Sviktet av psykiatrien

[AnonymBruker]

Flere som føler de har blitt sviktet av psykiatrien?

Anonymkode: 8754b...035

[AnonymBruker]

Nei... blir tatt på alvor... håper du også opplever det etterhvert! 

Anonymkode: 808a8...8f1

[AnonymBruker]

Nei jeg får tett oppfølging da jeg er alvorlig psykisk syk. 

Jeg har inntrykk at de som blir "sviktet" ofte er de som er moderat syke. Hvor lidelsestrykket er stort, men det er ikke snakk om overveiende risiko for skade og død. 

Jeg er med i et forskningsprosjekt kalt "ekstrem selvskading" ledet av Oslo UIN.

Det var mye som kom fram der, men en av funnene rundt akkurat dette med lidelsestrykk og behov for hjelp var slik at normalbefolkningen scorer ca 80, de som har bruk for og nytte av poliklinisk hjelp ca 60 og de som trenger behandling i institusjon scorer 40 og nedover. 

Jeg scorte 38-40. Uten oppfølging så blir jeg enda dårligere. 

Jeg tror også det at de som har lettere psykiske plager lettere får hjelp poliklinisk da de raskere vil kunne bli bedre og det er mer økonomisk i dette samlebåndet. 

Men så har du også de med moderate plager som har gått årevis i psykiatrien uten bedring. Da kan man til slutt få stemplet ikke behandlingsdyktig. Da er det mange som blir fortvilet og føler seg sviktet. 

Har følt meg sviktet noen ganger jeg også da jeg har fått avslag på diverse behandling både her og der. Med bakgrunn i at jeg er for dårlig og at de ikke kan tilby meg rett hjelp og også det at jeg har så mange diagnoser også tilbyr de ikke hjelp til den ene eller andre diagnosen. Har følt meg veldig fortvilet da og det har utløst voldsomme reaksjoner hos meg. 

Jeg vet ikke akkurat hvordan eller hvorfor du føler deg sviktet, men dette er nå hva jeg tenker om det når det ikke kommer noen tilleggsinfo. 

Jeg har nå fått et opplegg rundt meg, men dessverre er de enige om at jeg trenger enda mer. Håpløst prosjekt? Kanskje kanskje ikke. Jeg har jo vist bedring, større evne til å jobbe med meg selv og drastisk reduksjon av selvskading. Likevel enda ganske lavt funksjonsnivå.

Anonymkode: bb1d8...437

[AnonymBruker]

Ja! Stengte avdelingen (gjøre plass til ev korona pasienter en gang)på sykehuset en uke etter at jeg hadde blitt lagt inn (førstegangs innleggelse). Ble senst til dps der det ikke var behandlingstilbud, kun oppbevaring og koronotiltak som gjorde at situasjonen ble en ensom opplevelse uten hjelp. Skrev meg ut og fått oppfølging pr tlf, takk og lov! 

Anonymkode: 1b5b4...397

[AnonymBruker]

Jeg er i kategorien "alvorlig syk", med lang historikk, flere diagnoser og innleggelser. Jeg føler ikke jeg blir sviktet, men det er klart at over halvparten av tilbudet jeg før hadde, nå er borte. Telefonen er en stor hindring for min del, jeg klarer ikke å forholde meg til den (eller skype og lignende), så dermed må jeg klare meg med en ukentlig gåtur med den ene behandleren.

Til å være den tiden det er, så føler jeg på ingen måte at de svikter meg, hadde det jeg sliter med vært mer forenelig med for eksempel videosamtaler og lignede så er det klart et tilbud der. Og blir jeg akutt syk igjen, så vet jeg også at det er noen der.

Og sett bort ifra denne perioden vi er inne i nå, så kan jeg ikke annet enn å rose psykiatrien, som virkelig har stått på for at jeg både er i live, og har et liv som det mer eller mindre er verdt å leve.

Anonymkode: 26891...857

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja! Stengte avdelingen (gjøre plass til ev korona pasienter en gang)på sykehuset en uke etter at jeg hadde blitt lagt inn (førstegangs innleggelse). Ble senst til dps der det ikke var behandlingstilbud, kun oppbevaring og koronotiltak som gjorde at situasjonen ble en ensom opplevelse uten hjelp. Skrev meg ut og fått oppfølging pr tlf, takk og lov! 

Anonymkode: 1b5b4...397

God bedring!! Føler med deg i den situasjonen du beskriver, det er lenge siden jeg var i dine sko mtp. første innleggelse, men kan se for meg at det må være en veldig frustrerende situasjon du står i nå!

Varme ønsker, klem! 

Anonymkode: 26891...857

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har inntrykk at de som blir "sviktet" ofte er de som er moderat syke. Hvor lidelsestrykket er stort, men det er ikke snakk om overveiende risiko for skade og død.

Anonymkode: bb1d8...437

Jeg tror du har veldig mye rett i dette. Det er lett å falle mellom to stoler dersom man er så syk at man trenger mye oppfølging (noe de fleste poliklinikker/kommuner ikke har kapasitet til), men ikke syk nok til å trenge å være innlagt. Har man i tillegg langvarig, komplekst sykdomsbilde blir det enda verre (og har man traumer i bunnen - enda verre). 

Jeg har vært pasient i psykiatrien i mange år, og har opplevd både å få god behandling, få feibehandling, ikke bli behandlet i det hele tatt, blitt misforsått, vært kasteball.. For meg gikk det bra, men det var nok veldig mye pga flaks - at jeg møtte de rette folkene tidsnok. Jeg har fortsatt behov for hjelp innimellom, men har også hatt lange perioder (inntil 2 år) der jeg har vært frisk. 

Anonymkode: 85a1f...163

[AnonymBruker]

Alle bør prøve å hjelpe seg selv!  Les om symptomer og ulike diagnoser som passer. Tren og spis sunn mat!

Anonymkode: bd314...c58

[AnonymBruker]

Har nesten ikke noe godt å si fra hverken da jeg var på mitt dårligste eller da jeg ble halveis fungerende eller noengang. Har en tung diagnose. Mista 2 tiår på mangelfull behandling, forsinket diagnose etc. Ikke noe poeng med pasienterstatningssak heller. Bare 3 % som får medhold i psykiatri-saker. Folk vet virkelig ikke hvor dårlig stelt det er for altfor mange av oss. Takk og lov at jeg har hatt stå-på-vilje på egenhånd til å komme meg dit jeg er idag. Det var ikke takket være psykiatrien ihvertfall!

Anonymkode: 5cbbf...65d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle bør prøve å hjelpe seg selv!  Les om symptomer og ulike diagnoser som passer. Tren og spis sunn mat!

Anonymkode: bd314...c58

Helt enig, det burde alle med kreft og ALS og kols og korona også gjøre! 😥

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har nesten ikke noe godt å si fra hverken da jeg var på mitt dårligste eller da jeg ble halveis fungerende eller noengang. Har en tung diagnose. Mista 2 tiår på mangelfull behandling, forsinket diagnose etc. Ikke noe poeng med pasienterstatningssak heller. Bare 3 % som får medhold i psykiatri-saker. Folk vet virkelig ikke hvor dårlig stelt det er for altfor mange av oss. Takk og lov at jeg har hatt stå-på-vilje på egenhånd til å komme meg dit jeg er idag. Det var ikke takket være psykiatrien ihvertfall!

Anonymkode: 5cbbf...65d

Tror dessverre mange er i samme bås som deg.. Jeg tenker noen ganger på hvor jeg hadde vært dersom jeg hadde vært ressurssvak og ikke klart å stå opp for mine egne behov - man skal være bra frisk for å være syk..

Anonymkode: 85a1f...163

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig, det burde alle med kreft og ALS og kols og korona også gjøre! 

Anonymkode: 85a1f...163

Ja, alle bør trene og spise sunt, men helst begynne før man får kreft og ALS og kols og korona!

Anonymkode: bd314...c58

[Sunnys]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg får tett oppfølging da jeg er alvorlig psykisk syk. 

Jeg har inntrykk at de som blir "sviktet" ofte er de som er moderat syke. Hvor lidelsestrykket er stort, men det er ikke snakk om overveiende risiko for skade og død. 

Jeg er med i et forskningsprosjekt kalt "ekstrem selvskading" ledet av Oslo UIN.

Det var mye som kom fram der, men en av funnene rundt akkurat dette med lidelsestrykk og behov for hjelp var slik at normalbefolkningen scorer ca 80, de som har bruk for og nytte av poliklinisk hjelp ca 60 og de som trenger behandling i institusjon scorer 40 og nedover. 

Jeg scorte 38-40. Uten oppfølging så blir jeg enda dårligere. 

Jeg tror også det at de som har lettere psykiske plager lettere får hjelp poliklinisk da de raskere vil kunne bli bedre og det er mer økonomisk i dette samlebåndet. 

Men så har du også de med moderate plager som har gått årevis i psykiatrien uten bedring. Da kan man til slutt få stemplet ikke behandlingsdyktig. Da er det mange som blir fortvilet og føler seg sviktet. 

Har følt meg sviktet noen ganger jeg også da jeg har fått avslag på diverse behandling både her og der. Med bakgrunn i at jeg er for dårlig og at de ikke kan tilby meg rett hjelp og også det at jeg har så mange diagnoser også tilbyr de ikke hjelp til den ene eller andre diagnosen. Har følt meg veldig fortvilet da og det har utløst voldsomme reaksjoner hos meg. 

Jeg vet ikke akkurat hvordan eller hvorfor du føler deg sviktet, men dette er nå hva jeg tenker om det når det ikke kommer noen tilleggsinfo. 

Jeg har nå fått et opplegg rundt meg, men dessverre er de enige om at jeg trenger enda mer. Håpløst prosjekt? Kanskje kanskje ikke. Jeg har jo vist bedring, større evne til å jobbe med meg selv og drastisk reduksjon av selvskading. Likevel enda ganske lavt funksjonsnivå.

Anonymkode: bb1d8...437

Feilen med mange er at de tror psykiatrien skal redde de. Sitter å venter på ny time.. 

det er kun en person som kan redde deg og det er deg selv. 
vil du slutte med selvskading så må du bestemme deg og bare kutte ut. Enkelt og greit.. enkelt? Nei.. men nødvendig. En psykolog kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i kategorien "alvorlig syk", med lang historikk, flere diagnoser og innleggelser. Jeg føler ikke jeg blir sviktet, men det er klart at over halvparten av tilbudet jeg før hadde, nå er borte. Telefonen er en stor hindring for min del, jeg klarer ikke å forholde meg til den (eller skype og lignende), så dermed må jeg klare meg med en ukentlig gåtur med den ene behandleren.

Til å være den tiden det er, så føler jeg på ingen måte at de svikter meg, hadde det jeg sliter med vært mer forenelig med for eksempel videosamtaler og lignede så er det klart et tilbud der. Og blir jeg akutt syk igjen, så vet jeg også at det er noen der.

Og sett bort ifra denne perioden vi er inne i nå, så kan jeg ikke annet enn å rose psykiatrien, som virkelig har stått på for at jeg både er i live, og har et liv som det mer eller mindre er verdt å leve.

Anonymkode: 26891...857

Hva er det egentlig som avgjør om en er i "kategorien alvorlig syk"? Er det funksjonsnivået eller diagnosen?

Anonymkode: 8754b...035

[AnonymBruker]

12 timer siden, Sunnys skrev:

Feilen med mange er at de tror psykiatrien skal redde de. Sitter å venter på ny time.. 

det er kun en person som kan redde deg og det er deg selv. 
vil du slutte med selvskading så må du bestemme deg og bare kutte ut. Enkelt og greit.. enkelt? Nei.. men nødvendig. En psykolog kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv 

Nå har jo du null anelse på hvilken jobb jeg har gjort selv. Men det tar faktisk noen år når man har slike alvorlige utfordringer som jeg har. Jeg får hjelp og støtte og livreddende behandling ja, men mesteparten av tiden er det jo nettopp jeg som hjelper meg selv.

Anonymkode: bb1d8...437

[AnonymBruker]

Å ta ansvar for egen helse er det viktigste, det fleste med angst depresjon klarer ikke dette. Derfor de havner i det sorte hullet.

Anonymkode: 7a2c3...edc

[AnonymBruker]

12 hours ago, Sunnys said:

Feilen med mange er at de tror psykiatrien skal redde de. Sitter å venter på ny time.. 

det er kun en person som kan redde deg og det er deg selv. 
vil du slutte med selvskading så må du bestemme deg og bare kutte ut. Enkelt og greit.. enkelt? Nei.. men nødvendig. En psykolog kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv 

Poenget er vel at en ikke alltid er i stand til å ta vare på seg selv. Jeg opplevde en traume og fikk ikke tilstrekkelig hjelp etterpå, hjernen fungerte ikke, kroppen fungerte ikke, det var så vildt at jeg har ikke ord. Og det gikk mange år hvor jeg levde i en nedadgående spiral fordi jeg ikke klarte å ta vare på meg selv, selv om jeg forsøkte å fikse det, redde meg selv, så gikk det ikke. Det var som å ha blitt lam i begge beina, fått amputert begge armene og være blind på ett øye -uten å ha hjelp til noe etterpå. Det handlet bare om å overleve.

Anonymkode: d8b03...8f4

[AnonymBruker]

14 timer siden, Sunnys skrev:

Feilen med mange er at de tror psykiatrien skal redde de. Sitter å venter på ny time.. 

det er kun en person som kan redde deg og det er deg selv. 
vil du slutte med selvskading så må du bestemme deg og bare kutte ut. Enkelt og greit.. enkelt? Nei.. men nødvendig. En psykolog kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv 

Men ofte trenger man hjelp til å redde seg selv. Man trenger hjelp til å få ut følelsene sine på andre måter enn destruktivitet, man trenger å forstå seg selv for å kunne hjelpe seg selv. Man kan ikke bare ta seg sammen. Teknisk sett så slutter man å skade seg selv ved nettopp å la være å skade seg selv, men det er jo noe man gjør for å hanskes med følelser eller en vanskelig situasjon, og da må man ha andre verktøy man kan bruke i stedet. Og det er dette man får hjelp til i psykiatrien. På samme måte som at en med brukket fot trenger krykker for å klare å gå. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det egentlig som avgjør om en er i "kategorien alvorlig syk"? Er det funksjonsnivået eller diagnosen?

Anonymkode: 8754b...035

Funksjonsnivået. Noen diagnoser er mer alvorlige enn andre i utgangspunktet, men det er funksjonsnivået som er avgjørende for hvor man blir plassert på skalaen. To personer med samme diagnose kan ha veldig ulik fungering, og to personer med lik fungering kan ha helt ulike diagnoser.

Anonymkode: 85a1f...163

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Funksjonsnivået. Noen diagnoser er mer alvorlige enn andre i utgangspunktet, men det er funksjonsnivået som er avgjørende for hvor man blir plassert på skalaen. To personer med samme diagnose kan ha veldig ulik fungering, og to personer med lik fungering kan ha helt ulike diagnoser.

Anonymkode: 85a1f...163

Ja, ta schizofreni f.eks. den er jo klassifisert som en "alvorlig psykisk lidelse", men det som er med diagnosen schizofreni er jo at man er ikke syk hele tiden, det er kun i de dårlige periodene at man har paranoia, vrangsforestillinger, isolerer seg fra omverden og ikke klarer å stå i jobb f.eks. mens i de gode periodene så kan en med schiozfreni leve så å si helt normalt med jobb og ha et sosialt liv og da regnes man jo ikke som alvorlig psykisk syk.

Anonymkode: 8754b...035

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Funksjonsnivået. Noen diagnoser er mer alvorlige enn andre i utgangspunktet, men det er funksjonsnivået som er avgjørende for hvor man blir plassert på skalaen. To personer med samme diagnose kan ha veldig ulik fungering, og to personer med lik fungering kan ha helt ulike diagnoser.

Anonymkode: 85a1f...163

I tillegg til funksjonsnivået er det symptomtrykket også. 

Anonymkode: bb1d8...437

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

God bedring!! Føler med deg i den situasjonen du beskriver, det er lenge siden jeg var i dine sko mtp. første innleggelse, men kan se for meg at det må være en veldig frustrerende situasjon du står i nå!

Varme ønsker, klem! 

Anonymkode: 26891...857

Takk! 

Anonymkode: 1b5b4...397