Venninne til datteren

[AnonymBruker]

Datteren min på 10 år har alltid vært den personen i klassen som tar alle inn i lek og er utrolig inkluderende - noe jeg virkelig elsker ved henne og er stolt over. Men med det, så har hun tatt en litt "vanskelig" venninne under vingene. Denne venninnen har få venner i klassen, mye på grunn av atferd. Hun kan slå, rømme fra skolen og bli ordentlig sint. Dette har dessverre mye med hjemmeforholdene å gjøre.

I dag tok datteren med denne venninnen hjem, uten at det var avtalt. Venninnen fortalte at hun ikke kom seg inn hjemme, fordi det ikke lå nøkkel ute. Vi prøvde å ringe far fra min telefon, uten å få tak i han. Jeg sa de kunne få lov til å leke på rommet, til vi fikk tak i pappaen, i og med det regnet så ute. Da sa venninnen at hun var VELDIG sulten, for hun hadde glemt skolematen hjemme. Jeg sa jeg kunne fikse noe mat, men da måtte de spise nede. Mat er noe hun alltid spør om, og er umettelig. 

Dette er i og for seg greit, men dette er ikke første gangen det har skjedd. Far pleier å ringe etter et par timer og snakker med datteren sin. Da pleier datteren å spørre om han kan hente henne, men han sier nei. Da spør hun meg om vi kan kjøre henne hjem, og vi har et par ganger sagt ja. Hun bor en halvtimestid unna til fots, og det er ikke alltid jeg har hatt samvittighet til å la henne gå hjem i regn på joggesko. 

Jeg er høygravid for tiden i tillegg og er veldig, veldig sliten. Og denne venninna krever mye oppmerksomhet og er veldig kontaktsøkende - da hun ikke har noe mor selv. Til tross for at hun mest sannsynlig har spist seg mett, så virker det som hun spør om mer - bare for å "henge" og snakke med meg. Jeg har snakket med datteren min om denne venninnen og at det er ikke alltid det passer at hun er med hjem og jeg vil avtale på morgenen med datteren min dersom hun kan ha med noen. Men datteren min lurer da hva hun skal gjøre om venninnen ikke kommer seg inn hjemme, noe jeg ikke klarte å gi et klart svar på.

Både abup, barnevern og skole er involvert i denne jenta altså - men det jeg lurer på er hva en gjør som mor. Dersom datteren min ikke kom seg inn i hus etter skole, så hadde jeg satt veldig pris på om hun fikk være hos ei venninne så lenge. Men det er vanskelig å forklare datteren min at det er forskjell på akkurat DENNE venninna hennes og de andre venninnene, der alt er på stell i heimen og vi har en god kommunikasjon med foreldrene. 

Hvordan kan jeg som mor snakke med datteren min om dette på en finest mulig måte? Dette er jo absolutt ikke venninnen hennes feil, men det krever så utrolig mye av meg å ha henne på besøk. De andre venninnene er veldig selvstendige og ordentlige - så det er synd at det føles "greit" at de kan komme på besøk, mens jeg er mer reservert til å si ja når det gjelder denne venninna. 

Anonymkode: 7cff3...9c6

[Monky]

Du biter det i deg og tar inn jenta!

Endret 27. april 2020 av Monky

[AnonymBruker]

Istedenfor å snakke med datteren din ville jeg heller kontakta barnevernet og forlangt at de hjelper jenta. Faren burde bli fratatt omsorgen om ting er så ille som du beskriver her. Å nekte å hente datteren er psykisk vold, å ikke sørge for at hun får mat er også vold.

Jeg hadde ringt politiet på han når han holder på slik. For en drittsekk av en far.

Anonymkode: d8d3e...fc4

[Gnå]

Benytt muligheten til å være "den ene" som gjør at jenta får en grei barndom til tross for at ting ikke er helt på stell hjemme. Hvis det kommer frem at noe er alvorlig galt, må du selvsagt vurdere om BV skal kontaktes. Kanskje denne filmen kan motivere deg? 

https://pr-o.no/caser/unicef-den-ene-viktige-filmen/

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Monky skrev:

Du biter det i deg og tar inn jenta!

Det er det vi har gjort i 8 år, i og med de gikk i barnehage sammen. De går på samme fritidsaktivitet, og vi henter og bringer hver eneste uke. Hun er selvfølgelig velkommen, men flere ganger i uken er slitsomt. Og jeg ser for meg at det blir enda mer slitsomt med en baby på siden av, da jeg ikke har samvittighet til å si nei. Jeg vil og at datteren min skal lære å verne seg selv litt og ikke alltid stå på pinner for denne venninnen. For det er mange usannheter denne venninnen kommer med, for å få det slik som hun vil og hun spiller fælt på samvittigheten til datteren min. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Istedenfor å snakke med datteren din ville jeg heller kontakta barnevernet og forlangt at de hjelper jenta. Faren burde bli fratatt omsorgen om ting er så ille som du beskriver her. Å nekte å hente datteren er psykisk vold, å ikke sørge for at hun får mat er også vold.

Jeg hadde ringt politiet på han når han holder på slik. For en drittsekk av en far.

Anonymkode: d8d3e...fc4

Jeg har snakket mye med skolen om dette vennskapet og kommunikasjonen vi har med far, og de har trygget meg på at alle instanser er involvert. Hun er i avlastningshjem, og går til psykolog flere ganger i uken. Faren får og veiledning av barnevernet. 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

Denne situasjonen krevde da ikke "utrolig mye" av deg i det hele tatt, du fikset noe mat? Så syns jeg DU skal ringe faren og be ham om å hente, og fortelle at du ikke kan kjøre henne hjem i dag, og det er for galt at hun skal gå hjem i regnet uten støvler, siden det ikke var hennes skyld at hun ikke har nøkler. 

Du kan si til din datter at akkurat denne jenta er hjertelig velkommen alltid, fordi hun ikke har det så greit hjemme. 

Anonymkode: 531ef...704

[AnonymBruker]

Dersom det skjer ofte at hun mangler nøkler så syns jeg at det må gå an å gjøre en slags avtale med skolen. F.eks at de har ekstra nøkler til henne på skolen eller lignende. Også må du faktisk bare være litt streng og si at det ikke passer med besøk. Har hun ingen andre venninner hun kan besøke? 

Anonymkode: f5f26...98b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne situasjonen krevde da ikke "utrolig mye" av deg i det hele tatt, du fikset noe mat? Så syns jeg DU skal ringe faren og be ham om å hente, og fortelle at du ikke kan kjøre henne hjem i dag, og det er for galt at hun skal gå hjem i regnet uten støvler, siden det ikke var hennes skyld at hun ikke har nøkler. 

Du kan si til din datter at akkurat denne jenta er hjertelig velkommen alltid, fordi hun ikke har det så greit hjemme. 

Anonymkode: 531ef...704

Helt enig! 🙌🏼

Anonymkode: cdfa5...27c

[AnonymBruker]

du er sikker på at det er din datter? Hun virker til å ha mye mer medmenneskelighet enn deg.

Anonymkode: 5c2bf...ca8

[FluffyChix]

Dessverre en veldig tung situasjon, men som nevnt over - jeg tror nesten at du må "ofre" deg her og ta henne under vingene for å sikre en noenlunde stabil barndom til denne jenta. 

I tillegg bør du snakke med MOR, for hvor er mor i denne situasjonen? Så lenge det er så mange ustabiliteter i jentas hverdag, når det er instanser som er innblandet så kan du faktisk ikke bare se en annen vei, men ta mot henne. Det er din oppgave som voksen å gjøre det du kan både for henne der hun er, men også over hodet hennes mellom instanser. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne situasjonen krevde da ikke "utrolig mye" av deg i det hele tatt, du fikset noe mat? Så syns jeg DU skal ringe faren og be ham om å hente, og fortelle at du ikke kan kjøre henne hjem i dag, og det er for galt at hun skal gå hjem i regnet uten støvler, siden det ikke var hennes skyld at hun ikke har nøkler. 

Du kan si til din datter at akkurat denne jenta er hjertelig velkommen alltid, fordi hun ikke har det så greit hjemme. 

Anonymkode: 531ef...704

Det er vanskelig å forklare, men det er ikke bare maten altså. Men dersom jeg er å tisser, står hun utenfor døren for å snakke. Hun går inn på soverommet mitt uten å spørre, leter i skuffer etter sokker - for hennes var trange. Hun "leker" med alt hun finner - som en to-åring. Det står en gitar nede, denne fikler hun med. Treningsvektene, skal hun løfte og mister i bakken. Ingenting står i fred. Jeg har flere ganger sagt at dersom det er noe hun trenger - så må hun spørre først, det er en liten regel. Jeg har og sagt at hun må la ting stå i fred, men det går inn det ene øret og ut det andre. Det er utallige ting som har knust, veltet (blomster) osv da hun ikke har klart å la ting stå i fred. Selvfølgelig kan jeg støvsuge og feie ting opp, det er bare ting. Men det er ikke like enkelt å stå i når jeg er høygravid.

Jeg og datteren min har snakket mye om hjemmesituasjonen, og jeg har sagt jeg synes det er veldig fint at hun leker med henne - og at hun er velkommen, det vet hun. Men det krever mye energi av meg for tiden.

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du er sikker på at det er din datter? Hun virker til å ha mye mer medmenneskelighet enn deg.

Anonymkode: 5c2bf...ca8

Kjære vene, da har jeg ordlagt meg feil og jeg kan si med GOD samvittighet at jeg har gjort ufattelig mye for denne jenta i alle år - helt siden de gikk i barnehage sammen. De feirer bursdager sammen, da de skiller noen uker. Da er det vi som står for stue, vi baker, vi fikser ballonger, godteposer, alt. Far leverer datteren og henter til ferdig bursdag. Det har aldri gjort meg noe og jeg krever heller ikke penger. Hun pleier å være her tre-fire ganger i uka, jeg bistår med leksehjelp og mat. Vi henter og bringer til felles fritidsaktivitet. Og jeg har hjerte for denne jenta, virkelig. MEN, det tærer på. Og jeg tenker at det er menneskelig å synes det blir mye, særlig når man er gravid. 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, FluffyChix skrev:

Dessverre en veldig tung situasjon, men som nevnt over - jeg tror nesten at du må "ofre" deg her og ta henne under vingene for å sikre en noenlunde stabil barndom til denne jenta. 

I tillegg bør du snakke med MOR, for hvor er mor i denne situasjonen? Så lenge det er så mange ustabiliteter i jentas hverdag, når det er instanser som er innblandet så kan du faktisk ikke bare se en annen vei, men ta mot henne. Det er din oppgave som voksen å gjøre det du kan både for henne der hun er, men også over hodet hennes mellom instanser. 

 

Jeg vil ikke fortelle så mye om mor, da jeg er redd for å gi ut for mange detaljer. Men hun er ikke i bildet. 

Jeg er glad for at hun ser på meg som en voksen hun stoler på og jeg kan være litt "mamma" for henne. Men jeg blir så utrolig sliten. Det har gått greit helt frem til nå, men jeg er høygravid, har bekkenløsning og kjenner at jeg er litt overveldet. 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[FluffyChix]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke fortelle så mye om mor, da jeg er redd for å gi ut for mange detaljer. Men hun er ikke i bildet. 

Jeg er glad for at hun ser på meg som en voksen hun stoler på og jeg kan være litt "mamma" for henne. Men jeg blir så utrolig sliten. Det har gått greit helt frem til nå, men jeg er høygravid, har bekkenløsning og kjenner at jeg er litt overveldet. 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

Jeg har full forståelse for at du er sliten, men dette barnet trenger deg. Kanskje du kan få litt hjelp av din mann?

[KatteLatte]

Vil bare si at jeg synes det utrolig flott at du har gjort alt du har gjort, det har helt sikkert utgjort en stor forskjell i jentas liv. Kanskje hun følger seg så hjemme og så trygg på dere at det er derfor hun tar seg sånn til rette. 
 

Et tips videre er å sette seg med meg jenta neste gang hun kommer på besøk, før de begynner å leke, og gå igjennom reglene som gjelder for dere. Da er de friskt i minne, og hvis hun ikke forholder seg til det er det lett for deg å si «husker du det vi snakket om i stad»? 

ikke vær redd for å sette grenser og være tydelig. Hun har antageligvis dårlige grenser hjemme, og du lærer henne bare å bli et bedre menneske som flere liker og vil være sammen med når du lærer henne spillereglene i samfunnet, som hun ikke lærer hjemme. 

[AnonymBruker]

Far trenger tydeligvis MYE mer hjelp og veiledning. Han fikser ikke omsorgsrollen

Ta kontakt med bv og fortell det du sier til oss

Anonymkode: de242...300

[Rosatoast]

Nei, det er ikke forskjell på DENNE venninnen og andre. Det er DEG og dine holdninger, som er problemet.

Du får bite det i deg. Det er en 10 år gammel jente det er snakk om?! Hallo, hva feiler det folk.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, FluffyChix skrev:

Jeg har full forståelse for at du er sliten, men dette barnet trenger deg. Kanskje du kan få litt hjelp av din mann?

Han jobber dessverre til kvelden i hverdagene. Og jeg har ikke hatt noe problemer med at hun har vært her så mye før nå. Men jeg er som sagt sliten, og i og med denne venninnen har oppmerksomhet og konsentrasjon som et barn under fem år og til tider oppførselen til en 2-3 åring så blir det mye å ha henne her. Jeg tenker og da på når babyen kommer. Og ja, hun trenger meg - men hva gjør jeg da? 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, KatteLatte skrev:

Vil bare si at jeg synes det utrolig flott at du har gjort alt du har gjort, det har helt sikkert utgjort en stor forskjell i jentas liv. Kanskje hun følger seg så hjemme og så trygg på dere at det er derfor hun tar seg sånn til rette. 
 

Et tips videre er å sette seg med meg jenta neste gang hun kommer på besøk, før de begynner å leke, og gå igjennom reglene som gjelder for dere. Da er de friskt i minne, og hvis hun ikke forholder seg til det er det lett for deg å si «husker du det vi snakket om i stad»? 

ikke vær redd for å sette grenser og være tydelig. Hun har antageligvis dårlige grenser hjemme, og du lærer henne bare å bli et bedre menneske som flere liker og vil være sammen med når du lærer henne spillereglene i samfunnet, som hun ikke lærer hjemme. 

Takk, det gjør godt å høre🙂 Skolen og har rost oss for å stille opp for denne jenta, både datteren min og vi voksne i heimen. 

Dette tipset gjør jeg allerede. Jeg forteller "reglene" flere ganger, men de synker dessverre ikke inn. Så det er flere ganger i løpet av en ettermiddag datteren min kommer opp og sier at "Siri" gjør ditt og datt, som hun ikke har lov til. 

Jeg prøver å være så tydelig jeg klarer, uten å være streng. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far trenger tydeligvis MYE mer hjelp og veiledning. Han fikser ikke omsorgsrollen

Ta kontakt med bv og fortell det du sier til oss

Anonymkode: de242...300

Jeg har snakket med barnevernet tidligere, og de er fullstendig klar over situasjonen. 

1 minutt siden, Rosatoast skrev:

Nei, det er ikke forskjell på DENNE venninnen og andre. Det er DEG og dine holdninger, som er problemet.

Du får bite det i deg. Det er en 10 år gammel jente det er snakk om?! Hallo, hva feiler det folk.

Ja, hun er 10 år - men det er dessverre en liten forskjell. Hun har en atferd som er vanskelig å forholde seg til, men jeg sier ikke at denne venninnen ER et problem. Jeg skjønner at denne atferden er noe som kommer av vanskelige forhold hjemme og jeg er glad i henne. Jeg ser ikke ned på henne, men jeg må ha lov til å innrømme at denne atferden gjør meg sliten. 

Ts

Anonymkode: 7cff3...9c6

[AnonymBruker]

Forklar situasjon til skolen som den er nå. Avtal faste dager hun kan komme med skolen og faren. Snakk med faren, si at du er gravid og vil ha faste dager avtalt nå. De andre dagene skal ikke din datter ta henne med hjem. Denne mamma rollen du har blitt påtvunget er vanskelig, men viktig. Vær ærlig med henne, gjør hun noe galt eller ikke høre på deg, gi henne klar beskjed og konsekvensene av bryte den regelen. Sunn snack når barna kommer hjem.  Ha frukt eller nøtter tilgjengelig. Hvis hun skal spise middag hjemme hos dere venter hun til det, hvis hun skal hjem før den tid så spiser hun middag hjemme. Ingen spontane "jeg er sulten, kan du lage mat"  Hun følger mat rytmen i huset. Snakk med henne mens du gjør dine ting når du har tålmodighet og energi. Når du trenger pause fra henne, sier du det til henne. "Hei, jeg er sliten nå kan du gå å lekke med ...." Det er ditt hjem, gjør det så avslappa som mulig for deg selv. 

Anonymkode: 2d63d...946