Jobber du for kroppen din?

[AnonymBruker]

På 4.5.2020 den 14.30, Roci skrev:

Har du tid til andre hobbyer/interesser/sosialt liv når du trener såpass mye? 

Hvorfor skulle man ønske det? Trening er min hobby, på treningen har jeg de fleste vennene mine, det er det som gir meg glede, mål å jobbe mot, mestring, adrenalin...

 

Anonymkode: 3834d...ea6

[Roci]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle man ønske det? Trening er min hobby, på treningen har jeg de fleste vennene mine, det er det som gir meg glede, mål å jobbe mot, mestring, adrenalin...

 

Anonymkode: 3834d...ea6

Skjønner, men for oss som ikke har trening som hovedinteresse/hobby så vil det jo fortone seg litt annerledes.

[AnonymBruker]

Nei, de siste årene har jeg ikke gjort det. Jeg tenker jeg burde komme i gang igjen snart for min egen helses del, men så er jeg veldig heldig fra naturens side. Jeg har smal midje og markert mage i kombinasjon med hofter og rumpe, og sklir dermed rett inn i det mange anser som dagens idealkropp. Jeg tenker ikke på kalorier og er flink til å kose meg, men det skal sies at kostholdet mitt består av mye sunn og næringsrik mat. 

Anonymkode: 8c6a5...a52

[Hr. Aktiv]

På 3.5.2020 den 12.42, AnonymBruker skrev:

Jeg får alltid høre at jeg er så heldig fordi kroppen min alltid har sett så bra ut. Det er jo ikke noe vondt ment fra de som sier slikt, men jeg gjør ting i hverdagen og tar valg for å oppprettholde den. Jeg trener for eksempel styrke fem ganger i uka og passer på at jeg går hvertfall 10. 000 skritt. I tillegg begrenser jeg meg selv veldig når det kommer til godteri og særlig kake (ELSKER en skikkelig saftig gultotkake), har et gjennomtenkt kosthold med tanke på min kropps behov. Av og til er det litt frustrende at folk tror at jeg alltid har vært sånn og er så heldig, når sannheten er at jeg jobber for det sånn som alle andre. Kan sikkert skylde litt på meg selv da siden jeg ikke liker å snakke med andre om livsstilen min. Flere som opplever dette?

Anonymkode: e9750...31f

Å ja da. Hører det innimellom. Du skal ikke langt ut fra vennegjengen min før folk ikke vet og skjønner hvor mye arbeide som ligger bak. Folk får sjokk når de hører hvor mye tid jeg bruker på trening. Ingenting kommer gratis.

Nå har jeg aldri trent for utseendet sin del, men det blir et resultat av årevis trening og terping opp mot konkurranser. Kroppen tilpasser seg. Når man konkurrerer i vektklasser med maxvekt så stiller man relativt fettfri også noe som kommer til syne i bassenget eller på stranda om sommeren. 

Jeg var nok en del striksere på kostholdet før enn det jeg er nå. Nå tenker jeg bare på en god base så det kan bli noen kakestykker og andre ting innimellom. Det gjør ikke noe. Er en sjelden gang på vekta. Kun et par uker før konkurranse bare for å sjekke hvor mye jeg må bante. Bruker målebånd og fettklype ellers. Mye bedre verktøy det. 

Selv om jeg også har vært heldig fra naturens side så koster dette ganske mye ja. To økter om dagen må tilpasses familie, venner og andre ting. Byturer i helgene er derfor utelukket. Da er det cardiotid med lange fjellturer i stedet. 

Det mange ikke tenker på er å faktisk gå istedet for å kjøre. Løpe eller sykle til jobb. Bare slike småting hadde gjort underverker med kropp og sjel.

[Trolltunge]

Ja det gjør jeg, men perfekt er den likevel ikke, og det er heller ikke ambisjonen. Jeg er mer opptatt av helse og at den skal fungere bra på alle måter, fysisk, psykisk og seksuelt. Så jeg passer på alt fra søvn og mat til trening og å ha et godt forhold til den. 

Synes det er rart når det er hvordan kroppen ser ut som er hovedfokus. Jeg har hatt den "perfekte kroppen" (slik andre så det) tidligere, men hadde det overhodet ikke bra. Da var ikke hvordan den så ut mye verdt. 

[Gjest Jon Are]

Tja. Jeg spiser absolutt alt jeg ønsker. Sjokolade potetgull kjekse og store middager. Litt kraftig, men kunne vært verre.

[addict]

Har definitivt jobbet hardt for den kroppen jeg har nå ihvertfall. Snart 24 kilo ned 😊

[AnonymBruker]

Jobber for helsa. Utseende blir en bonus, og er ikke lenger relevant. I hvert fall ikke lenger et fokus for meg. Ganske deilig egentlig  

Anonymkode: 9d5fd...83c

[AnonymBruker]

17 timer siden, Trolltunge skrev:

Ja det gjør jeg, men perfekt er den likevel ikke, og det er heller ikke ambisjonen. Jeg er mer opptatt av helse og at den skal fungere bra på alle måter, fysisk, psykisk og seksuelt. Så jeg passer på alt fra søvn og mat til trening og å ha et godt forhold til den. 

Synes det er rart når det er hvordan kroppen ser ut som er hovedfokus. Jeg har hatt den "perfekte kroppen" (slik andre så det) tidligere, men hadde det overhodet ikke bra. Da var ikke hvordan den så ut mye verdt. 

Finnes ikke perfekte kropper hos noen. Så lenge du er frisk og fornøyd, er det godt nok.

Anonymkode: 9d5fd...83c

[AnonymBruker]

På 3.5.2020 den 12.42, AnonymBruker skrev:

Jeg får alltid høre at jeg er så heldig fordi kroppen min alltid har sett så bra ut. Det er jo ikke noe vondt ment fra de som sier slikt, men jeg gjør ting i hverdagen og tar valg for å oppprettholde den. Jeg trener for eksempel styrke fem ganger i uka og passer på at jeg går hvertfall 10. 000 skritt. I tillegg begrenser jeg meg selv veldig når det kommer til godteri og særlig kake (ELSKER en skikkelig saftig gultotkake), har et gjennomtenkt kosthold med tanke på min kropps behov. Av og til er det litt frustrende at folk tror at jeg alltid har vært sånn og er så heldig, når sannheten er at jeg jobber for det sånn som alle andre. Kan sikkert skylde litt på meg selv da siden jeg ikke liker å snakke med andre om livsstilen min. Flere som opplever dette?

Anonymkode: e9750...31f

Har flere ganger hørt hvor heldig jeg er som har en sånn kropp som jeg har. Og ja, jeg er heldig med mye, jeg kan feks spise hva jeg vil uten at jeg legger på meg.

Men... jeg holder meg i form, det synes at jeg trener, for å si det sånn. 

Så hos meg er det både gode gener, flaks og trening som gjør at jeg kan stille i et fitnessmagasin stort sett året rundt. 

Spiser sunt, la oss si 80 % av dagene. Men er ikke redd for å sluke en pose potetgull eller en svær sjokolade et par ganger i uka, er også veldig glad i dressinger og div, spiser mye pizza og burger, alt hjemmelaget og stort sett plantebasert.

Anonymkode: fbcc4...41f

[AnonymBruker]

Zzzzz😔

Anonymkode: 4c825...815

[AnonymBruker]

Det er veldig lett å anta at alle andre bare holder seg unna fristelser, trener jevnlig og tar jevnt over vare på seg selv med kosthold og trening uten noen som helst egeninnsats. Det er jo alltid enklere å tenke at folk er heldige enn at de har jobbet hardt, slik er det jo i alle sammenhenger.

Det er gjerne de samme personene som sier "du som er så slank kan jo definitivt spise X" når du tilbys noe. Uten å reflektere over at det å jevnlig takke nei er et av de viktigste virkemidlene.

Ditt liv, din kropp, ikke bruk tid på andres meninger om den. Folk som avskriver slike ting som "flaks" vil ikke være mottagelig for sannheten uansett.,

Anonymkode: 77fea...e6d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Zzzzz😔

Anonymkode: 4c825...815

Er kun kjedelige mennesker som kjeder seg.. og oss andre.

Anonymkode: fbcc4...41f

[AnonymBruker]

Ja det vil jeg absolutt si at jeg gjør. Trener 4 ganger i uken i form av hard styrketrening og løping ute, legger gjerne til en ekstra økt om jeg har tid. I tillegg har jeg en stor hund som krever en del så blir en del km i skogen i uken ved siden av treningen. Spiser generelt sunt, men har også blitt flinkere enn jeg var før til å unne meg ting jeg har lyst på. Men faktum er jo at jeg kan unne meg disse tingene uten å gå opp i vekt pga. treningen og arbeidet jeg legger ned resten av uken. Skal sies at jeg er en skikkelig søtmoms og har lite selvkontroll når noen først setter godteri foran meg. 

Anonymkode: 7f2f6...5fc

[Okapi]

Nei, igrunnen ikke. Har veid det samme siden ungdomsskolen, og så lenge jeg klarer å gå en mil eller bære et flyttelass får det greie seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, Okapi skrev:

Nei, igrunnen ikke. Har veid det samme siden ungdomsskolen, og så lenge jeg klarer å gå en mil eller bære et flyttelass får det greie seg.

Alle klarer vel å gå en mil. Min 80-årige bestemor kan også det. Du mener gjerne løpe en mil?

Anonymkode: 6d79d...5fb

[AnonymBruker]

Jeg gikk opp til sykelig overvekt på "sunt" "normalt norsk kosthold" og trening flere ganger i uka. Min kropp har blitt veldig insulinresistent etter åresvis med "mishandling" der jeg har spist brød, poteter og sånt. Den produserer for mye insulin i respons på karbohydrater. Da jeg sluttet å følge myndighetenes kostråd, så gikk det endelig riktig vei. Da kunne jeg også spise meg mett og gå ned til normalvektig og holde meg der uten å jobbe noe særlig hardt for det annet enn å spise sunn mat. Dette er noe de fleste slanke ikke skjønner. At de er ikke slanke fordi de er mye flinkere enn de overvektige (det finnes selvsagt unntak i begge leire), men fordi deres kropp takler kostholdet de har. I alle fall enn så lenge. Jeg var normalvektig i mine første leveår. Det var på ungdomsskolen jeg begynte å ese ut. 

Anonymkode: b0bcf...e1a

[SPOCA]

Jobber og jobber. Blir litt vanskelig å si, egentlig. Det er fristende å si nei, fordi jeg ikke ønsker å streve med verken vekt eller vektnedgang.

Jeg går mine daglige 10 000 skritt (minst) og teller kalorier. Hele poenget med å gjøre en livsendring (ikke kun livsstilsendring) var for meg å nettopp slippe dette "orket", å føle at man må lide seg gjennom livet og jobbe så mye. Jeg var så lei dårlig samvittighet, skam og vonde tanker, så det ble en befrielse når jeg bestemte meg selv for at "alt var lov", innenfor rimelighetens grenser. Så jeg har ingen begrensning på hva jeg spiser (for å ta et eksempel), men jeg begrenser mengdene. Men jeg har såpass romslige kaloribudsjett at det føles ikke som en jobb. Å spise på McDonald's velter ikke kaloribudsjettet, det være seg i en ukedag eller i helgen, og jeg kan i grunn leve som jeg selv ønsker. Jeg kan fint spise godteri hver dag om jeg vil det, men jeg spiser ikke de mengdene som jeg gjorde før. Det er hele forskjellen for meg. Det finnes ikke dårlig mat og bra mat. Alt er lov.  

Så nei. Jeg vil vel egentlig ikke si at det har vært veldig slitsomt eller en jobb. Men det har vært til tider utfordrende å tenke på en annen måte, å faktisk tillate seg å ikke få dårlig samvittighet.

Jeg er over 80 kg lettere, så det har åpenbart fungert. Det går ikke så raskt nå, jeg har vel 10-15 kg igjen før jeg er der jeg vil være, og det går treegt, men det er greit. Jeg verken orker eller gidder å jobbe "for hardt". For meg er det viktigere å leve og ha det godt med seg selv.  

Endret 13. mai 2020 av SPOCA