bli "bydd på sex", jeg heller. Verken til lands, eller til vanns

Jeg vet bare hvordan det funker for meg, og om jeg føler at partner ikke har lyst på meg seksuelt (eller bare seksuelt, for den sakens skyld), da mister forholdet all sin glÆns relativt kjapt! Det gjelder selv om jeg VET  lysten og resten er på plass, men at følelser (gjerne av type mage) kan spille meg ett puss, og at jeg på merkelig vis ikke klarer å tolke/oppfatte det sånn, fordi partner/jeg er for dårlig på å sende/motta signaler og kommunikasjon osv.

Nei, skal itte alltid værra så lett... Det er helt klart  

Håper det løser seg uansett, for det jo litt trist at ett ellers godt forhold skal gå dunken bare fordi man ikke klarte å få sexen til fungere.

Edit... Ojj. det ble ett langt og klønete formulert innlegg... Kanskje litt OT også... Prøvde ihvertfall😅

 

 

Det er som du sier her ja, jeg ønsker å bli tatt med storm av og til. Ikke hele tiden selvsagt, og det er ikke sånn at jeg aldri vil ha sex i sengen og at alt alltid må være spontant. Men når jeg går i dagevis uten å få mer enn en rask klem på kinnet og så blir spurt "skal vi ha sex?" når vi legger oss så kjenner jeg at jeg lengter etter noe mer. Føler mye av samholdet forsvinner fordi vi aldri er nær hverandre og at vi nå bare er noen som bor sammen. 

Nå har jeg faktisk avtalt med han at jeg skal ta initiativ til sex fremover når jeg har lyst på det, og jeg merker at han prøver å gi meg mer klemmer og slikt, men samtidig legger jeg merke til at det ikke er noe som kommer naturlig for han og at det er noe han må tenke over og nesten gjøre en innsats for å gjøre. Jeg setter selvsagt utrolig stor pris på at han prøver, men jeg klarer likevel ikke å kvitte meg med følelsen av at det er så unaturlig, og jeg kjenner mer og mer at jeg har lyst på sex, men at jeg egentlig ikke har lyst på sex med han, om det gir mening. Jeg innser jo også at det er jeg som skaper et problem her, han er jo lykkelig så lenge vi er sammen, mens jeg henger meg så mye opp i det fysiske at jeg står i fare for å ødelegge noe skikkelig fint på grunn av noe som kanskje ikke er så viktig i det lange løp.

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alltid fint å lese innlegg som er godt formulert og gir leseren mulighet til å sette seg inn i situasjonen. Kan ikke sammenlignes med innleggene hvor noen hiver seg over tastaturet i forbannelse for å få tømt seg.

Så jeg tror alle forstår at dette er en litt fortvilt situasjon for deg. Det som er problemet med "avtalt" sex og til gitte rutiner er at man mister den følelsen ved at partneren tenner spontant på deg, at partner får lyst på deg utenom oppsatte tider. Den lengselen forstår jeg veldig godt, det har med å føle seg attraktiv og vite at man har evnen til å kunne vekke lysten i partneren i hverdagen, en anerkjennelse på at forholdet er bygget på gjensidig tiltrekning og ikke bare fornuft.

Du virker ihvertfall ut som du er villig til å jobbe med problemet og anerkjenner at dette kanskje ikke blir så enkelt siden du må nesten "forandre" personligheten til partneren. 

Vil tro at nesten alle personer har seksuelle drømmer og lyster, men at det sitter veldig langt inne med enkelte og utlevere sine innerste tanker, mange kan også føle seg mer sårbare i et forhold en med en tilfeldig sexpartner. Det kan ha med hvordan forholdet har utviklet seg over tid, det er liksom aldri rette tiden for å bryte ut av et fastlåst mønster. Personen som har gått rundt og vært så "prektig" føler at det å plutselig skulle bryte ut av mønsteret blir en for stor anerkjennelse av at han har holdt tilbake sitt "sanne jeg" for partneren.

Jeg er mann og hadde det på samme måten i mitt forhold, samboeren min var mye på samme måten som din mann og jeg ser mange likhetstrekk. Hadde vel nesten gitt opp håpet på at det skulle forandre seg, som deg så lengtet jeg etter tegn i hverdagen på den fysiske tiltrekningen, savnet litt mer spenning og ikke minst det å kunne diskutere sex og tanker rundt sex.

Det som reiv ned denne barrieren til slutt var at hun var utro, et engangstilfelle på byen som involverte sex som ihvertfall jeg ikke kunne se for meg at samboeren skulle kunne vært involvert seg i. Ja det var trekant og jentesex involvert, hun angret seg umiddelbart og la alle kortene på bordet når hun var blitt edru neste morgen. Jeg kunne jo nesten ikke tro hva jeg hørte, jeg var vel mer som et spørsmålstegn. Det ble jo noen uker med krangling og vurdering av forholdet etter noe sånt. Nå handler ikke denne tråden om å være utro, så følelsene og detaljene rundt det hopper jeg over. 

Jeg har jo evnen til å nesten alltid finne noe positivt i enhver situasjon. Episoden fortalte meg at samboeren måtte ha noe flere seksuelle fantasier og lyster enn hva hun hadde gitt uttrykk for tidligere. Forholdet var uansett på bristepunktet, så vi hadde ingenting å tape, alle følelser og alle tanker ble blottlagt og jeg kunne endelig oppleve at vi snakket uten filter. Dette ble til en ny start, den store resett knappen hadde blitt trykket på og vi fikk et helt nytt samliv på tross av omstendighetene som førte til dette. Jepp idag mange år etter så har vi det bedre sammen en noen gang før, sexlivet er bra, kommunikasjon og åpenhet er helt fantastisk, og vi stoler mer på hverandre enn før, og er mer rause med hverandre.

Ser at dette ble veldig langt til slutt, nei jeg mener ikke at utroskap er løsningen, men det var mer for å forklare deg mekanikken bak hvor vanskelig slike ting kan være å snu. Du virker som en oppegående dame så jeg ønsker deg alle lykke til og håper innspillet kunne være litt til hjelp.

Anonymkode: b3104...af5

Takk for fint svar, jeg føler du forstår akkurat hva jeg mener. Det er liksom forskjellen på det å ha lyst på sex og det å ha lyst på den man er sammen med. Jeg har selvfølgelig tenkt at det kan jo hende at han rett og slett ikke er tiltrukket av meg lengre, og jeg har spurt han om dette og sagt at om det er tilfellet så er det en ærlig sak og ikke noe jeg blir sint eller skuffet over, men da sier han at selvfølgelig synes jeg er tiltrekkende og at han ikke er flink å uttale slikt ellers fordi han bare antar at dette er noe jeg vet. Det er ikke sånn at jeg tenker at jeg må ha konstant bekreftelse på at han er tiltrukket av meg, men jeg skulle ønske at jeg av og til kunne få dette. Jeg savner nærkontakt, men ikke bare det å være nær hverandre, men å føle at man er nær hverandre fordi man har et genuint ønske om å være nær. Synes det er vanskelig å forklare, men jeg savner å føle den "dragningen" mot hverandre.

Jeg er som du sier villig til å jobbe med problemet, men jeg innser jo også at det sannsynligvis aldri blir slik jeg føler jeg trenger. Som jeg sier i et annet svar så tror jeg ikke han generelt tenker veldig mye på sex, han er mer opptatt av å ha et trygt familieliv. Om han hadde måttet gå resten av livet uten å ha sex så tror jeg ikke det hadde plaget han nevneverdig, og jeg skulle nesten ønske jeg var på samme måten. Men det er som du sier, jeg savner å føle meg attraktiv. Jeg får gjerne høre fra andre at jeg er attraktiv, men det jeg ønsker er å føle at han synes jeg er attraktiv, og at han ikke bare får lyst på sex, men at han får lyst på meg. Håper det er noe som endrer seg etterhvert, men akkurat nå ser jeg ikke helt hvordan dette skal skje 😕 

Anonymkode: 8cb27...d3f

[AnonymBruker]

Ja sex er viktig! 

Klassisk problem med menn har jeg funnet ut etter to lange forhold tidligere, så i dette forholdet har jeg selv tatt ansvar for at det ikke får bli slik, ved at jeg selv trigger ham og tar initiativ til sex andre steder og andre tider enn i senga når vi har lagt oss. 

Menn er kanskje ikke så bevisst på å variere, men de pleier ikke å være så vanskelige å lokke med seg heller.

Jeg synes det blir litt feil av deg å skylde dette på ham. Dere er to! Om du blir flinkere til å ta initiativ andre tider og steder følger han antagelig opp. 

Jeg er også lik deg angående at spørsmål om vi skal ha sex er lite tennene. Det har jeg sagt til ham at han ikke skal gjøre, men bare ta initiativ. Så gjør han det slik. 

Det hender at han glemmer seg litt og spør om slik eller slik sex på kvelden. "Er det en bestilling? Som om jeg er en prostituert? Vil du det får du hente frem varene. Jeg tar ikke imot forhåndsbestillinger." sier jeg direkte. 

"Senere SKAL jeg...!" godtas. Da er det ikke så pinglete, men pirrende, men han får det ikke slik med mindre han tar det videre med handling. 

Du er voksen nok til å ta ansvar for sexlivet deres du også! 

Anonymkode: 651e8...955

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja sex er viktig! 

Klassisk problem med menn har jeg funnet ut etter to lange forhold tidligere, så i dette forholdet har jeg selv tatt ansvar for at det ikke får bli slik, ved at jeg selv trigger ham og tar initiativ til sex andre steder og andre tider enn i senga når vi har lagt oss. 

Menn er kanskje ikke så bevisst på å variere, men de pleier ikke å være så vanskelige å lokke med seg heller.

Jeg synes det blir litt feil av deg å skylde dette på ham. Dere er to! Om du blir flinkere til å ta initiativ andre tider og steder følger han antagelig opp. 

Jeg er også lik deg angående at spørsmål om vi skal ha sex er lite tennene. Det har jeg sagt til ham at han ikke skal gjøre, men bare ta initiativ. Så gjør han det slik. 

Det hender at han glemmer seg litt og spør om slik eller slik sex på kvelden. "Er det en bestilling? Som om jeg er en prostituert? Vil du det får du hente frem varene. Jeg tar ikke imot forhåndsbestillinger." sier jeg direkte. 

"Senere SKAL jeg...!" godtas. Da er det ikke så pinglete, men pirrende, men han får det ikke slik med mindre han tar det videre med handling. 

Du er voksen nok til å ta ansvar for sexlivet deres du også! 

Anonymkode: 651e8...955

Jeg er helt enig i at man er to om saken, og som jeg har svart tidligere her så har jeg virkelig prøvd å ta initiativ på ulike måter uten å få noen god respons på det. 

Anonymkode: 8cb27...d3f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i at man er to om saken, og som jeg har svart tidligere her så har jeg virkelig prøvd å ta initiativ på ulike måter uten å få noen god respons på det. 

Anonymkode: 8cb27...d3f

Ja du har forsøkt å stryke, flørte og klemme på ham, men han tar ikke hintet. 

Menn tar ikke hint generelt. Klar tale og krav må til. 

Jeg hinter ikke, jeg forsyner meg, eller forlanger, mer eller mindre.

Han sitter godt i sofaen og jeg kommer ned naken med oljer og leketøy. Han forstår, hver eneste gang. Aldri opplevd at han "ikke har tatt hintet". 

Han sitter i sofaen og jeg smyger en hånd ned i buksen hans. Aldri blitt misforstått. 

Jeg fører hånden hans ned til mitt underliv. Aldri blitt feiltolket. 

Han står bak meg og gir meg en kyss /klem, jeg vrikker rumpa tett tilbake mot ham og sier for eksempel "Jeg trenger en en klem der også." eller "Bedre om du løfter litt på kjolen også!". Ja det er forsåvidt hint, men et såpass direkte at selv en mann forstår det.

Kast hanskene, og vær direkte. Menn og hint... 

 Hinting er kvinnespråk! 

Anonymkode: 651e8...955

[AnonymBruker]

Du skriver mye om hvor real og ordentlig osv han er, men elsker du han? Syns du han er attraktiv?

Anonymkode: 75e61...27d

[AnonymBruker]

Du høres litt ut som meg. Mitt kjærlihetsspråk er berøring, men det er ikke mannen min sitt. Det skaper noen problemer for oss. Jeg føler meg ikke elsket om han ikke "sier" jeg elsker deg på mitt språk og omvendt. Jeg vil kanskje anbefale dere å finne ut av hans kjærlighetsspråk sammen og at han leser og lærer om ditt. Kanskje dette kan hjelpe dere. Det var i alle fall godt for meg da jeg skjønte at min mann kunne "si" jeg elsker deg på sin måte og jeg skjønte at det var det han mente uten at han var nær meg. Og så kan han bruke mitt språk noen ganger. Når vi føler at det gir litt av forelskelsen tilbake, blir alle problemer mindre. 

I tillegg har jeg hørt at par ofte går gjennom kriser hvert 7. år. Vi hadde vår største krise etter 14 år. Nå har vi vært sammen i 20.

Anonymkode: 06ee0...55c

[AnonymBruker 42]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er som du sier her ja, jeg ønsker å bli tatt med storm av og til. Ikke hele tiden selvsagt, og det er ikke sånn at jeg aldri vil ha sex i sengen og at alt alltid må være spontant. Men når jeg går i dagevis uten å få mer enn en rask klem på kinnet og så blir spurt "skal vi ha sex?" når vi legger oss så kjenner jeg at jeg lengter etter noe mer. Føler mye av samholdet forsvinner fordi vi aldri er nær hverandre og at vi nå bare er noen som bor sammen. 

Nå har jeg faktisk avtalt med han at jeg skal ta initiativ til sex fremover når jeg har lyst på det, og jeg merker at han prøver å gi meg mer klemmer og slikt, men samtidig legger jeg merke til at det ikke er noe som kommer naturlig for han og at det er noe han må tenke over og nesten gjøre en innsats for å gjøre. Jeg setter selvsagt utrolig stor pris på at han prøver, men jeg klarer likevel ikke å kvitte meg med følelsen av at det er så unaturlig, og jeg kjenner mer og mer at jeg har lyst på sex, men at jeg egentlig ikke har lyst på sex med han, om det gir mening. Jeg innser jo også at det er jeg som skaper et problem her, han er jo lykkelig så lenge vi er sammen, mens jeg henger meg så mye opp i det fysiske at jeg står i fare for å ødelegge noe skikkelig fint på grunn av noe som kanskje ikke er så viktig i det lange

Bra at dere prøver noe, i det minste! Mer enn det kan man jo strengtatt ikke gjøre. Later til at veldig mange bare gir opp i disse dager...  

Alternativene er jo å innse at sexen aldri blir "bra" og godta det,  hoppe videre til nestemann og håpe på gull & grønnere plantemateriale, eller å være singel og fornøyd med det... Personlig synes jeg definitivt "prøve varianten" er det beste førstevalg iaf. 

Når forelskelsen har lagt seg, "hverdagen" og "etablerte rutiner" slår inn, så er jo sjansene store for at det samme greia skjer igjen med "gresset på den andre siden" også, om man ikke har forandret noe fundamentalt

Nå har jeg aldri vært i situasjonen der jeg har lyst på sex -bare ikke med partner, men jeg har vært i "snirkelen" der dama konstant maset om å "blit tatt med storm" og ikke har vært noe spesielt pråff på initiativ selv (pen måte å si rÆvva på), bare stilt krav om "mer spenning".... Det er jo mer eller mindre fysisk umulig å gjennomføre for noen som ikke blir "stormet" litt selv, og som trenger litt av samme "juicen" for å bli skikkelig tent. Noe som selvsagt førte til NULL lyst på partner, og sex i seg selv.... Som sagt : "snikende sirkel, ond nedadgåendespiral" osv...

 Vet ikke hvordan alt ditta henger sammen og fungerer selv egentlig , så jeg burde definitivt ikke sitte her å late som jeg har noen "smart" å bidra med...😅   

Håper uansett det løser seg for dere, for det er slitsomt og kjedelig å starte "helt på nytt" igjen, spesielt om man kan se for seg at sjansene er der for å havne i samme "fella" igjen, bare med en annen person, OG "years later" (som det ofte står tekstet i film)...

 

Endret 6. mai 2020 av Beeblebrox

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja sex er viktig! 

Klassisk problem med menn har jeg funnet ut etter to lange forhold tidligere, så i dette forholdet har jeg selv tatt ansvar for at det ikke får bli slik, ved at jeg selv trigger ham og tar initiativ til sex andre steder og andre tider enn i senga når vi har lagt oss. 

Menn er kanskje ikke så bevisst på å variere, men de pleier ikke å være så vanskelige å lokke med seg heller.

Jeg synes det blir litt feil av deg å skylde dette på ham. Dere er to! Om du blir flinkere til å ta initiativ andre tider og steder følger han antagelig opp. 

Jeg er også lik deg angående at spørsmål om vi skal ha sex er lite tennene. Det har jeg sagt til ham at han ikke skal gjøre, men bare ta initiativ. Så gjør han det slik. 

Det hender at han glemmer seg litt og spør om slik eller slik sex på kvelden. "Er det en bestilling? Som om jeg er en prostituert? Vil du det får du hente frem varene. Jeg tar ikke imot forhåndsbestillinger." sier jeg direkte. 

"Senere SKAL jeg...!" godtas. Da er det ikke så pinglete, men pirrende, men han får det ikke slik med mindre han tar det videre med handling. 

Du er voksen nok til å ta ansvar for sexlivet deres du også! 

Anonymkode: 651e8...955

Så forskjellige kan kvinner altså være. Jeg liker veldig godt å vite at vi skal ha sex. 

Anonymkode: 75e61...27d

[Isambard]

Jeg synes du kan forvente at en partner strekker seg litt, selv om han neppe blir en helt ny person.

Jeg synes også det er for lettvint å si "dere er ikke kompatible, dump!". Det er alltid noen kompromiss i et forhold. Ærlig talt synes jeg det er så mye bra i deres forhold at det er synd å gi det opp. Hvis han klarte å flytte seg litt ville det kanskje hjulpet.

Jeg foreslår at du er mye mer direkte selv. Både si direkte at du savner spontanitet og er lei av rutinesex, men også at du er direkte når du tar initiativ.

Det betyr at du risikerer å bli avvist noen ganger uten at du skal gi opp av den grunn. Sånn er livet, kompis.