Hvor mye empati har du?

[AnonymBruker]

Empati er det vel svært få mennesker som har, se bare på arbeidslivet. Hvordan vi behandles der.

Anonymkode: d059f...7cc

[AnonymBruker]

Iblant kan jeg få tårer i øynene, dersom jeg føler at folk som  ikke fortjener det opplever noe trist. Mens andre ganger blir jeg nesten ikke berørt av å høre om noe vanskelig, og dersom enkelte føler at noe er trist så kan jeg bli litt sånn "ta deg sammen", selv om jeg ikke sier det. Tror mange vil beskrive meg som veldig snill og omsorgsfull, men iblant føler jeg at jeg går tom, og gir for mye og får for lite igjen. Men jevnt over 7 da kanskje. 

Anonymkode: 5d5c5...1cf

[Ava+,]

Jeg generelt veldig empatisk.  Er dog litt mindre empatisk til andre voksne mennesker.

Dyr og barn derimot; der er jeg 10 på skalaen. Flaut å innrømme, men jeg redder alltid feks en flue fra å drukne i en vannbøtte, selv om de er irriterende sånn ellers. Kunne aldri snudd ryggen til et menneske, barn, dyr eller insekt i nød. Aldri!

Jeg må alltid passe meg for mennesker med psykopatiske eller narsissistiske trekk fordi jeg lett kan utnyttes pga altfor mye empati.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Virkelig ikke. Det er mange ting som går veldig inn på meg, og spesielt hvis dyr har det vondt - det kan jeg slite veldig med. Hendelser med mennesker bryr meg ofte ikke så mye, men så er det noen situasjoner der også som får fart i empatien min - som for eksempel hun gamle som gråt på tv fordi hun ble svindlet for alt hun eide. Andre ting som andre blir sterkt berørt av reagerer jeg ikke på i det hele tatt.

Så - i de tilfellene jeg reagerer på så ligger jeg på en 11. I tilfellene andre reagerer på er jeg en 2-er. Kanskje.

Anonymkode: c516c...c5c

[AnonymBruker]

2. Blir svært sjeldent følelsesmessig påvirket av hva som skjer i verden, eller med andre mennesker. Kan føle empati for mine nærmeste, og bryr meg om dem jeg er glad i. 

Anonymkode: cecf3...50a

[AnonymBruker]

Jeg er litt blanda drops, dessverre. Er streng med meg selv og har måttet tåle mye jeg egentlig ikke tåler, og da blir man lett ufølsom for andre i tilsvarende situasjon. Jeg liker det ikke, men det er sånn det er. Øver meg på å bli snillere både mot meg selv og andre, men det går treigt

Nærhet har derimot ingenting å si for meg. Eller, klart jeg synes det er ekstra trist når noe fælt rammer familie og venner. Men jeg ser ikke sultende barn på TV og trekker på skuldrene fordi det ikke angår meg. Tvert imot kjenner jeg en viss skyldfølelse over å være så heldig å bli født i et land som er trygt og fredelig. Jeg har jo ikke gjort meg fortjent til det, barna på TV fortjener det minst like mye, men jeg har hatt griseflaks og jeg prøver å sette pris på det og bidra økonomisk til gode formål der jeg kan.

Anonymkode: 95256...92e

[AnonymBruker]

8-9. Må skjerme meg veldig for å ha det greit med meg selv. Ser jeg noe på nyhetene om for eksempel dyremishandling så ødelegger det flere dager for meg.

Anonymkode: 33f02...c33

[AnonymBruker]

Jeg er vel litt som deg. Sliter med å forstå hvordan en situasjon jeg ikke har vært i selv, kan føles for andre ut fra deres forutsetninger. Jeg kan tenke hvordan det hadde vært for meg, og jeg preges jo av mye likegyldighet så da er det vanskelig å kjenne på så mye. 

Jeg har (mild variant) Asperger syndrom da. Men jeg er veldig empatisk når det gjelder dyr da. 

Anonymkode: d9cf5...b65

[AnonymBruker]

Dere som skriver lave tall (1-3), er det slik at dere ikke bryr dere om andre mennesker har det vondt eller mangler dere bare evnen til å sette dere inn i andre sine følelser? Og det ikke kjedelig å f.eks se på filmer og serier når du ikke kan leve det skikkelig inn i historiene?

Spør av nysgjerrighet.

Anonymkode: 7ec93...5dc

[AnonymBruker]

Egentlig veldig lite. Jeg var mer empatisk som barn. Husker fortsatt at jeg satt med klump i halsen under juleforestillingen på barneskolen, Piken med svovelstikkene. Måtte anstrenge meg hardt for å ikke løpe opp på scenen og dra med meg jenta i hovedrollen for å være snill med henne. 🙈

Nå er jeg mye mer følelsesmessig avstengt. Jeg blir litt påvirket av reklamene fra SOS Barnebyer og sånn, men så tenker jeg at det er en milliard slike barn og verdens ledere må finne en bedre løsning enn at private her og der skal sende noen hundrelapper..

Anonymkode: 7fcf8...1e2

[Ginavn]

Det varierer.

For meg lever ting, så jeg synes synd på bilene som brant i det parkeringsanlegget på Sola.

Jeg kan også bli veldig beveget, rørt, av de som lider, jeg tenker på de som blir utsatt for ødeleggende voldtekt i Afrika. Det er nesten så jeg vil reise ned til Kongo for å hjelpe dem.

Jeg jobber i butikk, og noen ønsker jeg å hjelpe og prøver å strekke meg langt for dem. Andre - eh, nei, de kan dra til helvete. 

Når jeg kjører er jeg ikke så empatisk og tålmodig hvis jeg ligger i venstre i forbikjøringsøyemed og en treg bil legger seg ut rett foran meg og jeg må bremse for å ikke krasje. Eller en golf som kjører i 30 i 60-sona. Jeg driter i om det er demente Ingolf på 87 eller Hilde på 34 med angst som endelig er ute på veien. VEKK! Kjør i fartsgrensa eller ta taxi!

Jeg har ikke mye empati med et barn som faller og slår seg (og deretter forsetter bråket for å  få mer oppmerksomhet)

Så... 1 på en dårlig dag, 10 på en god? 

[Ginavn]

Akkurat nå, Ginavn skrev:

Det varierer.

For meg lever ting, så jeg synes synd på bilene som brant i det parkeringsanlegget på Sola.

Jeg kan også bli veldig beveget, rørt, av de som lider, jeg tenker på de som blir utsatt for ødeleggende voldtekt i Afrika. Det er nesten så jeg vil reise ned til Kongo for å hjelpe dem.

Jeg jobber i butikk, og noen ønsker jeg å hjelpe og prøver å strekke meg langt for dem. Andre - eh, nei, de kan dra til helvete. 

Når jeg kjører er jeg ikke så empatisk og tålmodig hvis jeg ligger i venstre i forbikjøringsøyemed og en treg bil legger seg ut rett foran meg og jeg må bremse for å ikke krasje. Eller en golf som kjører i 30 i 60-sona. Jeg driter i om det er demente Ingolf på 87 eller Hilde på 34 med angst som endelig er ute på veien. VEKK! Kjør i fartsgrensa eller ta taxi!

Jeg har ikke mye empati med et barn som faller og slår seg (og deretter forsetter bråket for å  få mer oppmerksomhet)

Så... 1 på en dårlig dag, 10 på en god? 

Glemte også å legge til: når noen gråter vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

"Vil du snakke om det?"

"Nei 😢 "

"Ok"

[Gjest AthenaRavenLuna]

Kommer helt an på hva det gjelder, men har vel mellom 8 og 10. Men kan også være nede i 1-2.

[AnonymBruker]

På 26.4.2020 den 22.51, AnonymBruker skrev:

Vil si 2, men tipper folk som kjenner meg ville sagt 10 😂 Er en god skuespiller og flink til å late som jeg bryr meg. Men jeg føler aldri med noen, selv når nære venner mister kjæledyr eller familiemedlemmer føler jeg ikke en drit. Synes bare det er et herk for min del, for da må jeg på med masken og vise støtte. Barn som er syke, huffda, bryr meg midt bak så lenge det ikke gjelder mitt eget barn.

Anonymkode: 38c6c...78c

Yesss. Samme her. Synes det er et ork egentlig. Har også vanskelig for å ha empati med mennesker som kan for det selv. For eksempel folk som får barn når de er 19 med ingen utdanning, jobb eller hjem, som deretter klager over hvor mye de sliter. Null empati der altså.

Anonymkode: beadb...51c

[PokemonGone]

Nok

[AnonymBruker]

Jeg vil si 7-8 selv om jeg var enda mer empatisk da jeg var yngre. Nå kan jeg til tider bli litt lei. Spesielt når folk klager veldig mye, men ikke ønsker å gjøre noe med det. Jeg føler med dem og setter meg lett inn i andres følelser, men jeg blir noen ganger veldig lei. Kanskje fordi det tynger meg ned også.

Jeg må noen ganger slå det av eller distansere meg, for hvis jeg skal sette meg inn i alt av grusomme ting så blir jeg gal.

Så selv om jeg er empatisk tror jeg at jeg til tider kan virke som jeg ikke er det. Rett og slett fordi det blir for mye for meg.

Jeg kan gråte over og tenke tilbake til hendelser med mennesker eller dyr jeg ikke kjenner og lure på hvordan det gikk med dem.

Anonymkode: 48b88...34c

[AnonymBruker]

Aner ikke. 
 

Når jeg ser nyheter om sult, krig og slikt, føler jeg mye maktesløshet samtidig som jeg får vondt av de som lever (og dør) i disse forholdene. Dyr og barn er helt klart verst. 

Men, jeg er veldig kynisk og liker svært få personer rent personlig. 
 

Når folk har snakket om problemer, har alltid min første tanke vært: hvordan kan det ordnes? 
Det er i voksen alder at jeg kan sitte og bare lytte på uten å si høyt hvordan løse det (selv om jeg fremdeles tenker det). 
 

Jeg kan ikke se noen få vondt, da får jeg vondt. Når noen gråter, gråter jeg. 
En besteforeldre døde i høst. Følte ikke noe da, eller nå. 
Nære forhold er ikke helt min ting. 
 

Så, jeg er empatisk for de langt fra meg, men ikke nær meg... Er jeg psyk?? 

Anonymkode: ed7b2...71c