Prøve på en sistemann

[Amatariel]

5 minutter siden, Noldi skrev:

Kos dere med aksjer 😁

Herregud vi har hatt så mye  i det siste at jeg er jammen usikker på om vi klarer mer  Hehe neida, må vel klare å få til en dag eller to til. 

Endret 8. september 2020 av Amatariel

[Godis]

Åh, helt enig med deg her! Streken er ikke like bred og klar, men styrken ser perfekt ut! Endelig! Gratulerer 🤩 Litt flere aksjer, så inn i dpoland 🤞

Kan jeg spørre om noen av barna deres vet om prøvingen og aborten? Ulike familier tar ulike valg, så jeg er bare nysgjerrig 💕

[Snurrepurre]

Hurra for EL! Blir spennende å følge med de neste ukene her nå 🥰

[Love90]

Hurra for EL, og endelig får du kommet i dpo land og forhåpentligvis med en positiv test om noen dager også 😃🤞🏻

[Hopptimisten]

Endelig!!🤩🙌🏼

[Lillra]

Endelig kom EL!! Blir så glad av å se dette, håper virkelig at vi ser en positiv test om noen dager 😍❤️ 

[vegasus]

Hurra for eggløsning! 🥳 Måtte dette være gullegget! 

[Amatariel]

CD29 - EL!

Det var på et tidspunkt jeg virkelig ikke trodde denne dagen skulle komme! Jeg hadde virkelig begynt å tenke på bortfallsblødning og "i beste fall" en ny start. At denne MA'en krøllet til mye... Men tydeligvis ikke! Det blir EL 😄 Og sannsynligvis i dag, om ikke ettermiddagens test skulle finne på å bli positiv igjen. Men jeg tror ikke det, det er lenge siden jeg har hatt mer enn èn dag positiv EL-test.

Er veldig glad for at vi har truffet så godt aksjemessig! Sånn i forkant. Har jo hatt  annenhver dag helt siden blødningen min stoppet. Men innimellom (spesielt i tilknytning til helg) så har vi vært litt ekstra på og kanskje hatt et par dager på rad. Og denne søndagen her som gikk så ble det til og med to runder på samme dag. Og alt dette med veeeldig svake EL-tester. Så godt vi koser oss uansett... Er veldig redd for fellen "pliktsex", så den har jeg ikke tenkt å falle i.

Så - nå er ståa at vi faktisk ikke har hatt sex etter jeg fikk den positive testen i går ettermiddag. Gårsdagens innskudd var på morgenen  Og så begynner jeg å lure på om det kan bli for mye av det gode...!?  Jeg tenker... i sommer ble jeg gravid ved å dekke 3/5 fertile dager. Svangerskapet før der igjen ble jeg gravid ved å dekke 2/5 fertile dager. Så å maxe ut alle dager er vittelig ikke nødvendig. Men det føles veldig rart å ikke ha sex etter positiv test da! Så bør vel få til en runde i dag eller i morgen...

Her er et lite utsnitt fra FF, så kan dere se  (X er aksjeinnskudd)

Endret 9. september 2020 av Amatariel

[Wera1]

Hipp hipp hurra for EL! Så glad på din vegne 😄🙌🏼

[Juss-jenta]

Hurra hurra for eggløsning!! Jeg er så glad for å høre at kroppen din stabiliserte seg såpass fort som den faktisk gjorde. Nå krysser jeg fingrene for et gullegg! Høres i alle fall ut som at dere har gjort det dere kan denne runden 🤩😉

[Amatariel]

23 timer siden, Godis skrev:

Kan jeg spørre om noen av barna deres vet om prøvingen og aborten? Ulike familier tar ulike valg, så jeg er bare nysgjerrig 💕

Denne MA'en her er det nesten ingen som vet om nei. Har fortalt noen nære venner det nå i etterkant, men det var aldri aktuelt å fortelle barna det nei. Var ingen som fikk vite at jeg var gravid, nettopp på grunn av at en abort kunne skje. Hadde mamma på besøk i sv.uke 7 en hel uke, og ikke til henne heller fortalte jeg at jeg var gravid. Jeg har vært igjennom før å måtte reversere en sånn nyhet, og det er med hånden på hjertet det verste jeg har gjort noensinne. Det fysiske med å abortere er ingenting i forhold til det... den smerten å fortelle, den skuffelsen man gir....

Min tidligere historie var at jeg var på en vellykket UL i uke 9. Alt så fint ut der. Så var jeg på svangerskapskontroll i uke 12+4. Der fikk jeg høre hjertelyden hos legen og fortsatt var det ingen tegn på at noe var galt. Ettersom jeg var kommet over "de magiske 12 ukene" og mamma var på besøk hos oss og snart skulle reise hjem så fortalte vi nyheten, så vi skulle slippe å gjøre det på telefonen. Barna først, slik at yngste som var 5 år stolt kunne fortelle mormor at han skulle bli storebror. Det er en sånn herlig glede ved slike nyheter! Tårer, latter og klemmer. STOR stas for hele familien, for nr.3 var svært etterlengtet. 11-åringen min holdt på å sprekke av glede, og dagen etter fortalte hun alle venninnene sine om at hun skulle bli storesøster igjen. Jeg fortalte også flere venner, mer familie og kolleger.  Og så skulle jeg på UL noen dager senere, var vel 13+2. Første jeg ser er babyen som beveger seg mye og vinker til meg. Deilig følelse. Men det ble raskt en iskald følelse da jordmoren bare kom med flere og flere kompliserende ord, og alt endte med at det var så store organfeil på den lille at det var uforenelig med liv. Abort var uunngåelig. 

Og da står man i den situasjonen at man må fortelle alle at man ikke skal ha baby likevel. Tror ikke jeg klarer å gå inn på de detaljene, for det gjør veldig vondt, fortsatt noen år etter. Å være i sånn bunnløs sorg selv og samtidig skulle håndtere sin utrøstelige 11-åring som bare gråt og gråt. Og i flere uker etterpå møte folk (f.eks foreldre til barnas venner) og får gratulasjoner for graviditeten.

Verken jeg eller mannen var i tvil da vi ble gravid igjen senere at ingen skulle få vite noe før vi var sikre på at det faktisk kom til å komme en baby! Så vi ventet faktisk helt til etter ordinær ultralyd i uke 18 før vi fortalte noen det. Veldig deilig. Ingen forventninger. Ingen skuffelser. Vi viste gledelig frem ultralydbildet til barna og familie forøvrig og kunne fortelle i èn setning at vi skulle ha baby, og det var en frisk en. Og dette er jeg bestemt på å gjennomføre på nytt igjen ved evnt. neste graviditet. Derfor fortalte vi ingen noe så tidlig som uke 9 da jeg nå mistet. Var aldri i tankene mine å dele nyheten da nei.

Jeg er klar over at man har forskjellige historier, og jeg prøver virkelig ikke å blande inn min inn i andres svangerskap. Jeg holder alt mitt for meg selv, men jeg må innrømme at jeg blir fysisk kvalm når jeg hører om andre gravide som forteller - kommende søsken spesielt - om nyheten tidlig. Alt jeg bare tenker er håper håper håper ikke du må reversere dette. Og blir også oppgitt når jeg leser om "de magiske 12 ukene". For meg er det ingenting magisk med det. Er mer provoserende. Så i svangerskap som jeg har hatt etter den senaborten har jeg aldri telt ned til dette tidspunktet. Kun UL som har vært viktig.

Ser også nå at spørsmålet i utgangspunktet ikke bare gjaldt abort, men prøving generelt. Og nei, kan svare der også at ingen vet om det. I allefall ikke barna. Av samme årsak som over her. Det er så høy sjanse for at vi ikke får flere barn, ettersom vi har satt den årsgrensen for oss selv. Så falskt håp ønsker vi ikke gi til noen. At jeg kanskje må igjennom den sorgen en dag er èn ting, men vil ikke gi andre den også. Eneste unntaket er min søster, for hun er også prøver nå - og vi syns det er gøy å oppdatere hverandre i syklusene. Og så regner jeg med at kanskje de venninnene jeg har fortalt om MA'en til gjetter at vi ikke gir oss ennå men fortsatt prøver.

[Godis]

7 minutter siden, Amatariel skrev:

Denne MA'en her er det nesten ingen som vet om nei. Har fortalt noen nære venner det nå i etterkant, men det var aldri aktuelt å fortelle barna det nei. Var ingen som fikk vite at jeg var gravid, nettopp på grunn av at en abort kunne skje. Hadde mamma på besøk i sv.uke 7 en hel uke, og ikke til henne heller fortalte jeg at jeg var gravid. Jeg har vært igjennom før å måtte reversere en sånn nyhet, og det er med hånden på hjertet det verste jeg har gjort noensinne. Det fysiske med å abortere er ingenting i forhold til det... den smerten å fortelle, den skuffelsen man gir....

Min tidligere historie var at jeg var på en vellykket UL i uke 9. Alt så fint ut der. Så var jeg på svangerskapskontroll i uke 12+4. Der fikk jeg høre hjertelyden hos legen og fortsatt var det ingen tegn på at noe var galt. Ettersom jeg var kommet over "de magiske 12 ukene" og mamma var på besøk hos oss og snart skulle reise hjem så fortalte vi nyheten, så vi skulle slippe å gjøre det på telefonen. Barna først, slik at yngste som var 5 år stolt kunne fortelle mormor at han skulle bli storebror. Det er en sånn herlig glede ved slike nyheter! Tårer, latter og klemmer. STOR stas for hele familien, for nr.3 var svært etterlengtet. 11-åringen min holdt på å sprekke av glede, og dagen etter fortalte hun alle venninnene sine om at hun skulle bli storesøster igjen. Jeg fortalte også flere venner, mer familie og kolleger.  Og så skulle jeg på UL noen dager senere, var vel 13+2. Første jeg ser er babyen som beveger seg mye og vinker til meg. Deilig følelse. Men det ble raskt en iskald følelse da jordmoren bare kom med flere og flere kompliserende ord, og alt endte med at det var så store organfeil på den lille at det var uforenelig med liv. Abort var uunngåelig. 

Og da står man i den situasjonen at man må fortelle alle at man ikke skal ha baby likevel. Tror ikke jeg klarer å gå inn på de detaljene, for det gjør veldig vondt, fortsatt noen år etter. Å være i sånn bunnløs sorg selv og samtidig skulle håndtere sin utrøstelige 11-åring som bare gråt og gråt. Og i flere uker etterpå møte folk (f.eks foreldre til barnas venner) og får gratulasjoner for graviditeten.

Verken jeg eller mannen var i tvil da vi ble gravid igjen senere at ingen skulle få vite noe før vi var sikre på at det faktisk kom til å komme en baby! Så vi ventet faktisk helt til etter ordinær ultralyd i uke 18 før vi fortalte noen det. Veldig deilig. Ingen forventninger. Ingen skuffelser. Vi viste gledelig frem ultralydbildet til barna og familie forøvrig og kunne fortelle i èn setning at vi skulle ha baby, og det var en frisk en. Og dette er jeg bestemt på å gjennomføre på nytt igjen ved evnt. neste graviditet. Derfor fortalte vi ingen noe så tidlig som uke 9 da jeg nå mistet. Var aldri i tankene mine å dele nyheten da nei.

Jeg er klar over at man har forskjellige historier, og jeg prøver virkelig ikke å blande inn min inn i andres svangerskap. Jeg holder alt mitt for meg selv, men jeg må innrømme at jeg blir fysisk kvalm når jeg hører om andre gravide som forteller - kommende søsken spesielt - om nyheten tidlig. Alt jeg bare tenker er håper håper håper ikke du må reversere dette. Og blir også oppgitt når jeg leser om "de magiske 12 ukene". For meg er det ingenting magisk med det. Er mer provoserende. Så i svangerskap som jeg har hatt etter den senaborten har jeg aldri telt ned til dette tidspunktet. Kun UL som har vært viktig.

Ser også nå at spørsmålet i utgangspunktet ikke bare gjaldt abort, men prøving generelt. Og nei, kan svare der også at ingen vet om det. I allefall ikke barna. Av samme årsak som over her. Det er så høy sjanse for at vi ikke får flere barn, ettersom vi har satt den årsgrensen for oss selv. Så falskt håp ønsker vi ikke gi til noen. At jeg kanskje må igjennom den sorgen en dag er èn ting, men vil ikke gi andre den også. Eneste unntaket er min søster, for hun er også prøver nå - og vi syns det er gøy å oppdatere hverandre i syklusene. Og så regner jeg med at kanskje de venninnene jeg har fortalt om MA'en til gjetter at vi ikke gir oss ennå men fortsatt prøver.

Sterkt innlegg å lese, og veldig nyttig med et innblikk i følelsene og opplevelsene du har vært gjennom. Jeg har full forståelse for at du holder det hemmelig, og det er nok godt for barna å skånes for dette. Det er jo store følelser i sving. Så godt å ha en søster å dele prosessen med da, og jeg vil tro hun også viser stor forståelse for opp-og nedturer dere er gjennom. 

Jeg kjenner også jeg kan bli stresset på andres vegne når jeg ser at de utrolig tidlig deler graviditet med barn eller på sosiale medier. Det skjer jo desverre ganske ofte at de gledelige nyheten snur.

Nå, før jeg har blitt gravid, tenker jeg at jeg også ønsker å holde det hemmelig en stund. I utgangspunktet har jeg tenkt 12 uker, men jeg kjenner at innlegget ditt setter igang noen refleksjoner her. Så får jeg se hva som skjer når jeg etterhvert blir gravid, det er ikke sikkert jeg klarer å holde hemmelig så lenge jeg ønsker. Det er jo greit når man har et lite utvalg mennesker det føles greit å prate med, som deg med søster og noen venner. Da har man litt mer kontroll enn om det spres overalt, og venninner tar ikke negative beskjeder like tungt som kommende storesøsken eller besteforeldre. 

[Amatariel]

1 minutt siden, Godis skrev:

Jeg kjenner også jeg kan bli stresset på andres vegne når jeg ser at de utrolig tidlig deler graviditet med barn eller på sosiale medier

Ja så du her om dagen på Bloggerne hun mammabloggeren som mistenkte å være gravid og skulle ta en test..!? Hun samlet hele troppen sin - tre barn under skolealder - for å snu testen samtidig. "Skal vi se om mamma har en baby i magen sin?" Jeg holdt på å sette maten min i vrangstrupen... Det var sikkert veldig gøy for henne og familien, men tydelig at hun aldri har opplevd en abort. Heldigvis gikk dette bra da, og barna som var med fra dag èn ble faktisk storesøsken til dette barnet.

Når det gjelder å holde graviditeten skjult så lenge som til OUL som vi gjorde sist, så er det nok individuelt og litt "flaks" om klarer det. I mitt tilfelle hadde jeg mye som hjalp meg. 1) var ikke dårlig en dag. I mine tidligere svangerskap kastet jeg mye opp, så hadde ikke vært like lett å skjule om det ble sånn denne gangen også 2) har ekstra kilo på kroppen, så det vistes ikke så godt at jeg var gravid. Møtte et familiemedlem i uke 17 som ikke ante noe. 3) de fleste av familiene våre bor utenbys, så vi traff dem sjeldent. Mine foreldre og søsken traff jeg ikke mellom det tidspunktet jeg ble gravid og til uke 18. Mye lettere å ikke si noe over telefon enn ansikt til ansikt.

[Amatariel]

Glemte å si at dagens EL-test var negativ, så da er det enda mer sikkert at EL faktisk skjedde i dag. Fint å ha en dato! Og aksjeinnskudd ble det også i ettermiddag, så nå blir det en pause. Jeg er helt utslitt

[Hopptimisten]

Så moro! Nå blir det veldig spennende dager fremover😄😅

[Godis]

23 minutter siden, Amatariel skrev:

Ja så du her om dagen på Bloggerne hun mammabloggeren som mistenkte å være gravid og skulle ta en test..!? Hun samlet hele troppen sin - tre barn under skolealder - for å snu testen samtidig. "Skal vi se om mamma har en baby i magen sin?" Jeg holdt på å sette maten min i vrangstrupen... Det var sikkert veldig gøy for henne og familien, men tydelig at hun aldri har opplevd en abort. Heldigvis gikk dette bra da, og barna som var med fra dag èn ble faktisk storesøsken til dette barnet.

Når det gjelder å holde graviditeten skjult så lenge som til OUL som vi gjorde sist, så er det nok individuelt og litt "flaks" om klarer det. I mitt tilfelle hadde jeg mye som hjalp meg. 1) var ikke dårlig en dag. I mine tidligere svangerskap kastet jeg mye opp, så hadde ikke vært like lett å skjule om det ble sånn denne gangen også 2) har ekstra kilo på kroppen, så det vistes ikke så godt at jeg var gravid. Møtte et familiemedlem i uke 17 som ikke ante noe. 3) de fleste av familiene våre bor utenbys, så vi traff dem sjeldent. Mine foreldre og søsken traff jeg ikke mellom det tidspunktet jeg ble gravid og til uke 18. Mye lettere å ikke si noe over telefon enn ansikt til ansikt.

Ja, jeg så også den episoden, og fikk litt panikk på deres vegne 😦 Tenk om det hadde gått galt.. 

Nei, man må nok ha litt flaks for at det skal være greit å holde hemmelig å lenge. Jeg er hos foreldrene mine mange ganger i uka, og hos svigers kanskje ukentlig. Foreldrene mine legger også veldig godt merke til når jeg har forandret meg 😅 Enn så lenge har jeg delt prøvingen med noen kollegaer, da det ved aborten i 2018 ble behov for noen dager hjemme. Så fikk jeg litt støtte der, og ellers maser de aldri på hvordan det går heldigvis. Jeg har sagt at det ønsker jeg ikke, men jeg oppdaterer av og til ettersom jeg vet de er nysgjerrig. Da holder det å si at det ikke er noe ny utvikling i saken😅 Ryddig og greit. 

Så fint at du har fått negativ el-test nå 🎉

[Love90]

Så godt å få negativ EL test igjen så raskt etter😅 får begynt DPO land raskest mulig og dere slipper å tenke på når den evt kommer! Håper dette ender med en spire nå 😃🤞🏻🤞🏻 

[vret]

Lest flere sider tilbake her nå. Så mange fine og reflekterte tanker du har! Så spennende at vi ligger nesten helt likt denne runden, ble så glad over å se at du endelig fikk EL 🥰

Erfaringene dine med abort og tankene rundt når man offentliggjør fikk meg til å tenke.. Jeg har alltid sagt at jeg kan dele tidlig, for å også kunne sørge med familie lg venner om det ikke går. Ved forrige graviditet fikk noen vite det allerede ved uke 5.. jeg vet, supertidlig, men det var 17.mai og jeg kom meg ikke unna den 😬 men nå ble jeg usikker før beste graviditet.. 

Kanskje egentlig litt koselig å holde det hemmelig også ❤️ 

[Noldi]

Det er sterkt å lese alt du har vært gjennom, men på en rar måte litt godt også. Det sier mye om hvor sterk man må være som person og familie for å komme seg gjennom alt dere har vært gjennom. Ikke bare har dere kommet seirende gjennom, men nå holder dere altså på med så mye aksjeinnlegg at dere trenger pause😂 og det t.o.m FØR du var sikker på om det ble EL eller ikke! DET sier noe om forholdet deres tørr jeg å påstå😁😍

Et par timer til før du entrer DPO-land! Dette blir spennende!🤩

[Amatariel]

Takk alle sammen  Jeg er virkelig takknemlig for hver og en av dere som klikker dere inn her og leser, og ikke minst legger igjen så fine kommentarer. Dere er de beste! Og ekstra godt å ha dere når jeg nettopp holder alt dette for meg selv i IRL.

29 minutter siden, vret skrev:

Jeg har alltid sagt at jeg kan dele tidlig, for å også kunne sørge med familie lg venner om det ikke går. Ved forrige graviditet fikk noen vite det allerede ved uke 5.. jeg vet, supertidlig, men det var 17.mai og jeg kom meg ikke unna den 😬 men nå ble jeg usikker før beste graviditet.. 

Kanskje egentlig litt koselig å holde det hemmelig også ❤️ 

Ja, jeg skjønner litt dem som sier at de vil dele graviditeten tidlig, gjerne ved positiv test, for dersom det skulle gå galt så vil de ha et nettverk rundt seg for trøst. Og jeg ser den, virkelig. Men for min del så blir mitt nettverk så forventningsfulle. Mamma blir jo henrykt for barnebarn, så når jeg mister så er det så mange flere som blir lei seg. Jeg vil rett og slett skåne dem. Og meg selv selvfølgelig, fordi det er så fælt å fortelle om det. Det er jo en mulighet å fortelle når abort skjer, til venner, kolleger og foreldre og sånt. Da er ikke forventningene der om baby liksom. Holde graviditeten hemmelig, og dersom man mister så kan man fortelle det for å få støtten. I akkurat mitt tilfelle så ville jeg ikke det denne gangen, fordi det er VELDIG få som forventet at vi skal få flere barn. De aller fleste tror vi er ferdige, i allefall kolleger. Så jeg vil ikke si noe før en sistemann faktisk er en realitet. Om jeg hadde fortalt dem om MA'en nå i sommer så hadde alle skjønt at vi prøvde på flere.

Og ja - det ER koselig å holde det hemmelig ♥ 

2 minutter siden, Noldi skrev:

Det er sterkt å lese alt du har vært gjennom, men på en rar måte litt godt også. Det sier mye om hvor sterk man må være som person og familie for å komme seg gjennom alt dere har vært gjennom. Ikke bare har dere kommet seirende gjennom, men nå holder dere altså på med så mye aksjeinnlegg at dere trenger pause😂 og det t.o.m FØR du var sikker på om det ble EL eller ikke! DET sier noe om forholdet deres tørr jeg å påstå😁😍

 

Takk for fine ord, igjen  Jeg liker å tro at alt man går igjennom sammen bare gjør oss sterkere ja! Jeg er veldig stolt av oss som par. Tenk - vi har vært sammen siden vi var 16 år! Det er nå snart 20 år siden 🤯 (shit, nå hørtes jeg utrooolig gammel ut)