Olsen Skrevet 27. april 2020 #21 Skrevet 27. april 2020 Så flott at du (ts) og din datter ivaretar dette barnet på en så fin måte. Hun vil huske dere når hun blir voksen. Du beskriver at du strekker deg for at barnet skal ha det bra. Kan det være at du strekker deg for langt? Det er lov å sette grenser, det er lov å si at det ikke passer av og til. Det kan til og med være viktig for å kunne holde godviljen oppe og å ikke føle seg utnyttet. Og det kan være et viktig eksempel for din datter at du rammer inn hvordan samværet skal foregå og hvor mye det skal være. Selv om barnevernet er "inne" bør du absolutt melde fra hvordan du opplever at det ligger an pr dags dato. Så mye du beskriver at du passer på denne jenta kan det være at fars manglende omsorgsevne tildekkes noe. Han trenger tydeligvis mer enn litt veiledning i å være far med eneansvar for barnet. 8
Gjest WhisperingWind Skrevet 27. april 2020 #22 Skrevet 27. april 2020 (endret) Ja men for faen folkens. Ts har tatt mye mer ansvar enn hun trenger. Hun har et eget liv, et eget barn OG hun er høygravid og vil snart få en baby i hus. Hun må da få lov å si at hun er sliten og at hun ikke vil ha samme kapasitet til å ta seg av et barn som tydeligvis har spesielle behov. Hun får ingen hjelp, verken økonomisk eller i form avlasting. Hun ER avlastningen for en far som tydeligvis ikke ivaretar sitt eget barn. Det er flott at hun har gjort dette i så mange år. Men man kan ikke stå og si at hun skal være fostermoren til denne jenta når hun faktisk ikke har det ansvaret. Vi vet alle hvor slitsomt det er i babytiden og Ts har da for f lov til våre såpass egoistisk at hun i en periode nå med mye smerter og i tiden fremover har lyst til å spare energi til seg selv og sin egen nyfødte baby! Og ja, jeg vet alt om hvordan det er å komme fra et sånt hjem som barnet Ts snakker om. Jeg hadde også foreldre i klassen som stilte opp og tok meg inn i varmen. Flotters gjort. Men det hjalp ikke en dritt på sikt når barnevernet ikke tok tak i det virkelige problemet. Det som skjedde hjemme med så og si null oppfølging. Her skulle de ringt og ringt til barnevernet inntil situasjonen endret seg og jeg hadde blitt tatt ut av et nullfungernde hjem. Jeg trengte ikke venners foredre. Jeg trengte et stabilt hjem med voksne dedikerte mennesker som var det for meg 24/7. Denne jente har tydeligvis store problemer og blir overlatt til seg selv av en far som gir faen. Som mor hadde jeg aldri latt det passere. Jeg hadde ringt barnevernet, skrevet meldinger og krevd at de tok tak i roten av problemet og ga jenten det hun virkelig trenger. Gode omsorgspersoner som kan følge henne opp både på skolen og i hjemmet. Det kunne reddet meg. Uansett hvor gode intensjoner alle har med sympati, en klem og mat så hjelper det ikke når en til syvende og sist må hjem til faenskapet. Endret 27. april 2020 av WhisperingWind
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #23 Skrevet 27. april 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er det vi har gjort i 8 år, i og med de gikk i barnehage sammen. De går på samme fritidsaktivitet, og vi henter og bringer hver eneste uke. Hun er selvfølgelig velkommen, men flere ganger i uken er slitsomt. Og jeg ser for meg at det blir enda mer slitsomt med en baby på siden av, da jeg ikke har samvittighet til å si nei. Jeg vil og at datteren min skal lære å verne seg selv litt og ikke alltid stå på pinner for denne venninnen. For det er mange usannheter denne venninnen kommer med, for å få det slik som hun vil og hun spiller fælt på samvittigheten til datteren min. Jeg har snakket mye med skolen om dette vennskapet og kommunikasjonen vi har med far, og de har trygget meg på at alle instanser er involvert. Hun er i avlastningshjem, og går til psykolog flere ganger i uken. Faren får og veiledning av barnevernet. Ts Anonymkode: 7cff3...9c6 Jeg skjønner at det er slitsomt. Det er slitsomt med barn som er så utsultet på omsorg. Men det hjelper ikke at alle instanser er inne. Barnevernet trenger opplysninger som du sitter på, for å videre kunne hjelpe barnet. Det er jo ikke sikkert de vet at barnet ikke kommer seg inn hjemme, og far er utilgjengelig, at det virker som om at hun ikke får mat hjemmefra osv. Du sitter sannsynligvis på verdifull informasjon for barnevernet. Anonymkode: 3ad6e...ead 7
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #24 Skrevet 27. april 2020 Syns det virker som om barnefaren utnytter det faktum at dere bryr dere om jenta. Han kan umulig ta til seg beskjeder han får fra skole og barnevernet når dette bare fortsetter og fortsetter. Hvorfor får ikke jenta heller være mer hos avlastningshjemmet, eller få fosterforeldre? Far gjør jo tydeligvis ikke jobben sin. Anonymkode: d8d3e...fc4 11
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #25 Skrevet 27. april 2020 Resten av Norge har vært hjemme i 6 uker men du har hatt denne jenta hjemme ETTER skolen 3-4 dager i uka? Ellers så syns jeg du skal slutte å bruke en ufødt baby som unnskyldning. Og så melder du far til bv til de fatter poenget. Stakkars jente, og du greier ikke skjønne at du ikke alltid kan snu ryggen til selv om du er sliten. Anonymkode: 5affa...16d 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #26 Skrevet 27. april 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Resten av Norge har vært hjemme i 6 uker men du har hatt denne jenta hjemme ETTER skolen 3-4 dager i uka? Ellers så syns jeg du skal slutte å bruke en ufødt baby som unnskyldning. Og så melder du far til bv til de fatter poenget. Stakkars jente, og du greier ikke skjønne at du ikke alltid kan snu ryggen til selv om du er sliten. Anonymkode: 5affa...16d Du fikk med deg at det har vært slik i 8 år? Uansett hvor mye medmenneske man er er det mye forlangt å ha et ekstra barn i huset annenhver dag i 8 år. Anonymkode: 46a75...f62 10
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #27 Skrevet 27. april 2020 Så hvordan kom toåringen til Ts annen hver dag? Dette er en sutrehistorie fra en som da har sett på barnemishandling i 8 år, og som tydeligvis bor en plass hvor både skole og barnevern gir faen i at far er udigelig. Anonymkode: 5affa...16d 3
kisskissbangbang Skrevet 27. april 2020 #28 Skrevet 27. april 2020 Aah, KG og å angripe TS uansett hva tråden handler om. Dersom det var far som var HI her hadde dere alle sagt at TS har altfor mye ansvar og hun selvfølgelig er utslitt. Fordi hun har altfor mye ansvar, og er selvfølgelig utslitt, det hadde alle vært i en sånn situasjon! TS, du høres fantastisk ut, og har gjort så mye for denne jenta! Jeg er enig med de som sier at her trengs en oppvask med barnevernet, der du (som tross alt kanskje er den som kjenner situasjonen aller best) har en tydelig stemme. Du må også sette tydelige grenser, i deres hus er det deres regler som gjelder, og du kan godt være streng mot henne. Hun skal ikke mase om mat hele tida, hun skal la deg være i fred på do, du skal kunne be henne gå bort og gå på rommet og leke med dattera di når du er lei av henne ( ), og hun skal ikke pille på alt. Men det viktigste her er praten med barnevernet. Her tyder alt på at det må tas noen kraftige grep fra deres side. Lykke til! 10
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #29 Skrevet 27. april 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Resten av Norge har vært hjemme i 6 uker men du har hatt denne jenta hjemme ETTER skolen 3-4 dager i uka? Ellers så syns jeg du skal slutte å bruke en ufødt baby som unnskyldning. Og så melder du far til bv til de fatter poenget. Stakkars jente, og du greier ikke skjønne at du ikke alltid kan snu ryggen til selv om du er sliten. Anonymkode: 5affa...16d Dette er selvfølgelig ikke bare snakk om under disse korona-tidene. Jeg snur selvfølgelig ikke ryggen til henne, det har jeg aldri sagt at jeg skal gjøre. Men det må være lov å verne seg selv litt. Jeg bruker ikke mitt ufødte barn som en unnskyldning - men bekkenløsning og utmattelse er ganske normalt når man er gravid. 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så hvordan kom toåringen til Ts annen hver dag? Dette er en sutrehistorie fra en som da har sett på barnemishandling i 8 år, og som tydeligvis bor en plass hvor både skole og barnevern gir faen i at far er udigelig. Anonymkode: 5affa...16d Jeg har absolutt ikke sett på barnemishandling i 8 år. Men vi har vært der for denne jenta så lenge. Ingen har gitt faen i noe som helst, og det er en grunn til at mor ikke er lenger i bildet. Det var hun frem til for noen år siden. Jeg sutrer ikke, men jeg er sliten. Rett og slett. Sliten av å ha dårlig samvittighet, sliten av å måtte ha et ekstra barn, fysisk sliten av graviditeten. Anonymkode: 7cff3...9c6 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #30 Skrevet 27. april 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg skjønner at det er slitsomt. Det er slitsomt med barn som er så utsultet på omsorg. Men det hjelper ikke at alle instanser er inne. Barnevernet trenger opplysninger som du sitter på, for å videre kunne hjelpe barnet. Det er jo ikke sikkert de vet at barnet ikke kommer seg inn hjemme, og far er utilgjengelig, at det virker som om at hun ikke får mat hjemmefra osv. Du sitter sannsynligvis på verdifull informasjon for barnevernet. Anonymkode: 3ad6e...ead Jeg har skrevet flere sider med info til barnevernet, så de er fult klar over dette. 🙂 1 time siden, AnonymBruker skrev: Syns det virker som om barnefaren utnytter det faktum at dere bryr dere om jenta. Han kan umulig ta til seg beskjeder han får fra skole og barnevernet når dette bare fortsetter og fortsetter. Hvorfor får ikke jenta heller være mer hos avlastningshjemmet, eller få fosterforeldre? Far gjør jo tydeligvis ikke jobben sin. Anonymkode: d8d3e...fc4 Nei, det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg skulle som alle andre ønske at hverdagen var annerledes for denne jenta, og at hun ikke følte hun måtte oppsøke andre voksne for å få den bekreftelsen hun ønsker. 25 minutter siden, kisskissbangbang skrev: Aah, KG og å angripe TS uansett hva tråden handler om. Dersom det var far som var HI her hadde dere alle sagt at TS har altfor mye ansvar og hun selvfølgelig er utslitt. Fordi hun har altfor mye ansvar, og er selvfølgelig utslitt, det hadde alle vært i en sånn situasjon! TS, du høres fantastisk ut, og har gjort så mye for denne jenta! Jeg er enig med de som sier at her trengs en oppvask med barnevernet, der du (som tross alt kanskje er den som kjenner situasjonen aller best) har en tydelig stemme. Du må også sette tydelige grenser, i deres hus er det deres regler som gjelder, og du kan godt være streng mot henne. Hun skal ikke mase om mat hele tida, hun skal la deg være i fred på do, du skal kunne be henne gå bort og gå på rommet og leke med dattera di når du er lei av henne ( ), og hun skal ikke pille på alt. Men det viktigste her er praten med barnevernet. Her tyder alt på at det må tas noen kraftige grep fra deres side. Lykke til! Takk for fine ord! Jeg har vært i dialog med barnevernet, noe far og er klar over. Så jeg føler meg trygg på at vi har gjort alt vi kan når det gjelder å melde og ha dialog med skolen om det. Men i og med det ikke er så mye annet JEG får gjort med hjemmesituasjonen hennes, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal senke skuldrene og slappe av. Nå har det jo vært en pause med denne venninnen en stund pga korona, men nå som skolen er startet opp igjen vet jeg at hun kommer til å være mye her igjen. Noe jeg egentlig ikke har energi til, men ikke klarer å si nei til. 2 timer siden, WhisperingWind skrev: Ja men for faen folkens. Ts har tatt mye mer ansvar enn hun trenger. Hun har et eget liv, et eget barn OG hun er høygravid og vil snart få en baby i hus. Hun må da få lov å si at hun er sliten og at hun ikke vil ha samme kapasitet til å ta seg av et barn som tydeligvis har spesielle behov. Hun får ingen hjelp, verken økonomisk eller i form avlasting. Hun ER avlastningen for en far som tydeligvis ikke ivaretar sitt eget barn. Det er flott at hun har gjort dette i så mange år. Men man kan ikke stå og si at hun skal være fostermoren til denne jenta når hun faktisk ikke har det ansvaret. Vi vet alle hvor slitsomt det er i babytiden og Ts har da for f lov til våre såpass egoistisk at hun i en periode nå med mye smerter og i tiden fremover har lyst til å spare energi til seg selv og sin egen nyfødte baby! Og ja, jeg vet alt om hvordan det er å komme fra et sånt hjem som barnet Ts snakker om. Jeg hadde også foreldre i klassen som stilte opp og tok meg inn i varmen. Flotters gjort. Men det hjalp ikke en dritt på sikt når barnevernet ikke tok tak i det virkelige problemet. Det som skjedde hjemme med så og si null oppfølging. Her skulle de ringt og ringt til barnevernet inntil situasjonen endret seg og jeg hadde blitt tatt ut av et nullfungernde hjem. Jeg trengte ikke venners foredre. Jeg trengte et stabilt hjem med voksne dedikerte mennesker som var det for meg 24/7. Denne jente har tydeligvis store problemer og blir overlatt til seg selv av en far som gir faen. Som mor hadde jeg aldri latt det passere. Jeg hadde ringt barnevernet, skrevet meldinger og krevd at de tok tak i roten av problemet og ga jenten det hun virkelig trenger. Gode omsorgspersoner som kan følge henne opp både på skolen og i hjemmet. Det kunne reddet meg. Uansett hvor gode intensjoner alle har med sympati, en klem og mat så hjelper det ikke når en til syvende og sist må hjem til faenskapet. Tusen hjertelig takk for gode ord! ❤ Lite relevant til denne saken, men er selv barnevernsbarn og vet alt om hva trygge voksne kan bidra med. Men samtidig, så er det jo alltid grenser til hvor mye en kan gjøre for å endre hverdagen heeelt til et barn som har foreldre som ikke fortjener barnet de har satt til verden. Ts Anonymkode: 7cff3...9c6 4
lillehavfruen Skrevet 27. april 2020 #31 Skrevet 27. april 2020 Kan du engasjere noen andre foreldre i klassen? At det blir et slags fellesskap rundt det å ta vare på denne jenta? Hva med å ta henne med på tur, fritidsaktiviteter o.l, så slipper hun å gå rundt i huset. Hva med å vie oppmerksomheten din til denne, lytte på henne, prøve å se de fine sidene hennes? Også har du lov å være steng å sette grenser, hun trenger det. Men du kan ikke si til datteren din at det er problematisk at hun er på besøk, det kommer hun til å huske, og sannsynligvis dømme deg for når hun blir voksen. Jeg hadde akkurat denne venninnen som du beskriver da jeg var ung. Hun var som en del av familien. Hun er fortsatt min beste venn. 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #32 Skrevet 27. april 2020 Hei. Du kan si til datteren din at hun ikke kan ta med venninna hjem nå som du er høygravid og når babyen er født. Du må forklare datteren din at hun ikke må glemme at dere har hjulpet venninna i mange år, og at dere ikke kan hjelpe andre uten å ta hensyn til dere selv først. Du trenger ro! Og hvis du ønsker å hjelpe venninna så kontakter du barnevernet og skolen på ny. Det får være grenser for hvor mye dere skal bidra, og det må datteren din også lære seg. Og bare for å gjenta : dette trenger du ikke få dårlig samvittighet for! Anonymkode: 4fdea...6c5 3
Gjest WhisperingWind Skrevet 27. april 2020 #33 Skrevet 27. april 2020 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har skrevet flere sider med info til barnevernet, så de er fult klar over dette. 🙂 Nei, det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg skulle som alle andre ønske at hverdagen var annerledes for denne jenta, og at hun ikke følte hun måtte oppsøke andre voksne for å få den bekreftelsen hun ønsker. Takk for fine ord! Jeg har vært i dialog med barnevernet, noe far og er klar over. Så jeg føler meg trygg på at vi har gjort alt vi kan når det gjelder å melde og ha dialog med skolen om det. Men i og med det ikke er så mye annet JEG får gjort med hjemmesituasjonen hennes, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal senke skuldrene og slappe av. Nå har det jo vært en pause med denne venninnen en stund pga korona, men nå som skolen er startet opp igjen vet jeg at hun kommer til å være mye her igjen. Noe jeg egentlig ikke har energi til, men ikke klarer å si nei til. Tusen hjertelig takk for gode ord! ❤ Lite relevant til denne saken, men er selv barnevernsbarn og vet alt om hva trygge voksne kan bidra med. Men samtidig, så er det jo alltid grenser til hvor mye en kan gjøre for å endre hverdagen heeelt til et barn som har foreldre som ikke fortjener barnet de har satt til verden. Ts Anonymkode: 7cff3...9c6 ❤️
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #34 Skrevet 27. april 2020 Har datteren din vært hjemme hos denne jenta noen gang? Lurer fælt på hva denne pappaen egentlig gjør dagen lang? Skulle også ønske alle KGs antibarnevernere hadde lest den tråden her, slik at man får se hvor mye som skal til for å bli tatt fra foreldrene. Anonymkode: 8b839...ca7 4
n_97 Skrevet 27. april 2020 #35 Skrevet 27. april 2020 Flott at du bryr deg. Selv om diverse instanser er involvert betyr ikke det at de vet alt. Jeg hadde sendt inn en ny bekymringsmelding med det du forteller her. Du kan være anonym. Jo flere meldinger, jo mer prioritert blir hun. Håper det ordner seg for dere alle. 3
Gjest WhisperingWind Skrevet 27. april 2020 #36 Skrevet 27. april 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Resten av Norge har vært hjemme i 6 uker men du har hatt denne jenta hjemme ETTER skolen 3-4 dager i uka? Ellers så syns jeg du skal slutte å bruke en ufødt baby som unnskyldning. Og så melder du far til bv til de fatter poenget. Stakkars jente, og du greier ikke skjønne at du ikke alltid kan snu ryggen til selv om du er sliten. Anonymkode: 5affa...16d Tror du skal lese innlegget én gang til....
Gjest WhisperingWind Skrevet 27. april 2020 #37 Skrevet 27. april 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så hvordan kom toåringen til Ts annen hver dag? Dette er en sutrehistorie fra en som da har sett på barnemishandling i 8 år, og som tydeligvis bor en plass hvor både skole og barnevern gir faen i at far er udigelig. Anonymkode: 5affa...16d Skjerp deg og les hva ts skriver.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #38 Skrevet 27. april 2020 Jeg kan ikke noe om dette, så jeg bare spør... Kan dere snakke med barnevernet og få status som avlastningshjem eller noe sånt? Går det an at barnevernet frikjøper din mann fra arbeid på ettermiddagene i en periode til situasjonen er mer stabil med baby osv. Det kan jo fort ta et år, men. Jeg kan lite om barnevern, men kan man snakke med dem om situasjonen og prøve å finne ut hva de og dere kan gjøre for jenta nå som du er fysisk ute av stand til å bidra så mye som du har gjort tidligere? Hatten av for at du har hjulpet til så mye fram til nå Anonymkode: 1e3a8...252 2
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #39 Skrevet 27. april 2020 Jeg forstår deg godt, for jeg og min familie har vært der selv. Her var det moren som pushet mest for at datteren skulle være hos oss da, for at hun skulle få fri. Da jeg prøvde å si at vi gjerne ville at det skulle være avtalt på forhånd, så dukket det hele tiden opp "akutte" situasjoner som gjorde at hun trengte barnevakt umiddelbart. Dette var også et krevende barn, og min datter fikk nok etter hvert. På slutten begynte hun å gråte hver gang hun hørte at moren til denne jenta ringte til meg (når telefonen min sa navnet hennes). Vi måtte til slutt sette foten ned og si at det ikke gikk mer, av hensyn til vårt eget barn, som er den vi først og fremst har ansvar for. Men da vi sluttet å kompensere for morens manglende foreldreevner, gikk det ikke lang tid før barnevernet gjorde akuttvedtak og plasserte barnet i fosterhjem. Vi hadde veldig dårlig samvittighet da vi begynte å si nei, men ser i ettertid at resultatet av det var det beste som kunne ha skjedd jenta. Fosterforeldrene tok kontakt etter en stund og sa at hun gjerne ville fortsette å besøke oss, og det sa vi selvsagt ja til, når det ble i litt mer ordnede former og ikke hele tiden. Nå avtales det i god tid, og min datter besøker også dem slik at det går begge veier, noe som ikke var et alternativ før. Og jentene har etter hvert funnet tilbake til det vennskapet de hadde. Anonymkode: 9e8d2...1c9 7
AnonymBruker Skrevet 27. april 2020 #40 Skrevet 27. april 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Datteren min på 10 år har alltid vært den personen i klassen som tar alle inn i lek og er utrolig inkluderende - noe jeg virkelig elsker ved henne og er stolt over. Men med det, så har hun tatt en litt "vanskelig" venninne under vingene. Denne venninnen har få venner i klassen, mye på grunn av atferd. Hun kan slå, rømme fra skolen og bli ordentlig sint. Dette har dessverre mye med hjemmeforholdene å gjøre. I dag tok datteren med denne venninnen hjem, uten at det var avtalt. Venninnen fortalte at hun ikke kom seg inn hjemme, fordi det ikke lå nøkkel ute. Vi prøvde å ringe far fra min telefon, uten å få tak i han. Jeg sa de kunne få lov til å leke på rommet, til vi fikk tak i pappaen, i og med det regnet så ute. Da sa venninnen at hun var VELDIG sulten, for hun hadde glemt skolematen hjemme. Jeg sa jeg kunne fikse noe mat, men da måtte de spise nede. Mat er noe hun alltid spør om, og er umettelig. Dette er i og for seg greit, men dette er ikke første gangen det har skjedd. Far pleier å ringe etter et par timer og snakker med datteren sin. Da pleier datteren å spørre om han kan hente henne, men han sier nei. Da spør hun meg om vi kan kjøre henne hjem, og vi har et par ganger sagt ja. Hun bor en halvtimestid unna til fots, og det er ikke alltid jeg har hatt samvittighet til å la henne gå hjem i regn på joggesko. Jeg er høygravid for tiden i tillegg og er veldig, veldig sliten. Og denne venninna krever mye oppmerksomhet og er veldig kontaktsøkende - da hun ikke har noe mor selv. Til tross for at hun mest sannsynlig har spist seg mett, så virker det som hun spør om mer - bare for å "henge" og snakke med meg. Jeg har snakket med datteren min om denne venninnen og at det er ikke alltid det passer at hun er med hjem og jeg vil avtale på morgenen med datteren min dersom hun kan ha med noen. Men datteren min lurer da hva hun skal gjøre om venninnen ikke kommer seg inn hjemme, noe jeg ikke klarte å gi et klart svar på. Både abup, barnevern og skole er involvert i denne jenta altså - men det jeg lurer på er hva en gjør som mor. Dersom datteren min ikke kom seg inn i hus etter skole, så hadde jeg satt veldig pris på om hun fikk være hos ei venninne så lenge. Men det er vanskelig å forklare datteren min at det er forskjell på akkurat DENNE venninna hennes og de andre venninnene, der alt er på stell i heimen og vi har en god kommunikasjon med foreldrene. Hvordan kan jeg som mor snakke med datteren min om dette på en finest mulig måte? Dette er jo absolutt ikke venninnen hennes feil, men det krever så utrolig mye av meg å ha henne på besøk. De andre venninnene er veldig selvstendige og ordentlige - så det er synd at det føles "greit" at de kan komme på besøk, mens jeg er mer reservert til å si ja når det gjelder denne venninna. Anonymkode: 7cff3...9c6 Du skrev om denne jenta for et år og to siden også her inne, ikke sant? Jeg tenker at du prater med datteren din og venninnen, forklar hvordan du føler deg og hva du tenker at er greit og ikke greit. Dette må være helt ok. Hvis hun liker å komme å være rundt deg så vær ærlig med henne! Lær henne hvordan du fungerer, lær henne at det er et mangfold, at folk er forskjellige, og ikke minst at det er helt ok. At folk har grenser. Lær henne at av og til vil du ha fred og ha alene tid. Lærdom på en trygg måte er nok den største gaven du kan gi dette barnet. Anonymkode: 05e9b...90a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå