Venninne til datteren

[n_97]

Forøvrig, at jenta er "umettelig" på mat kan være at hun ikke får regelmessige måltider og overspiser når hun får muligheten til det. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, lillehavfruen skrev:

Kan du engasjere noen andre foreldre i klassen? At det blir et slags fellesskap rundt det å ta vare på denne jenta? Hva med å ta henne med på tur, fritidsaktiviteter o.l, så slipper hun å gå rundt i huset. Hva med å vie oppmerksomheten din til denne, lytte på henne, prøve å se de fine sidene hennes? Også har du lov å være steng å sette grenser, hun trenger det.

Men du kan ikke si til datteren din at det er problematisk at hun er på besøk, det kommer hun til å huske, og sannsynligvis dømme deg for når hun blir voksen.

Jeg hadde akkurat denne venninnen som du beskriver da jeg var ung. Hun var som en del av familien. Hun er fortsatt min beste venn.

Jeg føler ikke jeg er i posisjon til å fortelle andre foresatte om hjemmeforhold, men altså - vi kjenner jo til hverandre hele klassen og alle "vet" jo om at den familien har utfordringer. Og som jeg skrev i tråden, så er datteren min ei som tar alle inn i varmen og passer på at alle har en venn. Det er ikke alle barna som har like tålmodighet med denne jenta, og er ikke venn med henne.

Jeg ville aldri sagt til datteren min at det er problematisk at akkurat denne venninna er på besøk altså 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Du kan si til datteren din at hun ikke kan ta med venninna hjem nå som du er høygravid og når babyen er født. Du må forklare datteren din at hun ikke må glemme at dere har hjulpet venninna i mange år, og at dere ikke kan hjelpe andre uten å ta hensyn til dere selv først. Du trenger ro! Og hvis du ønsker å hjelpe venninna så kontakter du barnevernet og skolen på ny. Det får være grenser for hvor mye dere skal bidra, og det må datteren din også lære seg. 

Og bare for å gjenta : dette trenger du ikke få dårlig samvittighet for! 

Anonymkode: 4fdea...6c5

Jeg vil helst at datteren min skal tenke på henne som ei venninne - og ikke som ei vi "hjelper". Jeg vet jo i mitt stille sinn at vi hjelper henne, men jeg føler ikke for å beskrive det sånn for datteren min. Datteren min kommenterte i dag feks at "Siri" er så lite sjenert og tørr å spørre om å få masse ting når hun er her, men datteren min tørr ikke det selv når hun er på besøk. Da sa jeg at alle er forskjellige, og at noen er litt mer sjenerte enn andre. Da sa hun "men det kan være hun spør deg om mye og vil snakke, fordi hun ikke har noen mamma" Jeg sa at det var godt mulig det, og det sikkert ikke var lett for "Siri".

Spørs om jeg må høre litt med skolen igjen om hva jeg kan gjøre for å ikke slite meg helt ut før fødsel. For ja, det er tungt fysisk å "ta på meg" et ekstra barn, men det er og tungt psykisk.  

"Dårlig samvittighet" er mitt mellomnavn 😅 jeg skulle ønske vi kunne gjøre mer, men jeg er bare så sliten. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke noe om dette, så jeg bare spør... Kan dere snakke med barnevernet og få status som avlastningshjem eller noe sånt? Går det an at barnevernet frikjøper din mann fra arbeid på ettermiddagene i en periode til situasjonen er mer stabil med baby osv. Det kan jo fort ta et år, men. Jeg kan lite om barnevern, men kan man snakke med dem om situasjonen og prøve å finne ut hva de og dere kan gjøre for jenta nå som du er fysisk ute av stand til å bidra så mye som du har gjort tidligere?  Hatten av for at du har hjulpet til så mye fram til nå

Anonymkode: 1e3a8...252

Barnevernet kan dessverre ikke gi ut informasjon. Men jeg har snakket med de flere ganger, og de har sagt at jeg kan være trygg på at de følger opp - slik de har gjort i flere år. 

Takk for det - det settes pris på gode ord! ❤

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt, for jeg og min familie har vært der selv. Her var det moren som pushet mest for at datteren skulle være hos oss da, for at hun skulle få fri. Da jeg prøvde å si at vi gjerne ville at det skulle være avtalt på forhånd, så dukket det hele tiden opp "akutte" situasjoner som gjorde at hun trengte barnevakt umiddelbart.

Dette var også et krevende barn, og min datter fikk nok etter hvert. På slutten begynte hun å gråte hver gang hun hørte at moren til denne jenta ringte til meg (når telefonen min sa navnet hennes). Vi måtte til slutt sette foten ned og si at det ikke gikk mer, av hensyn til vårt eget barn, som er den vi først og fremst har ansvar for.

Men da vi sluttet å kompensere for morens manglende foreldreevner, gikk det ikke lang tid før barnevernet gjorde akuttvedtak og plasserte barnet i fosterhjem. Vi hadde veldig dårlig samvittighet da vi begynte å si nei, men ser i ettertid at resultatet av det var det beste som kunne ha skjedd jenta.

Fosterforeldrene tok kontakt etter en stund og sa at hun gjerne ville fortsette å besøke oss, og det sa vi selvsagt ja til, når det ble i litt mer ordnede former og ikke hele tiden. Nå avtales det i god tid, og min datter besøker også dem slik at det går begge veier, noe som ikke var et alternativ før. Og jentene har etter hvert funnet tilbake til det vennskapet de hadde.

Anonymkode: 9e8d2...1c9

Off, for en ubehagelig situasjon. Men utrolig godt det "ordnet" seg for jenta! 

Jeg og er redd for at datteren min til slutt blir "lei". For hun er veldig ansvarsbevisst og slikt. Venninnen hennes hadde stjelt noe på fritidsaktiviteten datteren min og hun går på. Venninnen fortalte det til datteren min, og det første datteren min gjorde var å fortelle det til en voksen. Men da sa hun at hun var redd for at venninnen skulle bli veldig sint - noe hun kan bli. Hvor mange slike episoder tåler datteren min liksom? Jeg håper virkelig de fortsetter å være venner, for jeg tror datteren min er den eneste vennen hun har. Men jeg vil jo selvfølgelig ikke det til en hver pris.

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[Sunnys]

Føler med deg ts. Har også hatt et barn som har nesten bodd her i perioder opp gjennom åra. Du har lov å sette grenser og verne om deg selv og dine. Du har gjort mer enn nok for denne jenta. Men det er ikke din jobb og oppfostre andres barn. Det får da være måte på hvor mye en skal stå på pinne for andre. Jenta trenger tydeligvis mer hjelp enn hun får. Ta en tlf igjen til barnevernet og forklar situasjonen. 
 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er denne jentas feil. Alt det Ts beskriver av atferd lyser av «mangelproblematikk». Hun vil snakke, hun vil spise, hun vil ha. Det er fordi hun aldri har fått. Og da blir det aldri nok (virker det som for andre). 

Det er ikke hennes feil. Bare å virkelig ta det innover seg tror jeg kan lette. Disse barna er på andre som små klegger. Og, de blir uendelig knust når de blir avvist. 

Nei, det er nok ikke Ts sin jobb, men all tilgjengelig forskning de siste femti årene peker på den ene naboen, bestemoren, læreren som utgjorde all verdens forskjell. Det kan jo være godt å vite. Nei, det betyr ikke at de erstattet et trygt hjem, men de er ekstremt viktige. 

Jeg har ellers ikke så mange råd utover å ikke snakke med egen datter så mye om dette. Det eneste Ts vel kan gjøre er å dokumentere hvert eneste «avvik» - hadde ikke nøkler (NB, ikke sikkert det er sant, kanskje jenta ikke vil hjem), fikk ikke tak i far, hadde ikke med seg matpakke (igjen, ikke sikkert det er sant) og sende alt inn til bv og skole regelmessig, kanskje etter hver eneste hendelse, faktisk. 

Jeg skjønner veldig veldig godt at Ts er sliten og lei. Hun har ikke helt valgt dette - men, denne jenta har valgt henne. Det er rørende. 

Så Ts er denne jentas landsby. ❤️

Anonymkode: 5b92b...e0b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler ikke jeg er i posisjon til å fortelle andre foresatte om hjemmeforhold, men altså - vi kjenner jo til hverandre hele klassen og alle "vet" jo om at den familien har utfordringer. Og som jeg skrev i tråden, så er datteren min ei som tar alle inn i varmen og passer på at alle har en venn. Det er ikke alle barna som har like tålmodighet med denne jenta, og er ikke venn med henne.

Jeg ville aldri sagt til datteren min at det er problematisk at akkurat denne venninna er på besøk altså 

Jeg vil helst at datteren min skal tenke på henne som ei venninne - og ikke som ei vi "hjelper". Jeg vet jo i mitt stille sinn at vi hjelper henne, men jeg føler ikke for å beskrive det sånn for datteren min. Datteren min kommenterte i dag feks at "Siri" er så lite sjenert og tørr å spørre om å få masse ting når hun er her, men datteren min tørr ikke det selv når hun er på besøk. Da sa jeg at alle er forskjellige, og at noen er litt mer sjenerte enn andre. Da sa hun "men det kan være hun spør deg om mye og vil snakke, fordi hun ikke har noen mamma" Jeg sa at det var godt mulig det, og det sikkert ikke var lett for "Siri".

Spørs om jeg må høre litt med skolen igjen om hva jeg kan gjøre for å ikke slite meg helt ut før fødsel. For ja, det er tungt fysisk å "ta på meg" et ekstra barn, men det er og tungt psykisk.  

"Dårlig samvittighet" er mitt mellomnavn 😅 jeg skulle ønske vi kunne gjøre mer, men jeg er bare så sliten. 

Barnevernet kan dessverre ikke gi ut informasjon. Men jeg har snakket med de flere ganger, og de har sagt at jeg kan være trygg på at de følger opp - slik de har gjort i flere år. 

Takk for det - det settes pris på gode ord! ❤

Off, for en ubehagelig situasjon. Men utrolig godt det "ordnet" seg for jenta! 

Jeg og er redd for at datteren min til slutt blir "lei". For hun er veldig ansvarsbevisst og slikt. Venninnen hennes hadde stjelt noe på fritidsaktiviteten datteren min og hun går på. Venninnen fortalte det til datteren min, og det første datteren min gjorde var å fortelle det til en voksen. Men da sa hun at hun var redd for at venninnen skulle bli veldig sint - noe hun kan bli. Hvor mange slike episoder tåler datteren min liksom? Jeg håper virkelig de fortsetter å være venner, for jeg tror datteren min er den eneste vennen hun har. Men jeg vil jo selvfølgelig ikke det til en hver pris.

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

Er det ikke det du solr om i hi da? Hvordan du skal si til datteren din at det ER problematisk å ha denne jenta på besøk?!

Anonymkode: 06342...c94

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke det du solr om i hi da? Hvordan du skal si til datteren din at det ER problematisk å ha denne jenta på besøk?!

Anonymkode: 06342...c94

Jo, men ikke ved å fortelle henne at venninnen ER problematisk. Jeg ville aldri sagt til et barn "Du, hun venninnen din er veldig slitsom å ha på besøk når jeg er så sliten fra før av, så hun kan ikke komme." Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men denne venninnen tapper mye av meg for tiden. På en annen måte enn alle de andre venninnene hennes. Jeg vil jo datteren min skal kunne leke med venninner her hjemme, men akkurat DEN venninna er veldig slitsom å "passe" på da jeg har nok med mitt. Hvordan kan jeg eventuelt fortelle dette - på en måte der jeg ikke sier at venninnen tar mye av meg? Hvis jeg i det hele tatt burde si noe.  

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men ikke ved å fortelle henne at venninnen ER problematisk. Jeg ville aldri sagt til et barn "Du, hun venninnen din er veldig slitsom å ha på besøk når jeg er så sliten fra før av, så hun kan ikke komme." Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men denne venninnen tapper mye av meg for tiden. På en annen måte enn alle de andre venninnene hennes. Jeg vil jo datteren min skal kunne leke med venninner her hjemme, men akkurat DEN venninna er veldig slitsom å "passe" på da jeg har nok med mitt. Hvordan kan jeg eventuelt fortelle dette - på en måte der jeg ikke sier at venninnen tar mye av meg? Hvis jeg i det hele tatt burde si noe.  

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

Du kan jo ikke si noe sånt! Da må du evt si at INGEN venninner får komme på besøk nå, men du kan ikke utestenge ei jente! Uansett, selvom skolene er åpne, betyr ikke det at det er anbefalt at ungene skal dra med hverandre hjem enda. Tiltak om avstand gjelder fortsatt!

Anonymkode: 06342...c94

[Korres]

9 timer siden, FluffyChix skrev:

Jeg har full forståelse for at du er sliten, men dette barnet trenger deg. Kanskje du kan få litt hjelp av din mann?

Dette barnet trenger hjelp, mer hjelp, og det er ikke ts sitt ansvar.

[AnonymBruker]

Du har først og fremst ansvar for deg selv og dine barn. Det kan ikke diskuteres. Jeg sliter STORT med samvittighet selv, og det er klart det gnager i sjela å si nei. Jeg ville sendt en beskymringsmelding, selv om du vet hun er i systemet. Jo flere meldinger jo mer må de ta tak i saken. Skriv hvordan det er hos dere, med nøkler, mat etc. 
 

Du kan også kontakte far, og si at du er høygravid, og at det er veldig mange ganger hun ikke har nøkler, og spørr om skolen eventuelt kan ha en ekstra nøkkel til henne liggende, da du ikke har mulighet til at din datter har mye besøk i tiden fremover. Dette generelt. Er det en spesiell situasjon nå er hun velkommen, men utenom akutte ting må besøk avtales dagen i forveien, med begge foreldre. Ja det er ubehagelig kanskje å ta kontakt med han, men det er viktig. Kanskje det hjelper han og? At andre foreldre ser manglene? 

Anonymkode: 92902...957

[AnonymBruker]

Har jenta di andre gode venner? Kan hun bli med de hjem om du avtaler med foreldre?

Anonymkode: 42cb5...231

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

du er sikker på at det er din datter? Hun virker til å ha mye mer medmenneskelighet enn deg.

Anonymkode: 5c2bf...ca8

For en idiotisk kommentar. Skjerp deg. Som om du vet noe som helst om hva denne damen gjør for jenta.

Anonymkode: d7c33...5ec

[AnonymBruker]

9 timer siden, Rosatoast skrev:

Nei, det er ikke forskjell på DENNE venninnen og andre. Det er DEG og dine holdninger, som er problemet.

Du får bite det i deg. Det er en 10 år gammel jente det er snakk om?! Hallo, hva feiler det folk.

ØHHH, LESER DU EGENTLIG hva den jentungen driver med?
Hun knuser ting, valser inn på soverommet til TS, og maser og ødelegger.
Selvsagt bør man ta litt ekstra vare på denne jenta, men det gjør jo TS. TS er høygravid! Herrlighet, er du helt ufølsom?
TS sine holdninger er det ingenting i veien med. Men DINE holdninger, derimot.

Anonymkode: d7c33...5ec

[AnonymBruker]

9 timer siden, FluffyChix skrev:

Jeg har full forståelse for at du er sliten, men dette barnet trenger deg. Kanskje du kan få litt hjelp av din mann?

I steden for å si til TS hva hun bør gjøre, er det på tide å si til TS hvor fantastisk hun er som har stilt så mye opp for denne jenta i alle år. Det er faktisk ikke hennes unge eller ansvar. Det tar en landsby å oppdra et barn sies det, og det ser vi eksempel på her. Jeg sier ikke at vi ikke skal regne med at andre voksne mennesker skal hjelpe andres barn når de trenger det, men etter svarene som TS får her, virker det jo som at det er TS sin plikt å ta seg av jenta, noe det selvsagt ikke her. Men det er derimot fantastisk at hun gjør det! Og jeg gjentar, TS GJØR det! Hun tar seg mye av jenta, og da er det så bedritent å kjefte på TS fordi hun forhører seg på et forum. TS er høygravid og sliten. Show some respect and compassion.

Anonymkode: d7c33...5ec

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Resten av Norge har vært hjemme i 6 uker men du har hatt denne jenta hjemme ETTER skolen 3-4 dager i uka? 

Ellers så syns jeg du skal slutte å bruke en ufødt baby som unnskyldning. Og så melder du far til bv til de fatter poenget. Stakkars jente, og du greier ikke skjønne at du ikke alltid kan snu ryggen til selv om du er sliten.

Anonymkode: 5affa...16d

Folk som deg er NØDT til å begynne å gro litt gangsyn. Har du ikke lest at TS stiller veldig mye opp for jenta? Likevel skriver du at TS ikke greier å skjønne at hun ikke alltid kan snu ryggen til? Hun snur jo ALDRI ryggen til!!!
Jeg vet jeg skriver noen kjeftete innlegg her nå, men i dag og de siste dagene har jeg lest så mye idiotiske ting her på KG at nå må jeg bare si fra til noen. Blant annet deg.

Anonymkode: d7c33...5ec