De fire store?

[Ængel]

Hei, første innlegg her. Hvem her har lest noe av de fire store/ er de fire store verdt å lese? Når jeg leser oppsummeringen av for eksempel Synnøve solbakken og en glad gutt så høres de helt forferdelig kjedelige ut (se under). Den eneste som høres noe interessant ut er "en folkefiende". Så, hvem her har lest noe av de fire store?

En glad gutt:
Hovedpersonen Øyvind Plassen er en husmannsgutt som ad utdanningens vei – utdanning på landbruksskole – omsider vinner et fotfeste i livet, og derigjennom også sin elskede Marit, gårdjenta. Ved siden av de to og deres foreldre er det særlig Øyvinds eldre venn og rådgiver Bård skolemester som trer frem i historien.

Synnøve solbakken:
Hovedpersonene er Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på Granlien, som ligger i skyggen, og Synnøve Solbakken bor på Solbakken, der det alltid er sol. I Granlislekten heter eldstesønnene Torbjørn og Sæmund, annenhver gang. Det går alltid bra med dem som heter Sæmund, og dårlig med dem som heter Torbjørn. Torbjørns far, Sæmund, prøver å stagge Torbjørns ville natur ved å være streng og sette Torbjørn i hardt fysisk arbeid. Boka handler om Torbjørns kamp for å få Synnøve Solbakken, hans reise fra skyggesiden til solsiden.^[1] Synnøve er også forelsket i Torbjørn, men hennes foreldre, først og fremst moren, syns ikke at Torbjørn er god nok for henne. Til slutt beviser Torbjørn at han har forandret seg ved å tilgi en mann som hadde knivstukket ham, så han nesten døde. Fortellingen slutter med at Torbjørn endelig står på Solbakken og ser over på Granlien.

[AnonymBruker]

Det er egentlig bare en stor av de fire, nemlig Ibsen.

Anonymkode: 70ad7...878

[detvardet]

Synnøve Solbakken er sykt kjedelig. Eneste som er verdt å lese er Ibsen!

[AnonymBruker]

Ibsen er skikkelig drama! Liker «Vildanden» og «Et dukkehjem».  Ellers var vel dette med de fire store i noen grad et vellykket markedsføringsstunt: https://no.m.wikipedia.org/wiki/De_fire_store

Anbefaler Camilla Collett, Amalie Skram, Cora Sandel. Ellers er «Gift» av Kielland også ok.

Anonymkode: b4da8...000

[Kniv & gaffel]

Det er vel bare Ibsen som er stor utenfor Norge? Forøvrig synes jeg Sigrid Undset, og kanskje også Knut Hamsun heller burde vært regnet med. 

[AnonymBruker]

På 16.5.2020 den 12.43, Kniv & gaffel skrev:

Det er vel bare Ibsen som er stor utenfor Norge? Forøvrig synes jeg Sigrid Undset, og kanskje også Knut Hamsun heller burde vært regnet med. 

Disse hadde jo sin tid etter begrepet «De fire store» var lansert av Gyldendal.

Anonymkode: 70ad7...878

[AnonymBruker]

På 16.5.2020 den 12.43, Kniv & gaffel skrev:

Det er vel bare Ibsen som er stor utenfor Norge? Forøvrig synes jeg Sigrid Undset, og kanskje også Knut Hamsun heller burde vært regnet med. 

Ibsen og A-Ha

Anonymkode: ed456...add

[AnonymBruker]

Mulig du er ute etter "lett underholdning" og da bør du kanskje vente litt med å lese de fire store og annen "eldre" litteratur. Mulig du er for ung..?

Anonymkode: 0588e...b54

[AnonymBruker]

Bjørnson er interessant på sin måte, men har ikke den tidløsheten man finner hos Ibsen (og forsåvidt hos Kielland, men han har jeg nesten ikke lest). "De fire store" var egentlig et markedspåfunn og er sånn sett mer betegnende på hvem som var datidens superstjerner enn hvordan de stiller seg sammenlignet med alt annet av norsk litteratur. Det å anta at TS ikke liker de fordi TS kanskje er for ung er dermed bare snobberi, spesielt tatt i betraktning at Bjørnson slett ikke er særlig avansert litteratur. Bjørnsons ettermæle handler nok mer om hans posisjon som kulturell og politisk bauta i samtiden, noe litteraturen reflekterer. Det vil si at du må være litt interessert i tidsånden for å sette pris på Bjørnson. Jeg liker noen av novellene, da. Ibsen elsker jeg! 

Anonymkode: e9c17...a64

[Gjest AHorseWithNoName]

Les Hamsun, synest ikkje han står tilbake for nokon av dei "fire store". Du har myyyyyykje å gleda deg til viss du ikkje har lese noko av han tidlegare.

Kan anbefala Sult og Markens Grøde til å byrja med.

[AnonymBruker]

Absolutt alt jeg har lest av Ibsen (og det tror jeg er det aller meste) syntes jeg var svært bra. 

Anonymkode: 29f75...f5b

[Aragorn ll Elessar]

Jeg har lest Bjørnson, Kielland og Ibsen. Aldri lest Lie

 

 

Endret 15. juni 2020 av Aragorn ll Elessar

[Aragorn ll Elessar]

På 16.5.2020 den 12.43, Kniv & gaffel skrev:

Det er vel bare Ibsen som er stor utenfor Norge? Forøvrig synes jeg Sigrid Undset, og kanskje også Knut Hamsun heller burde vært regnet med. 

Ja i dag er det bare Ibsen som er stor utenfor Norge, Men Bjørnson var også ganske godt kjent utenfor Norge da han levde.

Ibsen regnes vel som den største dramatiker etter Shakespeare om jeg ikke tar helt feil.

Er enig i at man nok burde forandre på de fire store. Jeg ville heller satt inn Amalie Skram isteden for Jonas Lie.

 

 

[AnonymBruker]

Av de fire store er det bare Ibsen som fenger hos meg. Jeg er veldig glad i Hedda Gabler, Vildanden, og Et dukkehjem. 

Anonymkode: bf533...3c5

[draug 75]

"Bonderomanene"/ "Bondefortellingene" som En glad gutt og Synnøve Solbakken er så langt fra det beste Bjørnson har skrevet. Så derfor gjør vi han urett hvis vi trekker det fram for å snakke om hvor dårlig han er og hvor lite plass han fortjener i Norsk Litteraturhistorie. Og det positive synet han hadde på bøndene, la han fra seg etterhvert.

De er først og fremst folkelivsskildringer. Men Bjørnson kom senere opp som samfunnsdebattant, bråkmaker, han skrev om det gryende industrisamfunnet og arbeidernes håpløshet,- som i Over Ævne, han skriver om (sosial)darwinisme, slektsarv og samfunnsansvar i Det flager i byen og på havnen.

Det er ikke for ingen ting at statuene av Ibsen og Bjørnson er som de er der de står ved Nasjonalteateret: den ene grubler med hendene på ryggen, den andre er klar til strid med hendene i siden.

Ibsen tok opp mye mer av det indre i mennesket, nærmest i et "hvad betyder det, at være menneske" - ikke rart at filosofen og litteraturviteren, "juroklattfilotristen," Zapffe var meget opptatt av han, mens Bjørnson var mye mer av en samfunnskritiker. Bjørnson nagles dermed uvergelig mye mer til sin samtid enn hva Ibsen gjør - i alle fall så lenge man ikke på død og liv spiller verkene hans med fadermordere og krinoliner.

Så da også med Kielland og Lie. Også samfunnskritikere, men der Bjørnson er opptatt av kårene til de som har det verst, og ansvaret til de bedrestilte, beflitter Kielland seg med hulheten, falskheten og bigotteriet til småbyenes (lavkirkelige) borgerskap. Småbyborgerskapet er en klasse som langt på veg er utdødd, det er lange siden de satt fremst i kirka på søndagene og snøt nesten på hverdagene: de har nå forlengst tonet flagg på, og uten skam proklamerer, at pengeboka (oi, der var jeg anakronistisk) er deres gud, her er ingen plass til far til Jesus. Så det Kielland beskriver, det finnes ikke mer det heller. De familiestrukturene som Lie beskrev har (heldigvis) gått samme vegen, og Lie sine "sjøromaner" blir litt å sammenlikne med Bjørnsons bonderomaner.

Samfunnet endres, men mennesket er slik det er. Derfor blir Ibsen stående som mer tidløs og de tre andre heller anakronistiske. Men jeg vet ikke om man uten videre kan si uinteressant eller rent ut dårlig bare derfor.