personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Har personlighetsforstyrrelse, og har søkt på høyere utdanning. Men hvor lurt er det egentlig å begynne å studere når man sliter såpass mye? Er det noen som har den samme diagnosen, og som har noen erfaring med å studere?

Anonymkode: 86399...105

[AnonymBruker]

Har selv phd.grad. Går bra det  

Anonymkode: 00a27...bd5

[Gjest loveli]

Det avhenger av funksjonsnivået ditt, ikke diagnosen.

Er du schizo, borderline og dyssosial så kanskje det er best du søker uføretrygd.

Men at du spør her betyr at du er ganske oppegående og klar over egne utfordringer og da er det ingenting som er galt med å søke. Uansett er det jo bra å ha prøvd, istedenfor å ønske å studere men ikke prøve av frykt for noe som KAN være for utfordrende.

Lurt å tenke igjennom hvilke utfordringer du har og hvilke arbeidsplasser som kan være passende, ikke bare hvilket studie du vil gå.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg slet med selvskading og selvmordstanker når jeg begynte å studere. I tillegg ble jeg utsatt for en grov voldtekt i fadderuken. Det var utrolig tøft periode spesielt det første året, men jeg klarte å bruke studiet til å distansere meg fra alle vonde tanker. For meg ble det noe som gjorde at jeg klarte å komme meg gjennom den vanskelige tiden. Men det var på ingen måter lett. 

Jeg hadde på den tiden en psykolog som støttet meg i valget jeg tok om å begynne å studere, og la tilrette for å jobbe med de vanskeligste temaene i feriene. Jeg har også et godt nettverk som støttet meg. Jeg har nå en måned igjen til jeg har fullført bachelorstudiet. 

Anonymkode: 7eca8...e5d

[AnonymBruker]

Som sagt så er det jo funksjonsnivået ditt som sier noe om hvor mye du sliter og ikke diagnosenavnet..

Klarer du deg ellers i det sosiale liv? Fullførte du videregående? Isåfall så klarer du vel å jobbe og studere også.

Anonymkode: e22c8...0f9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt så er det jo funksjonsnivået ditt som sier noe om hvor mye du sliter og ikke diagnosenavnet..

Klarer du deg ellers i det sosiale liv? Fullførte du videregående? Isåfall så klarer du vel å jobbe og studere også.

Anonymkode: e22c8...0f9

Man sliter vel sosialt uansett hvilken personlighetsforstyrrelse ?

Anonymkode: 48dfe...9d6

[AnonymBruker]

Har ikke alle det i disse dager? 

Anonymkode: ab8a1...9f8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har ikke alle det i disse dager? 

Anonymkode: ab8a1...9f8

Nei, du må faktisk få stilt diagnosen av en behandler. Kontakt en psykolog å få svaret på det hvis du mener du sliter så mye:)

Anonymkode: 86399...105

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man sliter vel sosialt uansett hvilken personlighetsforstyrrelse ?

Anonymkode: 48dfe...9d6

Mulig. Men det er ikke alle som sliter så mye at det går nevneverdig ut over funksjonsnivået.. men klarte du deg på videregående så burde det gå bra på høyere utdanning også, tenker jeg. Nå vet ikke jeg hva konkret ts sliter med, men noen sliter jo så mye at dem f.eks ikke har noen venner eller noe sosialt liv overhodet og da kan man jo tenke seg at kanskje skole kan også bli vanskelig. 

Anonymkode: e22c8...0f9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ville vel ikke søkt hvis du ikke trodde du kunne klare det? Og folk med UVP for eksempel er gjerne litt perfeksjonister som er veldig flinke til det de gjør.

Go for it!

Anonymkode: eb2f7...999

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig. Men det er ikke alle som sliter så mye at det går nevneverdig ut over funksjonsnivået.. men klarte du deg på videregående så burde det gå bra på høyere utdanning også, tenker jeg. Nå vet ikke jeg hva konkret ts sliter med, men noen sliter jo så mye at dem f.eks ikke har noen venner eller noe sosialt liv overhodet og da kan man jo tenke seg at kanskje skole kan også bli vanskelig. 

Anonymkode: e22c8...0f9

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, så sliter mye med det sosiale ja

Anonymkode: 86399...105

[AnonymBruker]

Jeg har bachelor i sykepleie. Har unnvikende personlighetsforstyrrelse (og PTSD, bulimi, alvorlig depresjon, (panikk)angst og dissosierer en del) så alt går! Det er jo bare å prøve  

Anonymkode: 31e46...79d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bachelor i sykepleie. Har unnvikende personlighetsforstyrrelse (og PTSD, bulimi, alvorlig depresjon, (panikk)angst og dissosierer en del) så alt går! Det er jo bare å prøve  

Anonymkode: 31e46...79d

Har du fått behandling på diagnosen tidligere, eller er under behandling? 

Anonymkode: 86399...105

[AnonymBruker]

1 time siden, loveli skrev:

Det avhenger av funksjonsnivået ditt, ikke diagnosen.

Er du schizo, borderline og dyssosial så kanskje det er best du søker uføretrygd.

Men at du spør her betyr at du er ganske oppegående og klar over egne utfordringer og da er det ingenting som er galt med å søke. Uansett er det jo bra å ha prøvd, istedenfor å ønske å studere men ikke prøve av frykt for noe som KAN være for utfordrende.

Lurt å tenke igjennom hvilke utfordringer du har og hvilke arbeidsplasser som kan være passende, ikke bare hvilket studie du vil gå.

Lykke til!

Jeg har uvp, så enkelte arbeidsplasser kan bli vanskelig. Men man kan bli bedre eller frisk, hvis man får rett behandling for diagnosen har jeg hørt. Men om man ikke blir bedre av behandling så er det vel ikke så mange arbeidsplasser som egner seg for en med uvp? 

Anonymkode: 86399...105

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har uvp, så enkelte arbeidsplasser kan bli vanskelig. Men man kan bli bedre eller frisk, hvis man får rett behandling for diagnosen har jeg hørt. Men om man ikke blir bedre av behandling så er det vel ikke så mange arbeidsplasser som egner seg for en med uvp? 

Anonymkode: 86399...105

Spørs vel hvor hardt rammet du er av uvp det. Noen med uvp er jo så preget at de ikke har hatt verken venner eller vært i noe kjæresteforhold siden de ikke tørr og unnviker så mye sosiale situasjoner.

Er du mildere rammet så finnes det jo mange arbeidsplasser som ikke involverer jevnlig kontakt med andre mennesker.

Anonymkode: e22c8...0f9

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man sliter vel sosialt uansett hvilken personlighetsforstyrrelse ?

Anonymkode: 48dfe...9d6

Ikke nødvendigvis. Jeg har aldri hatt problemer med å gå venner, eller hatt konflikter med venner. De fleste vennene mine har jeg hatt i mange år, type 20 år

Jeg ble heller ikke diagnostisert med pf før etter en krise i voksen alder, dvs 40 årene. 

Jeg har nok alltid oppfatet meg som som litt "rar", men lærte meg å like raheten min. Det er liksom meg, og det går ikke utover noen andre, eller påvirker vennskapelige relasjoner på noe vis.

Derimot er de helt møre relasjonene veldig vanskelig, og kilde til mye fortvilelse.

Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men jeg er jo ikke  så knyttet til venner som til familie. Og aldri har noen av vennene mine latt deres egen frustrasjoner gå ut over meg slik foreldrene mine har gjort 

Parforhold er forresten også ekstremt vanskelig.

Men sosialt går det helt fint, både under skolegang, studier, jobb og fritid.

Anonymkode: 22142...c8a

[Purple_Pixiedust]

23 timer siden, loveli skrev:

 

Er du schizo, borderline og dyssosial så kanskje det er best du søker uføretrygd.

Øh, man kan jobbe selv om man har borderline. Man får ikke automatisk uføretrygd bare fordi man har den diagnosen. 

Jeg har borderline, men også en del andre diagnoser. Det er summen av alt som gjør at jeg ikke har greid å jobbe på 3,5 år. Jeg har dog et stort mål om å klare 30-40% jobb i framtiden, mrn vet dessverre at statistisk sett så har jeg oddsen i mot meg. Likevel er statistikk bare statistikk og jeg må jo prøve før jeg blir helt uføretrygdet. Noe jeg virkelig ikke ønsker. Jeg har en bachelorgrad for øvrig. Jeg klarte å holde lidelsene mine i sjakk i mange år før jeg til slutt knakk sammen og de tok fullstendig over. I dag hadde jeg ikke greid å studere dessverre. 

Jeg gir ikke opp så lett. Det burde TS heller ikke gjøre hvis hn tror det er mulig. 

Endret 28. april 2020 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Jeg har vært inne og de vurderte å sette diagnosen, men var for funksjonell på den tiden så de lot det bli med dystymien jeg var diagnostisert med fra før. Så jeg vet jo ikke om jeg har det, enorme følelsesmessige svingninger, ekstremt redd for å bli forlatt og mangel på følelsesregulering. Poenget er i hvert fall at jeg har slitt med utdanning i ti år, men nå er snart ferdig med en bachelor. Kommer vel an på hvordan du føler deg om dagen, tenker jeg. Jeg ville ha forsøkt.

Anonymkode: ad136...309

[AnonymBruker]

Kommer an på funksjonsnivået, ikke diagnosen. Har borderline og er medisinstudent på 4.året, det har vært tøft, men studiet har ofte vært min drivkraft her i livet og fått meg over på andre tanker. Har det gått bra på vgs og du vet hva som trigger deg og hva du skal gjøre hvis du får det vanskelig, kjør på 😃 Har ikke hatt en lett studietid men det var som forventet - jeg går i behandling og gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: 05700...720

[Gjest loveli]

10 timer siden, Purple_Pixiedust skrev:

Øh, man kan jobbe selv om man har borderline. Man får ikke automatisk uføretrygd bare fordi man har den diagnosen. 

Jeg har borderline, men også en del andre diagnoser. Det er summen av alt som gjør at jeg ikke har greid å jobbe på 3,5 år. Jeg har dog et stort mål om å klare 30-40% jobb i framtiden, mrn vet dessverre at statistisk sett så har jeg oddsen i mot meg. Likevel er statistikk bare statistikk og jeg må jo prøve før jeg blir helt uføretrygdet. Noe jeg virkelig ikke ønsker. Jeg har en bachelorgrad for øvrig. Jeg klarte å holde lidelsene mine i sjakk i mange år før jeg til slutt knakk sammen og de tok fullstendig over. I dag hadde jeg ikke greid å studere dessverre. 

Jeg gir ikke opp så lett. Det burde TS heller ikke gjøre hvis hn tror det er mulig. 

Jeg mente at hvis man har disse 3 ganske heftige diagnosene samtidig, så blir det vanskelig.