Blir alt "vanskelig" med barn?

[Gjest Turi]

Nå fikk ikke jeg barn før i voksen alder, så den verste festingen var over allerede. Men jeg har nok allikevel blitt roligere, og kafebesøkene med venninner etter jobb er det definitivt blitt særdeles færre av.

Ikke fordi det er vanskelig, men fordi jeg heller vi være hjemme med Vesla. Hun er halvannet år og i barnehage, når hun har vært der i 8 timer skal hun få være sammen med mammaen og pappaen sin.

Det som ER vanskelig med et barn i hennes alder er å ikke følge rutiner. Da blir alt fort feil. Derfor skal det mye til å bryte dem, det blir ikke gjort ofte. Kostnaden (manglende nattesøvn og gråt underveis) er for høy.

Selvfølgelig kan jeg dra på St.Hansfest. Men hun vil jo ikke syns det er gøy om det ikke er andre barn der. I tillegg får hun ikke rutinene sine på kvelden og ikke senga si når hun skal sove. OG hun må flyttes sent på natten, og vi risikerer mye nattevåk. Og hensynet til henne går faktisk foran hensynet til om jeg har lyst på sosialt lag. I samme gate ville jeg nok forsøkt å få med meg da

Fly og tog kan være helt greit, men det er et problem med større barn om de skal sove. Ikke lett å få til i et fly. Og de som har barn som trenger sove på dagen, vet hva som skjer om det skjærer seg.

Vi var MYE ute og reiste det første året, det gikk fint. Etterpå opplever jeg det som vanskeligere, men det er nok også mye fordi jeg er i full jobb igjen,og tiden blir så knapp.

Alt i alt - ja, jeg mener det blir vanskeligere å gjøre det man gjorde som barnløs når man får barn. Fordi det er en til å ta hensyn til. Jeg måtte endre en del vaner når jeg fikk mann også, ute hver kveld med venninner fungerte ikke lenger, da fikk jeg jo ingen tid med ham. Og om noen "melder seg litt ut" i en slitsom baby-periode, syns jeg man skal prøve å ha forståelse for det. Kan du ikke ta en tur hjem til henne med kaffe og brownies da? Det er VELDIG deilig å være hjemme når man har så små barn, og VELDIG hyggelig når noen tar seg tid til et besøk.

[jubajuba]

Klart at tilværelsen blir annerledes med barn. Også når de blir større. Etter en uke med jobb og skole er tiden sammen med mann og barn fryktelig verdifull. Det er vel de færreste av oss som er villig til å ofre noe av den.

Etter å ha blitt godt voksen, skilt og etablert på nytt var jeg spent på hvordan min nye mann ville se på dette. Jeg har vært så heldig å finne en mann som prioriterer barna på samme måte som meg.

Men jeg opplever ofte at de som ikke har barn syns vi prioriterer helt feil, og syns vi er for dårlige til å prioritere våre venner, fest og moro. Vi på vår side skulle ønske våre barnløse venner hadde glede av å være med oss på aktiviteter som også inkluderer barna. De er en stor berikelse i tilværelsen. Jeg føler meg veldig priviligert som får oppleve verden gjennom barnas øyne. Ikke alle er så heldige å få barn. Så jeg syns det er riktig å sette barna først. De er barn bare en kort periode.

[Gjest barnefri og lykkelig]

De er en stor berikelse i tilværelsen..

For noen, ikke for andre.

Ikke alle er så heldige å få barn. .

Og noen synes de er heldige som ikke har noen..

[Gjest Turi]

Selvsagt kan man være barnløs og lykkelig, men her var temaet om barn var vanskelig. Og at barn er mer berikelse enn vanskelig, er jo tilfellet...

[Gjest gjestene]

Og at barn er mer berikelse enn vanskelig, er jo tilfellet...

Muligens for noen, men som sagt er det ikke nødvendigvis slik for alle!!!

Og vi er mange som har sett oss lei på "barn er en berikelse for alle"-propagandaen som foreldre strør rundt seg med!

Jeg er overbevist om at det finnes mange (både med og uten barn) som ville fått et mye bedre og "beriket" liv uten barn..

[:-) anna]

Muligens for noen, men som sagt er det ikke nødvendigvis slik for alle!!!

Og vi er mange som har sett oss lei på "barn er en berikelse for alle"-propagandaen som foreldre strør rundt seg med!

Jeg er overbevist om at det finnes mange (både med og uten barn) som ville fått et mye bedre og "beriket" liv uten barn..

Men hva er "et bedre og beriket liv" da?

Jeg tror det knapt finnes et menneske som har angret på at de har fått barn. Det høres sikkert tåpelig ut for deg, men i det øyeblikket man er blitt mor så kan man aldri gå tilbake til å være den man var før.

Så å si til foreldre at de ville få et bedre liv uten barn, er som å si at noen ville få et bedre liv uten armer.

Jeg har ingen problemer med å se at mange ikke ønsker barn, og det har jeg da respekt for. Men da forventer jeg respekt for at noen faktisk ønsker barn, og trives med barn tilbake.

Man må ha respekt for mangfoldet av meninger.

[monja]

For noen, ikke for andre.

Og noen synes de er heldige som ikke har noen..

Akkurat det sa jeg og, før jeg fikk barn

Etter at vi fikk barn er vi blitt merkbart roligere. Jeg var mer eller mindre ferdig med festing før jeg fikk barn, og det er faktisk vanskelig å være med på noe på kveldstid da kveldsstellet begynner i 19 tiden. Noen ganger tar vi han med oss bort på besøk og er lenger, men da har vi problemer med rutiner mange dager etterpå. Heldigvis har de aller fleste venninnene mine barn og så vi er nok blitt like asosiale hele gjengen.

[Mrs. K]

3 av mine barn har vært morgenfugler, den fjerde sov ikke og jeg valgte å kunne stå opp 5.30 og være en god mor for mine barn i stedet for å sitte som et slakt flere dager etter en fest. Vi har også dratt dem med over alt og har hatt barnevakt, men på et tidspunkt ble det stopp for min del. Kanskje festene ikke var morsomme nok

[Gjest Turi]

Tror du misforstod meg her . Jeg tror man fint kan leve et både godt og rikt liv uten barn. Sier ikke at man har et mer beriket liv med enn uten barn, tror ikke det er sant for alle. Kjenner flere som er barnløse og lever flotte (og på mange måter mer spennende) liv.

Det jeg mente var at om man nå først HAR barn, er de mer til berikelse enn til besvær.

[Ann Forup]

Jeg kan med hånden på hjertet sige at min mor ville nok ha hafte et mere beriket liv uden mig og min søster, ikke dermed sagt at hun ikke har været en god mor og elsket os, men er sikker på at hende ønske drøm af live var ikke at være mor det er sikker og vist.

Det er ikke selvklart at når man får børn så kommer mor instinket op i en desværre, mange mødre slider med ikke at ha den føelse.

Selv har jeg 5 og 6 mand på vej og har aldrig haft problemer med at gøre ting som før var 20 da første mand kom og var på fester og i byen, to lille englebasse med hun sov i værelset med alle kåberne og jeg gik ind og kiggede tilhende af og til gav flaske og skiftede blee, skulle man ud i byen da fik man orden med barnevagt, cafe ture og resturang besøg har jeg like mange af i dag som før jeg har lært mine børn at sidde stille og lege ved bordet, nu er jeg vel priviligeret da jeg har eget firma og kan tag ungerne med på job og når de så keder sig kommer pappa og henter. Det er jo ingen skam at sige man er udslit og ikke orker at tage på besøg, men livet går da vidre selvom man får børn, og børnene har så godt af at lære sig at sidde stille på cafe eller resturang og spise pænt med kniv og gaffel, min er 2 et halvt og kan det allerede men køkkenet hjemme har ikke set ut men han var bare 7 måneder når han ville prøve selv og det fik han lov til, de fleste orker ikke svinerriet og sidder heller og mader barnet og da lære de det først sent.

[Gjest Aktivmamma]

Jeg er enig med de andre, det er akkurat hva man gjør det til. Noen gir opp sitt eget liv når de får barn. Utrolig leit å se på, for det går utover barna etterhvert.

Jeg har en god, mannlig, venn av meg som får sitt liv ødelagt fordi hans foreldre ga opp alt sosialt liv da han kom til verden. De har altså ingen andre enn sin sønn. Han må altså være deres sosiale omgangskrets. Svært tungt! Selvfølgelig sier han nei og værner om sitt liv, men det er allikevel tungt.

Jeg har også ei venninne som aldri går ut lenger etter at hun fikk barn. Hun lager et problem ut av alt. Det har hun gjort helt siden hun ble gravid. Utrolig leit å se. Jeg prøver å motivere henne til noe, men mislykkes alltid. Nå har jeg gitt opp. Det er en glede å ha barn, ikke bare dritt hele tiden. Hun drar meg ned rett og slett.

Noen ganger skjærer alt seg og det blir vanskelig selv om det i utgangspunktet ikke skulle bli det, men andre ganger går alt som smurt selv om ting lå til rette for å gå på skinner. Og noen ganger er man for sliten til å bli med på særlig, det er lov det...

[Gjest tin tin]

Det kommer mye ann på hvordan barnet er også...

Ikke alle har barnevakter til en hvær tid heller... :klø:

Jeg syns det er rart om ikke alle blir litt mere hjemmekjære ikke minst fordi Man har en person som er 100% avhengig av deg døgnet rundt i tillegg til det du hadde før du fikk barn...Jeg har hværtfall ikke overskudd til å drive på likt som før vi ble en familie... :kysse:

Jeg syns det er best å dra ut blandt folk når man har overskudd til det. Ellers er det lett å bli stresset og grinete. :evil: :o

[Gjest barnefri og lykkelig]

Men hva er "et bedre og beriket liv" da? .

Det varierer jo fra menneske til menneske hva som beriker ens liv. Det var du som nevnte ordet "berikelse"

Så å si til foreldre at de ville få et bedre liv uten barn' date=' er som å si at noen ville få et bedre liv uten armer. .[/quote']

Jeg hååper virkelig at du overdriver.. Ellers synes jeg mektig synd på alle barn.. Å ha noen som er så avhengig av deg som de er av armene sine unner jeg ingen!!

[Gjest Turi]

Vet du hva? Jeg ville ofret begge armene om alternativet var å miste datteren min. Det er ikke fordi jeg er avhengig av henne, men fordi jeg elsker henne over alt. Det er noe man ikke kan sette seg inn i om man ikke har barn.

[Gjest barnefri og lykkelig]

Vet du hva? Jeg ville ofret begge armene om alternativet var å miste datteren min. Det er ikke fordi jeg er avhengig av henne, men fordi jeg elsker henne over alt. Det er noe man ikke kan sette seg inn i om man ikke har barn.

Det tviler jeg da ikke på..! Men det blir jo noe helt annet enn at det å være uten henne (uten å ha fått henne i første omgang!) var som å være uten armer!!!

Det å ikke få barn i utgangspunktet er jo på ingen måte det samme som å miste et barn man har fått!!! (det burde vel ikke være så vanskelig å forstå?)

[nallemaja]

Jeg syns ofte det er vanskelig å dra med barna på alt mulig og alle mulige lite barnevennlige steder. Man går på cafe for å slappe av, men ender opp med å være utslitt når man kommer hjem. Vanskelig fordi man har to barn å holde styr på som ikke syns det er noe særlig stas å gå på cafe sammen med mamma og hennes venninne som heldst vil sitte å skravle. Og det er vanskelig å dra på steder der det er dårlige stelleforhold. Det er vanskelig fordi barna har faste rutiner de liker seg meeeeget godt i, og når disse rutinene blir skiplet skipler barna seg også. Men alle ting er ikke like vanskelige å bli med på. Grilltur eller annen tur i naturen med niste og termos er bare kos. Da underholder barna seg selv, og får være ute, noe de liker godt.

Jeg syns mange ting er vanskelig å bli med på,pga ungene, fordi målet med det man skal gjøre ikke er mulig å nå når man har med seg barn. Dessuten får man da ikke gjort alt man skulle gjort hjemme, og når man da endelig er hjemme må man i gang med mating og bleieskift. Ofte tøyskift. Er det kveld må man igang med kveldsmating og legging. Og man får ikke gjort en dritt av det man skulle gjort. Å gjøre noe sosialt med venninner,og ha med barn, blir bare koselig hvis venninnen er flink å hjelpe til slik at mammaen får kost seg litt også og ikke føler at barna irriterer alle rundt seg.

Men må si det at barn under 1år er like lette å ha med seg som en liten koffert! iallefall var mine barn det. De var små, lette å bære på. Andre mennesker likte å bære og holde og skifte bleie, mate og kose osv. og de sov hvorhen det skulle være. Dette forandrer seg veldig når de blir større.

[Gjest Turi]

[Det å ikke få barn i utgangspunktet er jo på ingen måte det samme som å miste et barn man har fått!!! (det burde vel ikke være så vanskelig å forstå?)

Nei, det er ikke vanskelig å forstå i det hele tatt. Og det var det Anna mente lenger opp her, da hun sa det med å si til foreldre at de ville få et bedre liv uten armer.

Man kan ha et fint liv uten barn.

Men når man først har fått dem, kan man ikke lenger se for seg et liv uten. Det betyr ikke at man ser ned på dem som ikke har barn, eller på seg selv før man fikk barn. Det betyr bare at man har funnet noe nytt i livet som mange (de fleste) føler er det som er mest verdt av alt.

Og av og til - er det ikke så lett å forstå at ikke alle ønsker å oppleve det.

[Gjest bankboksen]

Men når man først har fått dem, kan man ikke lenger se for seg et liv uten..

Slik er det jo med alle mennesker i livet.. Er man først blitt glad i noen, vil man selvfølgelig ikke miste dem..

Det betyr bare at man har funnet noe nytt i livet som mange (de fleste) føler er det som er mest verdt av alt. .

Det er den lille biten med "de fleste" som irriterer meg.. Det er helt fint å ha sin egen oppfatning og fortelle om hvordan ting føles for en selv, men når man påstår at dette er slik "de fleste" har det.. uten å ha noe grunnlag eller belegg for en slik påstand, blir det bare arrogant og selvopphøyende..

Og av og til - er det ikke så lett å forstå at ikke alle ønsker å oppleve det.

Vel, da burde du øve deg..

Jeg elsker å reise, spille golf, lese bøker, danse osv osv Men har da vitterlig ingen problemer med å akseptere at andre ikke har noen interesse av disse aktivitetene i det hele tatt!!

[Nala]

Alt blir ikke vanskeligere med barn. Men mye blir det. For alt må planlegges så mye bedre. Bare det å komme seg på kino må planlegges. Enten må man gå hver for seg, eller man må skaffe barnevakt. Og har man ikke familie i nærheten må man spørre venner. Kan være at mange syns det er vanskelig å "plage" barnløse venner med spørsmål om å være barnevakt.

Vi syns også det blir vanskeligere å dra på kveldsbesøk til vennepar av oss. Å ta barna med er ikke noe alternativ. Hadde vi bare hatt Lillesøster (5 måneder) kunne vi gjort det. Hun sover hvor som helst i bagen sin, hun. Men Storesøster kunne vi ikke dratt med oss ut, og forventet at hun skulle sove noen timer i en fremmed seng. Det går bare ikke. Da er det lettere at vennepar kommer på kveldsbesøk til oss. Ettermiddagsbesøk er selvsagt noe annet. Da tar vi barna med.

En annen ting er - som mange har nevnt allerede - at man gjerne prioriterer annerledes når man har fått barn. Det er ikke så om å gjøre å få med seg alt som skjer liksom. Er det derimot noe vi gjerne vil få med oss, så fikser vi barnevakt. Vi er nemlig så heldig å ha familie i nærheten som stiller opp.

Så nei, alt blir ikke vanskeligere. Men mye blir annerledes.

[Gjest Turi]

Hehe - morsomt med de som ikke VIL forstå Prøver en gang til jeg.

Det er den lille biten med "de fleste" som irriterer meg.. Det er helt fint å ha sin egen oppfatning og fortelle om hvordan ting føles for en selv, men når man påstår at dette er slik "de fleste" har det.. uten å ha noe grunnlag eller belegg for en slik påstand, blir det bare arrogant og selvopphøyende..

Dersom du mener det er arrogant og selvopphøyende å hevde at de fleste som har fått barn oppfatter disse som noe nytt som er mest verdt av alt, tror jeg det er du som har et problem. Jeg har til gode å treffe noen IRL eller her på KG som ikke mener at egne barn er mest verdt av alt, men at f.eks. retten til å feste er viktigere...

Kanskje du ikke leste hva jeg skrev før du spydde eller?

Jeg har ikke her eller tidligere hevdet at barn er det viktigeste i livet når man ikke har noen.

Vel, da burde du øve deg..

Nå var dette en generell uttalelse, ikke noe som gjaldt meg personlig. Jeg har nettopp blitt mor etter over 30 år uten barn, og hadde inntil for 3-4 år siden ingen planer om noensinne å bli mor, og jeg husker hvordan det var.

Jeg elsker å reise, spille golf, lese bøker, danse osv osv Men har da vitterlig ingen problemer med å akseptere at andre ikke har noen interesse av disse aktivitetene i det hele tatt!!

Så fint for deg da. Jeg elsker å sykle, lese bøker, danse, spise jordbær og være i båten om sommeren, og har ingen problemer med å akseptere at andre ikke har interesse for det heller. Jeg har derimot store problemer med å se hvordan hva man liker å gjøre på fritiden kan sammenlignes med å ha barn.....