Du som hevder at ærlighet alltid er best, er du sikker?

[AnonymBruker]

Jeg ser på ærlighet som viktig og riktig, men ser på flere arenaer at det ikke alltid lønner seg å være ærlig, noe jeg synes er trist.

 

Et helt konkret eksempel er på arbeidsplassen min. Personer som er ærlige og gir saklige, konstruktiv kritikk til ledelsen, blir i større grad mislikt av lederne enn de som er smiskeblide og ikke tør/vil kritisere, men som er de som også snakker mest negativt og direkte ufint om lederne når disse ikke er tilstede. Og så forundrer det meg at ikke flere ledere klarer å avsløre dette og at ærlighet ikke blir satt pris på, men det er en annen diskusjon. Hovedtemaet her er altså ærlighet.

 

Synspunkter?

Anonymkode: e555a...f92

[AnonymBruker]

I ditt eksempel tenker jeg uansett at ærlighet er best. Jeg vil hller være misslikt av sjefen og føle at jeg kan stå inne for det jeg gjør, enn å ikke føle at jeg kann stå inne for det jeg gjør å være likt av sjefen. Jeg kan bytte ut sjefen (ved å bytte jobb), men jeg kan ikke bytte ut meg selv.

Anonymkode: 09847...2ac

[AnonymBruker]

Jeg bruker å være ærlig, og er en elendig løgner, men har som deg kommet fram til at man ikke kommer seg noe sted med ærlighet mot ledere. Og det er konklusjonen min etter et langt arbeidsliv. Jeg tror nok ledere overvurderer hvor mottakelige de er for tilbakemeldinger som ikke er som de hadde ønsket.

En annen situasjon er i intervju, der har jeg lært at man absolutt ikke bør si at man søker på jobben fordi man vil bort fra arbeidsplassen man er på. Standardsvaret bør være at man har det fint der man er, men akkurat den stillingen man er i intervju for var så midt i blinken og man hadde lett lenge etter en sånn jobb sånn at man måtte bare slå til.

Anonymkode: 47329...8b6

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kan være ærlig og beholde jobben min. Mennesker må forbedre kommunikasjonen.
 

Anonymkode: 905d1...987

[Morten1]

Jeg er veldig for ærlighet og mener at dette kommer man lengst med, men det gjør ikke nødvendig hvis en person rik. Av og til må man vurdere det selvfølgelig, slik som noen ledere/sjefer. Noen tåler ikke sannhet og ærlighet, andre setter veldig pris på det, meg blandt annet. Er jo ikke alltid det er hyggelig det man får høre, men jeg vil fks gjerne vite om folk rundt meg liker meg og vil være med meg enn å ikke vite og potensiellt være "venner" uten at man liker hverandre. 

Når det kommer til konstruktiv kritikk kan dette kanskje missforståes? Noen tåler det som sagt ikke, men kan være av og til ordleggingen er litt feil? Ikke at jeg vet hva som blir sagt til en hver tid.